"Energiparadokset" : en varig realitet?

«Gode bygg for eit betre samfunn», var meldingen fra Regjeringen i 2012. Norge skal bevege seg mot et nullutslippssamfunn. Vi ser i denne sammenheng på et pilotprosjekt ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet der målet er å dekke hele oppvarmingsbehovet til en husholdning med kun solenergi og grunnvarme. Ved å installere dette tiltaket kan en bolig oppnå en høy miljøscore samtidig som det kun har moderat isolasjon. I denne masteroppgaven fremlegger vi en realopsjonsmodell for å analysere lønnsomheten til et slikt energieffektiviseringstiltak. Da tallmaterialet til pilotprosjektet i skrivende stund ikke har vært tilgjengelig, har vi utviklet en generell modell. Denne kan benyttes til det tiltenkte prosjektet når tallmaterialet er tilgjengelig, men den kan også brukes til andre lignende energieffektiviseringstiltak. Contingent claims analyse er videre brukt for å prise realopsjonene med elektrisitetsprisene som underliggende aktivum. Modellen fastsetter optimal investeringsverdi med hensyn til usikker fremtidig innsparing og en irreversibel investeringskostnad. For å prognosere de fremtidige elektrisitetsprisene har vi valgt å bruke geometrisk Brownian motion (GBM) og geometrisk mean reversion (GMR). Disse vil representere usikkerheten i inntjeningen til energieffektiviseringsprosjektet. I et investeringseksempel undersøker vi lønnsomheten til to energieffektiviseringstiltak. Hvert eksempel har ulike kostnader og grader av strømsparing. Ved en sammenligning resultatene våre fra de ulike stokastiske prosessene finner vi at GMR gir både høyere optimal investeringsverdi og realopsjonsverdi. Vi kan konkludere med at modelleringen av usikkerheten har mye å si på realopsjonsresultatet. Fra resultatet ser vi at hverken nåverdi eller realopsjonsanalysen anbefaler investering. Vi finner at det kreves en urealistisk stigning i elektrisitetsprisnivået, før vi når break-even punktet. Videre finner vi positive realopsjonsverdier, noe som vil tilsi en verdi i å avvente investering i påventa av mer informasjon. På bakgrunn av dette ser vi at resultatene våre støtter opp påstanden om at energiparadokset fortsatt er en realitet."Good housing for a better society", was a message from the Norwegian Government in 2012 which said that Norway should move towards a zero-emission society. We are looking at a new project at the Norwegian University of Life Sciences, which aims to cover the entire heating requirements of a household with only solar and geothermal energy. By installing this project, a household can achieve a high environmental score while it only has moderate insulation. In this thesis, we present a real option model to analyze the profitability of an energy efficiency measure. We have developed a general model, because of lacking data material from the new school project. We use contingent claims analysis to price the real options with electricity prices as the underlying asset. The model determines the optimal investment value with respect to uncertain future savings and an irreversible investment cost. To forecast the future electricity prices, we use geometric Brownian motion (GBM) and geometric mean reversion (GMR). These will represent the uncertainty in the cash flow of the energy efficiency project. We will study the profitability of two energy efficiency measures through an investment example. Each investment case has different sunk costs and degrees of energy efficiency. By comparing the results from the two stochastic processes, we find that GMR provides both higher optimal investment value and real options value. We can therefore conclude that the modeling of uncertainty has a significant impact on the real options valuation. Our results indicate that neither the net present value nor the real options approach recommend to invest. We find that unrealistic growth in the electricity prices are necessary before we reach break-even. The real option valuation shows positive option values, and accordingly these results show that there is value in postponing the investment. Our results therefore seem support the allegations that The Energy Paradox is still a reality.M-Ø

Resultater og erfaringer etter bruk av Distance-metoden ved hønsefugltakseringer i Midt-Norge

I denne utredningen presenterer vi noen av hovedresultatene og erfaringene fra det takseringsarbeidet på lirype og skogsfugl, som vi ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) har utført i samarbeid med et 30-talls rettighetshavere i Midt-Norge de senere år. Dette takseringsarbeidet inngår som en grunnleggende del i ”Rypeforvaltningsprosjektet 2006-2011”1, et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Hedmark (HiHm), HiNT og Norsk institutt for naturforskning, hvor Statskog og Norskog er prosjekteiere.HiNT, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Norges Forskningsråd, samt 12 kommuner i Nord-Trøndelag og 5 i Sør-Trøndela

Report of the Willow Ptarmigan Census 2004

Norsk: Det har vokst fram et stadig sterkere ønske om å forvalte rypebestandene på bakgrunn av kunnskap om bestandens størrelse og eventuelle effekter av jakt. Dette har ført til at et økende antall rettighetshavere, og leietagere har blitt interessert i å taksere sine rypeterreng før jakta. Denne rapporten presenterer for enkelte områder tall tilbake til 1995 Det første året ble taksering foretatt i 3 områder i Østerdalen og Gudbrandsdalen. Siden dette har aktiviteten spredt seg til også å omfatte områder andre steder i Hedmark og Oppland, men også i Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Buskerud og Vest-Agder. I 2004 ble takseringen gjennomført i perioden 5. – 20. august, i 45 områder (38 i 2003) fordelt på 21 kommuner. Det ble gått 617 takseringslinjer (448 i 2003) på tilsamen 1932 km (1470 i 2003) og gjort 2216 observasjoner av enkeltryper eller kull (1616 i 2003). Takseringsdata punches inn på regneark der registreringene systematiseres områdevis. Regnearket importers inn i analyseprogrammet DISTANCE versjon 4.1. De fleste områder ble i 2004 analysert med ”half normal” standard valg av kurve-tilpassingsmodell. Som forventet viser resultatene av takseringen at rypetettheten i de ulike områder varierer sterkt; 3-105 ryper/km2. Dette gjenspeiler den store variasjonen vi nå har i habitatkvalitet, smågnagersituasjon, jakttrykk, fase i bestandssvingninger, samt andre faktorer som påvirker rypebestanden i et område. Vi kan med rimelig sikkerhet si at bestanden har gått noe opp i 15, holdt seg omtrent stabil i 13, og gått noe ned i 4 av totalt 32 terreng som ble taksert 2003 og 2004. I de områdene vi har taksert lengst i Hedmark var rypebestanden i høst den beste vi har hatt siden vi startet å taksere ryper i 1995. I år var rypebestanden i de dårligste områdene like bra som i de beste områdene i 1995.English: During recent years a clear request for management of willow ptarmigan populations based on knowledge about population size and possible effects of hunting has been expressed. As a result of this, an increasing number of landowners and hunters are asking for autumn censuses of ptarmigan on their hunting grounds. This report presents data from some areas back to 1995. This first year censuses were carried out in three areas in Østerdalen and Gudbrandsdalen. Since this the activity has spread out to include other areas in Hedmark and Oppland, but also in Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Buskerud and Vest-Agder. In 2004 the counting was carried out during August 5th – 20th in 45 areas (38 in 2003), in 21 municipalities. Willow ptarmigan was counted on totally 617 census lines (448 in 2003), of 1932 km (1470 in 2003), making 2216 observations of single birds or broods (1616 in 2003). Census data is registered on spreadsheet and imported to the DISTANCE-program, version 4.1. Most areas were analyzed with “half normal” as default curve fitting model. As expected, the census results show a considerable variation of population density among areas; 3-105 birds/km2. This reflects the great variation these areas represent regarding habitat quality, small rodent situation, hunting pressure, phase of population fluctuations, and other factors affecting the willow ptarmigan population in an area. The results suggest that the population size has increased slightly in 15, stable in 13, and decreased slightly in 4 out of 32 areas counted in 2003 and 2004. In areas where counting has been carried out from the very beginning in 1995, the willow ptarmigan numbers found in autumn 2004 are the highest ever. In 2004 the worst areas was as good as the best areas in 1995

Årsrapport for skogsfugltaksering 2004

Norsk: Skogsfugltaksering ble foretatt i perioden 5. – 20.august 2004 i kommunene Trysil, Hamar, Åmot, Stange, Kongsvinger, Løten, Elverum, Oslo og Larvik. Taksering av skogsfugl startet så vidt i 2000, i 2002 gikk vi 213 takseringslinjer på til sammen 704 km, i 2004 økte antall linjer til 259 og vi gikk til sammen 760 km. Det er godt dokumentert at taksering av rype ved hjelp av fuglehunder og metoden Distance sampling langs linjer gir gode tetthetsestimat. En forutsetning for metoden er at vi finner alle fugler på og nær linja som vi går. En undersøkelse har vist at de fann alle kull, men gikk forbi noen enkeltfugler nær linja. Metoden vil dermed underestimere skogsfuglbestander til en hvis grad. Vi finner det likevel riktig å bruke denne metoden på skogsfugl fordi det er viktig å bruke samme metode på alle hønsefuglearter. Metoden er grei å gjennomføre der det er interesserte fuglehundeiere og fordi det ikke er så farlig om eventuelle kvoter blir basert på litt for lave bestandsanslag. I tillegg har utviklingen av nye generasjoner programvare samt erfaring med bruk av denne, gjort at vi nå kan foreta beregninger med større presisjon i tetthetsestimatet. Høsten 2004 varierte tetthetsestimatene i de ulike områdene fra 1,5 til 8 og fra 1,3 til 9 per km2 for henholdsvis storfugl og orrfugl. Fire av ti røyer hadde kull med i gjennomsnitt 4,5 kyllinger. Tre av ti orrhøner hadde kull med i gjennomsnitt 5 kyllinger. Antall kyllinger pr. observerte røy er 1,8 og pr. orrhøne 1,6 kyllinger. Skogsfuglbestandene var tettest i Nordre Elverum der det var 8 storfugl, 9 orrfugl, er km2. I noen av områdene burde man vurdere begrensninger på jakt av hofugl, men vi kjenner ennå ikke grensene for når man skal ha fri jakt, kvote eller freding av hofugl. Det er sjelden grunn til å frede hanfugl

Report of the Grouse Census 2004

Norsk: Skogsfugltaksering ble foretatt i perioden 5. – 20.august 2004 i kommunene Trysil, Hamar, Åmot, Stange, Kongsvinger, Løten, Elverum, Oslo og Larvik. Taksering av skogsfugl startet så vidt i 2000, i 2002 gikk vi 213 takseringslinjer på til sammen 704 km, i 2004 økte antall linjer til 259 og vi gikk til sammen 760 km. Det er godt dokumentert at taksering av rype ved hjelp av fuglehunder og metoden Distance sampling langs linjer gir gode tetthetsestimat. En forutsetning for metoden er at vi finner alle fugler på og nær linja som vi går. En undersøkelse har vist at de fann alle kull, men gikk forbi noen enkeltfugler nær linja. Metoden vil dermed underestimere skogsfuglbestander til en hvis grad. Vi finner det likevel riktig å bruke denne metoden på skogsfugl fordi det er viktig å bruke samme metode på alle hønsefuglearter. Metoden er grei å gjennomføre der det er interesserte fuglehundeiere og fordi det ikke er så farlig om eventuelle kvoter blir basert på litt for lave bestandsanslag. I tillegg har utviklingen av nye generasjoner programvare samt erfaring med bruk av denne, gjort at vi nå kan foreta beregninger med større presisjon i tetthetsestimatet. Høsten 2004 varierte tetthetsestimatene i de ulike områdene fra 1,5 til 8 og fra 1,3 til 9 per km2 for henholdsvis storfugl og orrfugl. Fire av ti røyer hadde kull med i gjennomsnitt 4,5 kyllinger. Tre av ti orrhøner hadde kull med i gjennomsnitt 5 kyllinger. Antall kyllinger pr. observerte røy er 1,8 og pr. orrhøne 1,6 kyllinger. Skogsfuglbestandene var tettest i Nordre Elverum der det var 8 storfugl, 9 orrfugl, er km2. I noen av områdene burde man vurdere begrensninger på jakt av hofugl, men vi kjenner ennå ikke grensene for når man skal ha fri jakt, kvote eller freding av hofugl. Det er sjelden grunn til å frede hanfugl.English: We censused grouse between 5th – 20th August 2004 in the forest in the municipalities of Trysil, Hamar, Åmot, Stange, Kongsvinger, Løten, Elverum, Oslo and Larvik along lines using pointing dogs and the Distance sampling method. We started testing the method in 2000. In 2002 we censused 704 km along 213 lines, in 2004 this increased to 760 km along 259 lines. It is well documented that we get good estimates of willow ptarmigan Lagopus lagopus densities using line transects, pointing dogs and the Distance sampling method. However, finding all capercaillie Tetrao urogallus and black grouse Tetrao tetrix at or close to the line is an assumption of the method on those species. In one investigation the researchers found all broods, but passed a few single birds close to the line. The method therefore will underestimate capercaillie and black grouse densities to a small degree. Nonetheless, we still prefer to use this method on woodland grouse because it is convenient to use the same method on all grouse species, it is more unbiased than alternative methods, voluntary hunters like to do the census work, and it is no problem if potential bag limits are set on somewhat low population estimates. New generations of software also enable us to make better detection functions by grouping years and distances and thereby get better precision of the density estimates. The autumn of 2004 the density estimates from the different areas varied from 1.5 to 8 and 1.3 to 9 birds per km2 for capercaillie and black grouse, respectively. Four of ten capercaillie females had broods averaging 1.8 chicks, and three of ten black grouse females had broods averaging 1.6 chicks. The woodland grouse densities were most dense in Northern Elverum with 8 capercaillie and 9 black grouse per km square. In some areas bag limits or protection of females should be discussed, but at present we do not know the density limits of when to protect. We can see few reasons to protect the males

Årsrapport for rypetaksering 2004

Norsk: Det har vokst fram et stadig sterkere ønske om å forvalte rypebestandene på bakgrunn av kunnskap om bestandens størrelse og eventuelle effekter av jakt. Dette har ført til at et økende antall rettighetshavere, og leietagere har blitt interessert i å taksere sine rypeterreng før jakta. Denne rapporten presenterer for enkelte områder tall tilbake til 1995 Det første året ble taksering foretatt i 3 områder i Østerdalen og Gudbrandsdalen. Siden dette har aktiviteten spredt seg til også å omfatte områder andre steder i Hedmark og Oppland, men også i Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Buskerud og Vest-Agder. I 2004 ble takseringen gjennomført i perioden 5. – 20. august, i 45 områder (38 i 2003) fordelt på 21 kommuner. Det ble gått 617 takseringslinjer (448 i 2003) på tilsamen 1932 km (1470 i 2003) og gjort 2216 observasjoner av enkeltryper eller kull (1616 i 2003). Takseringsdata punches inn på regneark der registreringene systematiseres områdevis. Regnearket importers inn i analyseprogrammet DISTANCE versjon 4.1. De fleste områder ble i 2004 analysert med ”half normal” standard valg av kurve-tilpassingsmodell. Som forventet viser resultatene av takseringen at rypetettheten i de ulike områder varierer sterkt; 3-105 ryper/km2. Dette gjenspeiler den store variasjonen vi nå har i habitatkvalitet, smågnagersituasjon, jakttrykk, fase i bestandssvingninger, samt andre faktorer som påvirker rypebestanden i et område. Vi kan med rimelig sikkerhet si at bestanden har gått noe opp i 15, holdt seg omtrent stabil i 13, og gått noe ned i 4 av totalt 32 terreng som ble taksert 2003 og 2004. I de områdene vi har taksert lengst i Hedmark var rypebestanden i høst den beste vi har hatt siden vi startet å taksere ryper i 1995. I år var rypebestanden i de dårligste områdene like bra som i de beste områdene i 1995

Rapport for skogsfugltaksering 2005–2008

Norsk: Som en større dugnad med fuglehundfolk, jegere og grunneiere som deltagere, har vi gjennomført skogsfugltakseringer i årene 2002–2008. Fra 2006 har takseringene også inngått som en sentral del av Rypeforvaltningsprosjektet 2006–2011. Takseringene er gjennomført som en linjetaksering med fuglehunder og avstandsmåling og bruk av statistikkprogrammet Distance. Vi viser her en del resultater og gir noen generelle betraktninger for utvalgte områder. Data vil senere bli analysert og bearbeidet mer inngående og presentert i populærvitenskapelige og vitenskaplige tidsskrifter Gjennom de siste 5–10 år har det vært en økende interesse for å gjennomføre skogsfugltakseringer og høsten 2008 ble 24 områder taksert ved at man gikk nesten 140 mil med takseringslinjer. Vi ser verdien av lange serier med tetthetsdata både for å få ny kunnskap og for å kunne forvalte jakta i terrengene. Vi anbefaler derfor å videreføre et system for kursing av takstpersonell og at det opprettholdes et miljø for kvalitetssikring og beregning av tettheter. Tetthetsestimatene er sannsynligvis mer uttrykk for minimumstall enn gjennomsnittlig bestandstetthet. Takseringene i skog er spesielt følsomme for «godvær» med høy temperatur og lav luftfuktighet. Når det er tørt og varmt må man derfor ikke taksere fordi man fort kan underestimere bestanden betydelig. For første gang i Norge blir det her presentert tetthetsdata for storfugl og orrfugl i mange områder over en årrekke. De beregnede tetthetene av storfugl og orrfugl i de forskjellige terrengene og årene varierte henholdsvis mellom 1 og 14 og 2 og 19 fugler per km2. Totaltetthetene av skogsfugl i de forskjellige terrengene og årene varierte mellom 3 og 31 fugler per km2. I Hedmark varierte gjennomsnittstetthetene for alle terrengene samlet fra 6,5 skogsfugl i bunnåret 2003 til 16,5 fugler i toppåret 2007. Men forskjellen mellom terreng samme år var ennå større. I 2006 var laveste beregnet terrengtetthet 5 skogsfugl og den høyeste var 26 fugler per km2. Skogsfugltetthetene varierte mye mellom terreng og mellom år, men det er verdt å merke seg at de gode terrengene jamt over alltid er av de beste. Hvorvidt et område er godt eller dårlig som skogsfuglterreng har mye med habitatet å gjøre, men ikke sjelden ser det ut som om tilfeldige hendelser kan ha vel så stor innflytelse på skogsfuglbestanden i et gitt område. Kanskje spesielt når bestandene av skogsfugl er lav, vil det kunne ha stor betydning for eksempel for kyllingproduksjonen om et rødrevpar eller et røyskattpar finner ut at de skal slå seg ned i området. Ofte ble høye tettheter forklart med store kull, men i enkelte områder kunne også en stor bestand av voksne fugler resultere i en tett bestand. I Rypeforvaltningsprosjektet vil vi analysere hvilke landskapskomponenter som påvirker produksjon og tettheter av orrfugl og storfugl, samt studere eventuell samvariasjon mellom tetthet og produksjon

Woodland grouse Densities 2005–2008

Norsk: Som en større dugnad med fuglehundfolk, jegere og grunneiere som deltagere, har vi gjennomført skogsfugltakseringer i årene 2002–2008. Fra 2006 har takseringene også inngått som en sentral del av Rypeforvaltningsprosjektet 2006–2011. Takseringene er gjennomført som en linjetaksering med fuglehunder og avstandsmåling og bruk av statistikkprogrammet Distance. Vi viser her en del resultater og gir noen generelle betraktninger for utvalgte områder. Data vil senere bli analysert og bearbeidet mer inngående og presentert i populærvitenskapelige og vitenskaplige tidsskrifter Gjennom de siste 5–10 år har det vært en økende interesse for å gjennomføre skogsfugltakseringer og høsten 2008 ble 24 områder taksert ved at man gikk nesten 140 mil med takseringslinjer. Vi ser verdien av lange serier med tetthetsdata både for å få ny kunnskap og for å kunne forvalte jakta i terrengene. Vi anbefaler derfor å videreføre et system for kursing av takstpersonell og at det opprettholdes et miljø for kvalitetssikring og beregning av tettheter. Tetthetsestimatene er sannsynligvis mer uttrykk for minimumstall enn gjennomsnittlig bestandstetthet. Takseringene i skog er spesielt følsomme for «godvær» med høy temperatur og lav luftfuktighet. Når det er tørt og varmt må man derfor ikke taksere fordi man fort kan underestimere bestanden betydelig. For første gang i Norge blir det her presentert tetthetsdata for storfugl og orrfugl i mange områder over en årrekke. De beregnede tetthetene av storfugl og orrfugl i de forskjellige terrengene og årene varierte henholdsvis mellom 1 og 14 og 2 og 19 fugler per km2. Totaltetthetene av skogsfugl i de forskjellige terrengene og årene varierte mellom 3 og 31 fugler per km2. I Hedmark varierte gjennomsnittstetthetene for alle terrengene samlet fra 6,5 skogsfugl i bunnåret 2003 til 16,5 fugler i toppåret 2007. Men forskjellen mellom terreng samme år var ennå større. I 2006 var laveste beregnet terrengtetthet 5 skogsfugl og den høyeste var 26 fugler per km2. Skogsfugltetthetene varierte mye mellom terreng og mellom år, men det er verdt å merke seg at de gode terrengene jamt over alltid er av de beste. Hvorvidt et område er godt eller dårlig som skogsfuglterreng har mye med habitatet å gjøre, men ikke sjelden ser det ut som om tilfeldige hendelser kan ha vel så stor innflytelse på skogsfuglbestanden i et gitt område. Kanskje spesielt når bestandene av skogsfugl er lav, vil det kunne ha stor betydning for eksempel for kyllingproduksjonen om et rødrevpar eller et røyskattpar finner ut at de skal slå seg ned i området. Ofte ble høye tettheter forklart med store kull, men i enkelte områder kunne også en stor bestand av voksne fugler resultere i en tett bestand. I Rypeforvaltningsprosjektet vil vi analysere hvilke landskapskomponenter som påvirker produksjon og tettheter av orrfugl og storfugl, samt studere eventuell samvariasjon mellom tetthet og produksjon.English: Landowners, hunters and bird dog owners have cooperated in a large scale woodland grouse census from 2002 to 2008. From 2006 the cenus has been part of the Grouse Management Project 2006–2011. The census has been carried out as a line-census, using pointing dogs, measurements of distances from the census line to the observed birds, and the statistical program DISTANCE. We will here present some results and give some general comments about a few selected areas. Data will also be analyzed and presented in popular scientific and scientific journals later on. During the last 5–10 years there has been an increasing interest to census woodland grouse populations and in autumn 2008 a total of 24 areas were censused by recording almost 1400 kilometers of census lines. We see the importance of long time-series of density estimates in acquiring new scientific knowledge, but also to perform sustainable hunting management in the future. We therefore recommend to continue training of census-personel and to maintain expertise to secure the quality of census data and estimation of population densities. The density estimates probably represent minimum numbers to a larger extent than average numbers. This is, amongst others, due to the fact that censuses in forested areas are especially sensitive to «good weather» with high air temperature and low humidity. Under such conditions it is important not to carry out any census work because this will easily cause considerable underestimation of the population size. For the first time we here present population density data for capercaillie and black grouse over several years and from several areas in Norway.The estimated density of capercallie and black grouse varied among years and areas from 1 to 14, and from 2 to 19 birds per km2. respectively. The total density of the two species varied among years and areas from 3 to 31 birds per km2. In Hedmark county, the mean density of all areas varied between 6.5 birds per km2 in the worst year (2003) and 16,5 birds per km2 in the best year (2007). However, the variation among areas within years was even larger. In 2006 the lowest estimate within one area was 5 birds per km2 whereas the highest was 26 birds per km2. The density of woodland grouse varied considerably among areas and years. However, it is interesting to notice that no matter how low or how high the density estimates observed within a certain year, the same areas were more or less always the best. Whether an area can be characterized as good or bad for woodland grouse, is normally a matter of habitat suitability. However, rather often stochastic factors seem to have an even stronger influence on the woodland grouse population within an area. Especially when the population density of woodland grouse is low, it might have considerable importance for e.g. the chick production within an area, if, by accident, a breeding pair of red fox or weasel establish a breeding territory in the same area. Normally, high population density is caused by a large number of broods. However, in some areas we also have examples of rather high population density caused by a high number of adult birds without broods. In the management book Rypeforvaltningsprosjektet, planned to be published at the end of this project, we will sort out which landscape components that are of importance for chick production and population density of capercaillie and black grouse, and to a larger extent disentangle the possible co-variation between density and production in these species