Overgang fra barnevern til voksenliv i Trondheim: sluttrapport fra OBVIT-prosjektet

-​I sluttrapporten for prosjekt besvares disse spørsmålene: 1. Hvem er ungdommene? 2. Hva innebærer overgangen? 3. Hva er faglige mål med arbeidet? 4. Er bruken av tiltakene i tråd med faglige mål? 5. Er tiltakene tilpasset ungdommens ønsker og behov? 6. Hva betyr samarbeidet med barneverntjenesten for ungdommene? 7. Hvilke muligheter og hindringer ligger til grunn for samhandling mellom barne- og vok-sentjenestene? 8. Hvordan kan kommunen møte utfordringene

Utvikling av nye fellesmoduler innen sosialarbeiderutdanningene i Midt-Norge og Universitetet i Agder

-I Stortingsmelding nr. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis (Samspillsmeldingen) kap. 9.7.1 påpekes spesielt utfordringer innen utdanning til sosialfaglig arbeid og det å få tydeliggjort sosialfaglig felleskompetanse. Det er behov for endring innenfor hver av BSV-utdanningene og i samspillet mellom dem. Det ønskes bredere grunnutdanninger og mer tverrfaglig samarbeid. Det er nødvendig med flere faglige felleselementer og tverrprofesjonell samarbeidslæring, og den sosialfaglige kompetansen må styrkes. Kunnskapsdepartementet bestemte seg for gjennomføring av et nasjonalt SAK-prosjekt som skulle ledes av UHR. I regi av UHR er St.meld. 13 blitt fulgt opp med prosjektet Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene. Sosialfagprosjektet skal blant annet bidra til å styrke og videreutvikle de sosialfaglige felleselementene i dagens tre BSV-utdanninger. Dessuten skal prosjektet stimulere til tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og stimulere til samordnet forskningsinnsats i nært samarbeid med yrkesfeltene på tvers av studieprogrammer og utdanningsinstitusjoner

Overgang fra barnevern til voksenliv i Trondheim: sluttrapport fra OBVIT-prosjektet

​I sluttrapporten for prosjekt besvares disse spørsmålene: 1. Hvem er ungdommene? 2. Hva innebærer overgangen? 3. Hva er faglige mål med arbeidet? 4. Er bruken av tiltakene i tråd med faglige mål? 5. Er tiltakene tilpasset ungdommens ønsker og behov? 6. Hva betyr samarbeidet med barneverntjenesten for ungdommene? 7. Hvilke muligheter og hindringer ligger til grunn for samhandling mellom barne- og vok-sentjenestene? 8. Hvordan kan kommunen møte utfordringene

Overgang fra barnevern til voksenliv i Trondheim: sluttrapport fra OBVIT-prosjektet

-​I sluttrapporten for prosjekt besvares disse spørsmålene: 1. Hvem er ungdommene? 2. Hva innebærer overgangen? 3. Hva er faglige mål med arbeidet? 4. Er bruken av tiltakene i tråd med faglige mål? 5. Er tiltakene tilpasset ungdommens ønsker og behov? 6. Hva betyr samarbeidet med barneverntjenesten for ungdommene? 7. Hvilke muligheter og hindringer ligger til grunn for samhandling mellom barne- og vok-sentjenestene? 8. Hvordan kan kommunen møte utfordringene

Emergency out-of-home placements in Norway: Parents' experiences

The number of emergency placements of children has increased rapidly in Norway over the recent years. Nevertheless, there is little knowledge about how parents experience the processes involved in emergency placements. We conducted 64 survey interviews with parents who have experienced this kind of placement of their children. One third of the participants' children had received interventions prior to the emergency placement. Another third were known by Child Welfare Services (CWS) through reports of concern, which were dismissed without interventions and, in some cases, without investigation. The final third had no prehistory from CWS ahead of the emergency placement. A large proportion of the participants emphasized that they had experienced problems for a long time and had earlier requests for help unmet. Another large group of parents notified CWS themselves, and some of them wanted their child emergency placed. On the basis of parents' experiences, we suggest different implications for practice: (a) CWS should be more thorough in their investigation and assessment of the families, both when it comes to reports of concern and evaluation of initiated interventions. (b) Planned placement should be promoted to a greater degree, wherever possible. (c) A greater emphasis on follow-up of parents after emergency placements is needed

Foreldres forståelse av barnas psykiske problemer

Artikkelen baserer seg på 19 intervju med foreldre og utforsker hvordan foreldre til barn med psykiske problemer, opplever sine barns problemer og barnevernets tiltak. Hvordan opplever de at barna og deres behov blir forstått av hjelpeapparatet? Foreldrenes forståelse av årsakene til problemene er ordnet i tre hovedkategorier: 1) psykososiale faktorer; 2) biologiske forklaringer og 3) belastende livshendelser knyttet til forhold utenfor familien. Flere av foreldrene opplever at de og barnevernet har ulik forståelse av barna, og at de får lite anerkjennelse for sin forståelse av barnets problemer og egen innsats for å hjelpe barnet. Flere gir uttrykk for at de kjemper to kamper samtidig: både for å få det de mener er riktig hjelp for barna, og for anerkjennelse som foreldre

The What, Why and How of Child Participation—A Review of the Conceptualization of “Child Participation” in Child Welfare

This review explores the conceptualization of “child participation” in a child welfare context. The analyses are based on the theories, models and concepts researchers apply when framing their studies. Central to the authors’ conceptualizing is the understanding of why children should participate. Children’s rights are a common starting point for many authors, but they differ on whether children should participate out of consideration for children’s intrinsic value (e.g., concern for their well-being) or for the instrumental value of the participation itself (e.g., service outcome). The analysis also focuses on how authors measure participation level. The analysis showed that most authors presented a limited rights-focused goal for the collaboration with children, while a minority group problematized the concept. Although several researchers emphasize that participation requires a process, few authors see the meaning-making process as the main purpose of child participation

Norwegian child welfare workers' perceptions of emergency placements

Emergency placements in child welfare services have increased during the last 10 years in Norway. At the time of placement, some of these children have been in the child welfare system for several years. Based on qualitative interviews, our study explores Norwegian child welfare workers' perceptions of long‐term cases resulting in emergency placements. The participants reported that they felt they had intervened too late, as it took them too long to understand the severity of the situation. This occurred mainly due to three factors: (a) The work had mainly been based on the parents' premises; (b) having too much distance to the child, as they talked too little with the child, too late in the process; (c) an experience of lacking methodological skills needed and sufficient opportunities to conduct proper observations and assessments; (d) supportive measures were tried for too long, and these measures were not properly evaluated. Giving other professionals' assessments considerable weight in the decision‐making process, and the use of legal language rather than independent, professional assessments, can be seen as another way of distancing themselves from both the family and the decisions being made

Assessing appeals against emergency placements in Norway: A balancing act

This article explores what the County Social Welfare Boards (CSWBs) emphasize in their decisions on appeals against emergency placements due to concerns of violence. A qualitative document analysis of 23 appeal cases focused on how the CSWBs assess the cause and context of the violence, parents’ potential for change, and how children’s statements were weighted in decisions. The results show a zero-tolerance attitude toward violence. Exceptions are found in cases where parents have an immigrant background, and where parents are described as resourceful. The child’s subjective experience and emotions related to the violence are given due weight in assessments

Akutt - for hvem? Akuttarbeid i kommunalt barnevern

Hovedformålet med studien, som er gjort på oppdrag fra Bufdir, er å øke kunnskapen om kommunale barneverntjenesters arbeid i akuttsituasjoner. Det gjelder organiseringen av akuttarbeidet, beslutningsgrunnlag, beslutningsprosesser, tiltaksvalg og oppfølging slik dette forstås og erfares av barn, foreldre og barnevernsansatte, og slik dette fremstår gjennom dokumenter knyttet til barnets sak. På bakgrunn av denne kunnskapen utarbeides anbefalinger for barneverntjenestens akuttarbeid. Følgende seks deltema, med tilhørende hovedproblemstillinger belyses i rapporten: 1. Rutiner, organisering, beredskap og samarbeid: Hvordan organiserer barnevernet akuttarbeidet i forhold til rutiner, beredskap, samarbeid og veiledning av ansatte?    2. Hva er en akuttsituasjon? Hvilke situasjoner oppfattes som akutte og hvilke vurderinger og avveininger foretas i beslutningsfasen? 3. Håndtering av og tiltak i akuttsituasjoner: Hvilke tiltak velges ved plassering og ved avverging, og hva har betydning for valg av tiltak? 4. Oppfølging etter akuttplasseringen: Hvordan følger barnevernet opp foreldre og barn etter avsluttet akuttplassering?   5. Barnas og familienes erfaringer og involvering: Hvilke erfaringer har barna og foreldrene fra situasjoner som barnevernet har vurdert som akutt? Hvordan vektlegges og praktiseres barnets og familiens medvirkning i ulike faser av akuttarbeidet? 6. Anbefalinger for barnevernets akuttarbeid Studien har et kombinert forskningsdesign, og består av datasett basert på både kvalitative og kvantitative tilnærminger