Peran Gen Polimorfik Δ Asam Amino Levulinat Dehidratase pada Intoksikasi Pb

The role of δ amino levulinic acid dehydratase polymorphism gene in lead intoxication.Background: Three distinct isozymes, designated ALAD 1-1, 1-2, and 2-2 are resulted from the expression of two common alleles, designated ALAD1 and ALAD2. The existence of this polymorphism gene whose product was implicated in the pathogenesis of lead toxicity suggested the potential for a genetically determined differential susceptibility. This study was attempted to investigate the role of ALAD polymorphism gene in lead intoxication showed by children blood lead levels.Methods: The study involved 54 children with 5-10-year-old, coming from Gebang Sari, Sekaran and Moro Demak. Cross-sectional design was adopted in this research. Blood lead level was measured by atomic absorption spectrophotometer. The ALAD polymorphism in exon 4 was determined by polymerase chain reaction (PCR) with restriction fragment length polymorphism, according to the methods described by Schwartz et al. Data were not statistically analyzed due to only two samples were ALAD2.Results: Two samples were ALAD2 (1-2 isozymes) with blood lead levels (BLL) of 24.50 ppb and 91.70 ppb respectivelly. The mean of ALAD2 BLL was about 48.60 ppb higher compared to that of ALAD1BLL.Conclusion: Individuals with ALAD2genotype had blood lead levels higher than those of individuals with the ALAD1 genotype, therefore, ALAD2genotype was much more susceptible to lead

ALAD (δ-aminolevulinic Acid Dehydratase) as Biosensor for Pb Contamination

Non

Acción de heptaclor y lindano sobre el metabolismo del hemo

Fil:Taira, María Cristina. Universidad de Buenos Aires. Facultad de Ciencias Exactas y Naturales; Argentina

Molecular Studies On The Anti-Tumor Effects Of Metal-Based Complexes: Involvement Of The Ubiquitin-Proteasome And Apoptotic Pathways

The ubiquitin-proteasome pathway is crucial to normal cellular function, and as such, has been extensively investigated as a potential target for cancer therapeutics. Many compounds have been tested for their proteasome inhibitory ability, including various small peptide aldehydes, and, following the success of cisplatin, several metal-containing complexes. The efficacy of these compounds in preclinical studies ultimately resulted in the development and approval of the first-in-class proteasome inhibitor bortezomib, the use of which, unfortunately, has been hindered by toxicity and resistance. These limitations have led to a massive push toward designing and developing new, less toxic proteasome inhibitors for clinical use. The discovery more than twenty years ago that the heme-synthesis enzyme ä-aminolevulinic acid dehydratase (ALAD) possesses proteasome inhibitory activity revealed another potential approach for targeting the UPP in cancer. However, this discovery predated the initial investigation into proteasome inhibition as a therapeutic strategy, so a surprising lack of research into the relationship between ALAD and the proteasome exists. Therefore, further investigation into this relationship is necessary. Taken together, these observations validate the proteasome as a viable chemotherapeutic target. Additionally, novel agents that target not only the proteasomal core, but also other factors involved in the pathway, including E3s like XIAP which are also critical components of the apoptotic cascade, as well as potential endogenous inhibitors like ALAD. The data presented in this dissertation suggest a novel interaction between the 20S proteasomal core and ALAD, which results in proteasome inhibition and tumor cell growth suppression, suggesting that targeting this relationship is a promising approach for cancer treatment. Additionally, a series of new metal-based complexes with various metal centers, including cobalt, gold, gallium and the copper chelator nitroxoline were shown to be potent inhibitors of the proteasome in several cancer cell lines and tumor xenograft models. Furthermore, proteasome inhibition was also revealed as a secondary mechanism of cell death for mercury-containing species. Finally, zinc chelation was explored as a strategy for inducing apoptosis via degradation of the E3 ligase X-linked inhibitor of apoptosis (XIAP). Collectively, these data confirm the potential of the UPP as an anticancer target and substantiate several factors within the pathway as viable druggable targets

Efeitos bioquímicos e comportamentais do tratamento com chumbo e/ou zinco em ratos durante o segundo estágio de desenvolvimento cerebral rápido pós-natal

Dissertação (mestrado) - Universidade Federal de Santa Catarina, Centro de Ciências Biológicas.Análise dos efeitos tóxicos do chumbo sobre parâmetros bioquímicos e comportamentais em ratos wistar de ambos os sexos, durante o segundo estágio de desenvolvimento cerebral rápido pós-natal. Estuda o possível papel neuroprotetor do zinco nos déficits causados pelo chumbo, através de exposição concomitante dos dois metais

Effekter av miljøgifter på torsk og skrubbe fra indre Oslofjord

Denne oppgavens formål var å undersøke om det fantes effekter av miljøgifter på torsk eller skrubbe fra indre Oslofjord. Markører for biologiske effekter, også kalt biomarkører, ble brukt til å identifisere og kvantifisere effekter av organiske miljøgifter, spormetaller og østrogenliknende stoffer. Fisk fra ytre Oslofjord ble brukt som referanse. Metodene som ble benyttet var kvantifisering av mengde cytokrom P450 1A (CYP1A) protein i lever, måling av CYP1A proteinets aktivitet (EROD aktivitet) i lever og nyre, kvantifisering av mengde metabolitter av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i gallen, kvantifisering av metallotionein (MT) i nyre, måling av aminolevulinsyre dehydratase (ALA-D) aktivitet i røde blodceller og kvantifisering av vitellogenin i blodplasma. Det ble totalt samlet inn 55 skrubbe og 60 torsk ved lokaliteter som representerte indre og ytre Oslofjord. Skrubbe fra indre Oslofjord hadde hadde hatt høyere vekst og hadde høyere leversomatisk indeks (LSI) enn skrubbe fra ytre Oslofjord, noe som trolig skyldtes forskjeller i næringstilgang mellom områdene. Skrubbe hadde også stor forskjell i LSI mellom kjønnene, noe som trolig skyldtes at hunnskrubbe hadde startet forberedelser til gytingen. For torsk fantes det ingen forskjeller i LSI, selv om det ble funnet ut ved vitellogeninanalysen at hunntorsk fra Gråøyrenna hadde startet gyteforberedelser. Både torsk og skrubbe fra indre Oslofjord hadde mer PAH metabolitter i gallen og hadde blitt eksponert for høyere nivåer av PAH enn fisk fra ytre Oslofjord. Torsk fra lokaliteten midt i indre Oslofjord (Steilene) hadde en større andel fenantren i gallen enn fisk fra de andre lokalitetene, noe som tydet på at fisk herfra var eksponert for en større andel PAH fra forbrenningsprosesser. Mengden CYP1A protein i lever og EROD aktiviteten i nyre var høyere i fisk fra indre Oslofjord enn i ytre Oslofjord, og for skrubbe var også EROD aktiviteten i lever høyere i fisk fra indre Oslofjord. For torsk var det derimot ingen forskjeller i EROD aktiviteten i lever, noe som trolig skyldtes at denne var hemmet i torsk fra indre Oslofjord. Hemmingen av EROD aktivitet i torsk fra indre Oslofjord kunne skyldes effekter av metaller, høye nivåer av organiske miljøgifter eller en lavere sensitivitet for eksponering av organiske miljøgifter. Det fantes store kjønnsforskjeller i nivåene av metallotionein. Hunnfisk av torsk og skrubbe fra ytre Oslofjord hadde høyere MT nivåer enn hunnfisk av torsk og skrubbe fra indre Oslofjord. For hannfisk fantes det ingen forskjeller mellom lokalitetene. Det fantes også lokalitetsforskjeller i MT nivå for hunntorsk i indre Oslofjord, noe som trolig var en effekt av lokalitetsforskjeller i gyteforberedelser. Forskjellen i MT mellom indre og ytre Oslofjord kunne skyldes en større metallbelastning på fisk fra ytre Oslofjord, men også at opptaket eller fordelingen av spormetaller i fisk fra indre Oslofjord var lavere på grunn av eksponering for PAH eller PCB. Skrubbe og hanntorsk fra indre Oslofjord hadde hemmet ALA-D aktivitet. Skrubbe og hanntorsk fra indre Oslofjord hadde henholdsvis 59% og 39-45% av ALA-D aktiviteten som ble målt i skrubbe og hanntorsk fra ytre Oslofjord. Dette var en tydelig effekt av bly på fisk fra indre Oslofjord. Hos torsk hadde hannfisk kraftigere respons i ALA-D aktivitet enn hunnfisk, noe som ikke har blitt funnet i andre undersøkelser. Dette kan tyde på at kjønnshormoner påvirker ALA-D aktivitet i torsk. Det fantes ingen signifikante effekter av østrogenliknende stoffer i torsk. Belastningen av østrogenliknende stoffer på torsk i indre Oslofjord er derfor liten

Expression, purification and characterisation of protoporphyrinogen oxidases from diverse species

Bibliography: leaves 163-203.This work involved the characterisation of protoporphyrinogen oxidase (PPO), the penultimate enzyme in haem biosynthesis, from Bacillus subtilis, Myxococcus xanthus, and human. A defect in human PPO causes variegate porphyria, an autosomal dominant disorder characterised by skin photosensitivity and propensity towards acute neurovisceral crises. At the beginning of this project little information was available on the kinetic and biophysical properties of isolated PPOs due largely to difficulties associated with their purification from natural sources

Efecto de paration, malation, clordano, lindano y endosulfan sobre el camino metabólico del hemo

Fil:Vila, María del Carmen. Universidad de Buenos Aires. Facultad de Ciencias Exactas y Naturales; Argentina