"Alt rett i medikamentregning" : rapport fra en undersøkelse om regneferdigheter og undervisning i medikamentregning utført studieår 2007/2008 ved UIA

Studiedirektøren ved Universitetet i Agder (UiA) bevilget i juni 2007 midler til et samarbeidsprosjekt mellom Fakultet for helse- og idrettsfag og Fakultet for teknologi og realfag. Samarbeidsprosjektet hadde til hensikt å se på muligheter for å redusere antall stryk ved eksamen i medikamentregning. Det blir tatt opp ca 240 studenter i bachelorprogrammet i sykepleie ved UiA og undervisningen foregår på to virksomhetssteder: Arendal og Kristiansand. Strykprosenten har stor sett variert mellom 30 – 60 %. I prosjektet har Judith Narvestad Tollisen og Arne Leland (Fakultet for helse- og idrettsfag) samarbeidet med følgende på Fakultet for teknologi og realfag: Mastergradstudent Leif Johannes Omland, Kirsten Bjørkestøl (1.amanuensis og veileder på masteroppgave) og Simon Goodchild (professor og veileder på masteroppgave). Student Leif Johannes Omland har skrevet sin masteroppgave i matematikkdidaktikk med følgende tittel: En undersøkelse av problemene sykepleiestudenter møter i medikamentregning. I sin oppgave gjorde han en utforskende studie der det ble foretatt en ”diagnostisk test” av studentene, undervisningen i medikamentregning ble observert og i tillegg ble det foretatt intervjuer med forelesere og studenter. Judith Narvestad Tollisen og Arne Leland har hatt fokus både på studentenes regneferdigheter og på undervisningsopplegget i emnet. For å få en oversikt over studentenes regneferdigheter ble følgende undersøkelser foretatt: • Før undervisningen i emnet startet, gjennomførte 188 (78 %) av studentene en førtest. De besvarte en tidligere gitt eksamensoppgave i medikamentregning. • Eksamensbesvarelsene til 242 studenter ved ordinær og utsatt eksamen ble analysert i forhold til antall feil og type feil. Ved førtesten i medikamentregning var det kun 1,6 % som hadde alt rett, 16,5 % hadde 1-2 feil og 56,4 % hadde mer enn 5 feil. Ved ordinær eksamen og utsatt eksamen var tallene ganske like: 65,3 - 66,9 % hadde alt rett, 21- 25,5 % hadde 1-2 feil og 2,8-3,7 % hadde mer enn 5 feil. Vi fant ingen signifikant forskjell mellom resultatene til menn og kvinner i medikamentregning. Feilene som ble gjort har vi kategorisert i følgende tre kategorier: Begrepsmessige feil (conceptual), beregningsfeil (computation) og omregningsfeil (conversion). Våre undersøkelser støtter opp om tidligere forskning når det gjelder type feil som gjøres. I forhold til tidligere undervisningsopplegg ble det gjort følgende endringer: Det ble utarbeidet et arbeidshefte med regneoppgaver innen ulike kategorier. Etter forelesningene fikk studentene anledning til å arbeide med regneoppgavene og lærer var tilgjengelig for veiledning. For å få data på studentenes meninger om undervisningen i medikamentregning ble følgende undersøkelser foretatt: • Etter undervisningen var ferdig fikk studentene utdelt et spørreskjema med spørsmål relatert til undervisningen. 173 studenter (71 %) besvarte spørreskjemaet. • Etter ordinær eksamen ble 9 studenter med på dybdeintervju. Intervjuene fokuserte på egne regneferdigheter og syn på medikamentregning, undervisningsopplegget og eksamen. Studentene ble valgt ut i forhold til tre kategorier; alt rett på eksamen, 1-2 feil på eksamen og mange feil på eksamen. Når det gjelder undervisning kan vi konkludere med følgende: • Før oppstart av undervisning må en informere om emnet på en positiv måte (learning can be fun). Vurder muligheten til å få med en tidligere student som kan gi gode råd i forhold til å lære medikamentregning. • Det er viktigere å ha fokus på mestring enn å peke på stor strykprosent. • Studentene er på svært ulikt nivå i medikamentregningsforståelse, og det er en fordel om en kan differensiere undervisningen. • I undervisningen er gjennomgang av oppgaver sentralt. Den relasjonelle forståelsen (vite hva en skal gjøre og hvorfor) må vektlegges. • Gruppearbeid med veiledningstilbud bør tilbys. Gruppesammensetning betyr mye i forhold til antall og nivå. • Egeninnsats er viktig og studentene må ha aktuelle oppgaver å arbeide med. • Det kan være positivt med førtest eller midttest. Studentene kan rette for hverandre og prøve å finne ut hva som gjøres feil. • Praktisk medikamentregning på øvelsesavdeling oppleves viktig for noen, men ikke alle. Dette opplegget trenger ikke å være obligatorisk for alle studenter. • Studentene bør få tilbud om prøveeksamen før eksamen. Studentene retter for hverandre og prøver å finne hvilke feil som er gjort

The Norwegian Ombudsman for Children on child participation: Perceptions, impacts and dilemmas

The adoption in 1989 of the Convention on the Rights of the Child (CRC) has seen a quantum leap in the recognition- and expansion of initiatives to uphold children’s participation rights. The Ombudsman for Children plays an important role in promoting children’s rights, thus stressing the importance of authorities taking children’s opinions and experiences into consideration when making decisions which affect them. This article examines how the staff at the Ombudsman for Children in Norway understand and experience child participation through expert meetings and expert groups, in which children are regarded as the experts. The findings suggest that the existence of a consultative approach, where children’s views influence decisions, depends on the effectiveness of the Ombudsman’s representative function. While there is evidence of the recent growth of platforms for children to express their views, the core elements of participation largely remain monopolized by adults. We argue that active participation should be deliberately promoted beyond adult-led realms, and extended to ordinary contexts in which children interact with the society.publishedVersio

'You've got to love her' - Perceptions of births mothers among children in long-term foster care

Research shows differences in gendered caring expectations between mothers and fathers across countries and how they are affected by the development of different family forms and cultural practices. In this study, we explore the meaning that 14 children and youths in long-term non-kinship foster care in Spain ascribe to their birth mothers. We found three main perspectives among the participants. Within these perspectives, age, gender and socio-cultural context seem to be intertwined in how children and youths in foster care perceive their birth mother's role in their lives. The analysis gives insight into the complexity of child–mother relationships and how young people navigate these. In light of these findings, we discuss some practical implications for social workers in child protection services.publishedVersio

Livskvalitet til pasienter med Juvenil Dermatomyositt

Formål: Formålet med studien er å beskrive hvordan voksne pasienter med diagnosen Juvenil Dermatomyositt (JDM) vurderer sin livskvalitet. Funnene fra denne studien presenteres i artikkelform. Studien er en del av et større prosjekt ved Revmatologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet. I refleksjonsoppgaven vurderes gyldighet av studiens resultat, med fokus på instrumentenes reliabilitet og validitet. Teoretisk forankring: Studien er teoretisk forankret i litteratur vedrørende diagnosen JDM samt litteratur vedrørende livskvalitet generelt og relatert til pasienter med revmatiske sykdommer. I tillegg ble litteratur vedrørende aktuelle måleinstrumenter, studert. Metode: Studien er et tverrsnittstudium, hvor 39 pasienter er sammenlignet med friske kontroller relatert til alder og kjønn. Demografiske data er innhentet ved hjelp av et spørreskjema og data vedrørende global og helserelatert livskvalitet er innhentet ved hjelp av spørreskjemaene QoLS-N og SF-36. Data vedrørende sykdomsaktivitet målt ved DAS og fysisk funksjon målt ved HAQ er innhentet fra hovedstudiet, og er benyttet for å se på sammenhenger med livskvalitet. Beskrivende statistikk er benyttet i analyse av dataene. To-utvalgs t-test, MWW-test og Fishers eksakte 2×2 test er brukt for å sammenligne data fra gruppene, og Spearmans korrelasjon for å se etter sammenhenger. Resultater: Pasientene i studien er mellom 18.3 og 55.4 år og har hatt sykdommen JDM fra 1.8 til 36.1 år. Sammenlignet med kontrollene har pasientene i denne studien statistisk signifikant redusert helserelatert livskvalitet innenfor områdene fysisk funksjon og generell helse målt ved SF-36. Innenfor områdene som omhandler mental helse er det ingen signifikante forskjeller mellom pasienter og kontroller. Det er en statistisk signifikant sammenheng mellom både sykdomsaktivitet samt fysisk funksjon og redusert helserelatert livskvalitet innenfor områder som måler fysisk helse i SF-36, blant pasientene. Det er ingen statistisk signifikante forskjeller mellom pasienter og kontroller ved totalskår av global livskvalitet målt ved QoLS-N, og det ble ikke funnet signifikante sammenhenger mellom sykdomsaktivitet og fysisk funksjon og livskvalitet målt ved QoLS-N. Pasientene og kontrollene har likt utdannelsesnivå og der er ingen statistisk signifikante forskjeller vedrørende arbeidsforhold. Til tross for dette har pasientene statistisk signifikant lavere årlig inntekt. Konklusjon: Pasientene i studien har redusert helserelatert livskvalitet innefor områdene fysisk funksjon og generell helse. Dette har en statistisk signifikant sammenheng med både sykdomsaktivitet og fysisk funksjon. Ved global livskvalitet, er pasientene like tilfredse med sin livskvalitet som kontrollene. Pasientene har lavere årlig inntekt enn kontrollene, selv om der ikke er signifikante forskjeller vedrørende utdannelse og arbeidsforhold. Informasjon vedrørende pasienters global og helserelatert livskvalitet kan være til hjelp for sykepleiere i arbeidet med pasienter med JDM. Både i forhold til pasientinformasjon og ved at sykepleiere kan fokusere på potensielle områder som kan forbedre livskvaliteten til pasientene. Nøkkelord: Juvenil Dermatomyositt, livskvalitet, helserelatert livskvalitet, QoLS, SF-36, sykepleieforskning

An AI for dominion based on Monte-Carlo methods

Masteroppgave i Informasjons- og kommunikasjonsteknologi IKT590 Universitetet i Agder 2014To the best of our knowledge there exists no Arti_cial Intelligence (AI)for Dominion which uses Monte Carlo methods, that is competitive on ahuman level. This thesis presents such an AI, and tests it against someof the top Dominion strategies available. Although in a limited testingenvironment, the results show that our AI is capable of competing withhuman players, while keeping processing time per move at an acceptablelevel for human players. Although the approach for our AI is built onprevious knowledge about Upper Con_dence Bounds (UCB) and UCBapplied to Trees (UCT), an approach for handling the stochastic elementof drawing cards is presented, as well as an approach for handling in-teraction between players. Our best solutions win 87.5% games againstmoderately experienced human players, and outperforms the successful,rule-based, Dominion strategies SingleWitch and DoubleWitch both witha win percentage of 68.5%.Keywords: Dominion, UCT, UCB, AI, Multi-Armed Bandit Problem,Monte-Carlo, Tree Searc

"Alt rett i medikamentregning" : rapport fra en undersøkelse om regneferdigheter og undervisning i medikamentregning utført studieår 2007/2008 ved UIA

Studiedirektøren ved Universitetet i Agder (UiA) bevilget i juni 2007 midler til et samarbeidsprosjekt mellom Fakultet for helse- og idrettsfag og Fakultet for teknologi og realfag. Samarbeidsprosjektet hadde til hensikt å se på muligheter for å redusere antall stryk ved eksamen i medikamentregning. Det blir tatt opp ca 240 studenter i bachelorprogrammet i sykepleie ved UiA og undervisningen foregår på to virksomhetssteder: Arendal og Kristiansand. Strykprosenten har stor sett variert mellom 30 – 60 %. I prosjektet har Judith Narvestad Tollisen og Arne Leland (Fakultet for helse- og idrettsfag) samarbeidet med følgende på Fakultet for teknologi og realfag: Mastergradstudent Leif Johannes Omland, Kirsten Bjørkestøl (1.amanuensis og veileder på masteroppgave) og Simon Goodchild (professor og veileder på masteroppgave). Student Leif Johannes Omland har skrevet sin masteroppgave i matematikkdidaktikk med følgende tittel: En undersøkelse av problemene sykepleiestudenter møter i medikamentregning. I sin oppgave gjorde han en utforskende studie der det ble foretatt en ”diagnostisk test” av studentene, undervisningen i medikamentregning ble observert og i tillegg ble det foretatt intervjuer med forelesere og studenter. Judith Narvestad Tollisen og Arne Leland har hatt fokus både på studentenes regneferdigheter og på undervisningsopplegget i emnet. For å få en oversikt over studentenes regneferdigheter ble følgende undersøkelser foretatt: • Før undervisningen i emnet startet, gjennomførte 188 (78 %) av studentene en førtest. De besvarte en tidligere gitt eksamensoppgave i medikamentregning. • Eksamensbesvarelsene til 242 studenter ved ordinær og utsatt eksamen ble analysert i forhold til antall feil og type feil. Ved førtesten i medikamentregning var det kun 1,6 % som hadde alt rett, 16,5 % hadde 1-2 feil og 56,4 % hadde mer enn 5 feil. Ved ordinær eksamen og utsatt eksamen var tallene ganske like: 65,3 - 66,9 % hadde alt rett, 21- 25,5 % hadde 1-2 feil og 2,8-3,7 % hadde mer enn 5 feil. Vi fant ingen signifikant forskjell mellom resultatene til menn og kvinner i medikamentregning. Feilene som ble gjort har vi kategorisert i følgende tre kategorier: Begrepsmessige feil (conceptual), beregningsfeil (computation) og omregningsfeil (conversion). Våre undersøkelser støtter opp om tidligere forskning når det gjelder type feil som gjøres. I forhold til tidligere undervisningsopplegg ble det gjort følgende endringer: Det ble utarbeidet et arbeidshefte med regneoppgaver innen ulike kategorier. Etter forelesningene fikk studentene anledning til å arbeide med regneoppgavene og lærer var tilgjengelig for veiledning. For å få data på studentenes meninger om undervisningen i medikamentregning ble følgende undersøkelser foretatt: • Etter undervisningen var ferdig fikk studentene utdelt et spørreskjema med spørsmål relatert til undervisningen. 173 studenter (71 %) besvarte spørreskjemaet. • Etter ordinær eksamen ble 9 studenter med på dybdeintervju. Intervjuene fokuserte på egne regneferdigheter og syn på medikamentregning, undervisningsopplegget og eksamen. Studentene ble valgt ut i forhold til tre kategorier; alt rett på eksamen, 1-2 feil på eksamen og mange feil på eksamen. Når det gjelder undervisning kan vi konkludere med følgende: • Før oppstart av undervisning må en informere om emnet på en positiv måte (learning can be fun). Vurder muligheten til å få med en tidligere student som kan gi gode råd i forhold til å lære medikamentregning. • Det er viktigere å ha fokus på mestring enn å peke på stor strykprosent. • Studentene er på svært ulikt nivå i medikamentregningsforståelse, og det er en fordel om en kan differensiere undervisningen. • I undervisningen er gjennomgang av oppgaver sentralt. Den relasjonelle forståelsen (vite hva en skal gjøre og hvorfor) må vektlegges. • Gruppearbeid med veiledningstilbud bør tilbys. Gruppesammensetning betyr mye i forhold til antall og nivå. • Egeninnsats er viktig og studentene må ha aktuelle oppgaver å arbeide med. • Det kan være positivt med førtest eller midttest. Studentene kan rette for hverandre og prøve å finne ut hva som gjøres feil. • Praktisk medikamentregning på øvelsesavdeling oppleves viktig for noen, men ikke alle. Dette opplegget trenger ikke å være obligatorisk for alle studenter. • Studentene bør få tilbud om prøveeksamen før eksamen. Studentene retter for hverandre og prøver å finne hvilke feil som er gjort

Aspects of micropayments

There are many challenges to make micropayment systems on the Internet work as reliably, safely and efficiently as they need to. I have studied many of these problems, and seen how different researchers have tried to solve the challenges. A summary of many of these problems and suggested solutions are presented in this thesis. A new micropayments system is presented, based on Merkle\u27s authentication tree and Wintemitz\u27s one-time signatures. The scheme can add efficiency and flexibility to a range of existing micropayment schemes based on hash chains. Unlike earlier system, hash chains can be made relatively short, since the computational cost of authenticating a new hash chain is made small

The child, the parents, the family and the state - Chile and Norway compared

There is a lack of research comparing Latin American and European countries alongside how family policy relates to social work practices. This study fills in the research gap, and compares Chilean and Norwegian social workers’ conceptions of children’s position in the family, in family work in a complex family case, and how their understandings impact on CWS practices when working with families with complex needs in each context. A total of 19 social workers participated in the study. The participants took part in four focus groups, discussing a complex family case (vignette). The results of the analysis reveal similarities and difference across contexts, according to children’s position in CWS work, social worker’s understandings of the responsibilities of parents and the type of family interventions they were inclined to offer. The Chilean social workers seem more family-, and adultoriented than their Norwegian counterparts, which holds an individualized child oriented view when discussing the case. Moreover, when issues interventions, the Norwegian social workers seems to relay more on the state, whereas the Chilean workers place more trust on the family network. Practical implications of the findings are discussed in light of family welfare policy and child welfare discourses.Los niños, sus padres, las familias y el Estado. Chile y Noruega comparados. Hay una escasez de investigaciones que comparen América Latina y los países europeos, en términos de cómo las políticas de familia se relacionan con las prácticas de los trabajadores sociales. Este estudio se posiciona en este vacío investigativo, y compara la concepción de trabajadores sociales noruegos y chilenos respecto la posición de los niños en las familias, en el trabajo con familias en casos de familias complejas, y cómo sus interpretaciones impactan en las prácticas del sistema de protección infantil cuando trabajan con familias con necesidades complejas en cada contexto. Un total de 19 trabajadores sociales participaron en el estudio. Los participantes tomaron parte de cuatro grupos focales donde discutieron un caso de familia compleja (viñeta). Los resultados del análisis revelan similitudes y diferencias entre los dos contextos, de acuerdo a la posición de los niños en el trabajo del sistema de protección infantil, la concepción de los trabajadores sociales sobre la responsabilidad de los padres; y el tipo de intervención en familias que son más propensos a ofrecer. Los trabajadores sociales chilenos parecen más orientados hacia la familia (y a los adultos), que sus pares noruegos, quienes sostienen una visión más orientada hacia la individualización de los niños en la discusión del caso. Por otra parte, cuando se trata de las intervenciones, los trabajadores sociales noruegos parecen apoyarse más en el Estado, mientras que los chilenos ponen más la confianza en las redes familiares. Las implicaciones prácticas de estos hallazgos son discutidas a la luz de las políticas de bienestar familiar y los discursos sobre bienestar infantil.publishedVersio

Patient-reported outcomes and medication satisfaction in adults with juvenile idiopathic arthritis

Juvenile idiopathic arthritis (JIA) is a chronic rheumatic disease. The severity and disease course are highly variable and JIA can be a life-long disorder. The aims of this study were to assess patient-reported outcomes in adults with JIA regarding pain, physical disability and health-related quality of life (HRQOL), examine longitudinal changes and predictors of these outcomes, and explore treatment satisfaction with and adherence to medication in patients currently treated with disease-modifying antirheumatic drugs (DMARDs). Two cohorts of patients were included in the study. 96 patients (previously assessed each 6 months for 3 years at early disease course) were reassessed 19 years after disease onset and 176 patients (previously assessed after 15 and 23 years of disease duration) were reassessed after 30 years. Controls were recruited from the general population. In both cohorts, patients had lower physical HRQOL than controls and almost half of patients reported some physical disability. After 19 years patients also had more pain than controls. Patients` levels of wellbeing and physical HRQOL deteriorated during the longitudinal follow-ups after 15, 23 and 30 years, while fatigue and proportion with physical disability increased from 3 to 19-year follow-up. Patients on DMARDs (n=52) 19 years after disease onsets were more satisfied with biological drugs than with methotrexate, and 46% reported low medication adherence. Low medication satisfaction was associated with lower physical HRQOL. Pain, physical disability, fatigue, low wellbeing and active joints predicted unfavourable patient-reported outcomes. Late pain recovery at early disease course, predicted more pain, physical disability and lower HRQOL after 19 years. Our findings suggest that JIA has a detrimental effect on health-related outcomes. Information about long-term consequences of JIA and patients` medication experiences may increase health-care professionals` understanding of the burden of JIA

Children and childhood in Chile: Social worker perspectives

This study explores understandings of children and childhood among 21 social workers from five child protection services in Chile. To help grasp multiple ideas about children and childhood, we use Q methodology and the ‘child visibility’ concept. The object is to explore dissimilar and/or similar views on child visibility among social workers and the characteristics of these viewpoints. The results reveal three distinct views on child visibility. Based on the characteristics of these perspectives, we have conceptualized the workers associated with them as: activists, buffers and experts. The activists vigorously seek children’s own perspectives, and produce an image of capable children with unique perspectives. The buffers and the experts, however, typically define children’s needs from their own perspectives. Nevertheless, through differing logics, the experts focus on children’s vulnerability and protection needs, while the buffers are more inclined to view children in terms of their contextual risk and on the margins in an underfunded child protection context. Despite these differences, there are shared viewpoints among the social workers, for example, by understanding children as relational. The results are discussed in light of current theory within childhood studies.publishedVersio