Hva kan sykepleier gjøre for å bidra til god effekt av fysisk aktivitet i behandling av ungdom med depresjon innlagt på institusjon?

Bakgrunn: Det siste tiåret har psykiske plager blant ungdom steget, og temaet har fått økt fokus i samfunnsdebatten. Depresjon peker seg ut som den lidelsen med mest markant økning. Forskning viser at fysisk aktivitet har en positiv virkning på depresjon, og flere retningslinjer anbefaler trening som en del i behandling av lidelsen. Hensikt: Hensikten med studiet er å undersøke hva sykepleieren kan gjøre for å bidra til behandlende eller helsefremmende effekt av fysisk aktivitet som en del av behandlingstilbudet for ungdom med depresjon innlagt på institusjon. Metode: Systematisk litteraturstudie basert på tre langsgående kohortstudier, tre tverrsnittstudier og en kvalitativ studie. Resultat: Analysen av forskningsartiklene avdekket i hovedsak to type funn. Det første var funn som omhandler faktiske endringer i ungdommenes depresjonsdiagnose eller symptombilde. Det kunne være følelsesmessige, kognitive eller fysiske endringer. Det andre var funn som omhandler andre faktorer som påvirker fysisk aktivitet som intervensjon for depresjon. For eksempel sosial kontekst, hyppighet, intensitet eller motivasjon. Konklusjon: For å bidra til helsefremmende og behandlende effekt av fysisk aktivitet, kan sykepleierens rolle blant annet være å bevisstgjøre pasienten på hvordan fysisk aktivitet kan være en motstandsressurs i deres liv, som igjen kan bidra til å styrke andre motstandsressurser. På den måten kan fysisk aktivitet brukes når sykepleieren jobber med empowerment blant ungdommene. For å få til dette er sykepleier avhengig av et veletablert menneske-til-menneske forhold med pasienten. Sykepleier kan også drive motivasjonsskapende arbeid blant annet ved hjelp av helsefremmende undervisning. Det vil også være hensiktsmessig at sykepleier tilrettelegger treningsøktene, slik at de gir ønsket effekt på psykisk helse og blir en positiv opplevelse for ungdommene. Nøkkelord: ungdom, depresjon, fysisk aktivitet, trening, sykeplei

The sound of silence. : A qualitative study of the presentation of suspects of foreign background in personal case studies by the Swedish prohitition authority.

Our aim in this essay was to find if suspects of foreign and Swedish background were presented differently in personal case studies made by the probation authority. We have conducted a content analysis of the personal case studies with male assault offenders in the range of 18-23 years old. The study showed that the suspects of foreign background were presented differently in comparison to the suspects of Swedish background. The differences were noticeable foremost in the description of the suspects relationship to family and friends, but also in the description of the suspects possible criminal values. The personal case studies differed in the way that the suspects of Swedish background had more of a detailed description of relationships to family and friends, but they were also given the opportunity to value their own experience of their relationships. While the description of relationships to the suspects of foreign background consisted more of a mapping of family members and friends with no description of how the suspect experienced the relationships. The presentation of the suspects possible criminal values differed in the way that in the personal case studies of the suspects of Swedish background included a professional statement about their non-criminal values, but the suspects of foreign background had no such statement nor that they had criminal values. Although this haven´t affected the final statement that the probation officer has done. We have argued that the lack of relationship description and statement of criminal values had made the presentation of the foreign suspect as someone who could be perceived as an impersonal stranger with unknown criminal values where preconceived ideas can grow and lead to stigmatizing processes

Barns fysiska aktiviteter på förskolegården : En kvalitativ studie om barns fysiska möjligheter och begränsningar på förskolegården.

Syftet med föreliggande studie är att bidra med kunskap om barns fysiska aktiviteter på förskolegården genom ett närmande av barns perspektiv. Studien är kvalitativ och förhåller sig till ett barndomssociologiskt perspektiv, vilket bland annat innebär att vi har forskat med barnen och inte om dem. Barnen i studien är aktörer som ges möjlighet till delaktighet och agerande. De centrala begreppen för studien är barns perspektiv och regler. Metoderna som använts i studien är fotografering, gruppsamtal och videoinspelning. Barnen fotograferade platser på förskolegården där de kände att de kunde eller inte kunde utöva fysiska aktiviteter, samtidigt som ett gruppsamtal tillsammans med barnen ägde rum. Alla undersökningstillfällen dokumenterades med videoinspelning. Datainsamlingen analyserades med inspiration av Grounded Theory för att hitta likheter och skillnader i den insamlade empirin. Resultatet visade på att barnen uttryckte att de kunde utöva fysiska aktiviteter oavsett storleken på förskolegården. Barnen uttryckte flera möjligheter till fysiska aktiviteter vid platser såsom kullen, gräsmattan, träden och leksakslådan. Barnen inspireras av bland annat materialet som finns tillgängligt och skapar lekar och aktiviteter utifrån det. Barnen uttryckte begränsningar som handlade om regler och skaderisker framförallt vid träden och gungorna.The purpose of the present study is to contribute with knowledge about children’s physical activities in the preschool yard through an approach to children’s perspective. The study is qualitative and relates to a childhood sociological perspective, which means, among other things, that we have researched with the children and not about them. The children in the study are actors who are given the opportunity to participate and act. The central concepts of the study are children's perspective and rules. The methods used in the study are photography, group conversations and video recording. The children photographed places in the preschool yard where they felt they could or could not practice physical activities, while a group conversation with the children took place. All examinations were documented with video recordings. The data collection was analyzed with inspiration from Grounded Theory to find similarities and differences in the collected empirical data. The results showed that the children expressed that they could engage in physical activities regardless of the size of the preschool yard. The children expressed several opportunities for physical activities at places such as the hill, the lawn, the trees and the toy box. The children are inspired by, among other things, the material that is available, and create games and activities based on it. The children expressed restrictions that dealt with rules and risk of injury, especially by the trees and swings