Ecotoxicological characterization and risk assessment of industrial wastewaters

Procedures for performing ecotoxicological characterization of industrial wastewaters and for the use of information from ecotoxicological tests in risk assessment and management of industrial pollution are described. This approach is recommended as a cost-efficient strategy for management and control of industrial water pollution.The Norwegian Ministry of Environmen

Environmental Risk Assessment of Resfoam 1K-M

Årsliste 2000An environmental risk assessment has been performed for the product Rescon Resfoam 1K-M, a semisolid polyurethane foam, using PEC/PNEC approach. This evaluation has not identified any risk to the environment through the professional use of Rescon Resfoam 1K-M. Most of the compounds associated with the product Rescon Resfoam 1K-M are documented to be of low toxicity to aquatic organisms. PNEC (Predicted No Effect Concentration) was established from acute toxicity values applying an assessment factor of 1000. PEC (Predicted Environmental Concentration) was estimated by constructing a worst case scenario based on very conservative postulations. As no risk was identified in this very conservative worst case scenario, it is not necessary to refine the exposure model. refine the exposure model. The polyurethane foam produced is an inert compound, which will persist in the environment indefinitly. Care should be taken that any letover injection or accidental spills are collected and deposited according according to local regulations.RESCON MAPEI A

Økotoksikologisk karakterisering av avløpsvann fra Borregaard Synthesis

Tre prøver av avløpsvann fra ulike produksjoner ved Borregaard Synthesis er blitt karakterisert med hensyn til toksisitet overfor akvatiske organismer og biologisk nedbrytbarhet. Alle prøvene hadde et meget høyt innhold av organisk stoff (DOC = 50-73 g/l). Av de benyttede toksisitetstestene var algetesten mest følsom. EC50 var over 200 mg/l, som viser at de organiske komponentene i avløpsprøvene var lite giftige. Det organiske materialet var lett nedbrytbart i alle prøvene. DOC-reduksjonen etter 28 døgns nedbrytning var >90 %

Kartlegging av forurensningstilstanden i Meråker gruvefelt

Avrenning fra kisgruvene i Meråkerfeltet påvirker fortsatt vannkvaliteten i vassdragene i nedbørfeltet selv 100 år etter at gruvedriften opphørte. Største forurensningskilde i området er Lillefjell gruve som bidrar med ca. 80 % av kobbertilførslene til Stjørdalselva som er ca. 3 tonn på årsbasis. Gilsåa og Dalåa er mest belastet med tungmetaller, men vassdragsreguleringen som er foretatt, kan ha bidratt til en forverret vannkvalitet i Torsbjørka nedenfor inntaket til kraftverket. Undersøkelser av bunnfaunaen viser klare påvirkninger i Dalåa, mens det var en naturlig bunnfauna i nedre del av Torsbjørka og i Stjørdalselva. Burforsøk med ørret viste en høy dødelighet i Gilsåa/Dalåa. Det ble også påvist at ørreten i Torsbjørka var metallbelastet

Økotoksikologisk karakterisering av avløpsvann fra Hunsfos fabrikker

To avløpsvannstrømmer fra Hunsfos fabrikker i Venesla er blitt karakterisert ved kjemiske analyser og økotoksikologiske tester, nedbrytbarhet, ekstraktive stoffer og bioakkumuleringspotensiale. Avløpsvannene innehold organisk materiale på henholdsvis 304 og 140 mg, målt som total organisk karbon (TOC). Nedbrytbarhetstesting viste at det oppløste organiske materialet (DOC) ble redusert med ca. 70-75 % i løpet av en 28 døgn. Toksisitetstestene med alger, krepsdyr og fisk viste av avløpsvannets akutte gifteffekter er beskjedne. Bioakkumulerbare komponenter (Pow>3) og ekstraktive stoffer (fettsyrer, steroler og harpikssyrer) ble effektivt nedbrutt under definerte betingelser.Hunsfos Fabrikker AS

Økotoksikologisk undersøkelse av avløpsvann fra Kronos Titan AS samt analyse av metaller i tang fra Glommas munningsområde og Hvaler

Årsliste 2004NIVA har gjennomført økotoksikologisk undersøkelse av avløpsvann fra Kronos Titan AS og analysert innholdet av metaller i tang fra Glommas munningsområde og Hvaler. Giftighetstestene viste ingen akutt-toksiske effekter av avløpsvannet på krepsdyret Acartia tonsa ved innblanding av opp til 32 % av avløpet i sjøvann. Veksten av alger (Skeletonema costatum) ble signifikant redusert ved konsentrasjoner over 3.2 %, men veksthemmingen var mindre enn 10 % opp til 32 % konsentrasjon av avløpsvann. Giftighetstestene bekreftet at den samlede gifteffekten av metaller var ubetydelig ved 3 gangers fortynning. Undersøkelsen viser at innhold av syre er den faktor som vil være viktigst for eventuelle skadevirkninger av utslipp av avløpsvannet i resipienten. Med unntak av jern (Fe) og titan (Ti) ble det i 2003 observert lave til moderate konsentrasjoner av metaller i blæretang. Med disse unntak har utslippene fra bedriften ikke gitt noen tydelig forringelse av miljøkvaliteten målt ut fra nivåer av metaller i blæretang. For jern og titan er det imidlertid klare gradienter i resipienten med de høyeste konsentrasjoner i Glommas munningsområde. Dette skyldes trolig utslippene fra Kronos Titan AS. Ut fra giftighetstestene og analyser av metaller i blæretang synes utslippene fra bedriften å ha liten til moderat effekt i resipienten.Kronos Titan A/

Risikovurdering av Litlevatn - beregning av akseptabelt nivå på avrenning av DEHP til Litlevatn

NIVA har på oppdrag fra DYNEA gjort en risikovurdering av akseptabelt nivå på avrenning av DEHP (plastmykner) til Litlevatn i Ålesund. Det ble beregnet at den målte avrenningen på 500-1500 g DEHP/år vil gi miljømessig akseptable konsentrasjoner i vann. I sedimenter forventes en PEC/PNEC på ≤0.71, som vurderes som akseptabelt for miljøet. Med en usikkerhet i måling av tilførsel av DEHP kan PEC/PNEC variere mellom ≤ 0.49 og ≤ 1.28 for sediment. De øvre verdiene er over grenseverdien for miljørisiko, og kan således utgjøre en fare for sedimentlevende organismer. Siden det ikke er tatt hensyn til nedbrytning i vann eller sediment, og heller ikke tatt hensyn til fortynning, er sannsynligheten stor for at konsentrasjonene i sedimentet likevel er akseptable.DYNEA ved Trond Jorange

Samlet plan for utslipp til vann fra steinindustrien (larvikittprodusentene) i Larvik Del 1 Resipientundersøkelser 2006-2008 (Datarapport)

Rapporten inneholder: Stasjonsregister med koordinater Alle stasjonene vist på karter Alle fysiske, kjemiske, og biologiske primærdata i tabellerLarvikittprodusentenes Forening (LPF

Samlet plan for utslipp til vann fra steinindustrien (larvikittprodusentene) i Larvik, Del 1: Resipientundersøkelser 2006-2008 (Tekstdel)

Det er gjennomført resipientundersøkelser i vannforekomster som mottar avrenning fra Larvikittproduksjonen i Tjølling og Brunlanes i Larvik kommune. I alt 130 lokaliteter omfattende bekker, elver, innsjøer og fjorder er undersøkt gjennom en periode på to år. Vannforekomstene er undersøkt for turbiditet (grumsethet), vannkjemi, alger, bunnfauna, og fisk. Selv om påvirkningen visuelt sett kan virke betydelig, var den økologiske effekten overraskende liten. Kun i de sterkest påvirkede lokaliteter kunne man finne klare negative effekter på vannøko­logien. Dette gjaldt innsjøene Mørjetjern, Bålsrudtjern, og i noe mindre grad Torpevannet. Det var ingen økolog­iske eller bruksmessige påvirkninger i Hallevannet. Nordre del av Varildfjorden i Viksfjord, var periodevis sterk påvirket av slamtilførsel, men noen økologisk effekt synes ikke utslippet å ha. Det samme kan sies om Mørje­fjorden, innerst i Sildevika og ut for Kastet. I ekelte av de små bekkene var det negative effekter både på begroing, bunndyr og fisk. Dette gjaldt øverst i Tveidalsbekken, Mørjebekken, Askedalsbekken, Håkestadbekken, og Haslebekken. Det kunne ikke påvises negative økologiske effekter i de viktige lokalitetene som Istreelva, Mørjerød­bekken, Mørjetjernbekken, og Eikedalsbekken. Kun få år etter at et brudd er avsluttet, avtar konsentra­sjonene av forurensninger i avrenningen til uproblematiske nivåer. Med tanke på eutrofieringsvirkninger ble biotilgjengeligheten av fosfor i finknust larvikitt funnet å være lav, omtrent som fra turbid isbreavrenning og bare ca 1/5 av biotilgjengeligheten av fosfor fra erosjonsavrenning fra dyrket mark. Larvikitt inneholder ikke nitrogen. Alu­miniums­innholdet i larvikitten ble ikke funnet å kunne opptre i giftige former ved den pH og ionestyrke som er tilstede i de aktuelle resipientene.Larvikittprodusentenes forening (LPF