Biogassanlegget hos Sondre Skoglund – Følgeforskningen – Dokumentasjon av drift

Biogassanlegget til Sondre Skoglund, levert og driftet av Waterment AS, er under uttesting for behandling av om lag 1000 m3 blautgjødsel fra gris årlig. Selve biogassreaktoren er en granulbasert kompakt ABR-reaktor med kort hydraulisk oppholdstid. Anleggets metanproduksjon, massebalanse og energiforbruk skulle dokumenteres slik det ble driftet en periode høsten 2017. Det må nevnes at driften ikke var fullt ut optimalisert, men at reaktoren fungerte stabilt i testperioden...….publishedVersio

Biorest basert på avfall sortert etter Ludvikametoden" til landbruksformål"

publishedVersio

Biogassanlegget hos Sondre Skoglund – Følgeforskningen – Dokumentasjon av drift

Biogassanlegget til Sondre Skoglund, levert og driftet av Waterment AS, er under uttesting for behandling av om lag 1000 m3 blautgjødsel fra gris årlig. Selve biogassreaktoren er en granulbasert kompakt ABR-reaktor med kort hydraulisk oppholdstid. Anleggets metanproduksjon, massebalanse og energiforbruk skulle dokumenteres slik det ble driftet en periode høsten 2017. Det må nevnes at driften ikke var fullt ut optimalisert, men at reaktoren fungerte stabilt i testperioden...…

Biogassanlegget hos Sondre Skoglund – Følgeforskningen – Dokumentasjon av drift

Biogassanlegget til Sondre Skoglund, levert og driftet av Waterment AS, er under uttesting for behandling av om lag 1000 m3 blautgjødsel fra gris årlig. Selve biogassreaktoren er en granulbasert kompakt ABR-reaktor med kort hydraulisk oppholdstid. Anleggets metanproduksjon, massebalanse og energiforbruk skulle dokumenteres slik det ble driftet en periode høsten 2017. Det må nevnes at driften ikke var fullt ut optimalisert, men at reaktoren fungerte stabilt i testperioden...…

Pre-treatment methods for straw for farm-scale biogas plants

acceptedVersio

Biologiske prosesser i sedimenter – en litteraturstudie

På bakgrunn av St. meld. nr. 12 ”Rent og rikt hav”, hvor forurensede sedimenter i kyst og fjordområder fikk stor oppmerksomhet, er det nå planlagt en rekke tiltak langs norskekysten. Enkelte av tiltakene innebærer at sedimentene til en viss grad avskjermes fra sjøvannet ved deponering og tildekking på sjøbunnen, noe som i følge rapporten kan medføre dannelse av fri metan gassfase dypere nede i sedimentene. Prosjektets mål har vært å etablere en oversikt over hva som er undersøkt og publisert om slik metandannelse og mulige konsekvenser av dette. Det konkluderes med at fri gassdannelse er et vanlig fenomen i naturlige sedimenter rike på organisk materiale, spesielt dersom sedimentdybden er stor og temperaturen er høy. Metanbobler kan tenkes å bevege seg oppover i meget løse sedimenter. Metan som gass kan ellers trenge gjennom sprekker i fastere sedimenter. Pockmarks – fordypninger i sjøbunnen – kan enkelte ganger skyldes slik gasstransport opp til overflaten. Dette kan være en transportmekanisme for miljøfarlige stoffer. I tillegg til å referere til erfaringer hentet fra andre steder i verden er det gjort visse mere teoretiske betraktninger om potensialet for slik gassdannelse. Avslutningsvis oppsummeres det en del anbefalinger i tilknytning til denne problemstillingen, og som kan være aktuelle ved gjennomføring av tiltak som innebærer deponering og tildekking av forurensede sjøsedimenter. Det presiseres imidlertid at dette er en innledende studie og og at enkelte punkter bør utdypes og at enkelte konklusjoner og anbefalinger kan måtte revurderes på grunnlag av mere inngående studier som bør utføres. I denne sammenheng pekes det på enkelte områder hvor det er et særskilt behov for økt kunnskap. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Bioforsk og NGI.Biologiske prosesser i sedimenter – en litteraturstudiepublishedVersio

Biologiske prosesser i sedimenter – en litteraturstudie

På bakgrunn av St. meld. nr. 12 ”Rent og rikt hav”, hvor forurensede sedimenter i kyst og fjordområder fikk stor oppmerksomhet, er det nå planlagt en rekke tiltak langs norskekysten. Enkelte av tiltakene innebærer at sedimentene til en viss grad avskjermes fra sjøvannet ved deponering og tildekking på sjøbunnen, noe som i følge rapporten kan medføre dannelse av fri metan gassfase dypere nede i sedimentene. Prosjektets mål har vært å etablere en oversikt over hva som er undersøkt og publisert om slik metandannelse og mulige konsekvenser av dette. Det konkluderes med at fri gassdannelse er et vanlig fenomen i naturlige sedimenter rike på organisk materiale, spesielt dersom sedimentdybden er stor og temperaturen er høy. Metanbobler kan tenkes å bevege seg oppover i meget løse sedimenter. Metan som gass kan ellers trenge gjennom sprekker i fastere sedimenter. Pockmarks – fordypninger i sjøbunnen – kan enkelte ganger skyldes slik gasstransport opp til overflaten. Dette kan være en transportmekanisme for miljøfarlige stoffer. I tillegg til å referere til erfaringer hentet fra andre steder i verden er det gjort visse mere teoretiske betraktninger om potensialet for slik gassdannelse. Avslutningsvis oppsummeres det en del anbefalinger i tilknytning til denne problemstillingen, og som kan være aktuelle ved gjennomføring av tiltak som innebærer deponering og tildekking av forurensede sjøsedimenter. Det presiseres imidlertid at dette er en innledende studie og og at enkelte punkter bør utdypes og at enkelte konklusjoner og anbefalinger kan måtte revurderes på grunnlag av mere inngående studier som bør utføres. I denne sammenheng pekes det på enkelte områder hvor det er et særskilt behov for økt kunnskap. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Bioforsk og NGI.Biologiske prosesser i sedimenter – en litteraturstudiepublishedVersio

Følgeforskning Waterment sitt anlegg i Bjørkedalen. Masse- og energibalanser, økonomi og klimanytte

Rapporten beskriver resultatene fra følgeforskningsprosjektet knyttet til biogassanlegget til Sondre Skoglund i Bjørkedalen ved Porsgrunn. Prosjektet er finansiert av Innovasjon Norge, og er et underprosjekt i følgeforskningsprogrammet. Anlegget er Waterment sitt pilotanlegg for videreutvikling av teknologien som er utviklet av Waterment AS. Anleggets metanproduksjon, massebalanse og energiforbruk, samt anlegget investering- og driftsøkonomi vil bli drøftet i rapporten. Rapporten baserer seg på to rapporter – en fra NIBIO og en fra Østfoldforskning. Biogassanlegget til Sondre Skoglund, levert og driftet av Waterment AS, behandler om lag 1000 m3 blautgjødsel fra gris årlig. Dette utgjorde ca. 32 % av full designkapasitet. Anlegget er et granulbasert kompakt ABR-anlegg med kort hydraulisk oppholdstid. Svinegjødsel blir silt i gjødselkummen, og den frasilte gjødsla blir behandlet i en 10m3 reaktor av typen ABR (anaerobic baffle tank reactor) med patentsøkte endringer for å behandle partikkelrike substrater. Bioresten fra reaktor blir deretter pumpet tilbake til gjødselkummen hvor den kom fra før frasilingen. I forsøksperioden, som var over 12 dager i november/desember 2017 (tre oppholdstider), ble mengdene av råstoff inn i anlegget registrert. Samtidig ble prøver tatt ut til analyser av innhold av tørrstoff (TS), organisk tørrstoff (beregnet som flyktig tørrstoff (VS)) og kjemisk oksidasjonsforbruk (COD)). Mengde og sammensetning av biogass ble også registret, samtidig med at utslipp av metan og ble estimert. Oppholdstida ble beregnet til 3,8 døgn. Det ble i gjennomsnitt produsert 7,8 m3 biogass per døgn. Beregnet mengde metan var 4,4 m3/døgn. Den organiske belastningen på reaktorene ble beregnet til 2 kg VS/m3*døgn. Omsatt COD var i gjennomsnitt 12,13 kg per døgn, noe som var 25 % av tilført COD. Beregnet biogassutbytte for den frasilte grisegjødsla som inneholdt lett nedbrytbare bestanddeler og som var partikkelfattig, ble estimert til 139L CH4 / kg TS eller 209L CH4 /kg VS. Det interne energibehovet i anlegget ble beregnet til 98 kWh/døgn, og med produksjon av energi gjennom metan på 44 kWh ville man fått netto energiforbruk på 54 kWh av produsert energi dersom energien i produsert metan ble utnyttet 100 %. Det må bemerkes at metanen ble sluppet ut i atmosfæren uten å bli utnyttet, slik at anlegget forbrukte 98 kWh elektrisk energi per døgn. Når gasshåndteringsanlegg er installert, vil energiforbruket bli redusert til ca. 50 kWh per døgn. Det må bemerkes at målingene ble foretatt på vinteren med lave lufttemperaturer og lav gjødseltemperatur. Høyere lufttemperaturer vil gi lavere forbruk. Økonomiberegninger er foretatt på grunnlag av estimerte anleggskostnader for tilsvarende anlegg til et vanlig gårdsbruk. Dette ble gjort fordi anlegget har vært gjennom flere ombygginger i tillegg til at det er bygd som et forskningsanlegg med komponenter som ikke anses nødvendig for kommersiell drift. I økonomianalysene beregnes anleggets bedriftsøkonomi både med- og uten støtteordninger. Støtteordningene som er vurdert i analysen er investeringsstøtte fra ENOVA, utviklingsstøtte fra Innovasjon Norge, samt tilskudd for levering av svinegjødsel til biogassanlegg ettersom dette er relevante støtteordninger for denne typen anlegg. Anlegget har per i dag kun mottatt støtte fra Innovasjon Norge. Beregninger av økonomi viser at anlegget slik det er i dag ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt, men kan bli det dersom det gjøres energiøkonomiserende grep, gassen utnyttes og forutsatt at anlegget mottar investeringsstøtte fra Innovasjon Norge og ENOVA, samt driftsstøtte fra Landbruksdirektoratet. Anlegget, slik det er i dag, er ikke bedriftsøkonomisk lønnsomt ved forutsetningene om årlig energiproduksjon og salgspriser for el og varme i denne rapporten. Netto klimagassutslipp per tonn behandlet bløtgjødsel fra svin ble beregnet til 3 067 kg CO2-ekv, 47 kg CO2-ekv per tonn TS for henholdsvis ikke utnytting og utnytting av gassen til energiformål. Med tilhørende årlige behandlingsmengder medfører disse scenariene årlige netto klimagassutslipp på henholdsvis 36,33 tonn, og 0,6 tonn CO2-ekv. ABR reaktoren fungerte stabilt i testperioden hvor det ble benyttet en hydraulisk oppholdstid på ca. 3,8 døgn

Følgeforskning Waterment sitt anlegg i Bjørkedalen. Masse- og energibalanser, økonomi og klimanytte

Rapporten beskriver resultatene fra følgeforskningsprosjektet knyttet til biogassanlegget til Sondre Skoglund i Bjørkedalen ved Porsgrunn. Prosjektet er finansiert av Innovasjon Norge, og er et underprosjekt i følgeforskningsprogrammet. Anlegget er Waterment sitt pilotanlegg for videreutvikling av teknologien som er utviklet av Waterment AS. Anleggets metanproduksjon, massebalanse og energiforbruk, samt anlegget investering- og driftsøkonomi vil bli drøftet i rapporten. Rapporten baserer seg på to rapporter – en fra NIBIO og en fra Østfoldforskning. Biogassanlegget til Sondre Skoglund, levert og driftet av Waterment AS, behandler om lag 1000 m3 blautgjødsel fra gris årlig. Dette utgjorde ca. 32 % av full designkapasitet. Anlegget er et granulbasert kompakt ABR-anlegg med kort hydraulisk oppholdstid. Svinegjødsel blir silt i gjødselkummen, og den frasilte gjødsla blir behandlet i en 10m3 reaktor av typen ABR (anaerobic baffle tank reactor) med patentsøkte endringer for å behandle partikkelrike substrater. Bioresten fra reaktor blir deretter pumpet tilbake til gjødselkummen hvor den kom fra før frasilingen. I forsøksperioden, som var over 12 dager i november/desember 2017 (tre oppholdstider), ble mengdene av råstoff inn i anlegget registrert. Samtidig ble prøver tatt ut til analyser av innhold av tørrstoff (TS), organisk tørrstoff (beregnet som flyktig tørrstoff (VS)) og kjemisk oksidasjonsforbruk (COD)). Mengde og sammensetning av biogass ble også registret, samtidig med at utslipp av metan og ble estimert. Oppholdstida ble beregnet til 3,8 døgn. Det ble i gjennomsnitt produsert 7,8 m3 biogass per døgn. Beregnet mengde metan var 4,4 m3/døgn. Den organiske belastningen på reaktorene ble beregnet til 2 kg VS/m3*døgn. Omsatt COD var i gjennomsnitt 12,13 kg per døgn, noe som var 25 % av tilført COD. Beregnet biogassutbytte for den frasilte grisegjødsla som inneholdt lett nedbrytbare bestanddeler og som var partikkelfattig, ble estimert til 139L CH4 / kg TS eller 209L CH4 /kg VS. Det interne energibehovet i anlegget ble beregnet til 98 kWh/døgn, og med produksjon av energi gjennom metan på 44 kWh ville man fått netto energiforbruk på 54 kWh av produsert energi dersom energien i produsert metan ble utnyttet 100 %. Det må bemerkes at metanen ble sluppet ut i atmosfæren uten å bli utnyttet, slik at anlegget forbrukte 98 kWh elektrisk energi per døgn. Når gasshåndteringsanlegg er installert, vil energiforbruket bli redusert til ca. 50 kWh per døgn. Det må bemerkes at målingene ble foretatt på vinteren med lave lufttemperaturer og lav gjødseltemperatur. Høyere lufttemperaturer vil gi lavere forbruk. Økonomiberegninger er foretatt på grunnlag av estimerte anleggskostnader for tilsvarende anlegg til et vanlig gårdsbruk. Dette ble gjort fordi anlegget har vært gjennom flere ombygginger i tillegg til at det er bygd som et forskningsanlegg med komponenter som ikke anses nødvendig for kommersiell drift. I økonomianalysene beregnes anleggets bedriftsøkonomi både med- og uten støtteordninger. Støtteordningene som er vurdert i analysen er investeringsstøtte fra ENOVA, utviklingsstøtte fra Innovasjon Norge, samt tilskudd for levering av svinegjødsel til biogassanlegg ettersom dette er relevante støtteordninger for denne typen anlegg. Anlegget har per i dag kun mottatt støtte fra Innovasjon Norge. Beregninger av økonomi viser at anlegget slik det er i dag ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt, men kan bli det dersom det gjøres energiøkonomiserende grep, gassen utnyttes og forutsatt at anlegget mottar investeringsstøtte fra Innovasjon Norge og ENOVA, samt driftsstøtte fra Landbruksdirektoratet. Anlegget, slik det er i dag, er ikke bedriftsøkonomisk lønnsomt ved forutsetningene om årlig energiproduksjon og salgspriser for el og varme i denne rapporten. Netto klimagassutslipp per tonn behandlet bløtgjødsel fra svin ble beregnet til 3 067 kg CO2-ekv, 47 kg CO2-ekv per tonn TS for henholdsvis ikke utnytting og utnytting av gassen til energiformål. Med tilhørende årlige behandlingsmengder medfører disse scenariene årlige netto klimagassutslipp på henholdsvis 36,33 tonn, og 0,6 tonn CO2-ekv. ABR reaktoren fungerte stabilt i testperioden hvor det ble benyttet en hydraulisk oppholdstid på ca. 3,8 døgn

Produkter av husdyrgjødsel - nye foredlingsmetoder og produkter fra separert og biogassbehandlet husdyrgjødsel

Rapporten gir resultater fra et forprosjekt finansiert av Jæren Biogass og VRI i Rogaland. Jæren Biogass skal separere husdyrgjødsel hos bønder og den tørre fraksjonen skal fraktes til et biogassanlegg. Den flytende fraksjonen skal imidlertid brukes som husdyrgjødsel på bruket der separasjonen blir gjort. I prosjektet har vi fått analysert innholdet av næringsstoffer i separert gjødsel. Resultatene viste at separeringen bevarte en betydelig mengde totalnitrogen og fosfor i den tørre fraksjonen. Dermed må en øke mengden flytende gjødsel tilført på bruket, dersom en skal kompensere for den næringen som forsvinner med den tørre fraksjonen til biogassanlegget. Dersom bioresten etter biogassproduksjon ikke skal brukes på gården der gjødselen hadde sitt opphav, så må en finne nye bruksmarkeder for bioresten. Separert kugjødsel og biorest ble testet som ingredieneser i vekstmedier. Resultatene viste at fraksjonene ikke var gode nok uten innblanding av andre komponenter, men tilveksten til plantene var tilfredsstillende i de beste blandingene. Imidlertid må en videreutvikle vekstmedier med bruk av gjødsel, kompost, biorest og andre komponenter for å kunne produsere optimale blandinger til de mest aktuelle plantene