Kompetanse blant ansatte i barnehage : Kartlegging av ansatte i arbeid rettet mot barna som ikke er utdannet barnehagelærere eller barne- og ungdomsarbeidere. 4. kvartal 2020

Regjeringens strategi «Kompetanse for fremtidens barnehage» (Kunnskapsdepartementet, 2022) ble nylig revidert for perioden 2023-2025 understreker viktigheten av barnehageansattes kompetanse og kompetanseutvikling. Denne rapporten gir en kartlegging av kompetansegrupper blant ansatte i barnehager, inkludert et særlig fokus på de som ikke er utdannet barnehagelærere eller barne- og ungdomsarbeidere. Av de 95 546 ansatte i barnehage i 4. kvartal 2020, er rapporten avgrenset til de 88 943 som tilhører yrkesgruppene barnehagelærere og andre ansatte i arbeid rettet mot barna. Ansatte med barnehagelærerutdanning1 (28 120) og med fagbrev som barne- og ungdomsarbeidere (17 493) utgjør de to klart største gruppene med relevant utdanning. Det er imidlertid ansatte uten direkte relevant utdanning («annen utdanning») som er den største gruppen med 41 014 personer. Øvrige kompetansegrupper er relativt små2 . Det er nær 1 100 barnevernspedagoger og ca. 150-300 ansatte i hver av gruppene vernepleier-, sosionomutdanning, relevant fag- og yrkesfaglærerutdanning og spesialpedagogikk. Blant de yngste er det noe vanligere å stå uten relevant utdanning, men i denne aldersgruppen vil det også være en del som er i gang med en barnehagelærerutdanning de ikke ennå har rukket å fullføre. Overvekten av kvinner er markant. I ingen av kompetansegruppene er kvinneandelen lavere enn 87 prosent. Det er langt lavere andel innvandrere blant ansatte med barnehagelærerutdanning enn blant ansatte uten relevant utdanning, nærmere bestemt 4,7 versus 24 prosent

Lærerkompetanse i videregående opplæring. Kompetanseprofil for lærere i videregående skole 2022

Denne rapporten presenterer resultater fra spørreundersøkelsen «Lærerkompetanse i videregående opplæring». Rapporten kartlegger kompetanseprofilen til lærere i videregående skoler i lys av krav om formell fagkompetanse (60 eller flere studiepoeng relevante for faget lærerne underviser i), jf. opplæringsloven. Kompetanseprofilen til lærere i 2022 sammenlignes med SSBs forrige kartlegging av lærerkompetanse i 2017. En lærer defineres her som alle som underviser i videregående, uavhengig av deres utdanningsnivå og deres pedagogiske utdanning. Det er et gjennomgående høyt kompetansenivå i fellesfagene, og i 11 av 15 fellesfag har over 80 prosent av lærerne 60 eller flere studiepoeng som er relevant for faget (formell fagkompetanse). Siden 2017 har andelen med 60 eller flere studiepoeng økt i samtlige fellesfag unntatt religion og etikk. Høyest andel lærere med formell fagkompetanse har faget historie med 93 prosent, mens geografi har lavest andel med 74 prosent. Disse to fagene var også ytterpunktene i 2017. Andel lærere med formell fagkompetanse og høyere utdanning med pedagogikk varierer fra norsk og historie, henholdsvis, 90 og 88 prosent, til geografi og andre språkfag, med 72 og 71 prosent. Det er i likhet med kartleggingen i 2017 et tydelig skille i den formelle fagkompetansen til lærere som underviser kun på yrkesfag eller studieforberedende. Av lærere som underviser i matematikk, er andelen med 60 eller flere studiepoeng 93 prosent blant lærere som underviser i studieforberedende utdanningsprogrammer. For lærere som utelukkende underviser på yrkesfag er andelen på 71 prosent. Skillet mellom studieforberedende og yrkesfag har blitt mindre enn det var i 2017, da andelen lærere med formell fagkompetanse og pedagogikk i yrkesfag har steget betraktelig. Mellom 80 prosent (i Innlandet) og 87 prosent (i Trøndelag og Agder) av lærerne som underviser i fellesfag har både høyere utdanning med pedagogikk og formell fagkompetanse i fellesfaget de underviser mest i. Forskjellene mellom fylker er størst i fellesfagene geografi og kroppsøving, og minst i samfunnskunnskap, norsk og historie. Nordland er fylket med som har høyest andel lærere med både formell fagkompetanse, høyere utdanning og pedagogikk innenfor flest fellesfag. Også i programfagene har andel lærere med formell fagkompetanse økt siden 2017, men det er fremdeles store variasjoner mellom studieforberedende og yrkesfaglige programfag. Studiespesialisering har størst andel lærere med 60 eller flere studiepoeng, med 94 prosent. Blant yrkesfaglige programfag varierer andel lærere med formell fagkompetanse mellom 82 prosent i helse- og oppvekstfag og 63 prosent i teknologi- og industrifag. Over 80 prosent av de 8 700 lærerne som underviser programfag på studieforberedende har både formell fagkompetanse og høyere utdanning med pedagogikk. Det samme gjelder 66 prosent av lærerne i yrkesfag. Yngre lærere er en gruppe som jevnt over har stor andel med høyere utdanning og formell fagkompetansene for fagene de underviser i, men dette gjelder ikke alle yrkesfaglige programfag. Lærere yngre enn 40 år skiller seg ut i programfagene bygg og anleggsteknikk, elektro og datateknologi og teknikk og industriell produksjon, hvor under halvparten av lærerne har høyere utdanning. Både blant lærere i fellesfag og programfag har kun vel én av fem uten formell fagkompetanse deltatt i noe studiepoenggivende videreutdanning. Tilstrekkelig kompetanse i faget er den vanligste årsaken til ikke å ha tatt videreutdanning på tross av manglende formell fagkompetanse. Blant programfagslærerne er manglende kjennskap til utdanningstilbud en vanligere årsak enn blant fellesfagslærerne. Det er noe vanligere med deltagelse i videreutdanning blant eldre enn yngre lærere. Samtidig er det klart vanligere blant de yngste lærerne enn lærere ellers å ikke ha deltatt i videreutdanning fordi man har planer om å ta (videre)utdanning i fremtiden.Rapporten er finansiert av Utdanningsdirektoratet

Population-level deficit of homozygosity unveils CPSF3 as an intellectual disability syndrome gene.

To access publisher's full text version of this article, please click on the hyperlink in Additional Links field or click on the hyperlink at the top of the page marked DownloadPredicting the pathogenicity of biallelic missense variants can be challenging. Here, we use a deficit of observed homozygous carriers of missense variants, versus an expected number in a set of 153,054 chip-genotyped Icelanders, to identify potentially pathogenic genotypes. We follow three missense variants with a complete deficit of homozygosity and find that their pathogenic effect in homozygous state ranges from severe childhood disease to early embryonic lethality. One of these variants is in CPSF3, a gene not previously linked to disease. From a set of clinically sequenced Icelanders, and by sequencing archival samples targeted through the Icelandic genealogy, we find four homozygous carriers. Additionally, we find two homozygous carriers of Mexican descent of another missense variant in CPSF3. All six homozygous carriers of missense variants in CPSF3 show severe intellectual disability, seizures, microcephaly, and abnormal muscle tone. Here, we show how the absence of certain homozygous genotypes from a large population set can elucidate causes of previously unexplained recessive diseases and early miscarriage.Sacchi Foundatio

Dokumentasjon av skolebidragsindikatorer for grunnskolen. Indikatorer beregnet for Skoleporten 2019

Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte i januar 2017 for første gang skolebidragsindikatorer for alle grunnskolene i landet (SSB Rapport 2017/2), da for de sammenslåtte årgangene 2010 og 2011, 2012 og 2013, samt 2014 og 2015. Skolebidragsindikatorer vil fra og med 2019 bli publisert årlig i Skoleporten. Skoleporten administreres av Utdanningsdirektoratet, men indikatorene er beregnet av SSB. Dette notatet gir en kortfattet dokumentasjon av datagrunnlag og beregningsmetode for indikatorene som er levert til Skoleporten for de sammenslåtte årgangene 2014 og 2015, 2015 og 2016, 2016 og 2017, 2017 og 2018, og gir svar på en del sentrale spørsmål knyttet til presentasjon, tolkning og omfang av indikatorene. Indikatorene bygger på samme type data og beregningsgrunnlag som i SSB Rapport 2017/02, men med litt ulikt valg av skala og presentasjonsform. I tråd med SSBs Rapport 2017/2 viser også indikatorene beregnet for perioden for de nyeste årgangene en stabilitet over tid som er på linje med funn i tidligere internasjonale studier.publishedVersio

Skoleresultater 2008 : en kartlegging av karakterer fra grunnskoler og videregående skoler i Norge

I denne rapporten presenterer vi en kartlegging av elever sine resultater i grunnskolen og den videregående skole i Norge skoleåret 2007/08. Dette basert på karakterstatistikk for den enkelte elev, samt opplysninger om elevenes kjønn, alder, bostedsfylke, skoletilhørighet og familiebakgrunn hentet fra ulike administrative registre. Rapporten er i all hovedsak oppbygd på samme måte som tilsvarende rapporter fra tidligere år (Hægeland mfl. 2005, 2006, 2007 og Gravaas mfl. 2008). Foruten å gi en oversikt over det generelle karakternivået over tid, på ulike nivå, og i forskjellige fag, ser vi nærmere på hvordan karakterer varierer med elevens kjønn og familiebakgrunn. I tillegg viser vi geografiske variasjoner i karakternivået. I årets analyser har vi med noen flere fag på videregående enn tidligere år. Blant disse fagene har vi i år foretatt en egen sammenlignende analyse av engelsk på yrkesfag vg2 (ENG1003) og engelsk på studieforberedende vg1 (ENG1002), ettersom elevene i disse to fagene har fulgt samme læreplan og avlagt samme sentralsensurerte eksamen i skoleåret 2007/08. For videregående ser vi også nærmere på samvariasjon mellom stryk i utvalgte fellesfag (engelsk, norsk og matematikk) og kjennetegn ved elevene som kjønn, innvandringsbakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå. Avslutningsvis ser vi på sammenhengen mellom resultater oppnådd i grunnskolen og karakterer i den videregående skole. Tallmaterialet som presenteres i rapporten bekrefter i stor grad de funn som er gjort basert på tilsvarende datamateriale for tidligere år: Jenter får i gjennomsnitt bedre karakterer enn gutter, og familiebakgrunn, da særlig foreldres utdanning, har stor betydning for skoleresultatene (se for eksempel Arnesen, 2003, Hægeland mfl. 2005, 2006, 2007 og Gravaas mfl. 2008). Disse resultatene finner vi både i grunnskolen og i den videregående skolen. Sammenhengene er imidlertid noe ulike, trolig som følge av en viss sortering inn i ulike utdanningsprogrammer på videregående nivå, og som følge av frafall av elever i videregående skole.Dette prosjektet er finansiert av Utdanningsdirektorate

Dokumentasjonsnotat om skole- og kommunebidragsindikatorer i grunnskolen

Formålet med dette notatet er å beskrive hva en skole- og kommunebidragsindikator er og hvordan skoler og kommuner kan tolke dem. I første del forklarer vi hva en skole- og kommunebidragsindikator er og hvorfor de kan være nyttige. I andre del presenterer vi eksempler på skole- og kommunebidrag og en veiledning til hvordan disse kan tolkes.publishedVersio

Skoleresultater 2008 : en kartlegging av karakterer fra grunnskoler og videregående skoler i Norge

I denne rapporten presenterer vi en kartlegging av elever sine resultater i grunnskolen og den videregående skole i Norge skoleåret 2007/08. Dette basert på karakterstatistikk for den enkelte elev, samt opplysninger om elevenes kjønn, alder, bostedsfylke, skoletilhørighet og familiebakgrunn hentet fra ulike administrative registre. Rapporten er i all hovedsak oppbygd på samme måte som tilsvarende rapporter fra tidligere år (Hægeland mfl. 2005, 2006, 2007 og Gravaas mfl. 2008). Foruten å gi en oversikt over det generelle karakternivået over tid, på ulike nivå, og i forskjellige fag, ser vi nærmere på hvordan karakterer varierer med elevens kjønn og familiebakgrunn. I tillegg viser vi geografiske variasjoner i karakternivået. I årets analyser har vi med noen flere fag på videregående enn tidligere år. Blant disse fagene har vi i år foretatt en egen sammenlignende analyse av engelsk på yrkesfag vg2 (ENG1003) og engelsk på studieforberedende vg1 (ENG1002), ettersom elevene i disse to fagene har fulgt samme læreplan og avlagt samme sentralsensurerte eksamen i skoleåret 2007/08. For videregående ser vi også nærmere på samvariasjon mellom stryk i utvalgte fellesfag (engelsk, norsk og matematikk) og kjennetegn ved elevene som kjønn, innvandringsbakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå. Avslutningsvis ser vi på sammenhengen mellom resultater oppnådd i grunnskolen og karakterer i den videregående skole. Tallmaterialet som presenteres i rapporten bekrefter i stor grad de funn som er gjort basert på tilsvarende datamateriale for tidligere år: Jenter får i gjennomsnitt bedre karakterer enn gutter, og familiebakgrunn, da særlig foreldres utdanning, har stor betydning for skoleresultatene (se for eksempel Arnesen, 2003, Hægeland mfl. 2005, 2006, 2007 og Gravaas mfl. 2008). Disse resultatene finner vi både i grunnskolen og i den videregående skolen. Sammenhengene er imidlertid noe ulike, trolig som følge av en viss sortering inn i ulike utdanningsprogrammer på videregående nivå, og som følge av frafall av elever i videregående skole

Studenters økonomi og studiesituasjon : Norske resultater fra Eurostudent V i et europeisk perspektiv

Studenter i Norge skiller seg ut ved at flere jobber ved siden av studiene enn i våre naboland. Tidsbruken på studier er likevel på samme nivå. Det er vanligere blant studenter i Norden å ha hatt et langt opphold mellom videregående og høyere utdanning. Det er vanligere blant studenter i Norge å jobbe ved siden av studiene enn i våre naboland, men tidsbruken på studier er på nivå med det vi finner ellers i Norden. Studenter i Norden skiller seg ut ved at mange har et langt opphold mellom videregående og høyere utdanning. Det viser tall fra SSBs rapport Studenters økonomi og studiesituasjon. Rapporten viser norske resultater i et europeisk perspektiv fra studentundersøkelsen Eurostudent V. Studentundersøkelsen ble gjennomført i 29 land i 2013.Mange har arbeidserfaring før høyere utdanning Studentene i Norge skiller seg ut på flere områder. Sammen med andre nordiske land har vi en høy andel studenter som har hatt et lengre opphold mellom videregående og høyere utdanning. I Norge har 40 prosent hatt et opphold på mer enn to år før de begynte i høyere utdanning første gang, sammenlignet med rundt eller under 10 prosent i de fleste Eurostudent-landene. Nær halvparten av studentene i Norge oppgir å ha hatt erfaring fra regelmessig arbeid før de begynte i høyere utdanning for første gang

Læreres kompetanse i videregående skole. En registerbasert forstudie

De fleste lærere i videregående skole er høyt utdannet, 6 prosent har ikke fullført studier på universitets- og høgskolenivå. De fleste lærere i videregående skole er høyt utdannet og har pedagogisk kompetanse. Bare 6 prosent har ikke fullført studier på universitets- og høgskolenivå, mens 20 prosent har ikke pedagogisk kompetanse. Størst andel med pedagogikk finner vi i de offentlige skolene og blant de eldste lærerne. Gruppen av lærere uten høyere utdanning befinner seg i alle aldersgrupper, men den er dominert av menn og har en større andel timelønnede og deltidsansatte enn andre utdanningsgrupper. Nesten halvparten av lærere uten høyere utdanning har fag-/svennebrev, mot 16 prosent av lærere i videregående totalt. Av lærere med fag-/svennebrev som høyeste fullførte utdanning er en stor andel i gang med pedagogisk utdanning. Større andel unge mangler formell pedagogisk kompetanse 8 av 10 lærere har formell pedagogisk kompetanse. Blant de yngste lærerne er det en noe større andel som ikke har en fullført pedagogisk utdanning. Samtidig er det vanligere blant de yngre lærerne å ha lang høyere utdanning, det vil si utdanning på masternivå eller tilsvarende. I privateide skoler utgjør lærere med pedagogikk 72 prosent. Tilsvarende tall for offentlig eide skoler er 82 prosent. Mange av lærerne som mangler formell pedagogisk kompetanse, var i gang med en pedagogisk utdanning høsten 2016. Dette gjaldt nær 25 prosent av lærerne uten fullført høyere utdanning og 18 prosent av dem som har fullført høyere utdanning uten pedagogikk. Over halvparten av lærerne har PPU Praktisk-pedagogisk utdanning er den klart vanligste typen lærerutdanning. 14 000 av 27 000 lærere har PPU, og 36 prosent av disse har PPU for yrkesfaglærere. Sett i forhold til antall lærere med lærerutdanning, er det over 60 prosent som har PPU. I løpet av de siste årene har det blitt innført nye krav til læreres utdanning og kompetanse. Informasjon om utdanningen til dem som i dag arbeider som lærere, er svært relevant i en slik sammenheng, og denne rapporten kombinerer data fra norsk utdanningsdatabase med sysselsettingsdata for å beskrive utdanningen til lærere i videregående skoler, skoleåret 2016/2017. Arbeidet med denne rapporten er utført av Statistisk Sentralbyrå på oppdrag og med finansiering fra Kunnskapsdepartementet

Læreres kompetanse i videregående skole. En registerbasert forstudie

De fleste lærere i videregående skole er høyt utdannet, 6 prosent har ikke fullført studier på universitets- og høgskolenivå. De fleste lærere i videregående skole er høyt utdannet og har pedagogisk kompetanse. Bare 6 prosent har ikke fullført studier på universitets- og høgskolenivå, mens 20 prosent har ikke pedagogisk kompetanse. Størst andel med pedagogikk finner vi i de offentlige skolene og blant de eldste lærerne. Gruppen av lærere uten høyere utdanning befinner seg i alle aldersgrupper, men den er dominert av menn og har en større andel timelønnede og deltidsansatte enn andre utdanningsgrupper. Nesten halvparten av lærere uten høyere utdanning har fag-/svennebrev, mot 16 prosent av lærere i videregående totalt. Av lærere med fag-/svennebrev som høyeste fullførte utdanning er en stor andel i gang med pedagogisk utdanning. Større andel unge mangler formell pedagogisk kompetanse 8 av 10 lærere har formell pedagogisk kompetanse. Blant de yngste lærerne er det en noe større andel som ikke har en fullført pedagogisk utdanning. Samtidig er det vanligere blant de yngre lærerne å ha lang høyere utdanning, det vil si utdanning på masternivå eller tilsvarende. I privateide skoler utgjør lærere med pedagogikk 72 prosent. Tilsvarende tall for offentlig eide skoler er 82 prosent. Mange av lærerne som mangler formell pedagogisk kompetanse, var i gang med en pedagogisk utdanning høsten 2016. Dette gjaldt nær 25 prosent av lærerne uten fullført høyere utdanning og 18 prosent av dem som har fullført høyere utdanning uten pedagogikk. Over halvparten av lærerne har PPU Praktisk-pedagogisk utdanning er den klart vanligste typen lærerutdanning. 14 000 av 27 000 lærere har PPU, og 36 prosent av disse har PPU for yrkesfaglærere. Sett i forhold til antall lærere med lærerutdanning, er det over 60 prosent som har PPU. I løpet av de siste årene har det blitt innført nye krav til læreres utdanning og kompetanse. Informasjon om utdanningen til dem som i dag arbeider som lærere, er svært relevant i en slik sammenheng, og denne rapporten kombinerer data fra norsk utdanningsdatabase med sysselsettingsdata for å beskrive utdanningen til lærere i videregående skoler, skoleåret 2016/2017. Arbeidet med denne rapporten er utført av Statistisk Sentralbyrå på oppdrag og med finansiering fra Kunnskapsdepartementet