Vinn-vinn for kraft og miljø. Vannkraft og vassdragsforvaltning - både vedre miljø og mer vannkraft?

Årsliste 2008Prosjektets mål er å bidra til at vannkraft som energibærer forvaltes bedre og mer balansert enn tilfellet er i dag når fremtidig norsk kraftproduksjon vurderes og vannressursforvaltningen operasjonaliseres. Virkemidler for å oppnå målet er systematiske faglige utredninger av problemstillinger og vektlegging av formidling av resultater i artikler i fagtidsskrifter, innlegg i media og foredrag. Rapporten drøfter generelt og ved hjelp av konkrete eksempler muligheter ved prosjektendringer/utvidelser av eksisterende vannkraftverk på en slik måte at endringer bedrer både vassdragsmiljø og øker/opprettholder vannkraftproduksjonen. Behandlingen av problemstillingene er dels gjort på generelt grunnlag og dels gjennom bruk av 8 konkrete eksempler. 5 utvalgte utfordringer og muligheter er drøftet: 1) EUs rammedirektiv for vann og norsk forvaltningspraksis, 2) Helhetlig vannressursforvaltning vs konsesjonsbehandling av enkeltsaker, 3) Både verneinteresser og vannkraft i verna vassdrag?, 4) Ressursutnyttelse. Ett stort vs flere små kraftverk? og 5) Redusert miljøkvalitet i en vannforekomst vs bedring i en annen? De 8 prosjekteksemplene som illustrerer konkrete vinn–vinn muligheter for kraft og miljø belyser samtidig en eller flere av de utvalgte utfordringer og muligheter. De 8 prosjektene er (navn, fylke og energiselskap/regulant) 1) Surna, Møre og Romsdal, Statkraft 2) Aura, Møre og Romsdal, Statkraft 3) Kjennsvatn, Nordland, Statkraft 4) Helleland, Rogaland, Dalane Energi 5) Moisåni, Rogaland, Dalane Energi 6) Bygdin, Oppland, Glommen og Laagen Brugseierforening 7) Aurland, Sogn og Fjordane, ECO-vannkraft og 8) Numedalslågen, Buskerud og Vestfold, flere regulanter/energiselskaper. Prosjektinformasjon foreligger for 7 prosjekter som innsatte brosjyrer i lomme bakerst i rapporten (unntatt Numedalslågen). I vedlegg foreligger utfyllende prosjektinformasjon for 4 av prosjektene. Det er ikke gitt klare konklusjoner eller anbefalinger fra drøftingene på de 5 utvalgte utfordringene/mulighetene. Problemstillingen løftes frem og problematiseres og det legges til rette for å gå videre med utvalgte problemstillinger. Eksemplene viser konkrete muligheter som kan bearbeides videre av de aktuelle energiselskaper. Vi håper også andre selskaper vil finne nyttig informasjon og impulser til å finne flere vinn-vinn muligheter.Olje- og energidepartemente

Miljørammer for fornybar energi. Miljørettede rammeplaner og lover av betydning for utvikling av prosjekter for fornybar energi

Følgende miljørettede rammeplaner/lover er vurdert: Samlet Plan, Verneplan for vassdrag, vannforvaltningsplaner etter vanndirektivet, Nasjonal plan for laksevassdrag/laksefjorder, Naturmangfoldloven, INON-områder- (inngrepsfrie områder), fylkesvise planer for småkraftverk, fylkesvise planer for vindkraft, Plan- og bygningsloven, fylkeskommunale og kommunale klima- og energiplaner. Vurderingene omfatter: generell beskrivelse, - hensikt og mål, formell forankring i lovverk og forvaltning, aktivitet, omfang og planprosess, forholdet til konsesjonsbehandling/vilkårsrevisjon og forholdet til realisering av ny fornybar energi. Planer/lover/aktiviteter er inndelt i tre grupper: sektorspesifikke, sektornøytrale og verneorienterte som alle vurderes i forhold til hverandre og til konsesjonsbehandling. Viktig for rammeplaners betydning er innretning og kvalitet, godt kunnskapsgrunnlag, og jevnlig revisjon og oppdatering. Konsesjonssystemet er dominerende og vil fortsatt være det når beslutninger skal fattes om energianlegg. Konsesjoner vil samlet sett gi bedre beslutninger med bedre rammebetingelser i form av en vedtatt energi- og klimapolitikk, bedre retningslinjer og føringer for avveininger og videreutvikling av faglige rammeplaner.Energi Norge AS, Energiakademie

Ejection Time-Corrected Systolic Velocity Improves Accuracy in the Evaluation of Myocardial Dysfunction: A Study in Piglets

This study aimed to assess the effect of correcting for the impact of heart rate (HR) or ejection time (ET) on myocardial velocities in the long axis in piglets undergoing hypoxia. The ability to eject a higher volume at a fixed ET is a characteristic of contractility in the heart. Systolic velocity of the atrioventricular annulus displacement is directly related to volume changes of the ventricle. Both ET and systolic velocity may be measured in a single heartbeat. In 29 neonatal pigs, systolic velocity and ET were measured with tissue Doppler techniques in the mitral valve annulus, the tricuspid valve annulus, and the septum. All ejection time corrected velocities (S(ET), mean ± SEM, cm/s) decreased significantly during hypoxia (Smva(ET) 15.5 ± 0.2 to 13.2 ± 0.3 (p < 0.001), Sseptal(ET) 9.9 ± 0.1 to 7.8 ± 0.2 (p < 0.001), Stva(ET) 12.1 ± 0.2 to 9.8 ± 0.3 (p < 0.001)). The magnitude of change from baseline to hypoxia was greater for ejection time corrected systolic velocities than for RR-interval corrected velocities (mean ± SEM, cm/s); ΔSmva(ET) 2.3 ± 2.0 vs. ΔSmva(RR) 1.6 ± 1.1 (p = 0.02), ΔSseptal(ET) 2.1 ± 1.0 vs. ΔSseptal(RR) 1.6 ± 1.0 (p < 0.01), ΔStva(ET) 2.3 ± 1.1 vs. ΔStva(RR) 1.8 ± 1.3 (p = 0.04). The receiver operator characteristic (ROC) showed superior performance of S(ET) compared with uncorrected velocities. The decrease in S(ET) during hypoxia was not influenced by important hemodynamic determinants. ET-corrected systolic velocity improves accuracy and decreases variability in the evaluation of systolic longitudinal function and contractility during global hypoxia in neonatal pigs compared with systolic velocity alone. It is robust toward hemodynamic changes. This novel method has the potential of becoming a useful tool in clinical practice

Vannkraft og vassdragsforvaltning - både bedre miljø og mer vannkraft?

Prosjektets mål er å bidra til at vannkraft som energibærer forvaltes bedre og mer balansert enn tilfellet er i dag når fremtidig norsk kraftproduksjon vurderes og vannressursforvaltningen operasjonaliseres. Virkemidler er systematisk faglig utredning av problemstillinger og vektlegging av formidling av resultater i artikler i fagtidsskrifter, innlegg i media og foredrag. Med utgangpunkt i en evaluering av Statkrafts arbeid med vannkraftprosjektene i Muligheter Helgeland i Vefsnavassdraget i Nordland og viktige utviklingstrekk knyttet til vannkraften som fornybar energikilde i Norge, er det gjort analyser, vurderinger og trukket foreløpig konklusjoner om følgende hypoteser/ problemstillinger: 1) Følge evaluering av Muligheter Helgeland, 2) Vinn vinn situasjoner for kraft og miljø er mulig, 3) Teknologinøytralitet eller størrelsesnøytralitet for vannkraftprosjekter er mest miljøvennlig og gir best ressursutnyttelse, 4) Verneverdier i vernede vassdrag og vannkraftutbygging kan kombineres bla gjennom forvaltningsplanene i EUs vanndirektiv og 5) Sammenlikning av vind og vannkraft går i retning av at vannkraften under ellers like forhold er mer miljøvennlig. Prosjektet har hatt karakter av et forprosjekt og vurderinger og konklusjoner er foreløpige. Prosjektarbeidet vil bli ført videre og temaene blir utdypet og konkretisert

Vurderingssystem for vannkvalitet og bruksformer for vann. Fremdriftsrapport

Fremdriftsrapport i arbeidet med å utvikle et operasjonelt system for forenklede beskrivelser av vannkvalitet og bruksformer for vann. Systemet skal overføre vannfaglige beskrivelser til aggregerte klasser. Systemet er aktuelt for rapportering av vannkvalitet og vannbruk i overvåkingsprogrammet, fylkes- og generalplaner og i vannbruksplanlegging. Kriterier for systemet er diskutert og et system foreslått basert på 1) klassifisering av generell påvirkningsgrad og 2) klassifisering etter spesifisert vannbruk. Rapporten gir status på området vannkvalitetsnormer og vannkvalitetskriterier i Norge, og refererer forholdene i en del andre landStatens forurensningstilsy

Kost/nytte analyse i Hobølvassdraget. Forurensningstilførsler fra landbruket. Notat

En generell diskusjon med full angivelse av tilførsler fra ulike kilder i landbruket hvor betydningen av tilførslenes variasjon i form, tid og sted understrekes. Tilførsler til Hobøl-vassdraget er grovt beregnet og sammenliknet med tilførsler fra industri og kommunale utslipp. Behovet for videre arbeide omkring forurensningstilførsler fra landbruket understrekes og 6 typer tiltak hvor forskning er nødvendig diskuteres

Seutelva. Problemnotat om flerbruksplan

Faglig og administrativ klargjøring for en flerbruksplan for bruken av Seutelva og arealer nær elva. Konsekvenser av utslipp, kanalisering, gjennomføring av reguleringsplaner og småbåttrafikk er i 12 kombinasjonsalternativer vurdert for vannkvalitet, jordbruk og bruk av området til våtmarke