Evaluering av Kvalitetsreformen. Delrapport 5. Kvalitet som forhandling: NOKUT i norsk høyere utdanning 2003-2006

I denne delrapporten utgjøres datagrunnlaget av ulike kilder, herunder formelle lover, forskrifter og retningslinjer, samt kildemateriale som er fremkommet som et resultat av NOKUTs virksomhet. Her har spesielt ulike evaluerings- og akkrediteringsrapporter utarbeidet av NOKUT vært sentrale kilder

Internasjonal IKT-utdanning − Formål, organisering og innhold

I forbindelse med handlingsplanen for IKT i norsk utdanning (2000-2003) fremkom det et behov for en større utredning om IKT som fag. Utdannings- og forskningsdepartementet har bedt Norgesnettrådet iverksette en slik utredning i løpet av 2002. Som et ledd i denne utredningen har Norgesnettrådets sekretariat bedt NIFU om å kartlegge og vurdere hvordan IKT utdanningene er organisert i en del utvalgte land, slik at en nærmere sammenligning med norsk IKT utdanning kan gjøres. Dette notatet er resultatet av dette arbeidet

Evaluering av Kvalitetsreformen. Delrapport 2: Institusjonelle kvalitetssystemer i høyere utdanning - vil de bidra til bedre kvalitet?

Da Kvalitetsreformen ble iverksatt, ble det samtidig vedtatt å gjennomføre en evaluering av den. Norges forskningsråd ga oppdraget med evalueringen til Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen og NIFU STEP som et samarbeidsprosjekt. Evalueringen har pågått siden 2003 og ble ferdigstilt ved årsskiftet 2006-07

Pragmatisme et efficacité

Bien que le système éducatif norvégien relève principalement du service public, l’enseignement privé existe à tous les niveaux, depuis le primaire jusqu’à l’enseignement supérieur. Le financement des secteurs public et privé de l’enseignement s’est relativement stabilisé au fil des années, même si l’enseignement privé à l’école primaire demeure un sujet hautement controversé sur le plan politique. Dans l’enseignement supérieur, l’accréditation des établissements publics et privés repose sur les mêmes modalités, et l’enseignement supérieur privé ne semble pas poser de problème politique. De manière générale, le financement est lié à des objectifs d’efficacité pour ce qui est de l’enseignement primaire et, de plus en plus, à des objectifs d’efficience en ce qui concerne l’enseignement supérieur, la question de la qualité jouant, elle, un rôle mineur dans le système global de financement.Although the educational system in Norway is predominantly public, private providers exist at all levels, from primary to higher education. The funding of both public and private education has been fairly stable over the years, although establishments of private providers in primary education are still a hot topic politically. In higher education, the public and private sectors are accredited under the same scheme, and private higher education is seen as politically unproblematic. In general, funding has been related to effectiveness purposes at primary level, and to an increasingly degree to efficiency purposes in the higher education system, with quality playing a minor role in the overall funding system.Aunque el sistema educativo noruego forma parte principalmente del servicio público, la enseñanza privada existe en todos los niveles, desde la primaria hasta la enseñanza superior. La financiación de los sectores público y privado de la enseñanza se estabilizó relativamente a lo largo de los años, aunque la enseñanza privada en la escuela primaria siga siendo un tema muy controvertido en el plano político. En la enseñanza superior, la acreditación de establecimientos públicos y privados estriba en las mismas modalidades, y la enseñanza superior privada no parece plantear ningún tipo de problema político. De manera general, la financiación se vincula con unos objetivos de eficacia por lo que toca a la enseñanza primaria y, cada vez más, con unos objetivos de eficiencia en lo que concierne la enseñanza superior, desempeñando el tema de la calidad, por su parte, un papel menor en el sistema global de financiación

University managers or institutional leaders? An exploration of top-level leadership in Chinese universities

publishedVersio

Strategizing Identity in Higher Education

There is a growing body of literature shedding light on processes of strategy making within public universities. Yet, to date, only a handful of studies have analysed the role that organizational identity plays in such processes. This paper addresses this knowledge gap, by investigating how identity mediates processes of organizational change across two comprehensive universities based in Northern Europe. Our data and analysis reveal that identity has the potential to provide organizations, like universities, with substantial flexibility during strategic change processes, not only as a tool for legitimating change in the eyes of internal and external constituencies, but also as a strategic mechanism for coping with an increasingly turbulent and volatile external environment. The paper is part of recent re-discovering of the role played by the more tacit dimensions of organizations (culture, identity, logics, etc.) operating within highly institutionalised environments

Global rankings in the Nordic region: challenging the identity of research-intensive universities?

Global university rankings currently attract considerable attention, and it is often assumed that such rankings may cause universities to prioritize activities and outcomes that will have a positive effect in their ranking position. A possible consequence of this could be the spread of a particular model of an ‘‘ideal’’ university. This article tests this assumption through an analysis of a sample of research-intensive universities in the Nordic region. Through document analysis and interviews with institutional leaders and staff from central administration, the study explores whether high-ranked Nordic universities take strategic measures as a response to global rankings, and whether the traditional identities of the universities are changing, as they are influenced and affected by the rankings. The study shows that rankings have a relatively modest impact on decision-making and strategic actions in the Nordic universities studied, and that there are few signs of rankings challenging the existing identities of the universities in this region

Evaluering av Kunnskapssenter for utdanning

Evalueringen er spesielt bedt om å vurdere Forskningsrådets håndtering av oppdraget om etablering av Kunnskapssenter for utdanning, rådets vertskapsrolle for senteret, samt vurdere om Kunnskapssenterets virksomhet er i tråd med de føringer Kunnskapsdepartementet opprinnelig ga. I tillegg er evalueringen bedt om å innhente ulike brukergruppers erfaring med senteret, samt gi en vurdering av Kunnskapsdepartementets rolle i den løpende utviklingen av senteret

Conclusion: New Practices and Identities as Drivers of Cultural Change

info:eu-repo/semantics/publishedVersio