ORKidé Krafttak Gjennomføring av tiltak for å nå mål i energi- og klimaplaner for Aure, Halsa, Smøla, Rindal, Sunndal, Surnadal og Tingvoll

Kommunene utarbeider energi- og klimaplaner. Hovedmålet i ORKidé Krafttak var å styrke kommunenes gjennomføringskraft innenfor energi- og klimatiltak ved innføring og bruk av felles løsninger, kompetansehevingstiltak og utvikling av fagsamarbeid. Prosjektet er gjennomført i perioden 01.02.12-28.02.18. Norsk senter for økologisk landbruk har ledet prosjektet. Kommunene Smøla, Halsa, Rindal, Surnadal, Sunndal, Tingvoll og Aure har deltatt i prosjektet

Fôring i økologisk mjølkeproduksjon − kort innføring

Tiltak for å skape et miljø som tilgodeser husdyras naturlige atferd står sentralt i økologisk husdyrhold. Fôringa skal i størst mulig grad bygge på gårdens egne ressurser. Beite og konservert grovfôr dyrket etter økologiske retningslinjer er de viktigste fôrmidlene i mjølkeproduksjonen. I et økologisk driftsopplegg bør kyrne ha stor evne til å ta opp og omsette grovfôr. Fôrrasjonen bør være allsidig sammensatt med flere grovfôrslag. Kraftfôrforbruket er ofte lavere enn i konvensjonell mjølkeproduksjon. Dette medfører at en i økologisk mjølkeproduksjon tilstreber en flat mjølkekurve for å redusere toppytelsen. Da blir det lettere å dekke kuas energibehov i topplaktasjonen. De fleste som driver økologisk mjølkeproduksjon, har NRF-kyr, men det er også en viss interesse for de gamle norske storferasene. Den til enhver tid gjeldende økologiforskrift må følges dersom produksjonen og produktene skal kunne godkjennes som økologiske. Mattilsynet har utarbeidet veiledere som gir utfyllende beskrivelser av regelverket som gjelder økologisk landbruk. Veileder B gjelder økologisk landbruksproduksjon og den omfatter blant annet både fôrdyrking, fôring, dyremiljø, sjukdomsbehandling, reproduksjon og innkjøp av dyr. Reglene følger i all hovedsak regelverket for økologisk produksjon i EU. Reglene finnes på www.mattilsynet.no, under økologisk landbruk og på www.debio.no. Hvordan den enkelte gårdbruker tilpasser seg dette regelverket er helt avhengig av gårdbrukerens egne mål i husdyrproduksjonen og ressurssituasjonen på den enkelte gård. Noen velger et ekstensivt opplegg. Andre velger å drive så intensivt som mulig innenfor de mulig-heter som gårdens ressurser og reglene for økologisk landbruksproduksjon gir. For de økologiske gårdene er det stor forskjell mellom gjennomsnittet for de 25 % med høyest og lavest verdi for de ulike parameterne

Økt egetprodusert fôr i økologisk husdyrhold. Utredning

I mars 2017 ble det innstramminger i økologiregelverket for bruken av egetprodusert fôr. Til fjørfe og svin er det krav om at minimum 20 % av fôret skal komme fra egen virksomhet eller være produsert i regionen. Dette omfatter også kraftfôret som blir levert av fôrvirksomheter. Med region menes Norge og nærliggende områder i Norges naboland. Til drøvtyggere er kravet 60 % fôr fra egen virksomhet eller region, men da omfattes ikke fôr fra fôrvirksomhetene. Med dette som bakgrunn har Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) laget en utredning om hva kravet betyr for ulike økologiske husdyrproduksjoner og produksjon av økologiske råvarer til kraftfôr i Norge. Grunnlag for beregningene er opplysninger fra produksjonstilskuddsregisteret, Debio, Landbruksdirektoratet, Ingris, kukontrollen og tidligere publikasjoner om temaene. Det er enklere å dyrke karbohydratråvarer til kraftfôr i form av korn enn proteinråvarer i Norge. Derfor er det konsekvensen for andelen norskprodusert korn ved ulike krav til andel egetprodusert fôr det er gjort beregninger for. For drøvtyggerne er konsekvensene for et strengere regelverk til egetprodusert fôr vurdert. Enkeltproduksjoner omtales først før vi mot slutten av utredningen ser alle produksjonen samlet. Siden det er innført et nytt krav til andel egetprodusert fôr til fjørfe og svin og kraftfôrfirmaene kan oppfylle kravet, er det nyttig å vurdere disse to produksjonene samlet. Hvis en kun ser på økologisk egg- og slaktegrisproduksjon uten å ta hensyn til kraftfôrbehovet andre økologiske husdyrproduksjoner har, viser våre beregninger at det i 2016 var nok norskprodusert økologisk korn til å dekke kravet om 20 % egetprodusert fôr til disse produksjonene. Det forutsettes at antallet økologiske verpehøner og slaktegriser og antatt arealfordeling av kornarter er slik de var i 2016. Videre er det regnet med at 53 % av kraftfôret til høner og 65 % av kraftfôret til slaktegriser består av karbohydrater. Det var også nok økologisk korn til å dekke 20 % egetprodusert fôr om antallet økologiske høner og slaktegriser øker og utgjør hhv. 7 og 5 % av totalt antall høner og slaktegriser i 2016. Med krav om 30 % egetprodusert fôr og økte andeler økologiske høner og slaktegriser slik at de utgjør henholdsvis 7 % og 5 % av totalt antall i 2016, må arealet med økologisk fôrhvete være minst 1,5 ganger større enn det var i 2016 og økologiske byggavlinger må være i nærheten av 330 kg/daa for å dekke kravet. Ut fra de internasjonale prinsippene for økologisk landbruk og fra kraftfôrfirmaene er det ønskelig å ha norskproduserte råvarer i kraftfôret til drøvtyggere også, selv om det ikke er et krav i regelverket. Når kravet om 20 % egenproduserte kraftfôrråvarer var dekket for økologiske høner og griser var det ikke nok norskproduserte karbohydratråvarer til kraftfôret til de økologiske drøvtyggerene i 2016. I forhold til 35 915 tonn solgt kraftfôr i 2016, så øker behovet for økologisk kraftfôr med 107 % hvis både antall økologiske høner, griser, melkekyr, ammekyr og sauer skal utgjøre 5 % av totalt antall av disse dyreslagene i 2016. Dersom det blir en innskjerping av kravet til egetprodusert fôr til drøvtyggere blir det ikke noe problem for ammeku- og saueprodusenter før kravet overstiger 90 %. Mange melkeprodusenter må gjøre tiltak hvis kravet til egetprodusert fôr blir mer enn 70 %. Da må innkjøpet av kraftfôr reduseres. Dette gir dårligere økonomi for enkeltprodusenter hvis de ikke har mulighet til å leie areal og dyrke eget kraftfôr i form av korn til modning eller krossing og sørge for grovfôr av god kvalitet for å kompensere for reduksjonen i kraftfôr. Innskjerpelse av kravet kan også føre til at det blir mer krevende for konvensjonelle melkeprodusenter å legge om til økologisk drift. Behov for mer økologisk korn er det allerede nå, og med økende etterspørsel etter økologiske husdyrprodukter blir det behov for å dyrke mye mer økologisk korn her i landet. Da kreves det omlegging av konvensjonelle arealer i de beste korndyrkingsområdene for å dekke behovet. Det anses ikke som realistisk å bli selvforsynt med proteinvekster, men det er fullt mulig å øke produksjonen betydelig, først og fremst gjennom dyrking av erter og åkerbønner. I år med lave økologiske kornavlinger kan kraftfôrindustrien i Norge ha vanskeligheter med å oppfylle kravene om norskprodusert fôrandel. Problemet øker hvis produksjonen av økologiske husdyrprodukter øker uten at en samtidig øker omfanget av den norske økologiske kornproduksjonen. Det er derfor viktig for kraftfôrfirmaene at det er åpnet for å hente kraftfôrråvarer fra våre nærmeste naboland og at dette er innenfor det som defineres som egetprodusert

Flis som underlag til storfe. Kan bruk av flis til dypstrø gi like god dyrevelferd som bruk av halm?

Denne rapporten omhandler den ene delen av et todelt prosjekt gjennomført av Norsk senter for økologisk landbruk. Formålet med denne delen av prosjektet var å finne ut om bruk av flis til dypstrø kan gi like god dyrevelferd som bruk av halm, og om det er forskjell på kostnader og arbeidsmengde. Det ble gjennomført et forsøk med to binger med ungdyr (kviger) på Tingvoll gard fra 11.1. til 4.4.2016, hvor dypstrø av flis og halm ble sammenlignet. Vi undersøkte dyras liggeatferd, renhet og forekomst av parasitter i dyras avføring. Strøet og dypstrøet ble undersøkt for innhold av mikroorganismer. Resultatene fra forsøket viste at dyra hadde signifikant lengre liggetid på halm enn flis. Det var ikke signifikant forskjell på antall liggeperioder eller tid per liggeperiode og heller ingen forskjell i dyras renhet. Parasitter fant vi svært lite av og det var ikke forskjell mellom dypstrø av halm og flis. Det var mye muggsopp i både halm og flis, spesielt flis. Gjærsopp fant vi mye av i en prøve med halm. Det ble funnet ulike potensielt sykdomsframkallende bakterier i både halm og flis. I vårt forsøk ble det brukt mye større mengder flis enn halm, men arbeidsmengden ble størst med halm ettersom halmen tettet spaltene og det ble mer arbeid med renhold. Forsøket var et pilotforsøk med få dyr, men ga likevel en del kunnskap. Halm så ut til å være et mer behagelig underlag og ga bedre velferd for dyra, men flis kan også være et godt strømateriale som kan brukes i områder med lite tilgang på halm. Imidlertid kreves mer forskning på flis til dypstrø til storfe for å kunne dra sikrere konklusjoner ved sammenligning av flis kontra halm og for å kunne gi sikrere anbefalinger når det gjelder tilvirking av flis til strø

Flis som underlag til storfe. Kan bruk av flis til dypstrø gi like god dyrevelferd som bruk av halm?

Denne rapporten omhandler den ene delen av et todelt prosjekt gjennomført av Norsk senter for økologisk landbruk. Formålet med denne delen av prosjektet var å finne ut om bruk av flis til dypstrø kan gi like god dyrevelferd som bruk av halm, og om det er forskjell på kostnader og arbeidsmengde. Det ble gjennomført et forsøk med to binger med ungdyr (kviger) på Tingvoll gard fra 11.1. til 4.4.2016, hvor dypstrø av flis og halm ble sammenlignet. Vi undersøkte dyras liggeatferd, renhet og forekomst av parasitter i dyras avføring. Strøet og dypstrøet ble undersøkt for innhold av mikroorganismer. Resultatene fra forsøket viste at dyra hadde signifikant lengre liggetid på halm enn flis. Det var ikke signifikant forskjell på antall liggeperioder eller tid per liggeperiode og heller ingen forskjell i dyras renhet. Parasitter fant vi svært lite av og det var ikke forskjell mellom dypstrø av halm og flis. Det var mye muggsopp i både halm og flis, spesielt flis. Gjærsopp fant vi mye av i en prøve med halm. Det ble funnet ulike potensielt sykdomsframkallende bakterier i både halm og flis. I vårt forsøk ble det brukt mye større mengder flis enn halm, men arbeidsmengden ble størst med halm ettersom halmen tettet spaltene og det ble mer arbeid med renhold. Forsøket var et pilotforsøk med få dyr, men ga likevel en del kunnskap. Halm så ut til å være et mer behagelig underlag og ga bedre velferd for dyra, men flis kan også være et godt strømateriale som kan brukes i områder med lite tilgang på halm. Imidlertid kreves mer forskning på flis til dypstrø til storfe for å kunne dra sikrere konklusjoner ved sammenligning av flis kontra halm og for å kunne gi sikrere anbefalinger når det gjelder tilvirking av flis til strø

Jord, avlinger og næringsbalanser ved økologisk drift. Langtidsstudier på Tingvoll gard 1991-2013

Omlegging til økologisk drift ved Tingvoll gard startet etter at Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) i 1987 inngikk leieavtale om garden. Fram til 1996 var gardsdrifta sterkt integrert i NORSØK sin virksomhet, med mål om å drive ei allsidig gardsdrift som kunne synliggjøre idégrunnlaget i økologisk landbruk. Siden 1996 har gardsdrifta vært organisert som et familiebruk, drevet av forpakter. Forpakterfamilien er avhengig av inntektene fra gardsdrifta, og de er forpliktet til å drive i tråd med reglene for økologisk produksjon. Av økonomiske, interesse- og arbeidsmessige årsaker har gardbrukerne valgt å konsentrere drifta om melkeproduksjon. Fra 2006 inngikk forpakterne samdrift med en nabogard, noe som ga økt melkekvote og grunnlag for økt grovfôrproduksjon. Men melkekvoten økte forholdsvis mer enn arealet, så derfor blir det kjøpt inn mer kraftfôr enn tidligere, og alt tilgjengelig areal blir brukt til grovfôrproduksjon. Gjennomsnittlig melkeytelse per årsku har økt fra 5 200 kg i 1991 til 8 200 kg i 2013. Etter at nytt fjøs ble tatt i bruk 1. mars 2011, blir alt grovfôret som ikke beites, lagret i rundballer. De store endringene over tid i drifta av Tingvoll gard viser at godkjent økologisk drift kan innebære ulike driftsopplegg, og at konsekvensene, for eksempel med tanke på jordas næringsinnhold, påvirkes av de valgene gardbrukerne tar. I 1990/91, 1995, 2002 og 2009 ble det tatt ut jordprøver til kjemisk analyse av næringsinnhold. Prøvene er tatt ut i fra faste prøvepunkt slik at dekan sammenliknes over tid. Innholdet av plantetilgjengelig fosfor, P-AL, og syreløselig kalium, K-HNO3, i jord sank fra 1990/91 til 2009. Likevel var gjennomsnittlig innhold av plantetilgjengelig næring i 2009 fortsatt høyt for P-AL, Mg-AL (magnesium) og K-HNO3, og middels høyt for K-AL (lettløselig kalium). Siden 1991 er det gjort årlige avlingsregistreringer samtidig med første og andre slått på et representativt utvalg av skifter, og det er tatt prøver som er analysert for innhold av tørrstoff, energi, protein og fiber. Registreringene viser avlingsutviklingen i første og andre slått fra deler av Tingvoll gard, men er ikke et mål på årlig totalavling. For hvert år har forpakteren ført notater over vekstskifte, gjødsling og frøblandinger. Ved avlingsregistreringen er belgvekstandelen registrert, og nitrogenfiksering beregnet. Tingvoll gard har siden 1995 hatt egen værstasjon tilknyttet Meteorologisk institutt, med registrering av temperatur og nedbør. Engavlingene har variert betydelig fra år til år og fra skifte til skifte. På skifter der to slåtter har blitt registrert, har gjennomsnittlig engavling variert fra 445 til 1144 kg tørrstoff per dekar. Resultatene viser en svak nedgang i engavling i første og andre slått. En multippel regresjonsanalyse viser at på skiftenivå har engalder, nedbørsforholdene i vekstperioden, belgvekstandelen, innholdet av P, total-N og K-HNO3 i jorda vært viktige faktorer for avlingsmengden. Tilførsel av husdyrgjødsel anslått i tonn per dekar ga ikke statistisk sikkert utslag på avlingsnivå i gjødslingsåret. Kvaliteten på fôret har blitt bedre ved at innholdet av råprotein og energi ved innhøsting har økt fra 1991 til 2013. Dette kan henge sammen med stadig tidligere dato for slått utover i perioden samtidig som slåtten tar kortere tid når alt legges i rundball. Tidligere slått kan også være en av forklaringene til redusert avlingsnivå i første og andre slått. Basert på gardsregnskapet, som viser mengden av alle produkter som er kjøpt inn til og solgt fra garden, er det gjort utregninger av næringsbalanser for nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K). Fram til garden var ferdig omlagt i 1994, var det et overskudd av næringsstoffer som ble kjøpt inn. I denne perioden ble det kjøpt inn kunstgjødsel til de skiftene som ikke var omlagt. Samtidig var besetningen under oppbygging. I perioden fram til inngått samdrift i år 2006, var kjøpt og solgt mengde næringsstoffer i tilnærmet nær balanse; dvs. mengde innkjøpt N, P og K var om lag like stor som solgt mengde. I denne perioden ble det kjøpt inn relativt lite fôr. Etter at driftsopplegget ble endret i forbindelse med samdrift og økt melkekvote, viser næringsbalansen et svakt overskudd av næringsstoffer, som skyldes mer innkjøpt fôr. Det økologiske fôret som kjøpes inn, er dyrket på arealer som ikke får tilbakeført næringsstoffer fra dyra som spiser dette fôret. Gardsdrifta har dermed blitt mindre selvforsynt enn den var i perioden med høyere andel egetprodusert fôr og lavere melkeproduksjon

Mikromineralinnhold i jord og planter - mikromineralforsyning til drøvtyggere i økologisk landbruk

Det var generelt et høgere innhold av de enkelte mikromineralene i andre slått enn i første slått. Flere av planteprøvene viste så lavt innhold av sink at det kan redusere avlingsnivået. Mikromineralinnholdet i kløver var høyere enn i den samlede fraksjonen av gras, kløver og urter, slik at økt kløverinnhold i enga er viktig for å øke innholdet av mikromineraler i fôret Ut fra mineralbehovet hos sau- og storfe viste plante- og blodprøver at flere av besetningene hadde for liten tilførsel av selen og E-vitamin, mens tilførselen av kobolt og kopper stort sett var tilfredsstillende

Organic selenium supplementation increased selenium concentrations in ewe and newborn lamb blood and in slaughter lamb meat compared to inorganic selenium supplementation

Background Selenium is part of the antioxidant defence system in animals and humans. The available selenium concentration in soil is low in many regions of the world. The purpose of this study was to evaluate the effect of organic versus inorganic selenium supplementation on selenium status of ewes, their lambs, and slaughter lambs. Methods Ewes on four organic farms were allocated five or six to 18 pens. The ewes were given either 20 mg/kg inorganic selenium as sodium selenite or organic selenium as selenized nonviable yeast supplementation for the two last months of pregnancy. Stipulated selenium concentrations in the rations were below 0.40 mg/kg dry matter. In addition 20 male lambs were given supplements from November until they were slaughtered in March. Silage, hay, concentrates, and individual ewe blood samples were taken before and after the mineral supplementation period, and blood samples were taken from the newborn lambs. Blood samples from ewes and lambs in the same pens were pooled. Muscle samples were taken from slaughter lambs in March. Selenium concentrations were determined by atomic absorption spectrometry with a hydride generator system. In the ANOVA model, selenium concentration was the continuous response variable, and selenium source and farm were the nominal effect variables. Two-sample t-test was used to compare selenium concentrations in muscle samples from the slaughtered lambs that received either organic or inorganic selenium supplements. Results In all ewe pens the whole blood selenium concentrations increased during the experimental period. In addition, ewe pens that received organic selenium had significantly higher whole blood selenium concentrations (mean 0.28 μg/g) than ewe pens that received inorganic selenium (mean 0.24 μg/g). Most prominent, however, was the difference in their lambs; whole blood mean selenium concentration in lambs from mothers that received organic selenium (mean 0.27 μg/g) was 30% higher than in lambs from mothers that received inorganic selenium (mean 0.21 μg/g). Slaughter lambs that received organic selenium had 50% higher meat selenium concentrations (mean 0.12 mg/kg wet weight) than lambs that received inorganic selenium (mean 0.08 mg/kg wet weight). Conclusion Organic selenium supplementation gave higher selenium concentration in ewe and newborn lamb blood and slaughter lamb meat than inorganic selenium supplementation

TPS-grupper i praksis (Tverrprofesjonell samarbeidslæring i praksisstudier) Delprosjekt 1b i OPERASJON BACHELORPRAKSIS, FHS

I denne rapporten presenteres modeller for tverrprofesjonell praksis-læring som benyttes både i primærhelsetjenester (TVEPS) og i spesialisthelsetjenesten (TPS i sykehuspraksis). I tillegg presenteres en mal for informasjonsskriv til ledere og veiledere i helseforetak og kommuner, der det oppfordres til å legge til rette for tverrprofesjonelt studentsamarbeid når studenter fra flere profesjonsutdanninger har samtidig praksis i samme institusjon. Utvikling av modellene som beskrives har pågått gjennom flere år. Som del av prosjekt Operasjon Bachelorpraksis er modellene presentert samlet og er prøvd ut på nye praksis-arenaer og på flere HVL-campus. Modeller og mal for informasjonsskriv er også presentert i «Ressursemne for TPS i teori og praksis, opprettet i læringsplattformen Canvas (se rapport fra TPSgruppens oppdrag fra punktene 1 og 3)

Økologisk sauehald - kort innføring.

Utmarksbeite er grunnlaget for mykje av kjøttproduksjonen på sau og lam i Noreg. Målet i ei økologisk driftsform er at sauehaldet skal klare seg mest mogleg med garden sine eigne, lokale og fornybare ressursar. Beite og konservert grovfôr dyrka etter økologiske retningsliner er dei viktigaste fôrmidlane. FOKUS-rapporten omhandlar ulike sider ved sauehald, med særleg vekt på det som er spesielt for økologisk drift. Utfordringane for økologisk sauehald er i stor grad knytt til dyrking av grovfôr og til bygningskrav. I tillegg er rett fôring, sjukdomsførebyggjing og parasitthandtering viktig