Et rom til å finne "seg selv"? : en analyse av minoritetsungdoms bruk av chat på internett

Denne oppgaven belyser hvilken betydning internett kan ha for identitetsarbeid for ungdom med innvandrerbakgrunn. Undersøkelsen er tilknyttet et prosjekt ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), kalt "Social mobility through ICT? Youth with immigrant background and media use". Det er gjennomført kvalitative intervjuer og gruppeintervjuer av til sammen tretten ungdommer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn. Som bakgrunnsmateriale har i tillegg to diskusjonsfora på to nettsteder av og for ungdom med innvandrerbakgrunn blitt observert over tid, og redaktører fra disse nettstedene blitt intervjuet. Forskning på internett har vist at mediet gir nye muligheter for identitetsarbeid. Fortellingene fra informantene i denne undersøkelsen viser at nettet er en arena hvor man kan leke og prøve ut ulike roller og identiteter fritatt fra andres blikk og kontroll. Et av hovedspørsmålene for oppgaven er hvordan internett kan bidra til å styrke eller svekke bånd til eget eller foreldres opprinnelige hjemland og kultur. Internett viste seg i denne undersøkelsen å være en arena som kan bidra til å øke og styrke det sosiale nettverket til ungdom med innvandrerbakgrunn. Aspekter som kjønn, selvtillit og sosiale nettverk vil imidlertid påvirke relasjonene som opprettes på internett. Flere av ungdommene bruker internett til å opprettholde en kanal til slekt og venner i opprinnelseslandet. Videre bruker de internett til å opprette relasjoner til andre ungdommer med bakgrunn fra samme opprinnelsesland, spredt over store deler av den vestlige verden. Dette peker på at internett brukes til å opprette transnasjonale forbindelser, og at internett også er et medium som kan forsterke opplevelsen av å leve i diaspora. Internett brukes som et verktøy til å utvikle muslimsk identitet. Egne muslimske nettsteder gir kvinner mulighet til å diskutere religiøse problemer direkte med en imam, uten at dette bryter med normative koder for oppførsel og samvær mellom kvinner og menn i religiøse sammenhenger. Denne undersøkelsen konkluderer med at internett kan bidra til å styrke båndene til opprinnelseslandet, samtidig som det i mange tilfeller også skaffer ungdommene et større sosialt nettverk i Norge. Til tross for frigjøringspotensialet som kan synes å ligge i internett, er likevel måten man bruker nettet på avhengig av den sosiale situasjonen brukeren befinner seg i. Personlige og individuelle, så vel som sosiale forutsetninger, vil prege hvordan internett brukes i minoritetsungdommenes identitetsarbeid

Antiretroviral therapy in a South African public health care setting – facilitating and constraining factors

The objective of the study was to identify and document facilitating and constraining factors in the antiretroviral therapy (ART) programme in a public health care setting in the Eastern Cape, South Africa. Observations for the study were carried out in a district hospital and two down-referral clinics in Makana Local Services Area in the Eastern Cape Province. Two discussion groups with key stakeholders were conducted to gather information about opinions and experiences among the health care providers (HCPs). It was found that the operating ART programme in this setting has been integrated in the existing down-referral health care system, based on follow-up in primary health care (PHC) clinics. Treatment is provided free of charge. The treatment programme provides the patients with access to counselling, nutritional assistance, psychosocial support and social welfare evaluation. However, increasing patient numbers and lack of human resources leads to a heavy workload for the HCPs involved with the ART programme. The need for additional, educated health workers is a major constraint for progress in provision of health care to patients who have accepted their HIV status, and are enrolled, or waiting to be enrolled, on the ART. However, delegation of work tasks among available HCPs and good communication between HCPs in the different clinics is a facilitating factor that ensures efficient use of the human resources available. Conclusion: Taking into account the challenges in a resource-constrained setting, this programme shows potential for functioning well as a provider of ART for those who are able and willing to access it. Considering an already heavy workload for HCPs, limitations and challenges still exist in reaching out with adequate treatment to a greater number of people who need ART

Staff perception of user participation on psychiatric wards

Norsk sammendrag: Bakgrunn: Brukermedvirkning er et viktig begrep innen folkehelse. Myndighetene har gjennom føringer og lovverk lagt rammen for brukermedvirkning, men forskning viser at idealene fra myndighetene ikke er helt forenlig med dagens realiteter. Hensikt: Studiens hensikt er å se på helsepersonells erfaringer med brukermedvirkning, og hvilke forhold som femmer og svekker brukermedvirkning på deres arbeidsplass. Problemstillingen: Hvordan er helsepersonells forståelse av brukermedvirkning hos pasienter innlagt på et psykiatrisk sykehus/avdeling. Metode og deltagelse: Studien bygger på kvalitativ metode, og datamaterialet er innhentet ved 10 individuelle intervjuer. Hermeneutikk er benyttet som den metodiske tolkningsrammen. Resultater: Informantene viste bred forståelse for brukermedvirkning, og påpekte viktigheten med å praktisere det. Helsepersonell mener at gode relasjoner og holdninger er viktige faktorer som fremmer brukermedvirkning. Samtidig som et godt samarbeid med ledelsen legger grunnlaget for praktisering. Praktiseringen av brukermedvirkning varierte hos de ansatte, mens noen var ildsjeler tok andre lettere på oppgaven. Forhold som kunne skape utfordringer med å fremme brukermedvirkning var det elektroniske systemet de var pålagt å bruke. Helsepersonell uttrykte stor frustrasjon over et system som ikke la tilrette for brukermedvirkning, og da særlig med tanke på utforming av behandlingsplaner, noe brukeren i liten grad deltok i. For brukere som er underlagt tvungent psykisk helsevern mente helsepersonell at brukermedvirkning kunne begrense seg til det minimale. Helsepersonell mener de har et godt samarbeid med pårørende, men samtidig utrykker noen at dette arbeidet er utfordrende. Informantene opplever det som krevende når bruker og helsepersonell har forskjellige syn på hva som er sykdomsbilde. Noen av informantene hevdet at i noen tilfeller vil det være riktig å realitetsorientere brukeren. Konklusjon: Det kommer frem flere synspunkter som synes å stå i kontrast til både helseforetakets og helsetilsynets retningslinjer. Samtidig er disse signalene tvetydige i og med at det også åpnes for skjønnsbasert tvangsutøvelse. Mangel på vilje til å gi fra seg makten fra helsepersonells sin side setter en demping på praktiseringen av brukermedvirkning. Nøkkelbegreper: Brukermedvirkning, helsepersonell, psykiske lidelser, tvangsbruk i psykisk helsevesen.English abstract: Background: User interaction is an important concept within the public health. The government has, through guidelines and legislations, made the frame for user interaction but research shows that the ideals of the government are not consistent with current ideals. Purpose: The studys purpose is to look at health personel’s personal experience with user interaction, and the factors that promote or impair any user interaction at their work. Problem: How is the health personnel’s understanding of user interaction with patients hospitalized in a psychiatric ward? Method and participants: The study is based on qualitative method and the data is collected using 10 individual interviews. Hermeneutics is used as the methodological framework of interpretation. Results: The informants showed a broad understanding of user interaction and pointed out the importance of practicing it. Health personel believe that good relations and attitudes are important factors that promote user interaction. A good working relationship with the management will at the same time lay down the groundwork for the practice. The practice of user interaction varied with the employees while some of them were enthusiasts others took the task easier. Circumstances which could create challenge to promote user interaction were the electronic system they were required to use. The health personnel expressed great frustration over a system that does not facilitate user interaction, especially considering the design of the treatment plan which the user participated with in a small degree. For users who are subject to compulsory psychiatric care health professionals meant that user interaction could be limited to the minimum. Health professionals believe that they have a good cooperation with relatives, but expresses at the same time that this work is challenging. The informants find it challenging when the users and health professionals have different views on what the clinical symptoms are. Some of them claimed that in some cases it would be correct to reality orientate the user. Conclusion: It appears that there are several issues that seem to stand in contrast to both the health trust and the Board of Health guidelines. Meanwhile, these signals are ambiguous in that it also opens for discretion based coercion. The lack of willingness to give up power from health personel’s side puts a damper in the practice of user interaction. Keywords: User participation, health professionals, mental illness, use of coercion in mental health car

En kvalitativ studie av menns oppfatninger av helse, kostråd og kostholdets betydning for å forebygge livsstilssykdommer

Bakgrunn: Kreft, fedme og diabetes II er livsstilssykdommer som rammer stadig flere menn i den vestlige verden. Tidligere forskning har fokusert mindre på menns spisevaner, enn på kvinners og man har ikke like mye kunnskap om menns oppfatning om mat og helse. De få studiene som er gjort, har vist at menn er dårligere enn kvinner til å benytte seg av kunnskap om mat og helse. Det finnes få studier som tar for seg menns syn på kostråd og deres tanker om kostholdets forebyggende effekt. I denne studien ønsket jeg å belyse mennenes syn på egen helse, oppfatning av kostråd og kostholdets potensial til å forebygge livsstilssykdommer. Metode: Studiens design er basert på fenomenologisk vitenskapsfilosofi og som metodisk tilnærming, ble det brukt et kvalitativt semistrukturert forskningsintervju. Deltakerne var ni tilfeldig utvalgte menn fra en stor bedrift i Oslo i 2009. Aldersspennet på respondentene var mellom tretti og femtifem år. Det ble brukt en firetrinns fenomenologisk analyse for å behandle datamaterialet. Resultater: Respondentene opplevde god helse som en forutsetning for daglige gjøremål og for deres trivsel. De eldre var mer bevisst på betydningen av god helse og på å forebygge livsstilssykdommer. For de under førtifem år var tanken på å forebygge livsstilssykdommer fjern. Flere nevnte derimot at hvis de visste det var en tydelig risiko mellom kosthold og livsstilssykdommer, ville de tenke mer på det. Så lenge mennene selv ikke har noen sykdom eller plager, så de det ikke som relevant å forebygge livsstilssykdommer. Flere ga utrykk for at de syns det hele var kompleks. De fleste mennene i denne studien var kritisk til kostråd. Respondentene syntes kostrådene i media var forvirrende, og for flere var løsningen å finne sin egen vei. Få av mennene skilte mellom offisielle kostråd og ”motedietter”, men flere var imidlertid interessert i det vitenskapelige aspektet om mat og helse. Konklusjon: Denne studien viser at god helse er av stor betydning for menn. De har imidlertid liten tillitt til kostråd og formidlerne av dem. For å imøtegå dette bør det tydeliggjøres hva som er evidensbaserte kostråd, og hva som er motedietter. I tillegg kunne de som arbeider med forebyggende helsearbeid og som utarbeider kostråd, inkludere holdningsarbeid som en del av intervensjonene sine for å bedre menns syn på, og bruk av kostrådMaster i samfunnsernærin

Man stikker bare hånden ned i vannet og griper dem over ryggen, en etter en, og putter dem i en sekk (Astrid Lindgren) : om grunneieres rett til å fange kreps i 1960 årene

Sammendrag Fram til slutten av 1970 tallet foregikk det aktivt krepsefiske i Aurskog. Krepsen vandret i vann og vassdrag. Det var likevel bare de eiendommene med grense til elver og vann som hadde rett til å krepse. Gjennom odel og arv fikk eierne mulighet til å høste og forvalte en ressurs. Dette ga ansvar, men det ga også mulighet til å vise makt og myndighet. Grunneierne benyttet krepseretten til å inkludere og ekskludere. Familie og venner som hadde nære relasjoner til grunneier ble invitert med, andre ble holdt utenfor. Oppgaven tar for seg 1960-årene. Landbruket var inne i store omstruktureringer, forbrukersamfunnet inntok landsbygda og ungdom hadde fått en ny, selvstendig identitet. I denne konteksten skjer det en intensivering av krepsefisket. Det får økt betydning både sosialt og som inntektskilde. Krepsing startet hvert år kl. 2400 natten til 7. august. Det markerte overgangen mellom sommer og høst, og skapte dermed variasjon og vendepunkt i årsløpet og rytme i tilværelsen. Grunneierne forholdt seg forskjellig til krepsefisket. Noen krepset bare for eget bruk, mens andre gjennomførte to typer krepsefiske: ett kommersielt og ett for å samle og involvere familien. Krepselaget var en stor begivenhet for de inkluderte. Unge og gamle festet sammen og spiste så mye de orket. Midt på bordet sto store fat med kreps, og dette var samtidig en presentasjon av krepseretten. Den måten krepsingen og krepselaget foregikk på, bekreftet og befestet grunneierretten og synliggjorde relasjoner og hierarkier. Tjuvkrepsing var et utbredt fenomen. Den utfordret og opponerte mot grunneierretten. De fleste grunneiere hadde flere strategier for å hindre tjuvkrepsing: alt fra aktivt og væpnet tilsyn til mer moderat oppsyn med eget land. Det var tjuvkrepsere fra Aurskog så vel som andre kommuner på Østlandet, men den generelle oppfatninger er at folk fra Lørenskog tjuvkrepset mest. Årsaken til disse forestillingene henger blant annet sammen med historiske og kulturelle forhold. Tjuvkrepseren hadde narrens rolle. Han ”pekte nese” til grunneierne og harselerte med den retten de hadde. Ved å neglisjere forbudet, latterliggjorde han de mektige og litt pompøse grunneierne som fløy med børser og lykter. Mange grunneiere ville selge kreps og var derfor aktive i markedet, men de handlet ikke med privatpersoner. Sambygdinger som ville skaffe seg kreps, måtte henvende seg til en oppkjøper. Oppkjøperen spilte en aktiv rolle som handelspartner i denne tiden

Medisinske diagnoser og prosedyrer – det viktigste å lære i praksisstudier?

Hensikten med studien er å belyse skriftlige tilbakemeldinger til sykepleiestudenter relatert til læringsutbytter i praksisstudier. Studien har et kvalitativt deskriptivt design. Datagrunnlaget er 100 vurderingsskjemaer fra praksisstudier i spesialisthelsetjenesten. Det gis en oversikt over hvilke læringsutbytter som kommenteres mest. Det er gjennomført en tematisk analyse av friteksten i vurderingsskjemaene, inspirert av Braun og Clarke. Temaene som presenteres i funnene er pasientkunnskap og sykepleiehandlinger, individualisering av læringsutbytter og studentenes profesjonelle egenskaper. Pasientvurderinger og sykepleiehandlinger vektlegger i hovedsak medisinske diagnoser og sykepleieprosedyrer. Vi finner også at studentene beskrives i positive vendinger som kunnskapsrike, flinke og aktive. Læringsutbyttene konkretiseres og individualiseres gjennom progresjonskrav, det vil si hva studentene skal jobbe videre med etter midtvurdering og eventuelt til neste praksisperiode, noe som tyder på kontinuitet i læring