Pursuing impact in research: towards an ethical approach

Background Research proactively and deliberately aims to bring about specific changes to how societies function and individual lives fare. However, in the ever-expanding field of ethical regulations and guidance for researchers, one ethical consideration seems to have passed under the radar: How should researchers act when pursuing actual, societal changes based on their academic work? Main text When researchers engage in the process of bringing about societal impact to tackle local or global challenges important concerns arise: cultural, social and political values and institutions can be put at risk, transformed or even hampered if researchers lack awareness of how their ‘acting to impact’ influences the social world. With today’s strong focus on research impacts, addressing such ethical challenges has become urgent within in all fields of research involved in finding solutions to the challenges societies are facing. Due to the overall goal of doing something good that is often inherent in ethical approaches, boundaries to researchers’ impact of something good is neither obvious, nor easy to detect. We suggest that it is time for the field of bioethics to explore normative boundaries for researchers’ pursuit of impact and to consider, in detail, the ethical obligations that ought to shape this process, and we provide a four-step framework of fair conditions for such an approach. Our suggested approach within this field can be useful for other fields of research as well. Conclusion With this paper, we draw attention to how the transition from pursuing impact within the Academy to trying to initiate and achieve impact beyond the Academy ought to be configured, and the ethical challenges inherent in this transition. We suggest a stepwise strategy to identify, discuss and constitute consensus-based boundaries to this academic activity. This strategy calls for efforts from a multi-disciplinary team of researchers, advisors from the humanities and social sciences, as well as discussants from funding institutions, ethical committees, politics and the society in general. Such efforts should be able to offer new and useful assistance to researchers, as well as research funding agencies, in choosing ethically acceptable, impact-pursuing projects.publishedVersio

A System Perspective on Implementation and Usage of the Da Vinci Technology at a Large Norwegian Regional Hospital

The aim of this research paper is to identify advantages and barriers to implementation and usage of robotic-assisted surgery (RAS), specifically the Da Vinci robot, at a larger regional hospital in Norway and from a multiple stakeholder perspective. The identified advantages and barriers are connected to the socio-technical system framework SEIPS, thereby establishing a broader contextual system perspective on RAS implementation and usage. Our findings both align and extend upon existing human factors and ergonomics (HFE) knowledge on RAS in the operating room. In terms of specific future directions, we believe that a pressing concern for both management and current HFE research involving RAS implementation and usage relates to exploring and accounting for the close connections between the organization itself and the external stakeholders that exert a considerable influence on the internal work system and processes and the ability to achieve cost-efficiency and safety levels. We further conclude that the SEIPS framework can be a powerful tool in drawing or eliciting the larger contextual picture of RAS implementation and usage, and we encourage further HFE research to explore its application in different contexts to improve the current knowledge base.publishedVersio

En kvalitativ studie av samstyring i en kommunal akutt døgnenhet

I denne artikkelen analyserer vi en spesifikk kommunal akutt døgnenhet (KAD) som ble etablert i 2013. Vi undersøker hvordan etableringen og organiseringen av enheten utfolder seg i praksis, og hvordan denne etableringen og organiseringen kan forstås som ulike former for «samstyring». Studien er basert på 28 kvalitative intervjuer med ledere og helsepersonell ved enheten, i kommunene og på sykehuset. Studien viser hvordan samstyring kan nyanseres i flere former for styring der «egenaktiv styring», «interaktiv styring» og «transaktiv styring» viser til ulike grader av autonomi og handlingsrom i styringsrelasjonene. Studien utvider vår forståelse av begrepet samstyring.publishedVersio

Contextual factors of external inspections and mechanisms for improvement in healthcare organizations: a realist evaluation

External inspections constitute a key element of healthcare regulation. Improved quality of care is one of the important goals of inspections but the mechanisms of how inspections might contribute to quality improvement are poorly understood. Drawing on interviews with healthcare professionals and managers and health record data from inspected organizations, we used a realist evaluation approach to explore how twelve inspections of healthcare providers in x= Norway influenced quality improvement. We found that for inspections to contribute to quality improvement, there must be contextual structures present supporting accountability and engaging staff in improvement work. When such structures are present, inspections can contribute to improvement by creating awareness of gaps between desired and current practices, which leads to readiness for change and stimulates intra-organizational reasoning around quality improvement. We discuss our findings using the theory of de- and recoupling, noting how regulators can identify decoupling between intended goals, management systems, practices, and patient outcomes. We further argue that regulators can contribute to a recoupling between these levels by having the capacity to track the providers' clinical performance over time. This will hold the organization accountable for implementing improvement measures and evaluate the effects of the measures on quality of care.publishedVersio

Kommunal akutt døgneining i historisk lys

Med samhandlingsreforma vart kommunane pålagt å opprette kommunal akutt døgneining (KAD). Eit hovudformål med denne nye institusjonen var å avlaste spesialisthelsetenesta. KAD-institusjonen er eit sengeposttilbod for pasientar med akutte allmennmedisinske problemstillingar. Han representerer eit omsorgsnivå i grensesnittet mellom spesialisthelsetenesta og primærhelsetenesta der kommunale lege- og omsorgstenester samhandlar med spesialisthelsetenesta om pasientane. Idéen om ei lokal teneste som skulle avlaste dei akutte døgntilboda i sjukehusa har spor langt bakover i tid. I artikkelen skildrar vi ut frå eit stiavhengigheitperspektiv korleis KAD-institusjonen vart danna som resultat av tre stiar som samverkar. Ein helsepolitisk sti handlar om korleis utvikling av lovverket opna for auka kommunalt ansvar for helsetenester. Ein annan sti handlar om gradvis aukande differensiering av dei kommunale helse- og omsorgstenestene. Ein tredje sti tar for seg korleis kjenneteikn ved tidlegare etablerte helseinstitusjonar har påverka og forma KAD-en som helseinstitusjon.publishedVersio

Kommunal akutt døgneining i historisk lys

Med samhandlingsreforma vart kommunane pålagt å opprette kommunal akutt døgneining (KAD). Eit hovudformål med denne nye institusjonen var å avlaste spesialisthelsetenesta. KAD-institusjonen er eit sengeposttilbod for pasientar med akutte allmennmedisinske problemstillingar. Han representerer eit omsorgsnivå i grensesnittet mellom spesialisthelsetenesta og primærhelsetenesta der kommunale lege- og omsorgstenester samhandlar med spesialisthelsetenesta om pasientane. Idéen om ei lokal teneste som skulle avlaste dei akutte døgntilboda i sjukehusa har spor langt bakover i tid. I artikkelen skildrar vi ut frå eit stiavhengigheitperspektiv korleis KAD-institusjonen vart danna som resultat av tre stiar som samverkar. Ein helsepolitisk sti handlar om korleis utvikling av lovverket opna for auka kommunalt ansvar for helsetenester. Ein annan sti handlar om gradvis aukande differensiering av dei kommunale helse- og omsorgstenestene. Ein tredje sti tar for seg korleis kjenneteikn ved tidlegare etablerte helseinstitusjonar har påverka og forma KAD-en som helseinstitusjon.Municipal Emergency Unit (KAD) in a historical setting In the Coordination reform of 2012, the municipalities were required to establish municipal emergency care bed units (KAD). One of the main purposes of this new institution was to lessen the burden on the specialist health care services. The KAD institution is a municipal emergency care bed unit for acute admittance of patients with acute general medical conditions. It represents a level of care at the interface between specialist health care services and primary health care services where the municipality and the hospitals interact about the patients. The idea of a local service that relieves the hospitals of their acute 24-hour services has historical paths. The article describes and discusses, from a path dependency perspective, how historical imprints or paths have shaped the present KAD institution. Three paths are identified: the health policy path with a specific trajectory on legislation and an increased responsibility for health care services in the municipalities, the municipal services path which differentiate and enhance the number of health and care services, and the institutional path where former institutions set a specific trajectory of institutional development and consolidation of the current KAD-institution.publishedVersio

Profession Based Hierarchies as Barriers for Genuine Learning Processes

This chapter describes how profession based hierarchies (stratified social orders between professions) may appear in a teaching context of interprofessionality involving a variety of health professions presenting challenges to learning and offers suggestions on how these challenges can be overcome

En beskrivelse av utfordringer og forslag til tiltaksområder med utgangspunkt i Gjesdal kommune

Denne rapporten er skrevet av to forskere i IRIS sammen med leder av ressurssenteret i Gjesdal kommune. Gjesdal kommune fikk i juli 2013 innvilget forprosjektmidler i RFFVEST, regional kvalifiseringsstøtte i 2013 – Offentlige utviklingsoppgaver på Vestlandet, sammen med IRIS som samarbeidspartner. Vi vil takke for et svært godt samarbeid med kommunen og for at alle involverte har vist stor velvilje til å få gjennomført prosjektet i den korte prosjektrammen. Vi takker for samarbeidet og ønsker Gjesdal kommune lykke til videre med sitt tiltaksarbeid og fokus på risikoutsatte barn og unge i kommunen.Gjesdal kommun

Interorganisatorisk kompleksitet og tidlig innsats overfor barn og unge i kommunal sektor

Denne rapporten er skrevet av to forskere i IRIS sammen med leder av ressurssenteret i Gjesdal kommune. Gjesdal kommune fikk i juli 2013 innvilget forprosjektmidler i RFFVEST, regional kvalifiseringsstøtte i 2013 – Offentlige utviklingsoppgaver på Vestlandet, sammen med IRIS som samarbeidspartner. Vi vil takke for et svært godt samarbeid med kommunen og for at alle involverte har vist stor velvilje til å få gjennomført prosjektet i den korte prosjektrammen. Vi takker for samarbeidet og ønsker Gjesdal kommune lykke til videre med sitt tiltaksarbeid og fokus på risikoutsatte barn og unge i kommunen