Texts to inspire learning about diversity in the Norwegian EFL classroom: An analysis of Citizens YF's promotion of intercultural competence

Etter gjeldende læreplan, LK20, skal utdanning fremme kunnskap om kultur og interkulturell kompetanse. I tillegg viser tidligere forskning at mange norske engelsklærere kan være avhengige av lærebøker i undervisningstimene sine, og at de kan synes at kultur er et komplekst konsept. På bakgrunn av dette valgte jeg å analysere og diskutere, ved bruk av metodene lærebokanalyse og multimodal sosial semiotikk, hvordan læreboken Citizens YF fremmer og vektlegger interkulturell kompetanse og interkulturell kommunikativ kompetanse i lys av Michael Byrams teori. Funnene indikerte et fokus på tekster som fremhevet kulturelt mangfold og spesifikke aspekter ved ulike kulturer, samt holdninger til dem, kunnskap om dem og ferdigheter fremmet gjennom dem. Videre viser funnene en vektlegging på autentisk språkbruk i ulike kontekster, kunnskap som kan tas for gitt av mennesker med annen kulturell bakgrunn, og konvensjonelle standarder samt nyanser hos ulike kulturer. Det var imidlertid også funn som indikerer tilfeller hvor oppnåelse av interkulturell kompetanse og interkulturell kommunikativ kompetanse kan hindres. Dette inkluderer eksempler der fordommer, stereotypier og lite informerte meninger kan fremmes.According to the current curriculum, LK20, education should promote knowledge of culture and intercultural competence. Additionally, previous research shows that many Norwegian EFL teachers rely heavily on textbooks for their lessons, and that they may find culture to be a perplexing concept. On account of this, I chose to analyze and discuss, through the methods of textbook analysis and multimodal social semiotics, how the textbook Citizens YF promotes and emphasizes intercultural competence and intercultural communicative competence in light of Michael Byram’s theory. The findings indicated a focus on texts which highlighted cultural diversity and specific aspects of different cultures, as well as attitudes towards them, knowledge about them, and skills promoted through them. Furthermore, the findings showed an emphasis on authentic language use in different contexts, knowledge which may be taken for granted by people of other cultural backgrounds, and conventional standards as well as nuances of various cultures. However, there were also findings indicating instances where the attainment of intercultural competence and intercultural communicative competence can be impeded. This includes examples where prejudice, stereotyping, and ill-informed opinions may be furthered

“Breaking down the wall” patients` and families` experience of multifamily therapy for young adult women with severe eating disorders

publishedVersio

Tailoring reablement : A grounded theory study of establishing reablement in a community setting in Norway

publishedVersionPaid Open Acces

Optimising Capasity – A Service User and Caregiver Perspective on Reablement

Reablement focuses on offering individuals the opportunity to regain independence and thus stay longer in their homes. Few studies have looked at service users and caregivers’ perspectives on reablement. There is also a lack of theories grounded in this relatively new field of practise. This study aims to generate a grounded theory of service users’ and their caregivers’ experiences of reablement. The empirical data are based on interviews with 17 service users and 10 caregivers and observations of reablement provision. For seniors to manage as well as possible in their own homes emerged as the main concern. The core category is optimising capacity. The grounded theory builds on the core category, integrating identified strategies and concepts of health and coping. The conditions of reablement are grounded in the social and cultural life of the recipient. We conclude, therefore, that including the individual’s life history and existing coping strategies is essential to the success of reablement

Struggling with and for. A Grounded Theory of Parents Managing Life with Hard-to-Treat ADHD Teenagers

The aim of this study was to develop a grounded theory of being a parent of hard-totreat teenagers with the diagnosis of ADHD. Caretakers of 11 adolescents with ADHD were interviewed and analyzed according to the principles of classic grounded theory. The parents’ main concern was how to handle everyday challenges with the teenagers and how to get the help they needed and required. Struggling with and for is the core category in our findings. In addition, we identified four sub-categories: good “mothering”, advocating, seeking support, and giving up. The meeting with the helping services causes just as many problems as the relationship with the teenagers. Professionals should be able to identify family strengths and capabilities. In that way, professional support can be built upon coping strategies with which a family is already familiar

Ethical challenges in home mechanical ventilation : A secondary analysis

Paid Open Acces

Care-managers' professional choices : ethical dilemmas and conflicting expectations

publishedVersio

Fathers’ experience of starting family life with an infant born prematurely due to mothers’ severe illness.

Objective: To describe fathers’ experiences of starting family life with an infant delivered prematurely out of necessity of saving the mother’s and infant’s lives due to the mother’s severe preeclampsia. Methods: A descriptive, qualitative design was used. Six fathers were interviewed twice: from 6 to 24 days and from 4 to 22 weeks after delivery. Data were transcribed verbatim and analyzed using a reflective lifeworld research approach. Results: The essence of the fathers’ experiences of establishing a family with a seriously ill mother and a premature infant can be described as a process of becoming a family through reflection on life and death in a context of separation. The essence specifically comprised the following constituents: (1) starting fatherhood facing existential issues, (2) connecting the family, (3) becoming familiar with your infant, and (4) becoming a father in a public area. Conclusions: The fathers were able to develop their relationship to their infants; this emphasizes the importance of the fathers being able to spend their time in the NICU. The privacy of the fathers were more or less challenged, health professionals should be aware of individualize their approach to the fathers. The study reveals that family life started with separation. Health professionals should try to ensure that the family should be together. Mutual guidelines between the wards that treats mother and child should be implemented. When new mother and child-centers are planned a family friendly environment should be prioritized.acceptedVersio

Opening statement at Melting Ice: Regional Dramas, Global Wake-Up Call

Fellow Ministers, Excellencies, Ladies and Gentlemen - and my distinguished co-host, Nobel peace prize laureate Mr. Al Gore, I want to welcome you to Tromsø. And I want to welcome you to these discussions on the global phenomenon of ice melting, on the impact that it will have on our lives and around the globe; and especially on the message we must to send to the world community on the urgency of addressing it. A special welcome to Dr. Ole Henrik Magga, who will also give some introductory remarks, and to Dr. Robert (Bob) Corell, who has kindly accepted the invitation to moderate the discussions we will have later today. We, who live at the polar extremes of this planet, or at high altitudes of the Andes or Alps or the Tibetan plateau, live with snow and ice in our daily lives. Some resent its arrival in winter. Others long for it each year, as we head out with skis in hand to our winters. Others still, like the Arctic’s Inuit, live with ice and snow year round and have built their lives around it. All of us see it as a natural part of our lives. But what if we are among the last generation to do so? Climate change is happening faster and in a dramatically more visible way in the Arctic and Antarctic than anywhere else on earth. Here, in the very region hosting this meeting, the average temperature has risen over twice the rate of the rest of the globe

Dette får vi til : sluttrapport fra prosjektet "Mørkved sykehjem et utviklingssykehjem"

Mørkved sykehjem i Bodø kommune fikk status som utviklingssykehjem i 2006 og det ble etablert et prosjekt som fikk navnet ”Mørkved sykehjem – et utviklingssykehjem”. Prosjektet definerte kompetanseutvikling og personellrekruttering som sitt hovedmål. Det var også et viktig mål å løfte fram positive sider ved det å arbeide for eldre og igangsette nye forbedrede omsorgsformer. Personalgruppen ble invitert til å fremme forslag til meningsfulle aktiviteter for beboerne og ble deretter inndelt i 11 ulike arbeidsgrupper ut i fra interesse og ønske. På mange måter har personalet vært drivkraften i utviklingsprosjektet gjennom sin motivasjon for å skape et bedre sykehjem gjennom et utvidet aktivitetstilbud for beboerne, noe som utløste mye kreativitet og arbeidsglede. Ledelsens oppgave var å motivere personalet til å gjøre mer eller noe annet enn det de i utgangspunktet hadde tenkt eller trodd de kunne gjøre. I tillegg var det nødvendig å skape møteplasser for den enkelte prosjektgruppe og bidra til å skape innhold og struktur på delprosjektene, samt motivere og støtte ansatte til å gjennomføre de mange nye aktivitetstilbudene. Rapporten bygger på pleiepersonalets egne erfaringer med å delta i utviklingsprosjektet på sykehjemmet. Prosjektet ved Mørkved sykehjem har vist at systemer og rutiner kan endres og at det nytter å utfordre egen arbeidskultur. Det er mye som tyder på at deltagelse i prosjektet har bidratt til økt jobbengasjement og nytenkning hos personalet og dermed medvirket til et mer kvalitetspreget tjenestetilbud til beboerne. Det var mange ansatte som hadde lyst til å utvide og forbedre aktivitetstilbudet til beboerne gjennom å iverksette ulike miljøtiltak. Rapporten inneholder en detaljert beskrivelse av hvordan disse prosjektene ble gjennomført. I tillegg ble det satt søkelys på sykehjemmets rolle i lokalsamfunnet, både gjennom et spennende samarbeid med Mørkvedmarka barneskole og gjennom et mer strukturert samarbeid med Nordlandssykehuset Bodø i form av en gjensidig hospiteringsavtale. Fordi erfaringene fra begge disse prosjektene var så positive, får de også en bred omtale videre i rapporten. Sist, men ikke minst viktig, ble det også iverksatt ulike kompetansehevende tiltak for å bedre kvaliteten på tjenestetilbudet, og de ulike aktivitetene som satte søkelys på kompetanse og fagutvikling har fått en stor plass i rapporten. Mye tyder på at Mørkved sykehjem har lyktes med sine ambisjoner om å bli en attraktiv arbeidsplass gjennom sine bestrebelser om å skape et godt arbeidsmiljø og ved å satse mer bevisst på fagutvikling og kompetanseoppbygging. Personalet gav uttrykk for stor tilfredshet med å jobbe prosjektrettet, som har vært en gunstig arbeidsform for å skape nye tanker og ideer og for å komme bort fra det mer rutinepregede arbeidet. Tydelige og engasjerte ledere som har bidratt til å heve ambisjonsnivået og skape rom for nye arbeidsoppgaver, er kanskje den viktigste årsaken til at dette utviklingsprosjektet har blitt så vellykket. I tillegg til å ha søkelys på ledelse og arbeidsmiljø, er det i imidlertid også nødvendig å gi de ansatte betingelser som kan muliggjøre gode arbeidsdager. Ledelsens mulighet til å inspirere ansatte til økt arbeidsinnsats er begrenset hvis arbeidsvilkårene er for dårlige. God tjenestekvalitet forutsetter kompetent og stabilt personell. For å kunne rekruttere og holde på kompetent personell må omsorgstjenesten tilby gode arbeidsvilkår. Små stillingsbrøker og ufrivillig deltidsjobb er en kilde til frustrasjon for mange og har en uheldig innvirkning både på arbeidsmiljø og tjenestekvalitet. Mye tyder på at redusert bruk av deltidsstillinger og mer fleksible arbeidstidsordninger i omsorgstjenesten er et viktig tiltak for ansattes trivsel og muligheten til å skape en attraktiv arbeidsplass. Kompetanse hos personalet er en forutsetning for å drive fagutvikling på sykehjem, samtidig som den enkelte får mer kompetanse ved å delta i et fagutviklingsprosjekt. Det er fortsatt en relativt høy andel ufaglærte blant ansatte på sykehjem. Mangel på fagutdanning betyr blant annet lite kunnskap om skrøpelige gamles behov og problemer. Lav kompetanse kan også bety liten forståelse for nødvendigheten av å arbeide systematisk og målrettet med faglige spørsmål slik fagutviklingsprosjekt faktisk krever. Derfor er økt satsing på kompetanse en nøkkelfaktor for effektiv og sikker drift av sykehjemstjenesten