Kvalitet i barnehagen

I denne rapporten presenteres dybdestudien i det longitudinelle forskningsprosjektet Gode Barnehager for barn i Norge (GoBaN, www.goban.no). Med bakgrunn i hovedstudien ble et utvalg på syv barnehager studert mer inngående i denne kvalitative studien. Den overordnede målsettingen er å utdype kunnskap om hva som kjennetegner barnehager med god kvalitet, det vil si med middels til gode skårer på Early Childhood Environment Rating Scale - Revised (ECERS-R). Videre er hovedproblemstillingen: Hva kjennetegner barnehager med god kvalitet (middels til god kvalitet målt med ECERS-R), og hvilke pedagogiske virksomheter tilbys barna i disse barnehagene? Denne hovedproblemstillingen konkretiseres ytterligere gjennom syv delspørsmål som omhandler: barnehagens organisering og ledelse, personalets pedagogiske intensjoner, pedagogisk innhold og prosesser, samt barns perspektiv og barnehagens atmosfære. Teoretisk bygger studien på sosiokulturelle og økologiske perspektiver samt nyere forskning om kvalitet i barnehagen. Utvalget i dybdestudien er gjort fra barnehager i den tidligere gjennomførte hovedstudien i GoBaN. Metodisk er en etnografisk tilnærming valgt, som bygger på et bredt empirisk datamateriale fra syv casestudier, der både intervjuer, observasjoner og feltnotat er benyttet. Studiens hovedresultater viser oppsummert at gode barnehager er kjennetegnet av: høy kompetanse, profesjonell entusiasme, felles mål og retning for det pedagogiske arbeidet, en helhetlig tilnærming til barns omsorg, lek og læring, en vektlegging av å være ute, naturopplevelser, en klar ledelse av personalgrupper og barnegrupper, strukturering av hverdagen tilpasset barna, en organisering i mindre grupper for aktiviteter og lek, både voksen- og barneinitierte aktiviteter, et personale som samarbeider godt både internt, med foreldrene og med eksterne parter, samt fokus på barns perspektiv, barns medvirkning og trivsel. Vi finner også at det er utviklingspotensialer i barnegruppene, som å sikre inklusjon av alle barn i lek og samspill, bruk av mer åpne spørsmål og vedvarende, utforskende felles samtaler, bevisstgjøring av mangfold knyttet til likestilling og kjønnsrolleproblematikk og synliggjøring av kulturelt mangfold som går ut over det språklige, samt behov for økt didaktisk kompetanse. Til slutt trekkes noen implikasjoner for policy og praksis fram

Håløyghøvdinger. Om grunnlaget for og vedlikeholdet av høvdingmakt i jernalderen, med vekt på Sør-Salten

Motivet for avhandlinga springer i første rekke ut av ønsket om å trenge dypere inn i spørsmålet om politiske og økonomiske forhold i Nord-Norge i jernalderen. Tidligere forskning har i grove trekk vært konsentrert omkring spørsmål om befolkningas herkomst, bosettingsmønster og ressursutnyttelse. Begreper som høvdingdømmer og redistribusjon har stort sett vært kasta fram som appendix, mens en i mindre utstrekning har gjort systematiske forsøk på å knytte dem til et arkeologisk materiale. Analysen er foretatt i to stadier; for det første identifikasjon av høvdingsentra og høvdingterritorier, og for det andre en analyse av grunnlaget for, og reproduksjonen av høvdingmakt. I første rekke ønsker jeg altså å undersøke hvorvidt det nord-norske jernaldermaterialet kan sies å avspeile redistributive enheter, og i hvor stor grad en på grunnlag av materialet kan trekke slutninger om enhetenes utstrekning. Denne delen av analysen bygger på en studie av distribusjonen av tunanlegg og av graver av ulik størrelse i Nord-Norge, fra grensen mellom Nordland og Nord-Trøndelag i sør og så langt nord i Troms en finner spor etter norrøn bosetting i jernalderen. Deretter prøver jeg å avdekke grunnlaget for en slik organisasjon ved å gjøre "Sør-Salten" til gjenstand for en mer detaljert naturgeografisk, bosettingsarkeologisk og økonomisk analyse. Dette området omfatter her kommunene Bodø, Fauske, Saltdal, Skjerstad , Beiarn og Gildeskål. Ved å foreta en analyse av mere bosettingsarkeologisk karakter, håper jeg for det første å kunne fange opp prosessene ved tidspunktet for etableringa av gårdssamfunnet og oppkomsten av høvdingdømmet. I denne forbindelsen vil jeg i tillegg til arkeologisk materiale fra jernalderen også trekke inn enkelte funnkategorier fra stein- og bronsealderen. Dessuten har jeg tillagt resultater fra vegetasjonshistoriske undersøkelser i området relativt stor vekt. Sjøl om det ikke har vært foretatt noen systematiske arkeologiske undersøkelser av grunnlaget for høvdingmakt i jernalderen, har spørsmålet vært diskutert, og både arkeologer og historikere begynte på et tidlig tidspunkt å framheve handelen med fangstprodukter som den viktigste kilden. For å kaste lys over spørsmålet om hva som avgjorde sentraenes lokalisering og hva som var høvdingmaktas viktigste kilder, har jeg her foretatt en distribusjonsanalyse (se kap. 2.3.) av gravmaterialet fra jernalderen og relatert dette til naturgeografiske soner. I tillegg har jeg funnet sagatekster som sammenholdt med det arkeologiske materialet kan belyse de problemstillingene som her reises. Jeg vil også rette søkelyset mot karakteren av samhandling mellom den norrøne og den samiske befolkninga, og har derfor trukket inn samisk materiale. I den grad samisk materiale er integrert i avhandlinga, er dette tilpassa norrøn kronologi. Etter denne omfatter jernalderen perioden 500 f. Kr. - 1050 e. Kr. Gård betegner faste bosettinger basert på jakt/fangst, fiske og fehold , med eller uten åkerbruk. Når det i avhandlinga er tale om jernaldergården, omfatter dette, med mindre noe annet er presisert, en bosettingsform som er knytta til den norrøne befolkninga

Borg - mellom høvdingdømme og kongemakt.

Borg in Lofoten: Between chiefdom and kingdom Borg in Lofoten has yielded archeological finds from the first millennium AD that surpass all other contemporary finds from the northern parts of Norway: two buildings measuring 64 and 83 meters respectively, objects of gold and silver, exclusive glass and ware imported from the continent, beads from distant areas and a large number of other spectacular objects. This paper seeks to understand the role and significance of Borg during its prime and the reason for its collapse around AD 900. Heavy weight is put on some gold-foil plaques portraying a couple – man and woman – which were found close to structures in the latest building interpreted as a seat of honour. It is suggested that Borg held the status as center of a regional princedom, maybe already from the 7th century. The house was abandoned around AD 900 after the careful dismantling and removing of posts. According to the Islandic Landnámabók, the settlers often brought high seat posts with them across the sea. When they drew near the coast, they tossed the posts in the water and took land where they drifted ashore. It is suggested in this article that the head of Borg loaded his high seat posts on the ship and followed the stream of emigrants from Norway to Iceland due to conflicts related to the Norwegian nation building.