Arbeidsminne og språk : forteller kapasiteten i det fonologiske arbeidsminnet noe om språkferdighetene hos barn i tredje klasse?

Prosjektet søker å belyse sammenhengen mellom språklige ferdigheter og kapasiteten i det fonologiske arbeidsminnet. Teoretisk forankres prosjektet i Baddeleys (1999) arbeidsminneforskning. Det er brukt tre ulike tester, en språkscreeningstest, en ordspenntest og en test som måler nonverbal IQ i denne undersøkelsen. Testene ble brukt for å undersøke om språksterke barn husker bedre enn språksvake barn slik tidligere teori og empiri har vist (Gathetercole og Baddeley, 1993). Og når det gjelder barn med spesifikke språkvansker, har de hukommelse som tilsvarer språkvanskene nivået deres eller nivået i forhold til nonverbal IQ? Det er tatt utgangspunkt i språklige ferdigheter, med vekt på å få med hele spektret fra veldig språkvake til veldig språksterke. Vidden i spektret dekker det man kan finne innenfor de utvalgskriteriene vi har brukt. En av hypotesene som spesielt Gathercole og Baddeley (1993) har vært opptatt av i forhold til spesifikke språkvansker er at vanskene kan skyldes problemer i det fonologiske arbeidsminnet. Hele utvalget på 68 ble delt inn i ferdighetsgrupper på bakgrunn av resultatene på språkscreeningstesten. Språksterkegruppen (N=16) hadde skårer som tilsvarer minimum ett standardavvik over gjennomsnittet. Språksvakegruppen (N=9) hadde skårer som tilsvarer minimum ett standardavvik under gjennomsnittet. De resterende 43 barna hadde skårer innenfor ett standardavvik over og under gjennomsnittet. Språksvake og språksterke gruppene ble brukt som kontrastgrupper. Det verbale hukommelsesspennet ble undersøkt med en ordspennstest. ”Minnespenn ansees som en grunnleggende egenskap ved hukommelsen og kalles også ”working memorys´ limited capasity”.” side 234, Gjærum og Grøsvik, (2002). Fra ordspennstesten fikk jeg resultater som fortalte hvor mange ord barna greide å gjenkalle. Ordspennstesten er organisert slik at det er lister med ord som skal gjenkalles, det er 2, 3, 4 og 5 ords lister innen for dette er det åtte lister for hver listelengde. Ordene måtte huskes i rett rekkefølge slik de ble opplest. Listene var også inndelt i distinkte ord og rimord, like mange av hver listetype. For å sikre at det var språk og hukommelse som ble målt, og ikke at det var en tredje faktor som hadde for stor innvirkning, ble barna også testet for nonverbal IQ. 3 Kontrastgruppenes resultater på ordspennstesten ble sammenholdt, språksterkegruppen hadde flest rette ord på rett plass og motsatt for språksvakegruppen. Her var resultatene entydige. For om mulig å undersøke hvor i hukommelsen det eventuelt er vansker, kan man i følge forskningstradisjonen rundt Baddeley, måle hvor mye en effekt er tilstede hos de ulike gruppene. Fonologisk likhetseffekt (heretter, FLE) er ment å måle hvordan lageret i den fonologiske løkken, i arbeidsminnet fungerer (Gathercole og Baddeley, 1993). FLE fremkommer ved å ta summen av alle distinkte ordene som ble husket rett og på rett plass og trekke fra alle rimordene som også ble husket rett og på rett plass, differansen mellom disse kalles FLE. Hvor mye denne effekten er tilstede hos kontrastgruppene kan måles på ulike måter. Hvis vi ser hvor mange av barna som hadde denne effekten gav det i denne undersøkelsen ikke så mye mening, kanskje på grunn av det lave antallet barn spesielt i språksvakegruppen. Hvis vi derimot målte størrelsen på denne effekten som var tilstede, gav det mer mening. Igjen var det språksterkegruppen som hadde mest av FLE. Det kom også fram store forskjeller i hvor mye denne effekten er tilstede i de ulike listelengdene hver for seg. Ut fra disse funnene kan man kanskje, i denne undersøkelsen konkludere med at språksterke barn husker bedre enn språksvake barn. Det fonologiske lagret i den fonologiske løkken fungerer bedre hos språksterke enn hos språksvake barn. Barn med skårer tilsvarende SSV (N=3) fant jeg også i dette materialet. Barna med SSV skårer skilte seg ut fra språksvakegruppen ved at de hadde mye høyere nonverbal IQ enn resten av språksvakegruppen. Og tilsvarende hadde de mye lavere språkskårer enn språksterkegruppen. I forhold til FLE hadde SSV gruppen noenlunde tilsvarende skårer som den sterkeste språksvakegruppen. Språksvakegruppen hadde ikke FLE i de to kortesete listelengdene, men de hadde en høy andel ord med FLE i de to lengste listelengdene, ingen tydelig topp. SSV gruppen hadde en tydelig topp i den andre listelengden. Disse resultatene kan det ikke trekkes noen klar konklusjon om fordi antallet barn spesielt i SSV gruppen er for lavt. Hvis vi skulle kunne si noe om tendens er det at språksterke husker best og kan artikulere det og det fonologiske lageret fungerer også best hos denne gruppen i utvalget i denne undersøkelsen

Samhandling og arbeidsmiljø på hjemmekontor – en studie av to kompetanseorganisasjoner

Master i Human Resource Management - Nord universitet 202

Gli studi sulla stratificazione sociale in Francia, Svizzera, Paesi Scandinavi

Studi sulla struttura sociale in Francia, Svizzera, Paesi Scandinavi: caratteristiche e dinamiche dal secondo dopoguerra a metà anni settanta.- Presentazione, Marcello Pacini #7- Indice #11- Stratificazione sociale o struttura di classe? La sociologia francese nell'ultimo trentennio, Daniel Berteaux #13- 1. Introduzione #15- 2. Per la migliore utilizzazione delle informazioni bibliografiche #23- 3. Il contesto storico-sociale della sociologia francese #27- 4. La borghesia in Francia #51- 5. La classe operaia #63- 6. La "classe media" stipendiata #81- 7. I contadini nella struttura di classe #97- 8. Gli studi sulla "mobilità sociale" e la ridefinizione del campo #109- 9. Ideologia e ideologie #115- 10. Rapporti di classe e processi urbani #123- 11. Osservazioni conclusive #125- Bibliografia #133- Svizzera: classi, stratificazione e disuguaglianza di possibilità, Roger Girod #165- Introduzione #167- 1. I limiti del problema #167- 2. I dati sulla proprietà #175- 3. Grado di partecipazione alla proprietà #177- 4. Possibilità di riuscita secondo l'ammontare dei beni dei genitori #181- 5. Influenza della proprietà e degli altri aspetti della situazione sociale della famiglia #189- La stratificazione sociale: contributi scandinavi, Kaare Svalastoga #189- Introduzione #209- 1. Teorie e metodi #215- 2. Comportamento differenziale di classe #225- 3. Possibilità di istruzione #233- 4. La mobilità #241- 5. La permeabilità dell'elite #241- 6. Struttura sociale e cambiamento sociale #257- Bibliografia #26

Characterisation of HNF1A variants in paediatric diabetes in Norway using functional and clinical investigations to unmask phenotype and monogenic diabetes

Aims/hypothesis Correctly diagnosing MODY is important, as individuals with this diagnosis can discontinue insulin injections; however, many people are misdiagnosed. We aimed to develop a robust approach for determining the pathogenicity of variants of uncertain significance in hepatocyte nuclear factor-1 alpha (HNF1A)-MODY and to obtain an accurate estimate of the prevalence of HNF1A-MODY in paediatric cases of diabetes. Methods We extended our previous screening of the Norwegian Childhood Diabetes Registry by 830 additional samples and comprehensively genotyped HNF1A variants in autoantibody-negative participants using next-generation sequencing. Carriers of pathogenic variants were treated by local healthcare providers, and participants with novel likely pathogenic variants and variants of uncertain significance were enrolled in an investigator-initiated, non-randomised, open-label pilot study (ClinicalTrials.gov registration no. NCT04239586). To identify variants associated with HNF1A-MODY, we functionally characterised their pathogenicity and assessed the carriers’ phenotype and treatment response to sulfonylurea. Results In total, 615 autoantibody-negative participants among 4712 cases of paediatric diabetes underwent genetic sequencing, revealing 19 with HNF1A variants. We identified nine carriers with novel variants classified as variants of uncertain significance or likely to be pathogenic, while the remaining ten participants carried five pathogenic variants previously reported. Of the nine carriers with novel variants, six responded favourably to sulfonylurea. Functional investigations revealed their variants to be dysfunctional and demonstrated a correlation with the resulting phenotype, providing evidence for reclassifying these variants as pathogenic. Conclusions/interpretation Based on this robust classification, we estimate that the prevalence of HNF1A-MODY is 0.3% in paediatric diabetes. Clinical phenotyping is challenging and functional investigations provide a strong complementary line of evidence. We demonstrate here that combining clinical phenotyping with functional protein studies provides a powerful tool to obtain a precise diagnosis of HNF1A-MODY.publishedVersio

Changes in the relative thickness of individual subcutaneous adipose tissue layers in growing pigs

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>The thickness of the subcutaneous fat layer is an important parameter at all stages of pig production. It is used to inform decisions on dietary requirements to optimize growth, in gilts to promote longevity and finally to assist in the calculation of payments to producers that allow for general adiposity. Currently for reasons of tradition and ease, total adipose thickness measurements are made at one or multiple sites although it has been long recognized that up to three well defined layers (outer (L1), middle (L2), and inner (L3)) may be present to make up the total. Various features and properties of these layers have been described. This paper examines the contribution of each layer to total adipose thickness at three time points and describes the change in thickness of each layer per unit change in body weight in normal growing pigs.</p> <p>Methods</p> <p>A group of nine pigs was examined using 14 MHz linear array transducer on three separate occasions. The average weight was 51, 94 and 124 kg for each successive scan. The time between scanning was approximately 4 weeks. The proportion of each layer to total thickness was modeled statistically with scan session as a variable and the change in absolute thickness of each layer per unit change in body weight was modeled in a random regression model.</p> <p>Results</p> <p>There was a significant change in ratios between scans for the middle and inner layers (<it>P </it>< 0.001). The significant changes were seen between the first and second, and between the first and final, scan sessions. The change in thickness per unit change in body weight was greatest for L2, followed by L1 and L3.</p> <p>Conclusion</p> <p>These results demonstrate that subcutaneous adipose layers grow at different rates relative to each other and to change in body weight and indicate that ultrasound can be used to track these differences.</p