Should Economists Listen to Educational Psychologists? : Some Economics of Student Motivation

This paper sheds light on the role of student motivation in the success of schooling. We develop a model in which a teacher engages in the management of student motivation through the choice of the classroom environment. We show that the teacher is able to motivate high-ability students, at least in the short run, by designing a competitive environment. For students with low ability, risk aversion, or when engaged in a long-term relationship, the teacher designs a classroom environment that is more focused on mastery and self-referenced standards. In doing so, the teacher helps to develop the intrinsic motivation of students and their capacity to overcome failures.Education; Student Achievement; Intrinsic and Extrinsic Motivation; Effort; Goal Theory.

A Review of Demographic, Medical, and Treatment Variables Associated with Health-Related Quality of Life (HRQOL) in Survivors of Hematopoietic Stem Cell (HSCT) and Bone Marrow Transplantation (BMT) during Childhood.

Hematopoietic stem cell transplantation (HSCT) is a standard treatment after disease relapse and failure of conventional treatments for cancer in childhood or as a first line treatment for some high-risk cancers. Since hematopoietic stem cells can be found in the marrow (previously called a bone marrow transplantation) or periphery, we refer to HSCT as inclusive of HSCT regardless of the origin of the stem cells. HSCT is associated with adverse side effects, prolonged hospitalization, and isolation. Previous studies have shown that survivors of HSCT are at particularly high risk for developing late effects and medical complications, and thus, in addition to survival, quality of life in survivors of HSCT is an important outcome. This review summarizes and distills findings on the health-related quality of life (HRQOL) of long-term childhood cancer survivors of HSCT and examines significant sociodemographic, medical, disease and treatment correlates of HRQOL, as well as the methodology of the studies (instruments, type of studies, timing of assessment, type of transplantation). Because previous reviews covered the studies published before 2006, this review searched three databases published between January, 2006, and August, 2016. The search identified nine studies, including 2 prospective cohort studies and 7 cross-sectional studies. All studies reported a follow-up time of >5 years. The review found that HRQOL is significantly impacted over time following childhood HSCT, with salient correlates of HRQOL found to be presence of a severe chronic health or major medical condition, graft vs. host disease (GVHD), or pain. Continual evaluation of HRQOL must be integrated into long-term follow-up after childhood HSCT, and intervention should be offered for those survivors with poor HRQOL. Longitudinal studies should be emphasized in future research to allow for predictor models of resilience and poor HRQOL

Automatic continuum analysis of reflectance spectra

A continuum algorithm based on a Segmented Upper Hull method (SUH) is described. An upper hull is performed on segments of a spectrum defined by local minima and maxima. The segments making a complete spectrum are then combined. The definition of the upper hull allows the continuum to be both concave and/or convex, adapting to the shape of the spectrum. The method performs multiple passes on a spectrum by segmenting each local maximum to minimum and performing an upper hull. The algorithm naturally adapts to the widths of absorption features, so that all features are found, including the nature of doublets, triplets, etc. The algorithm is also reasonably fast on common minicomputers so that it might be applied to the large data sets from imaging spectrometers

Causes of spurious features in spectral reflectance data

Several techniques are becoming common in the analysis of imaging spectrometer data that can lead to spurious absorption features or to changes in the position, width, and shape of actual absorption features. It is a common practice to calibrate AIS or other imaging spectrometer data by averaging each pixel along the flight line. The average is used to calibrate the spectral data by dividing the spectrum at each pixel by the average. If some pixels in the data set contain an absorption, then the average will also show an absorption. Some AIS data has had problems with wavelength stability from one scan line to the next which can produce spurious features with some analysis methods. If a pixel has a spectrum with an absorption having a different position or width than the spectrum used in a ratio, then the ratio can produce a spurious absorption at a different position and width than the true absorption feature. An average spectrum ratioed to each pixel will produce band shifts, and changes in width or shape. If continuum removal is performed by substraction rather than division, band positions can also be shifted

The negative campaigning in Rochester and Strood may have long-lasting implications for attitudes towards immigrants and the poor

What impact may the Rochester and Strood campaign, which was primarily about immigration and its impact on the welfare system, have on the way its citizens perceive and interact with one another? Trude Sundberg looks at the research and argues that political campaigns coloured by anti-immigrant sentiments potentially have a long-lasting negative impact on citizens’ concern towards the living conditions of others in their community, particularly impacting their judgement of the poor and negativity towards immigrants

Vurdering som profesjonsfaglig kompetanse og som verktøy for læring. : et innblikk i vurderingskulturen i to barneskoler i Edmonton, hovedstaden i Alberta, Canada

1. PROBLEMOMRÅDE Målet med denne oppgaven er å se hvordan vurderingskulturen i Alberta har påvirket et utvalg læreres bruk av vurdering som profesjonsfaglig kompetanse og som verktøy for læring i to barneskoler i hovedstaden Edmonton. Alberta har hatt provinsielle prøver for elever på 6., 9. og 12. trinn siden 1982 og dette har satt sitt preg på vurderingskulturen i provinsen fordi resultatvurdering har hatt et stort fokus. På bakgrunn av dette har jeg følgende problemstillinger: 1) Hvordan preger Albertas vurderingskultur læreres bruk av vurdering som profesjonsfaglig kompetanse og som verktøy for læring i to barneskoler i Edmonton? 2) Hvordan kan erfaringene fra Edmonton berike den norske vurderingsdebatten? 2. TEORIGRUNNLAG Begrepet profesjonsfaglig kompetanse knytter jeg til Dale (1999) som vektlegger fire kunnskapselementer som utgjør lærerens profesjonsgrunnlag. Disse er kunnskap, fagdidaktikk, kollegialitet og pedagogiske kriterier for kvalitet. I denne oppgaven vil jeg knytte begrepet ”profesjonsfaglig” til disse fire elementene. I analysen vil jeg bruke disse fire kunnskapselementene som analyseredskap. Begrepet ”profesjonsfaglig” vil jeg også knytte til forskningsprosjektet ”Vurdering som profesjonsfaglig kompetanse” (Haugstveit, Sjølie og Øygarden 2006). Dette prosjektet har som formål å undersøke et utvalg norske læreres praktiske vurderingsferdighet og gi innsikt i hvordan vurderingskompetansen blir forstått av et utvalg norske lærere på 5., 6. og 7. trinn. Ved hjelp av en empirisk undersøkelse, overfører jeg ”vurdering som profesjonsfaglig kompetanse” til Edmonton. I to barneskoler som utfører to ulike vurderingspraksiser vil jeg undersøke et utvalg læreres forståelse av vurderingsbegrepet. For å forklare hvordan vurdering kan brukes som verktøy for læring i klasserommet tar jeg utgangspunkt i Black og Wiliam (1998). Black og Wiliam ser på vurdering som:”all those activities undertaken by teachers, and by their students, which provide information to be used as feedback to modify the teaching and learning activities in which they are engaged” (Black og Wiliam 1998a: 2). På bakgrunn av denne definisjonen tar jeg utgangspunkt i to ulike måter å vurdere på: ”vurdering FOR læring” og ”vurdering AV læring”. ”Vurdering FOR læring” vil si å innsamle informasjon om elevens læringsutbytte eller prosess med formålet om å forbedre læring. ”Vurdering AV læring” vil si å vurdere et læringsutbytte på et gitt tidspunkt (jf AAC 2005). Begrepene ”skolekode” (jf Arfwerdson) og rammefaktor vil også være sentrale i oppgaven. For å redegjøre for vurderingsdebatten i Norge tar jeg utgangspunkt i nasjonale og internasjonale undersøkelser som sier noe om den norske vurderingskulturen. Klettes (2003) analyse av Reform 97, Elevinspektørene 2005, prosjektet ”Vurdering som profesjonsfaglig kompetanse” (2006) og en pilotundersøkelse jeg gjorde i forkant av mitt studie i Edmonton, er eksempler på dette. Videre tar jeg for meg historiske og kulturelle trekk ved utdanningen i Norge som kan være med på å forklare den norske vurderingskulturen. 3. METODE Datamateriale og empiri i denne oppgaven er anskaffet ved hjelp av kvalitative intervju av lærere, observasjoner og innsamling av skriftlige dokumenter i fem barneskoler i Edmonton (skole A, B, C, D og E). Jeg tar utgangspunkt i skole A og B, og vektlegger derfor det empiriske materialet fra disse to skolene i min analyse. I tillegg til studiene i Edmonton vil jeg bruke funn fra min pilotundersøkelse i to barneskoler i Oslo (skole F og skole G). Jeg tar også i bruk komparativ metode ved å sammenligne vurderingskulturen i skole A og B. I flere sammenhenger gjør jeg også en komparativ sammenligning av vurderingskulturen i Norge og Alberta. 4. HOVEDKONKLUSJONER I analysen i del 6 tar jeg for meg problemstilling nr. 1: Hvordan preger Albertas vurderingskultur læreres bruk av vurdering som profesjonsfaglig kompetanse og som verktøy for læring i to barneskoler i Edmonton? Ved å ta utgangspunkt i intervjuer fra disse to skolene, gjør jeg en analyse av hvordan vurderingskulturen i Alberta preger lærernes vurderingspraksis i de to skolene. Skole A er et eksempel på en skole som overfokuserte bruken av ”vurdering AV læring”, noe som kan føre til ineffektiv læring (jf Black og Wiliam 1998a). I denne skolen samlet lærerne inn informasjon om elevens kompetanse hovedsaklig ved hjelp av summative prøver. Vurderingsfokuset og deres retningslinjer for ”vurdering AV læring” begrenset lærerens handlingsrom til å bruke ulike varierte vurderingsmetoder underveis i læringsprosessen. Skole B fokuserer på ”vurdering FOR læring” i stor grad, ved siden av ”vurdering AV læring”. Med andre ord samlet lærerne inn informasjon om elevens kompetanse både ved hjelp av summative og formative vurderingsstrategier. Videre knyttet lærerne disse to vurderingsformene tett sammen i skole B ved at de brukte tydelige kriterier som elevene var bevisste. Dette kan i følge Black og Wiliam (1998b) være noe som kan føre til effektiv læring ved at eleven er inkludert i større grad. Et slikt vurderingsfokus ga lærerne i skole B et større handlingsrom til å bruke ulike vurderingsmetoder. Sammenligningen av skole A og B tyder på at ”skolekoden” styrer lærernes handlingsrom i større grad enn læreplanen og nasjonale prøver, ved at lærerne tolker læreplanen og bruken av de provinsielle prøvene ut fra skolens filosofi, ledelse og fastlagte rammer. I del 7 knytter jeg erfaringene fra mitt empiriske studie i Edmonton til den norske vurderingsdebatten for å besvare problemstilling nr. 2: Hvordan kan erfaringene fra Edmonton berike den norske vurderingsdebatten? For å tydeliggjøre vurderingsdebatten som pågår i Norge i dag, tar jeg utgangspunkt Utdanningsdirektoratets beskrivelser av formål og dilemmaer med en eventuell innføring av nasjonale vurderingskriterier. Erfaringene fra skole A og B tyder på at ”vurdering AV læring” og tydelige kriterier kan føre til både negative og positive konsekvenser

Financial incentives and study duration in higher education

The current paper investigates to which extent students in higher education respond to financial incentives by adjusting their study behavior. Students in Norway who completed certain graduate study programs between 1991 and 1995 on stipulated time were entitled to a restitution (of approximately 3,000 USD) from the Norwegian State Educational Loan Fund. Using a difference-in-difference approach, we find that the fraction of students graduating on time during the reform period increased by 10 percent, relative to a base probability of about 25 percent. The estimated effect for fully treated students (students who were aware of the reform from the start of their studies) is much higher, at 50 percent.

Before and after analysis of the bridge to Askøy

Askøy is an island near the city centre of Bergen, consisting of about 20 000 residents. Bergen is the second largest city of Norway consisting of about 250 000 inhabitants including the commuting area. Until the bridge “Askøybroen” was opened in December 1992, the only transport option between Askøy and Bergen was a ferry.Three travel surveys are used in this study, the first was carried out just before and the second just after the opening of the bridge. The third was carried out a few years later, giving the travel habits time to settle. The three travel surveys give us a rare opportunity to check out how the bridge influenced the travel patterns in real life, compared to how the changes were calculated in a typical four-step transport model.This paper describes problems in the transport model regarding several issues, among them how ferries are described and the relation between car-availability and car-density used in the model

Frauen auf dem Weg in die akademische Karriere:: Kaiserreich und Zarenreich im Vergleich

Starting off with the amazing experience of a woman doctor of German origin who had been born, educated and socialized in Russia the article discusses and compares higher education of women in tsarist Russia and imperial Germany. In both countries women aspired to be admitted to university, but for decades had to be content with special institutions (which did not confer academic degrees) in Russia and with the status of auditors in Germany. By discussing the particular features of female higher education and the final success of admission as regular students on an equal basis in German universities and as teaching staff in Russian ones (though women were not allowed to study there!), the article aims at raising our awareness of the complexity of different contexts. In addition to concepts of gender roles, the specific features of the educational systems and the demand for academically trained staff have to be taken into account. Only by clarifying how these (sometimes conflicting) forces were reconciled will we be able to understand the complicated processes of female admission in different countries