Å fange den fiktive virkeligheten : en oppgave som undersøker cinéma vérité-stilens effekt når den brukes i situasjonskomedie og skrekkfilm

Siden den første filmen, har det blitt produsert en stor filmer. Med inntoget av fjernsynet økte behovet for filmer ytterligere, og i tillegg ble det produsert en stor mengde fjernsynsserier. Filmene og fjernsynsseriene vi kjenner til i dag hører alltid til en type genre. Denne genretilhørigheten forteller tilskuerne hvordan type film eller fjernsynsserie de skal se på. På denne måten har genrebegrepet blitt en kontrakt mellom de som produserer og de som ser på (Schatz 1981:15-16). Måten genrebegrepet for film og senere fjernsynsserier ble etablert, var i følge Thomas Schatz et resultat av den kommersielle siden av filmskaping. Når en type fortelling ble populær så ønsket tilskuerne mer av det samme. Det ble derfor produsert lignende fortellinger med noen variasjoner, for å tilfredsstille tilskuernes etterspørsel etter underholdning. Gjennom denne repeterte eksponeringen av filmer med like karakterer, lokaler, hendelser og så videre, ble det dermed skapt forskjellige formula. Disse formula ble retningslinjer på hvordan man kunne lage en god film innenfor forskjellige genre (Schatz 1981:16). Etterhvert som de forskjellige genrene vi kjenner i dag ble etablert, som: action, thriller, komedie, drama, skrekk og så videre, er det viktig å merke seg at genre ikke er et statisk begrep eller ideal. Selv om genrefilmer ofte kan se like ut, basert på at tilskuerne blir servert det samme gang etter gang, er genre en prosess som sammen med å referere tilbake til etablerte konvensjoner også skiller seg ut via variasjon og endringer. Hvordan en genre utvikler seg er en samhandling mellom tre nivåer: forventninger, regler/normer og utvalg. For hver nye film som blir laget, blir utvalget for den filmens genren større. Noen elementer som tilhører de tradisjonelle konvensjoner er inkludert, men noen har blitt kuttet ut eller erstattet med andre elementer. På denne måten er ethvert generisk korpus alltid ekspanderende (Neale 1990:56). Gjenno

Debatten om den nye performance management – om designproblemer og designløsninger

En bølge af eksempler fra en række globale og højt profilerede virksomheder, der ændrer deres performance management, har i de senest år skabt megen debat om, hvordan performance management processer og systemer bedst designes. I denne artikel ser vi nærmere på feltet performance management, og går på tværs af virksomhedseksemplerne for at søge svar på spørgsmålene om, hvad det er for problemer, der skaber dette behov for forandring, og hvilke løsninger det er, der udpeges? Svarene på disse spørgsmål er interessante af flere grunde. For det første fordi de søger noget mere principielt ved debatten, og dermed en viden om, hvad performance management er, og hvilke forskellige former det kan tage i organisationer. For det andet fordi svarene er et bidrag til at skabe overblik over de mange forskellige dele af performance management, der i øjeblikket udfordres, og de designvalg, der udses som potentielle løsninger

Hvordan har vi det i dag? Flere perspektiver på måling af mental sundhed hos børn og unge

Unge i dag er fra tidligt i barndommen blevet vænnet til at blive spurgt om, hvordan de har det. Forældrene spurgte, når de blev hentet i børnehave, de bliver spurgt af forskerne, af undervisningsministeriet, og de spørger derfor også tit sig selv. Historien om at have det godt eller skidt er det centrale omdrejningspunkt for kommunikationen om trivsel både i pressen, på de sociale medier og i samfundet i øvrigt og er med til at skabe en uhensigtsmæssig bekymringskultur. Denne hedoniske, selvcentrerede tilgang var moderne i ’well being’-forskningen for et halvt århundrede siden, men givet den mellemliggende udvikling i forståelsen af mental sundhed er der grund til at udfolde begrebet med andre perspektiver og udvikle et fælles sprog for mental sundhed. I artiklen argumenterer vi med udgangspunkt i resiliens-tilgangen for, at der er behov for at flytte fokus fra egen umiddelbare tilfredsstillelse til at vurdere børn og unges funktion i forskellige sociale kontekster. Vi understreger samtidigt nødvendigheden af, at styrke børn og unges robusthed ved at udsætte dem for mindre mængder af stress gennem opvæksten indenfor kontrollerede rammer. Oplevelser med meningsfyldt stress kan fungere som en mental pendant til børnevaccination og ruste dem til fremtidens udfordringer

Development and validation of a questionnaire to assess Healthcare personnel competence in cardiac arrest and resuscitation in pregnancy

acceptedVersionpublishedVersio