Tiltaksplan for forurensede sedimenter i Telemark. Fase 1 - Miljøtilstand, kilder og prioriteringer

Årsliste 2004Prosjektet har hatt som mål å sammenstille eksisterende data på miljøgifter i bunnsedimenter i Grenlandsfjordene, samt skaffe oversikt over bidraget av miljøgifter til fjorden fra kilder i nedbørsfeltet. Videre var målet å peke ut potensielle høyrisikoområder og områder som har behov for kartlegging. Grunnområdene utenfor flere av de store kaiene i Frierfjorden og Eidangerfjorden er vurdert som potensielle høyrisikoområder (høye konsentrasjoner av miljøgifter i grunne områder med risiko for spredning, som følge av høy båtaktivitet eller friluftsliv). Arbeidet har vist at det er behov for supplerende data fra noen av disse grunne områdene. For å kunne vurdere risikobidraget fra ulike forurensningskilder er det behov for kunnskap om ulike kilder i nedbørsfeltet. Tilførsler fra deponier og forurenset grunn, direkte til sjø og via Skienselva, samt overflateavrenning fra byene Porsgrunn og Skien bør kartlegges. Vurdering av effekten av tiltak vurderes for øyeblikket ved bruk av DIG-modellen.Fylkesmannen i Telemark, Miljøvernavdelinge

Regionfelt Østlandet. Konsekvensutredning for temaet: Vann og grunn, inklusive dyreliv i vann

Årsliste 2001Rapporten omhandler en statusbeskrivelse for vannkvalitet og vannlevende dyr i Regionfelt Østlandet. Dette inkluderer generell vannkjemi, tungmetaller i vann, moser, løsmasser, tålegrenser for surt vann, bunndyr, krepsdyrplankton og fisk. Det er utført en konsekvensanalyse på bakgrunn av foreslåtte lokaliseringer av målområder, standplasser, kjøretraseer, baneanlegg, ingeniørøvningsfelt, broskole og oversettningsområde samt bruken av disse, inklusive ammunisjons-regnskap. Tiltak for å begrense skadeeffekter er diskutert og konklusjonen er at de mest effektive tiltakene ligger i en god plan for lokaliseringer av målområdene og de ulike manøvrerings-områdene. Vi har foreslått en basisundersøkelse for områdene som berøres av Ingeniørvåpenets aktiviteter. Årsaken til dette er at de foreslåtte områdene ikke ble nevneverdig berørt i den opprinnelige planen og derfor ikke er nødvendig undersøkt. På bakgrunn av befaringer er det imidlertid gjennomført konsekvensvurderinger til bruk i planarbeidet. Overvåkningsundersøkelsene som allerede er startet opp foreslås videreført og modifisert etter at Ingeniørvåpenets bruksområder er fastlagt. Hensikten er å avdekke endringer i forurensningsituasjonen i vannforekomstene inklusive effekter på vannlevende organismer tidligst mulig slik at tiltak kan iverksettes.Forsvarets bygningstjeneste (FBT

Overvåking av Tanavassdraget. Årsrapport for 2002

I 2002 ble det utført vannkjemiske og bakteriologiske undersøkelser på 7 lokaliteter i Tana-vassdraget. Frem til 1992 ble det registrert betydelig til sterk bakteriologisk forurensning nedstrøms Karasjok. Fra 1993 ble de hygieniske forholdene betydelig forbedret grunnet det nye renseanlegget i Karasjok. Fosfortilførslene ble også betydelig redusert. I 2002 var konsentrasjonen av termostabile koliforme bakterier ved Tana bru og Seida noe høyere enn i 2001. Alle prøvestasjonene hadde imidlertid klassifiseringen "god" eller "meget god" i følge SFTs vannkvalitetskriterier. Tana har episodisk høyt innhold av partikler grunnet erosjon, noe som fører til episodisk høye konsentrasjonene av totalfosfor, spesielt i nedre deler av vassdraget. På grunn av effektive renseanlegg er vassdraget som helhet lite påvirket av næringssalter og organisk stoff fra tettstedene. Medianverdiene av totalfosfor varierte i 2002 mellom 4,5 og 7,5 µgP/l, noe som gjennomgående var noe lavere enn i 2001. Der var ingen forsuringseffekter i vassdraget. Vannets innhold av tungmetaller lå på normalt bakgrunnsnivå

Romeriksporten. Kjemiske stoffer i tunnelvannet - utover rester av tetningskjemikalier

I perioden oktober 1997 til juni 1999 ble det foretatt en vannkjemisk karakterisering av drensvannet fra Romeriksporten. Vannet er rikt på oppløste salter, er i utgangspunktet svakt basisk (ca. pH 8) og reflekterer kalkrike bergarter. I anleggsperioden var pH i perioder ekstremt høy (pH>11) grunnet bruk av betong/sprøytebetong. Kombinert med høye ammoniumkonsentrasjoner var vannet i lange perioder giftig for fisk. God fortynning og nøytralisering i resipienten Alna avverget omfattende skader i vassdraget. I anleggsperioden var drensvannet preget av høyt innhold av mineralpartikler, med turbiditetsverdier opp i 180 FTU og en partikkeltransport opp i 17 tonn/uke. Vannet klarnet raskt etter avslutningen av anleggsarbeidene. Konsentrasjonene av næringsstoffene fosfor og nitrogen var i perioder svært høyt. Fosforet syntes i stor grad å være knyttet til partikler og hadde sannsynligvis en begrenset eutrofierende effekt i resipienten. Flere tungmetaller hade relativt høye konsentrasjoner, spesielt sink og kobber. Fortynningen i resipienten var imidlertid god nok til å hindre vesenstlige skader på livet i vassdraget

Pasvikelva. Undersøkelser i 1979-80

I perioden august 1979 til august 1980 er det utført vannkjemiske og sanitærbakteriologiske undersøkelser ved Skogfoss og Bjørnsundet i Pasvikelva. Det er påvist betydelige tilførsler av svovelsyre mellom de to stasjonene, men vannets gode bufferevne og tilførsler av basiske komponenter gjør at man ikke får forsurningseffekter. Økningen av fosforforbindelser mellom de to målestasjonene er mindre enn forventet, og det er ikke påvist betenkelig eutrofieringsutslag. I samtlige prøver fra Bjørnsundet er det påvist fekale koliforme bakterier, men antallet er lavt (< 11/100 ml). Analyser av sedimenter fra Nordvestbukta og Bjørnevatnet viste markert høyere tungmetallinnhold i Bjørnevatnet, særlig for nikkel og jernSameiet Skogfoss Kraftverk/A/S Sydvarange

Forsuring av innsjøer på Jarfjordfjellet, Øst-Finnmark

Ut fra vannkjemiske analyser i 1966 og 1985 er det foretatt en vurdering av forsuringen i innsjøer på Jarfjordfjellet: Resultatene viser at innsjøene er markert forsuret. Selv en moderat økning i tilførslene av sure komponenter kan medføre fare for fiskebestandene

Vassdragsbiologi. Virkninger av rensetekniske tiltak

En kort innføring i vassdragenes biologi, og hvordan avløpsvann påvirker og endrer systemet (saprobiering, eutrofiering). Biologiske virkninger i resipienter av ulike typer rensetiltak (mekanisk, biologisk og kjemisk) og ulike belastninger av kommunalt avløpsvann

Overvåking av Gaula, Sør-Trøndelag Vannkjemiske undersøkelser. Årsrapport for 1995. (Monitoring of Gaula River, Sør-Trøndelag. Investigation of water chemistry)

I 1995 ble det utført vannkjemisk overvåking i øvre deler av Gaula for å studere effektene av forurensnigsbegrensende tiltak ved Kjøli og Killingdal gruver. Årlig transport av kobber ved Reitan er redusert fra ca 14 tonn i 1986/87 til 2.0 tonn i 1995, opp fra 1.3 tonn i 1994. Tilsvarende vannføringsveide årsmiddelkonsentrasjoner for kobber er reduseret fra 61 µg/l i 1986/87 til 9.2 µg/l i 1995. Det har stort sett vært små endringer i konsentrasjonene av kobber og sink de siste 3 årene

Overvåking av Gaula, Sør-Trøndelag. Vannkjemiske undersøkelser. Årsrapport for 2000

I 2000 ble det utført vannkjemisk og biologisk overvåking i øvre deler av Gaula for å studere effektene av forurensningsbegrensende tiltak ved Kjøli og Killingdal gruver. Årlig transport av kobber og sink ved Reitan (st. G4) er redusert fra hhv 14 og 30 tonn i 1986/87 til 1,7 og 6,3 tonn i 2000. Vannføringsveid årsmiddelkonsentrasjon for kobber ved Reitan ble redusert fra 7,4 µg/l i 1999 til 7,2 µg/l i 2000. I perioden juni til desember 2000 var kobber-konsentrasjonene i øvre del av elva markert lavere enn i 1999. Ved stasjonen G2 gikk midlere kobber-konsentrasjon ned fra 10,2 til 8,5 µg /l, ved G3 fra 10,1 til 7,5 µg/l og ved G4 fra 9,5 til 7,3 µg/l. I denne perioden gikk også transportverdiene av kobber og sink ned fra 1999 til 2000

PRA 2.1. RENNEFORSØK OG LABORATORIEUNDERSØKELSER TIL BELYSNING AV ULIKE KLOAKKRENSEMETODERS VIRKNING PÅ BIOLOGISKE FORHOLD I RESIPIENTER. UNDERSØKELSER I 1974

UNDERSØKELSER SOM GIR SÅVEL KVALITATIVE SOM KVANTITATIVE MÅL FOR RESIPIENTENS RESPONS PÅ AVLØPSVANNTYPENE. VIDERE ALGETESTER FOR Å VURDERE AVLØPSVANNETS STIMULERENDE OG INHIBERENDE EFFEKTER PÅ ALGEVEKS