Data and Decision-Making: The Role of Indicators in Addressing Segregation in Helsinki and Oslo

This thesis discusses the role of indicators in segregation policies in the Nordic countries, specifically focusing on urban planning in Helsinki and Oslo. The use of indicators has gained increased popularity in policy-making, but their role in decision-making is less explored. By applying a qualitative approach, the study first finds that “problem definition” of segregation is significantly different in the two cases. Second, the study finds that the function of indicators are clearly aligned with the problem definition of segregation in each case, whether as a neighborhood problem, or a city-wide issue reproduced in several domains. Third, the study finds that policies in each city emphasize the need for indicators, but that practitioners find the utility of indicators in decision-making to be ambiguous in practice

Sámi ecotheology as a resource for the church of Norway

This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution License (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/), which permits unrestricted use, distribution, and reproduction in any medium, provided the original work is properly cited. The terms on which this article has been published allow the posting of the Accepted Manuscript in a repository by the author(s) or with their consent.In several church declarations dating as far back as the 1990s, it is stated that Sámi spirituality provides an important impulse for churches that want to develop ecotheology. In this article, I examine how two well-known Sámi priests, Bierna Leine Bientie and Tore Johnsen, have received this encouragement and what characterizes their ecotheological responses. By studying selected publications from these two, using established methods for the analysis of ecotheological texts, I show that they present an ecotheology that places more emphasis on building ecocentric worldviews than on promoting concrete solutions. This stands in contrast to the dominant theology in the Church of Norway, which places great emphasis on ethics in its statements. I conclude that Sámi theologians, measured against the findings in this analysis, challenge the church of Norway and other western churches to focus more on the connection between humans and other species and on the value of non-human nature in future ecotheological statements.publishedVersio

Autonomous Container Handling : A solution for handling containers using state-of-the-art autonomous ground vehicles

Master's thesis Mechatronics MAS500 - University of Agder 2019Konfidensiell til / confidential until 01.07.202

Kyrkjearkitekturen sitt språk frå heimen til det offentlege: kyrkjearkitekturen sine historiske røter og denne si utvikling frå den første kristne tid til midt på 500 talet

Master's thesis in Theology. School of Mission and Theology, Autumn 2015MV 17 S

Livslang læring i et europeisk perspektiv : jakten på den gode globaliseringstrategi?

Denne oppgaven har analysert hvilken funksjon Livslang Læring i har som utdanningspolitisk begrep og tema i dagens europeiske høyere utdanning. Teoretisk hviler oppgaven på at vi dagens vestlige samfunn lever i et hyperkompleks og global tilstand, en ide som er hentet fra den danske medieforskeren Lars Qvortrup. Ved å bruke denne teorien ønsker jeg å vise hvordan en hyperkompleks og global samfunnstilstand bidrar til å gi nye utfordringer til samfunnets utdanningssystemer. Det kjennetegnes av raske forandringer, et raskt omskiftelig arbeids og samfunnsliv, som er godt hjulpet at en rivende teknologisk utvikling, og dette har bidratt til å endrede vilkår. Hensikten med denne oppgaven er dermed å vise hvordan den nye samfunnskonteksten har bidratt til å aktualisere ideen om Livslang Læring, man ønsker nå å få Livslang Læring inn som et overordnet perspektiv også i høyere utdanning. I oppgaven hevder jeg at grunnen til dette er at det har fått en viktig funksjon å tjene for å fange opp noen av utfordringene som følger med det komplekse samfunn. For å få en større forståelse for hvilket perspektiv man inntar på Livslang Læring på det utdanningspolitiske plan, har jeg vist til diskusjoner som gjøres i Bolognaprosessen, en europeisk samarbeidsprosess rundt høyere utdanning, samt trukket veksel på den forståelsen som kommer frem rundt tematikken i organisasjonene OECD, EU og UNESCO. Dette er viktige utdanningspolitiske aktører som på ulike vis har bidratt og fortsatt bidrar til å sette ulike temaer på dagsorden på den Europeiske utdanningspolitiske scenen, og dette gjelder også Livslang Læring. Gjennom oppgaven viser jeg at fokuset på Livslang Læring har endret seg siden det kom inn som tema på sekstitallet. Fra utdanningspolitisk hold ønsker man å oppmuntre til læring gjennom hele livet for å være en kompetent del av samfunnet, fordi et viktig krav i dag har blitt kravet om endringskompetanse. Motivene for å satse på Livslang Læring slik det fremstår, er både økonomiske og sosiale. I dag oppfattes Livslang Læring ikke bare som voksenopplæring, men man har også fått en bredere utlegning av begrepet, det skal dreie seg om læring gjennom hele livsløpet. Ideen om Livslang Læring fremstår som et viktig perspektiv i det globale og komplekse samfunn, fordi det krever endringskompetanse for å håndtere samfunnets krav. Likevel hevder jeg at det fremstår som et ganske instrumentelt prosjekt, og skiller seg fra idealer som tradisjonelt har stått sterkt i europeisk utdanningstradisjon. Sett fra en pedagogisk optikk hevder jeg at man i dagens samfunn trenger begge deler

Leder

Lede

På hvilke måter påvirker leseferdighetene elevene i regning? Et mixed methods research studie med fokus på leseferdighetenes betydning i regning

I vår masteroppgave tar vi for oss tematikken leseferdigheter i regning og belyser dette gjennom to forskningsspørsmål. - På hvilke måter påvirker leseferdigheten elevene i regning? - Hvilken effekt har lesetilrettelegging på regneferdigheter? Vårt valg av mixed methods research design har gjort det mulig å se på hvilke måter leseferdigheter påvirker elevene i regning og hvilken effekt en lesetilrettelegging har på regneferdigheter. Vi vet at 15-20% av elevene i skolen kan klassifiseres med lese- og skrivevansker (Rygvold, 2008, s. 42), men at bare to til fem prosent er diagnostisert med dysleksi (Helland, 2012, s. 65). Det er utfordringene til denne lesesvake elevgruppen, men som ikke har en diagnose vi ønsker å trekke frem. Gjennom endringer i matematikkfaget de siste årene har fokuset på problemløsning blitt sentralt, og i matematikk har det da blitt økt fokus på tekstoppgaver. For å undersøke forskningsspørsmålene har vi benyttet oss av et spørreskjema med kvantitative og kvalitative metoder, samt en regnetest med lesetilrettelegging. Dette ble gjennomført på et utvalg av 22 elever fra 10.trinn. Informasjonen vi innehar etter datainnsamling ble analysert hver for seg, og presentert. For så å benytte oss av triangulering for å skape en dypere forståelse av situasjonen. Vi har sett at elever som innehar en høyere leseforståelse presterer statistisk signifikant bedre på tekstoppgaver. Noe som er forventet da elever kategorisert med høye leseferdigheter ofte også er kategorisert med høye regneferdigheter. Korrelasjonen mellom prestasjoner i lesing og regning er også anerkjent i forskningen. Vi fikk en statistisk signifikant forskjell mellom prestasjoner på korte og lange tekstoppgaver, der elevene presterte bedre på de korte oppgavene. Vi ville se på elevenes motivasjon, da det er kjent fra teorien at det er en sammenheng mellom motivasjon og prestasjon. Elevenes indre motivasjon for lesing og regning korrelerte statistisk signifikant med hverandre, og både den indre motivasjonen for lesing og regning korrelerte statistisk signifikant med elevenes selvtillit. Denne selvtilliten var den eneste, av tre aspekter ved motivasjon, som korrelerte statistisk signifikant med prestasjonene på regnetesten, som for vår forskning er det aspektet som påvirker elevene mest. Elevene, avhengig av ferdigheter i lesing og regning, finner ulike aspekter ved tekstoppgaver forvirrende og utfordrende. Regnetesten med lesetilrettelegging som ble gjennomført på en gruppe og sammenlignet med en kontrollgruppe, viste ingen statiske signifikante funn. Den kvalitative delen av metoden, avdekket en elev, som var kategorisert lav regner og lav leser, som skrev at det er «mye bedre når det blir lest opp» i spørsmål om hva eleven synes om tekstoppgaver. Gjennom kasusstudie av denne eleven, konkluderte vi med at eleven hadde hatt nytte av tilretteleggingen