A mindset Intervention in an Organizational Context

Research demonstrates that mindset can be shaped through interventions, but there exist limited studies on how they impact in organizational work contexts. The objective of this master thesis is primarily to examine if a mindset intervention, that targets growth mindset and stress mindset, can change the mindset of employees and increase job satisfaction. Even though there is a large amount of research that indicates effects of interventions on children and students in educational environments, there has not yet been performed a synergic intervention on employees in context to job satisfaction, as we know of. In this pilot study we conducted an experiment, consisting of a synergistic mindsets intervention that was subjected to employees in a consulting firm. The intervention, which is an online training module, consisted of two sessions with a 2-week break in between. 28 of the 44 who started the first session completed the likert scale survey and intervention, while 10 participants started and completed the second session. All participants who completed the first survey were randomized into either treatment or control condition. We investigated if the intervention had any impact on the three outcome measures. (1) Level of growth mindset; (2) Level of stress mindset; (3) Level of job satisfaction. The aim was to examine if employees changed their mindsets, and if a change could impact perceived job satisfaction. Our results are analyzed by performing a regression with robust standard errors. The results yield positive treatment effects across all measures, with job satisfaction showing significant improvements after treatment (N=10). We find that growth mindset increases by 33% (p>0,1), stress mindset by 20% (p>0,1), and job satisfaction increases significantly by 116% (p<0,1) when controlling for treatment. This indicates that it could be possible to increase job satisfaction for employees through a synergetic mindset intervention. However, the sample size was not sufficient and thus was not representative, meaning that the outcomes of this trial must be interpreted with caution. Nonetheless, our study indicates that intervention could be a valuable resource for organizations to use, being both time efficient and cost-effective, however further research on the topic is necessary in order to conclude

A Mindset Intervention in an Organizational Context

Research demonstrates that mindset can be shaped through interventions, but there exist limited studies on how they impact in organizational work contexts. The objective of this master thesis is primarily to examine if a mindset intervention, that targets growth mindset and stress mindset, can change the mindset of employees and increase job satisfaction. Even though there is a large amount of research that indicates effects of interventions on children and students in educational environments, there has not yet been performed a synergic intervention on employees in context to job satisfaction, as we know of. In this pilot study we conducted an experiment, consisting of a synergistic mindsetsintervention that was subjected to employees in a consulting firm. The intervention, which is an online training module, consisted of two sessions with a 2-week break in between. 28 of the 44 who started the first session completed the likert scale survey and intervention, while 10 participants started and completed the second session. All participants who completed the first survey were randomized into either treatment or control condition. We investigated if the intervention had any impact on the three outcome measures. (1) Level of growth mindset; (2) Level of stress mindset; (3) Level of job satisfaction. The aim was to examine if employees changed their mindsets, and if a change could impact perceived job satisfaction. Our results are analyzed by performing a regression with robust standard errors. The results yield positive treatment effects across all measures, with job satisfaction showing significant improvements after treatment (N=10). We find that growth mindset increases by 33% (p>0,1), stress mindset by 20% (p>0,1), and job satisfaction increases significantly by 116% (p<0,1) when controlling for treatment. This indicates that it could be possible to increase job satisfaction for employees through a synergetic mindset intervention. However, the sample size was not sufficient and thus was not representative, meaning that the outcomes of this trial must be interpreted with caution. Nonetheless, our study indicates that intervention could be a valuable resource for organizations to use, being both time efficient and cost-effective, however further research on the topic is necessary in order to conclude

How to influence decisions in welfare policy : a study of traditional and modern channels for influence

Master i samfunnsvitenskap med fordypning i statsvitenskap - Nord universitet, 201

Miljøsertifisering av reiselivsbedriften - hvilken verdi har det for organisasjonen?

Miljømerking av reiselivsbedrifter er blitt mer og mer vanlig og anses som en viktig bidragsyter i det å gjøre reiselivsnæringa mer bærekraftig. Det er i Norge i dag flere ulike merkeordninger og på verdensbasis snakker man om at det finnes over hundre ulike miljømerker. Samtidig som praksisen med å jobbe fram miljøsertifiseringer i reiselivsbedrifter brer om seg, øker også diskusjonene rundt en grønnvasking av næringa. Kritiske røster påpeker at utslippene av CO2 kanskje ikke går nevneverdig ned selv om flere og flere bedrifter nå kan skilte med å være miljøsertifiserte. Det er også usikkert hvorvidt kunden legger særlig vekt på dette i sin kjøpsprosess. Formålet med oppgaven er å bidra med kunnskap om hva som er motivasjonen for bedrifter i reiselivsnæringa til å jobbe med miljøsertifisering. Er det fordi man tenker at det er for å komme gjesten i møte, eller er det andre krefter i bedriftenes omgivelser som leder til dette? Jeg har gjennomført en kvalitativ intervjuundersøkelse med fire informanter i bedrifter av ulik størrelse og med ulike fokus på miljøarbeidet. I første del av oppgaven presenteres ulike teoretiske perspektiver på merkeordninger, bærekraftig reiseliv, bærekraftig forvaltning, ansvarlig reiseliv, produktutvikling og forbrukeratferd. Videre presenteres funn i forhold til motivasjon og årsaker til at de spurte har valgt å jobbe fram miljøsertifiseringer. Oppgaven kan bidra med noe innsikt og en viss forståelse for hvorfor denne bølgen av miljøsertifisering nå brer om seg. Funn i denne undersøkelsen peker i retning av at det ikke nødvendigvis er gjesten eller kunden som står i fokus når bedriften velger å jobbe med å sette miljøarbeidet sitt i system. Det er kanskje heller krav fra samarbeidspartnere, leverandører og en forventning om at dette vil komme som et krav eller en trend i framtiden. Nøkkelord: Bærekraftig reiseliv, ansvarlig reiseliv, miljømerking, grønnvasking og produktutviklin

Utdanning for bærekraftig utvikling (UBU) fra et lærerperspektiv. En studie av naturfaglæreres perspektiv og undervisningspraksis av UBU

Hensikten med dette masterprosjektet har vært å utforske hvordan utdanning for bærekraftig utvikling (UBU) gjennomføres av naturfaglærere på Vg1-nivå i den videregående skolen, samt hvilke utfordringer lærerne knytter til å virkeliggjøre intensjonene om UBU. Internasjonale og nasjonale studier påpeker utdanningens rolle for å imøtekomme de samfunnsmessige omstillingene verden behøver for å oppnå en bærekraftig fremtid. Per i dag er det få norske studier som går på lærerperspektiver knyttet til UBU. Studien kombinerer de kvalitative metodene fokusgruppeintervju og dybdeintervju med en kvantitativ spørreundersøkelse. De kvalitative metodene dannet grunnlaget for utarbeidingen av spørreundersøkelsen, studiens hovedmetode. Studien viser at lærerne har kjennskap til undervisningsmetodene som forskning fremmer for UBU, men at de i liten grad anvender disse i egen undervisning. Funnene indikerer også svake tverrfaglige tradisjoner knyttet til emnet, men hvor studien argumenterer for at det er et stort potensiale for utvidet bruk. Begrenset bruk av hele læreplanverket og lærebokas sterke stilling i undervisningsplanleggingen, sammen med ustrakt bruk av tradisjonelle undervisningsmetoder, gir indikasjoner på at undervisningen i større grad fremmer en undervisning om fremfor for bærekraftig utvikling (BU). Også naturfagets fagtradisjon og epistemologiske forankring virker å fremme en undervisning om BU. Som det fremgår i studien kan det se ut som om visjonen om UBU i den videregående skolen ikke vektlegges som tiltenkt av LK06 og de norske strategiplanene. Studien indikerer at lærerne anser UBU som interessant og viktig, men at det ikke er gjennomførbart med dagens rammebetingelser. Flere kjente utfordringer knyttet til UBU fremheves i studien, blant annet manglende helhetlig satsning og tidspress i faget, som bidrar til at emnet nedprioriteres blant mange naturfagslærere. Som det fremgår av denne, og andre studier, så kreves en mer helhetlig satsning på UBU i skole- og utdanningssystemet for at naturfagslærerne skal kunne lykkes med å implementere visjonen i sin undervisningspraksis. Lærerne uttrykker også ønske om kompetanseheving, både faglig og didaktisk. Videre forskning burde omfatte ytterligere dybdestudier med en utvidet utvalgsgruppe som også inkluderer andre fag og studieprogram for å få et mer inngående syn på UBUs stilling i norsk skole. Funn kan gi viktig informasjon om hvilke tiltak som bør iverksettes for å bedre dagens indikerte virksomhet av UBU på Vg1-nivå

Prediktive verdier for MR-deteksjon av maligne lymfeknuter ved cancer recti

Bakgrunn og formål Maligne lymfeknuter kan gi indikasjon for neoadjuvant stråling ved cancer recti. Lymfeknutene diagnostiseres ved hjelp av MR, men det er usikkerhet knyttet til radiologisvarene. Neoadjuvant stråling reduserer risiko for lokalt residiv hos pasienter der svulst eller maligne lymfeknuter vil føre til knapp reseksjonsmargin ved kirurgi, og er i en nederlandsk studie assosiert med bedre totaloverlevelse for stadium III cancer recti. Men stråleterapi av bekkenområdet kan gi en rekke symptomer, med redusert livskvalitet til følge. Derfor er det ønskelig å unngå preoperativ bestråling hos pasienter som ikke vil ha onkologisk gevinst. Denne studien skal finne treffsikkerheten til MR-svar av maligne lymfeknuter i mesorektum, angitt som PPV og NPV, ut fra prevalens i Nord-Norge. Metode Retrospektiv studie av alle pasienter med primær cancer recti operert ved UNN i perioden 2009-15, uten preoperativ strålebehandling. Pasientdata innsamlet fra DIPS og analysert i SPSS. Inklusjonskriterier er adenokarsinom, ≤ 15 cm fra ytre analåpning med stivt rektoskop. Lymfeknuter som av radiolog har blitt anført som suspekt eller antatt maligne er klassifisert som positive lymfeknuter. Klinisk referansestandard er patologisvar. Eksklusjonskriterium er pasienter som har gjennomgått preoperativ stråling. Resultater Av studiepopulasjonen på 182 med cancer recti uten neoadjuvant stråling på UNN 2009- 2015 var det 26 pasienter med manglende lymfeknutedata. Blant de resterende 156 fant vi NPV 75 %, PPV 41 % med p-verdi 0,045 for maligne lymfeknuter på MR- sammenliknet med patologisvar. 62 % hadde antatt maligne lymfeknuter på MR-svar, versus 35 % prevalens av maligne lymfeknuter på patologisvar. Konklusjon Positive lymfeknuter påvist ved MR har i denne studien vist liten nytteverdi, da det etter slikt svar likevel er mer sannsynlig at pasienten ikke har dette. Anbefalingen fra Nasjonal handlingsplan (versjon fire og fem), at usikre lymfeknuter ikke skal tillegges avgjørende betydning, virker således svært god. Om lymfeknuter vurdert av radiolog som sikkert maligne på MR kan predikere malignitet har denne oppgaven ikke undersøkt

How Do Elderly Poor Prognosis Patients Tolerate Palliative Concurrent Chemoradiotherapy for Locally Advanced Non–Small-Cell Lung Cancer Stage III? A Subset Analysis From a Clinical Phase III Trial

AbstractBackgroundIn a phase III trial of patients with unresectable, locally advanced, stage III non–small-cell lung cancer (NSCLC) with a poor prognosis, palliative concurrent chemoradiotherapy (CRT) provided a significantly better outcome than chemotherapy alone, except among performance status (PS) 2 patients. In the present subgroup analysis, we evaluated the effect on patients aged ≥ 70 years (42% of all included) compared with patients aged < 70 years enrolled in the trial.Patients and MethodsAll patients received 4 courses of intravenous carboplatin and oral vinorelbine. The experimental arm also received radiotherapy (42 Gy in 15 fractions). The included patients were required to have large tumors (> 8 cm), weight loss (> 10% within the previous 6 months) and/or PS 2.ResultsThe overall survival was increased among the CRT patients in both age groups, but the difference was significant only in patients aged < 70 years (median survival, 14.8 vs. 9.7 months; P = .001; age ≥ 70 years, median survival, 10.2 vs. 9.1 months; P = .09). Patients aged ≥ 70 years experienced better preserved health-related quality of life (QOL) and significantly less hematologic toxicity. The 2- and 3-year survival was significantly increased in both age groups receiving CRT.ConclusionElderly patients aged ≥ 70 years with unresectable, stage III, locally advanced, NSLCL and a poor prognosis can tolerate CRT with the doses adjusted to age and palliative intent. These results indicate that CRT can provide both survival and QOL benefits in elderly patients, except for those with PS 2 or worse. The male predominance in the ≥ 70-year-age group and the reduced chemotherapy intensity for the patients aged > 75 years might explain the lack of significant survival improvement among those patients aged ≥ 70 years

Concurrent palliative chemoradiation leads to survival and quality of life benefits in poor prognosis stage III non-small-cell lung cancer: a randomised trial by the Norwegian Lung Cancer Study Group

Background: The palliative role of chemoradiation in the treatment of patients with locally advanced, inoperable non-small-cell lung cancer stage III and negative prognostic factors remains unresolved. Methods: Patients not eligible for curative radiotherapy were randomised to receive either chemoradiation or chemotherapy alone. Four courses of intravenous carboplatin on day 1 and oral vinorelbin on days 1 and 8 were given with 3-week intervals. Patients in the chemoradiation arm also received radiotherapy with fractionation 42 Gy/15, starting at the second chemotherapy course. The primary end point was overall survival; secondary end points were health-related quality of life (HRQOL) and toxicity. Results: Enrolment was terminated due to slow accrual after 191 patients from 25 Norwegian hospitals were randomised. Median age was 67 years and 21% had PS 2. In the chemotherapy versus the chemoradiation arm, the median overall survival was 9.7 and 12.6 months, respectively (Po0.01). One-year survival was 34.0% and 53.2% (Po0.01). Following a minor decline during treatment, HRQOL remained unchanged in the chemoradiation arm. The patients in the chemotherapy arm reported gradual deterioration during the subsequent months. In the chemoradiation arm, there were more hospital admissions related to side effects (Po0.05). Conclusion: Chemoradiation was superior to chemotherapy alone with respect to survival and HRQoL at the expense of more hospital admissions due to toxicity