Effekten av dekking med fiberduk ved dyrking av mandelpotet i høyereliggende strøk.

Dyrking av potet under duk har vært lite brukt i Østerdalen. Med å dyrke poteter under duk kan man få raskere spiring og utvikling av plantene, samtidig som man beskytter mot frost og oppnår økt total avling og salgbar avling. Skallkvaliteten, i form av flassing, er også ventet å bli bedre med bruk av duk. Det ble i 2022 gjennomført tre feltforsøk på ulike steder i Østerdalen, der dekking med duk fram til spiring og fram til hypping ble sammenlignet med ledd uten duk. Forsøkene viste at dukdekking ga plantene en jevnere og hurtigere spiring. Duk til spiring kom best ut av de to dekketidene, med betydelig større total avling og salgbar avling. Duk til hypping har gitt høye temperaturer for potetplantene, og noen mindre ønskelige egenskaper som lange, lite saftspente ris og forholdsvis store knoller. Samlet for alle forsøkene ga duk til spiring økt avling og knollstørrelse og relativt små effekter på kvalitetsegenskaper. Effekten var minst på Kvikne, noe som kan skyldes lavere temperaturer gjennom vekstsesongen. Tynset hadde klart minst avflassing, mens Rendalen fikk høyest tørrstoffinnhold. Effekten av dekking til spiring var størst i feltet på Tynset, med en meravling på nesten 800 kg/daa. Forsøkene viser at tidlig dekking kan være gunstig i mange tilfeller. Effekten er trolig liten dersom det meldes høye temperaturer i tiden etter setting. Tidlig dekking kan derfor være gunstig i mange tilfeller, men kan frarådes dersom det er meldt høye temperaturer i tiden etter setting. I de fleste tilfeller bør duken fjernes når potetene har spirt.Growing potatoes under fiber cover is not commonly practiced in Østerdalen. By growing potatoes under cover, one can achieve faster emergence and development of the plants, while protecting them against frost and achieving an increased total yield and marketable yield. Skin set is also expected to improve with the use of cover. Field experiments were in 2022 performed at three different locations in Østerdalen. Cover with fiber cover until emergence were compared with coverage until hilling and with plots without cover. The results show more even and faster germination under cover. Cover until emergence resulted in significantly higher total yield and marketable yield than the two other treatments. Cover until hilling may result in high temperatures for the potato plants, and some less desirable characteristics such as long haulm stems and relatively large tubers. In general, cover until emergence increased yield and tuber size in all locations, while the effects on quality characteristics were relatively small. The smallest effect was found in Kvikne, probably due to lower temperatures throughout the growing season. Tynset had the lowest amount of skinning, while Rendalen had the highest dry matter content. The effect of covering until emergence was greatest in the field in Tynset, with an additional yield of almost 800 kg/daa. Early covering is shown to be beneficial in many cases, but may give too high temperatures when warm weather is predicted in the time after planting. In most cases, the cover should be removed after emergence of the potatoes

The Responsibility to protect

Bacheloroppgave i militære studier; ledelse og landmak

Sensor technology in sheep on range pastures to monitor health and welfare

The future aim is to develop a system for automatick real-time monitoring of physiological health indicators of farm animals to ensure and improve individual health and welfare and productivity. The main objective of the current project is to evaluate if sensors that measure temperature and heartrate can be used for early detecction of disease and predatory attack

Barns perspektiv på uteområde i barnehagen : hvilke faktorer i uteområde i barnehagen er det som tiltrekker barn, og hvorfor?

Problemstilling: Hvilke faktorer i uteområde er det som tiltrekker barn, og hvorfor?bachelor-v201

Effekten av prøvetreutvalg og beregningsmetoder på nøyaktighet og presisjon til volum, middelhøyde og overhøyde på prøveflatenivå

Rasjonell forvaltning av skogressursene bygger på at vi har god og oppdatert informasjon om skogen. På eiendomsnivå blir slik informasjon anskaffet gjennom skogbruksplantakster. Skogbruksplantakster blir i dag basert på den arealbaserte metoden som kombinerer fjernmålte data og feltdata for å lage prediksjonsmodeller som beskriver de ulike biofysiske egenskapene til skogen. Feil i feltobserverte verdier for ulike skoglige parametere på prøveflatenivå vil være bestemmende for kvaliteten til prediksjonsmodellene som utvikles og anvendes i taksten. Det kan være vanskelig å avgjøre hvilke feltprosedyrer og beregningsmetoder som vil gi best resultat uten at man utfører tester på et materiale hvor fasiten er kjent. En unik kilde til slike data er hogstmaskindata sammen med enkelttreposisjoner, da slike data åpner for analyser der man kan simulere ulike prøveflateutvalg, felt- og seleksjonsprosedyrer. Formålet med denne studien var med utgangspunkt i hogstmaskindata med presise enkelttreposisjoner å simulere ulike strategier for prøvetreutvalg og antall prøvetrær for så å etablere en metodikk som gir mest nøyaktig og presise estimater for overhøyde, middelhøyde og volum på prøveflatenivå. Predikering av høyder på trær uten høydemålinger ble basert på tariffkubering og høyder fra volumfunksjon og utvikling av lokale høyde-diameter modeller (H-D) basert på Näslund funksjonen. Datamaterialet ble samlet inn i Hurdal og Etnedal kommune og besto av 183 701 trær, hovedsakelig gran med innslag av furu og lauvtreslag. Prøvetreutvalg med relaskop var etter resultatene fra denne studien den seleksjonsprosedyren som ga mest presise og nøyaktige prediksjoner. For middelhøyde ble det oppnådd en nøyaktighet og presisjon på 3.7 cm (MD) og 2.2 cm (SE). For overhøyde ble det tilsvarende oppnådd en nøyaktighet på 19.2 cm (MD) og presisjon på 6.0 cm (SE). For volum ble det oppnådd en nøyaktighet og presisjon på 0.004 m3 og 0.012 m3 . Tilfeldige og systematiske feil ble i stor grad påvirket av antall prøvetrær, hvor effekten av økt antall prøvetrær var mest tydelig for høydeprediksjoner fra H-D modellene. For tariffkubering og bruk av såkalte «baklengshøyder» fra volumfunksjon var det mindre effekt av økt antall prøvetrær.In forest management, we require reliable and updated information that describes the forest resources to make rational management decisions. Operational forest inventories are carried out to make such information available, whereastoday these are usually conducted according to an area-based approach that utilizes remotely sensed data combined with field data. Prediction models derived from the relationship between the remotely sensed data and field data are then used to predict various biophysical properties of the forest. Errors in fieldobserved values for various forest parameters will therefore determine the quality of the prediction models used in the inventory. It can be difficult to determine which field procedure and calculation methods yields the best results without performing tests on a material where the results are known. Harvester data with accurate single-tree positions is a unique source of such data, as it makes analyses where one can simulate different field procedures possible. The purpose of this study was by using harvester data with accurate singletree positions to simulate different selection strategies and number of sample trees, and then to establish which methodology provides the most precise and accurate estimates for dominant height, Lorey’s mean height, and volume at the sample plot level. Prediction of heights for trees without height measurements was based on tariffkubering and heights derived from reversing the volume function and development of local height-diameter models (H-D) based on the Näslund function. The data used in this study consisted of 183 701 trees collected in Hurdal and Etnedal municipality and mainly comprised of Norway spruce, with some pine and deciduous trees. The results from this study suggest that sample trees should be selected with relaskop, where the inclusion probability of a tree is proportional to its size. For Lorey’s mean height an accuracy and precision of 3.7 cm (MD) and 2.2 cm (SE) were achieved at the plot level. For dominant height, accuracy and precision of 19.2 cm and 6.0 cm were achieved. For volume at the plot level, accuracy and precision of 0.004 m3 and 0.012 m3 were achieved. Random and systematic errors were affected by the number of sample trees, where the effect of an increased number of sample trees was most evident for height predictions from the H-D models. There was less effect of an increased number of sample trees for tariffkubering and the use of so-called «backward heights» from volume functions.M-S

Kortisonmåling i ull – En mulig indikator på kronisk stress?

I dette prosjektet har vi utreda om kortisonmålinger i ull fra sau kan være egna som en velferdsindikator. Vi har samla inn ullprøver fra lam og målt kortisoninnholdet i ull hos dyr som har gått på beite i et område med stor forekomst av flått og den flåttbårne sykdommen sjodogg (Anaplasma phagocytophilum). Kortison i ull har vært sammenligna med kortisolmetabolitter i feces, som er en kjent indikator på stress eller påkjenninger hos et individ, og kortisol i ull. Resultatene viser en signifikant økning i kortisonnivå i ull hos lam som har hatt infeksjonssykdommen sjodogg (flåttbåren sykdom) sammenlignet med lam som ikke har vært syke. Nivået av kortisolmetabolitter i feces var også forøket hos lam som utviklet sjodogg på beite. Det ble ikke funnet noen signifikant sammenheng mellom kortisolnivå i ull og sjodogg. Dette styrker hypotesen om at det er mulig å bruke målinger av hårkortison som en biomarkør for kronisk stress hos sau

Er kundens ordrestørrelse hos grossist en indikator på kundens egen lønnsomhet? En analyse av sammenhengen mellom elektroentreprenørenes ordrestørrelser hos elektrogrossist og elektroentreprenørenes lønnsomhet.

I denne masteroppgaven undersøker vi om elektroentreprenørers ordrestørrelser hos grossist kan være en indikator på elektroentreprenørens egen lønnsomhet. Oppgaven bygger på en antagelse om at elektroentreprenørens kjøpemønster hos grossist er tett forbundet med elektroentreprenørens evne til å drive effektivt og økonomisk rasjonelt. Oppgaven er kvantitativ og basert på data over ordrestørrelser mottatt fra én norsk elektrogrossist. Data på lønnsomhet er hentet fra offentlig tilgjengelig regnskapsinformasjon. Vi ønsker med denne oppgaven å bidra til økt innsikt i driverne bak lønnsom drift i et entreprenørforetak. Vi ønsker også å gi støtte for de grunnleggende påstandene innenfor fagfeltet aktivitetsbasert kostnadskalkulasjon. Vårt hovedfunn i denne oppgaven er en positiv signifikant sammenheng mellom ordrestørrelse hos grossist og elektroentreprenørens lønnsomhet. Denne sammenhengen lar seg påvise tilsvarende sterkt i to adskilte regnskapsår. Vi finner også at elektroentreprenørens vareandel hos grossist påvirker graden av sammenheng mellom ordrestørrelse og lønnsomhet. En gruppe elektroentreprenører med en høy vareandel viser sterkere sammenheng enn en gruppe med lavere vareandel.In this master thesis, we examine whether electrical contractors’ order sizes with its wholesalers can be an indicator of the electrical contractor’s own profitability. The thesis is based on an assumption that electrical contractor’s purchase pattern is closely linked to the contractor’s ability to run its company efficient and profitably. The thesis is quantitative and based on data on order sizes received from one Norwegian electrical wholesaler. Data on profitability is gathered from publicly available accounting information. With this thesis, we want to contribute to increased insight into the drivers behind profitable operations within a contracting firm. We also want to provide support for the basic claims withing the field of activity-based costing. Our main finding in this thesis is a positive significant correlation between order size at the wholesaler and the electrical contractor's own profitability. This correlation can be demonstrated to be similarly strong in two separate financial years. We also find that the electrical contractors share of goods with the wholesaler affects the degree of correlation between order size and profitability. A group of contractors with a higher share of goods show a stronger correlation, compared to a group of contractors with a lower share of goods

Utdanningsreformen – muligheten for noe nytt. Om ny utdanning og endringsvilje på Sjøkrigsskolen

Forsvarssjefen besluttet at en utdanningsreform måtte gjennomføres i Forsvaret. Bakgrunnen var OMT, nye kompetansekrav og økonomi. Sjøkrigsskolen ble truffet av denne reformen, og den ble raskt iverksatt. Vi hadde lyst til å se nærmere på: “hvordan har utdanningsreformen påvirket utdanningen ved Sjøkrigsskolen?”. Vi delte problemstillingen i to, der vi så på endringsviljen til kadetter og ansatte på skolen, samtidig som vi studerte hvilke strukturelle endringer som faktisk skjedde. Vi beskrev de strukturelle endringene i reformen. Hovedsakelig er endringene i tråd med føringene fra styringsdokumentene. Våre funn tyder på at de nye kadettene ved Sjøkrigsskolen nå er “mer sivile”, mindre erfarne og sitter igjen med en svakere profesjonsidentitet som følge av reformen. Ved å endre utdanningen, både gjennom reform og selve implementeringen, får vi også noen positive effekter. Dette i form av faglige justeringer samt de mulighetene modulbasert utdanning gir. Videre vil det trolig bli mer fellesforståelse mellom grenene. En reduksjon i utdanningstid kan også føre til mer flyt i styrkeproduksjonen. Videre resultat viser at holdningen til utdanningsreformen og OMT er variert. Kadettene ved skolen er generelt sett nøytrale i sitt inntrykk. Staben derimot, den utøvende makten, har en negativ majoritet. Dette fører til at endringsviljen er dårligere enn hvis de hadde vært positivt innstilt. Dette kan bidrar til at intensjonen med utdanningsreformen ikke blir oppfylt, og at den ikke når sitt fulle potensiale. Totalt sett finner vi at utdanningsreformen bringer med seg mange spennende muligheter. Trolig er tidspunktet for reformen dårlig, da Forsvaret fremdeles reorienterer seg etter den kulturelle endringen som følge av OMT. For å kunne gjøre det beste ut av situasjonen må vi evne å se mulighetene som ligger foran oss, snarere enn de faktorene som begrenser oss

Worthy of the trust

Bacheloroppgave sykepleieProblemstilling: Hvilke faktorer har betydning for at vi som sykepleiere kan bidra til å opprette et tillitsforhold til rusmisbrukeren i tverrfaglig spesialisert rusbehandling? Metode: Vi har brukt litteraturstudie som metode, og baserer oppgaven på fem utvalgte forskningsartikler, samt selvvalgt litteratur og pensumlitteratur som er relevant i forhold til tema. Resultater: Sett ut i fra brukerens perspektiv kommer det fram flere punkter som ansees viktige i forhold til tilfredshet med tilbudet. At rusmisbrukeren blir godt mottatt, tatt på alvor og respektert, at de ansatte engasjerer seg og er tilgjengelige, at de ble sett på som likeverdige mennesker og at de hadde mulighet til å påvirke innholdet i behandlingen. Å inngå i et tillitsforhold innebærer en risiko. For at det mellom pasient og sykepleier skal være et forhold basert på tillit, må sykepleieren være omsorgsfull og ha god faglig kompetanse. Selve relasjonen i seg selv har en virkning i behandlingen, hvis den hjelpesøkende blir sett på som et unikt individ, og at han opplever at han blir anerkjent og sett på som likeverdig i relasjonen. Konklusjon: Tillitsforholdet mellom sykepleier og rusmisbruker er avhengig av flere faktorer. Det viktigste er at rusmisbrukeren møtt som et likeverdig menneske, at sykepleieren har omsorg, empati og et ønske om å hjelpe, samt at rusmisbrukeren blir respektert og tatt på alvor og inkludert i egen behandling