Experiences of Professional Helping Relations by Persons with Co-occurring Mental Health and Substance Use Disorders

Recovery in co-occurring mental health and substance use disorders often involves relationships with professional helpers, yet little is known about how these are experienced by service users. The aim of this study was to explore and describe behaviour and attributes of professional helpers that support recovery, as experienced by persons with co-occurring disorders. Within a collaborative approach, in-depth individual interviews with eight persons with lived experience of co-occurring disorders were analysed using systematic text condensation. The analysis yielded four categories of recovery-supporting behaviour and attributes of professional helpers and the ability to build trust cuts across all of them: Building trust through (a) hopefulness and loving concern, (b) commitment, (c) direct honesty and expectation and (d) action and courage. Services should allow for flexibility and continuity, and training should recognise the importance of establishing trust in order to reach out to this group.publishedVersio

The lived experience of stroke survivors with early depressive symptoms: A longitudinal perspective

The aim of the study was to describe the lived experience as it develops over time in stroke survivors suffering from early depressive symptoms.This paper presents a phenomenological hermeneutical interview-study of nine participants at 6, 12, and 18 months after stroke.The participants related the depressive symptoms to the consequences of the stroke, and the experience of loss was crucial. Depressive symptoms was not meaningful on its own, but formed the backdrop of the experience of stroke. Our findings revealed three patterns of experience: (1) finding a restored self; (2) trapped in a different life; and (3) fighting to regain self. Two groups of stroke survivors are particularly vulnerable and should receive special attention: (a) old adults living alone; and (b) adults experiencing serious threats to their commitments such as to work, family, and children.Depressive symptoms have a severe impact on life after stroke. Life circumstances, degree of residual impairment from a stroke, and social context were found to influence people to move along different paths. Older adults living alone and adults experiencing serious threat to their commitments should receive special attention, in terms of further research and in terms of follow-up in clinical practice.More studies investigating the experience of post-stroke depression (PSD) over time and the association between depressive symptoms and loss/grieving are needed. There is also a need for continued empirical research on the identification of effective interventions aimed at prevention or improved coping with PSD

First-person experiences of recovery in co-occurring mental health and substance use conditions

This is the author’s version of the article published in Advances in Dual Diagnosis: Policy, practice and research in mental health and substance use. The article has been peer-reviewed, but does not include the publisher’s layout, page numbers and proof-corrections. Citation for the published paper: Brekke, E., Lien, L., Davidson, L. & Biong, S. (2017). First-person experiences of recovery in co-occurring mental health and substance use conditions. Advances in Dual Diagnosis, 10(1), 13-24. http://dx.doi.org10.1108/ADD-07-2016-0015Purpose The purpose of this paper is to explore and describe experiences of recovery among people with co-occurring mental health and substance use conditions (co-occurring conditions) in a rural community in Norway. Design/methodology/approach In-depth individual interviews with eight persons with co-occurring conditions were conducted, audiotaped, transcribed and analysed using a phenomenological approach. This study is part of a research project investigating recovery orientation of services in a Norwegian district. Findings The analysis yielded four dimensions of recovery: feeling useful and accepted; coming to love oneself; mastering life; and emerging as a person. Insecure and inadequate housing and limited solutions to financial problems were described as major obstacles to recovery. Research limitations/implications Further research into the facilitation of recovery as defined by persons with concurrent disorders is needed, particularly regarding the facilitation of community participation. Practical implications This study supports an increased focus on societal and community factors in promoting recovery for persons with co-occurring conditions, as well as service designs that allow for an integration of social services and health care, and for collaboration among services. Social implications The results suggest that the community can aid recovery by accepting persons with co-occurring conditions as fellow citizens and welcoming their contributions. Originality/value The paper provides an enhanced understanding of how persons with co-occurring conditions may experience recovery.acceptedVersio

Relational hopes: A study of the lived experience of hope in some patients hospitalized for intentional self-harm

Hopelessness is a well-established predictor of suicide, and inspiring hope is an important goal in mental health care, but there are few studies of hope among persons with suicidal behavior. The aim of this study was to interpret the lived experience of hope in some patients hospitalized for intentional self-harm. Twelve persons that had engaged in suicidal behavior by ingesting an overdose of medication were interviewed shortly after hospitalization and asked to narrate about their hopes. The transcripts were analyzed using a phenomenological hermeneutic method inspired by Ricoeur's theory of interpretation. The naïve reading was one of hope being relational. The structural analysis identified three themes: hopes for life, hopes for death, and the act of hoping. We interpreted the common theme of the interviews as being definite and indefinite relational hopes for life and death. For clinicians, expressions of indefinite hopes may raise concerns about the low likelihood of fulfillment. However, the expression of indefinite hope may serve to avoid experiencing failure, disappointment, and hopelessness

Overdoser som selvmord: en fenomenologisk case studie

Forskningslitteraturen dokumenterer at noen overdosedødsfall kan være selvmord. Denne studien baserer seg på data fra en gjennomgang av alle registrerte overdosedødsfall i Oslo i perioden 2006–2008. Med utgangspunkt i et case bestående av to av disse dødsfallene som ble vurdert å være selvmord enten på bakgrunn av spesifikke uttalelser eller avskjedsbrev, beskriver den hvordan pårørende og fagfolk erfarte de avdødes livsomstendigheter siste året de levde. Fenomenet overdoser som selvmord belyses også med erfaringer fra andre deltakere i Oslo-gjennomgangen. Gjennom en kvalitativ analyse fremkom fem forhold av betydning for overdoser som selvmord. Forholdene drøftes i lys av to av prinsippene fra Ottawa-erklæringen om å fremme helse. Konklusjonen antyder viktigheten av å innta en deltakerposisjon i forhold til personenes livsomstendigheter og betydningen av å skape håp. In the research literature there is documentation that some overdose deaths may be suicide. This study is based on data from a review of all fatal overdoses in Oslo during the period 2006-2008. Based on a case comprising two of these deaths that were assumed to be suicide, either based on specific statements or suicide notes, we describe how relatives and professionals experienced the deceased persons' life situation during the last year they lived. The phenomenon of overdose as suicide is also illustrated using the experiences of other participants in the Oslo study group. Using qualitative analysis, we found five important elements for overdose as suicide. These are discussed in the light of two of the principles for health promotion in the Ottawa declaration. We suggest the importance of taking on a participant-position in relation to the persons' life contexts and the meaning of creating hope

Mellom døden som befrielse og drømmen om liv. : Helsens psykososiale dimensjoner hos yngre menn med rusavhengighet og selvmord

Substance abuse and suicidal behaviour are major challenges to public health. These phenomena are mainly studied by quantitative designs. This qualitative thesis aims at gaining a deeper understanding of substance abuse and suicidal behaviour, as experienced by young men in different types of treatment. By describing, exploring and interpreting lived experiences, in this thesis I try to give a more nuanced language of both substance abuse and suicidal behaviour, also in young migrating men. I also focus on the system of services related to the prevention and follow-up of life-threatening overdoses by describing and exploring how this phenomenon is experienced by individuals and professionals in Oslo. By researching the lived experiences of substance abuse and suicidal behaviour, combined with researching the phenomenon of life-threatening overdoses, a deeper insight is gained and this can be an important source to both prevention and health promotion for the group in question. The first three papers are based on descriptive, explorative and interpretative studies. How meaning is constructed is the core research question. In the fourth study I describe and explore life-threatening overdoses as a contemporary phenomenon in its context. The research questions are on a descriptive level. In the first three papers, the research object is the personal narratives from in-depth interviews, which are analysed using a phenomenological hermeneutic method. The case study is composed of data collected from different sources, and analysed by triangulation. The main finding in the first paper is that substance abuse and suicidal behaviour can be understood as goal-oriented, communicative and meaning-making activities about the individuals’ balance between death as an escape from pain and the hope of a life. In the second study, metaphorical expressions about a shifting sense of self is understood as balancing being an agent or a victim. In migrating young men these phenomena are interpreted as goal-oriented, communicative and meanig-making activities about existing in a maze that is perceived as closed. The findings of the case study show that different forms of life-threatening overdoses in Oslo are experienced in a state of existential and material stress. A wish of follow-up might not be expressed by the individual. Due to structural problems, such as lack of goals, professionals do not prevent such events in a planned way, nor do they cooperate between different levels. Professionals decide what is good quality in prevention and follow-up of life-threatening overdosesRusavhengighet og selvmordsadferd representerer store folkehelseproblemer. Disse fenomenene er hovedsakelig studert med kvantitative design. Målet med denne kvalitative avhandlingen er å få dypere kunnskap om rusavhengighet og selvmordsadferd slik fenomenene er opplevd av yngre menn i ulike typer behandling. Gjennom å beskrive, undersøke og tolke levde opplevelser forsøker avhandlingen å få fram en mer nyansert forståelse av, og språk om, både rusavhengighet og selvmordsadferd, også hos yngre menn med migrasjonserfaring. Avhandlingen fokuserer systemnivået gjennom å beskrive og undersøke hvordan livstruende overdoser oppleves og erfares som levde erfaringer og som yrkesutfordring i Oslo. Et omverdensperspektiv, kombinert med en dypere forståelse og et rikere språk kan være viktige bidrag til forebyggende og helsefremmende tiltak. Det første, andre og tredje arbeidet i avhandlingen er beskrivende, undersøkende og tolkende studier som fokuser yngre menns levde erfaringer med rusavhengighet og selvmordsadferd. Hvordan mening konstrueres er det sentrale forskningsspørsmålet. Det fjerde arbeidet, case studien, undersøker livstruende overdoser i en nå-tidig kontekst, og forskningsspørsmålene er beskrivende. I de første tre arbeidene er forskningsobjektet personlige narrativer samlet gjennom åpne dybdeintervjuer, og som er tolket ved bruk av en fenomenologisk hermeneutisk analyse. I case studien er data fra ulike kilder analysert ved hjelp av triangulering. Hovedfunnet i den første studien er at rusavhengighet og selvmordsadferd kan forstås som måltettede, kommunikative og meningsfulle handlinger om personens balanse mellom døden som befrielse fra smerte og håpet om et bedre liv. I den andre studien kommer metaforiske beskrivelser av en skiftende opplevelse av seg selv i prosessene knyttet til både rusavhengighet og selvmordsadferd tydelig fram. Dette kan forstås som å balansere en selvopplevelse mellom aktør og offer. I den tredje studien kan rusavhengighet og selvmordsadferd hos migrerte menn forstås som målrettede, kommunikative og meningsfulle handlinger om personens opplevelse av å eksistere i en stengt labyrint. Funnene i case studien tyder på at livstruende overdoser i Oslo erfares i eksistensielt stressfulle omstendigheter. Et personlig ønske om oppfølging gis ikke alltid eksplisitt. Strukturelle problemer medfører at profesjonelle arbeider med livstruende overdoser uten overordnete mål og uten samordnet planlegging. Profesjonelle bestemmer derfor selv hva som er god kvalitet når det gjelder forebygging og oppfølging av livstruende overdose

Metaforer noen dør med

En tilnærming til levde erfaringer basert på et innsideperspektiv kan åpne for forståelse og kunnskap om fenomenene slik de er opplevd. Hensikten med artikkelen er å beskrive, undersøke og tolke metaforer om opplevelsen av seg selv hos yngre norske menn med heroinavhengighet og selvmordsadferd, samt å bidra til at subjektive erfaringer vurderes som et grunnlag for kunnskap i tilfriskningen. Analysen av metaforene konstruerte tre tema; å være isolert, å være nær punktet uten returmuligheter og å fortsatt være på grensen. Den helhetlige forståelsen kan tolkes som å leve med en balanse mellom å være offer eller aktør. I tilfriskningsprosessen kan økt oppmerksomhet rettet mot klientens metaforiske språk om opplevelsen av seg selv brukes som et bidrag i en flerfaglig vurdering av selvmordsrisiko.By attending to the symbolic language of metaphors in personal narratives from men living with heroin abuse and suicidal behaviour, the purpose of this study was to describe, explore and interpret the individual experiences of meaning and shifting sense of self inherent in the process of these phenomena over time. Three themes were identified; the meaning of being isolated, the meaning of being close to the point of no return, and the meaning of still being on the edge. The comprehensive understanding of the findings was formulated as balancing being a victim or an agent. Shifts in the sense of self, communicated by the use of metaphors, possibly reflecting shifts in a gradual suicidal ideation, could form an important part for recovery, and of the clinical evaluation of suicide risk by the treatment team

Springbrett og anerkjennelse i en oppgavebasert tilnærming : en forskningsbasert evaluering av Stiftelsen Kirkens Bymisjon Drammens aktiviteter relatert til Nyby'n Aktivitetskafé

Bakgrunn Stiftelsen Kirkens Bymisjon Drammen ønsket en forskningsbasert evaluering av ulike aktivitetstilbud ved Nyby’n aktivitetskafé. Evalueringen skulle rette seg mot ulike aktiviteter knyttet til Nyby’n aktivitetskafé, Samarbeidsprosjektet Fri og KB utvikling og samarbeidet rundt deltakerne ved disse aktivitetene i perioden 2004 - 2011. En ønsket spesielt å undersøke om og i tilfelle hvordan de ulike aktivitetene bidro til å gi et helhetlig og sammenhengende tilbud til den aktuelle målgruppen. Problemstilling Hvilke erfaringer har tidligere og nåværende brukere, ansatte og samarbeidspartnere med aktivitetstilbudene ved Nyby’n aktivitetskafé? I hvilken grad gir de overnevnte aktivitetene et helhetlig og sammenhengende tilbud til målgruppen? Metode Strategisk utvalg av åtte tidligere brukere, ni nåværende brukere, åtte ansatte og fem samarbeidspartnere deltok i homogene fokusgrupper. I tillegg var det åtte tidligere brukere, 23 nåværende brukere, 15 ansatte og 11 samarbeidspartnere som fylte ut spørreskjema. Analysene er gjort både kvalitativt og kvantitativt. Funn Tidligere brukere la vekt på at var for dem hadde det å delta i aktiviteter knyttet til Nyby´n aktivitetskafé dreid seg om en lang prosess for å skape et nytt sosialt nettverk, være sammen med andre som var rusfrie, få noe ordentlig og meningsfullt å gjøre og sakte men sikkert avklare og håndtere forhold som var viktige for å leve et mer vanlig hverdagsliv. Nåværende brukere trakk fram at aktivitetene styrket den enkeltes tro på egne muligheter, bidro til å avklare målsettinger om rus og ruskontroll, samt økt sosial inkludering og opplevelse av fellesskap. Ansatte opplevde at innholdet i og organiseringen av arbeidet og tilbudene var knyttet opp til de interne målsettingene, samt at arbeidet var preget av romslighet og fleksibilitet, men fortsatt med noen utfordringer i forhold til andre aktører i rusfeltet. Samarbeidspartnerne var opptatt av at tilbudet fremsto som et reelt lavterskeltilbud, der brukere kunne begynne i det små og erfare mestring sammen med andre. Samarbeidspartnerne beskrev at dette bidro til hjelp for brukerne til å komme seg et steg videre og inn i både sosialt fellesskap og arbeidsliv. Hovedfunnet er at aktiviteter knyttet til Nyby´n aktivitetskafé kan forstås om Springbrett og anerkjennelse i en oppgavebasert tilnærming. Dette rommer de mange muligheter som innholdet gir deltakerne i forhold til å prøve ut og satse på mulige endringer i livet. Som et bidrag til å kunne mestre utprøvingen og endringene brukes anerkjennelse som et viktig virkemiddel. Både mulighetene for å prøve ut endringer og arbeidet med anerkjennelse starter med og vedlikeholdes gjennom individuelt tilpassede oppgaver. Det helhetlige og sammenhengende i tilbudet på individuelt nivå synes å henge sammen med den oppgavebaserte tilnærmingen. Konklusjon Relatert til forskningsspørsmålene for denne studien er det forskningsmessig grunnlag for å konkludere slik: Aktivitetene knyttet til Nyby´n aktivitetskafé synes på en god og tilfredsstillende måte å ha nådd sine interne mål. Evalueringen dokumenterer ikke i hvilken grad målet om å være et sted som gir den enkelte mulighet til å utøve kreativitet i forhold til kunstneriske aktiviteter er nådd. Aktivitetene fremstår for deltakerne i denne evalueringen i høy grad som helhetlige og sammenhengende. Tilbudet synes å være i tråd med viktige prinsipper for helsefremmende arbeid, særlig dem om å skape støttende miljøer og å utvikle individuelle ferdigheter. Tilbudet imøtekommer dessuten viktige forhold knyttet til statlige føringer for rusfeltet på lokalt nivå. Dette dreier seg om å bygge tjenestene rundt enkeltmenneskers behov for hjelp, å bidra til mestring og økt funksjonsevne, å oppleve sosialt fellesskap og støtte, å bedre levevilkår og bosituasjon og ha mer aktiv og meningsfylt hverdag. Både den oppgavebaserte tilnærmingen og bruken av ansatte med egenerfaring vurderes som viktige virkemidler for å nå både interne og eksterne mål