Null subjects, preproprial articles, and the syntactic structure of Old Norwegian pronouns

In Old Norwegian (ON), 1st and 2nd person null subjects (1/2 NS) are much rarer than 3rd person null subjects (3 NS). It has been suggested in recent work that 1/2 NS are ungrammatical and in fact do not exist in ON. According to this view, only 3rd person pronouns can be null subjects, because only they are not DPs (determiner phrases). For this latter claim to be true, ON cannot have preproprial articles, as this would indicate that 3rd person pronouns are DPs. This article presents ON data to demonstrate that the language has both 1/2 NS and preproprial articles. Since all ON personal pronouns appear to be DPs, there is little support for the purported difference in syntactic structure; thus, the observed asymmetry between 1/2 NS and 3 NS must have other, possibly extra-grammatical, causes

Grunnleggjande spørsmål om språkendring og norsk språkhistorie

Denne artikkelen er ein grann omtale og gjennomgang av det fyrste bandet i verket Norsk språkhistorie, som er etla til det nye oppslagsverket for emnet. To sider ved framgangsmåten i denne boka vert kritiserte. For det fyrste vert språkendringar tekne for å vera målretta og heimevaksne i staden for å vera sjølvdrivne endringar som spreier seg gjennom sosial tilpassing. For det andre skil ikkje forfattarane mellom den norske og norsk-danske utviklingslina i språkhistoria, og dei tek norskætta og danskætta språktrekk for å gå ut på det same. Attåt vert ei rekkje andre misgrep i boka framlyfte og drøfte. Jamvel om gjennomgangen av den norske språkhistoria i det store og heile er god, kan ikkje denne fyrsteutgåva nå målet om å verta det nye oppslagsverket for norsk språkhistorie. Difor er det von om at ei ny og omvølt utgåve kan koma på marknaden

Neighborhood Density in Phonological Alternations

in lieu of an abstract, here is a brief excerpt:Neighborhood density (ND) is a measure of how similar a word is to other words in the lexicon. In response to the growing evidence of the significance of ND for word identification and word production, linguists have started asking what role ND could play in phonological alternations, without reaching a consensus. This paper assesses the role of ND in a phonological alternation in Norwegian, by asking whether the alternation is best predicted by ND or by the phonological structure of the alternators. The results reveal how these factors are strongly correlated and equally good predictors of alternations

Grammaticalization in Somali and the development of morphological tone

We demonstrate how grammaticalization may cause the restructuring of prosodic systems, leading to the development of new prosodic types. Illustrated with data from Northern Somali and related varieties, we show how a restricted tone system has developed into one of morphological tone through grammatical­ization of independent words to bound forms. Diachronic change has weakened the “accentual” properties of the High tone in Somali, and the tone patterns are synchronically best analyzed as properties of morphological constructions rather than of prosodic domains

Grunnleggjande spørsmål om språkendring og norsk språkhistorie

Denne artikkelen er ein grann omtale og gjennomgang av det fyrste bandet i verket Norsk språkhistorie, som er etla til det nye oppslagsverket for emnet. To sider ved framgangsmåten i denne boka vert kritiserte. For det fyrste vert språkendringar tekne for å vera målretta og heimevaksne i staden for å vera sjølvdrivne endringar som spreier seg gjennom sosial tilpassing. For det andre skil ikkje forfattarane mellom den norske og norsk-danske utviklingslina i språkhistoria, og dei tek norskætta og danskætta språktrekk for å gå ut på det same. Attåt vert ei rekkje andre misgrep i boka framlyfte og drøfte. Jamvel om gjennomgangen av den norske språkhistoria i det store og heile er god, kan ikkje denne fyrsteutgåva nå målet om å verta det nye oppslagsverket for norsk språkhistorie. Difor er det von om at ei ny og omvølt utgåve kan koma på marknaden

Neighborhood Density in Phonological Alternations

in lieu of an abstract, here is a brief excerpt:Neighborhood density (ND) is a measure of how similar a word is to other words in the lexicon. In response to the growing evidence of the significance of ND for word identification and word production, linguists have started asking what role ND could play in phonological alternations, without reaching a consensus. This paper assesses the role of ND in a phonological alternation in Norwegian, by asking whether the alternation is best predicted by ND or by the phonological structure of the alternators. The results reveal how these factors are strongly correlated and equally good predictors of alternations