The Role of Parents in Cooperative Relationships between Parents and Professionals

Source at http://fulltext.scholarena.co/The-Role-of-Parents-in-Cooperative-Relationships-between-Parents-and-Professionals.php.It is usual for teams of educational, medical and care-giving personnel to support the educational progress of children who required special needs teaching. Team members can include teachers, special educators, physiotherapists, learning disability nurses, auxiliary nurses and unskilled workers. Professionals are employed in a number of different environments including school systems, respite homes and activity centers. The article describes a working method whereby professionals and parents cooperated in a team around children who required special needs teaching. The primary focus was to increase the understanding of communication, since various functional impairments make mutual comprehension more complicated. Over the course of one-and-a-half years individual video recordings were made of interactions between the child and specific team members in a number of different settings, including school, home and respite centre. The group as a whole came together regularly to view, analyze and reflect on the video data. We discovered, discussed and attempted to resolve the barriers to productive teamwork. In addition, this work was supplemented by in-depth interviews with all participants, and an analysis of the children’s educational records. An important finding was that the project revealed a mutual lack of recognition that parents and professionals have different attachments, experience and knowledge about the pupils’ resources and strategies in communicating with the outside world. Another finding is that the different professions relate to different perspectives and paradigms, which in turn affect what they consider important aspects of how to support the child. The article also identifies experiences with various barriers to progress, and discusses ways of tackling them. This working method may stimulate ideas for further research into themed work, where the knowledge of close relations may supplement the knowledge of the professionals involved, and contribute to improving the quality of the education provided. In our experience the availability of DMB in NICU has improved and standardized the use of breast milk and DM for premature babies, using internal protocols and a breastfeeding support practice that has been consolidated over the years

Construction and Implementation of First Aid Courses in Rural Populations: A Narrative Review

Colombia has been through five decades of civil war and unrest between the state and guerrilla groups and is currently in the process of healing. Several measures have been taken to aid the peace process, one of them being the Colombian-Norwegian cooperation Rural Health for Peace (RHfP) that aims to strengthen primary health care (PHC) in the areas most afflicted by the war. A previous study done by Søndenå (verbal communication, not yet published) have shown that even though there is no state funded health care in a rural village in Colombia, the inhabitants there make up their own kind of “micro healthcare” with the resources they have. The need for a first aid course was mentioned during the interviews Søndenå carried out. There is a strong local will to act, so there is a potential for targeted training to further enhance learning in regard to health. The purpose of this thesis is thus to perform a literature search to explore what a first aid course in a rural setting could and should contain

Are Teacher Students’ Deep Learning and Critical Thinking at Risk of Being Limited in Digital Learning Environments?

The 21st century is quite different from the 20th in regard to the skills people need for work, citizenship, and self-actualisation. Proficiency in the 21st century differs primarily due to the emergence of sophisticated information and communication technologies. In this chapter, we will discuss whether teaching students are sufficiently prepared regarding the need for 21st century skills and how learning in a digital age affects the need for high-level critical thinking. Based on 20 in-depth interviews of Norwegian and New Zealand teaching educators, teaching students’ low critical thinking skills seem to be understood as a global challenge and as connected to the digital revolution. Despite being from different sides of the globe, teaching educators from both countries expressed concern regarding students’ in-depth learning and critical thinking skills in an educational where learning is influenced by digital technology. This article discusses the dilemmas regarding having easier access to greater amounts of information, which requires a different form of critical thinking. We question whether we are and have been preparing students sufficiently for this educational change

Studiesentret som voksenlæringsarena. Hvordan ser ulike interessenter på Forsvarets studiesenter som voksenlæringsarena?

Forsvarets studiesenter (FS) ble etablert som "Studiesenteret i Heggelia" i 1989 i et samarbeidsprosjekt mellom tre kommuner i Midt-Troms og Troms Landforsvar. Senere ble det en permanent forsvarsinstitusjon med vekslende organisatorisk tilhørighet. I dette prosjektet belyses og analyseres hva interessentene mener om studiesentrets rolle som voksenlæringsarena atten år senere. Problemformuleringen tar utgangspunkt i teorien om at ethvert domene har sine interessenter og behov for balanse i det gjensidige utbyttet i dette nettverket. Empirisk materiale er samlet gjennom samtaler med fem fokusgrupper og analysert på bakgrunn av voksenpedagogisk litteratur og forskerens egen erfaring som ansatt ved studiesentret siden 1999. Den teoretiske rammen inkluderer blant andre klassikere innenfor voksenpedagogikken som Grundtvig, Dewey, Knowles og McClusky, men også nyere bidrag fra skandinaviske forskere.Forsvarets studiesenter (FS), The Study Centre of the Defence, in Bardufoss, Norway was founded in 1989 by three municipalities in Mid-Troms and Troms Land Defence. Later FS became a permanent body within the Defence. The problem definition of this task is based on the theory that each domain has its interested parties and a need for equilibrium in mutual exploitation within their network. This study conveys and analyses the opinion of FS' network "stakeholders" eighteen years later. The empiric material is gathered through interviews in five focus groups and analysed in the light of literature in the field of andragogy and the experience of the researcher who has been employed by FS since 1999. The theoretical framework comprises classics within the science of andragogy like Grundtvig, Dewey, Knowles and McClusky, but also later Scandinavian contributors

Vi er sammenhengen. Hvordan opplever barn og unge skiftet mellom sine to hjem når de har delt bosted?

I denne oppgaven skriver jeg om barns erfaringer med delt bosted, som er en økende bostedsform for barn som opplever at foreldrene går fra hverandre. Møter med barn og ungdom i min arbeidshverdag har gjort meg nysgjerrig på skiftet mellom de to bostedene, og hvordan de skaper sammenheng i livene sine når de bor i to hjem. Hensikten med studien er utforske hvordan barn og ungdom opplever samlivsbrudd, for så å implisere dette perspektivet i samtaler mellom fagfolk, foreldre og barn

Sosial ulikhet i helse hos eldre. En diskursanalyse av hvordan eldre posisjoneres i Meld. St. 15 (2017-2018) - Leve hele livet

Masteroppgaven er en kritisk diskursanalyse av Meld. St. 15 (2017-2018) Leve hele livet - en kvalitetsreform for eldre. Tema for oppgaven er sosial ulikhet i helse hos eldre. Forskningsspørsmålet er: Sett i lys av teori og kunnskap om sosial ulikhet i helse, hvordan posisjoneres eldre i Leve hele livet? M. Foucaults og N. Faircloughs teorier om diskurs og språk danner teoretisk rammeverk, operasjonalisert gjennom C. Bacchi`s "Whats the problem represented to be?" - metode. Funn fra analysen peker på en framstilling av eldre som ressurssterke og selvstendige, og framskriving av aktiv aldring, medansvar og mestring ses som rådende diskurs. Skrøpelige, syke eldre med behov for helse- og omsorgstjenester underkommuniseres i beskrivelsen av den nye eldregenerasjonen. Posisjoneringen av eldre i Leve hele livet, diskuteres i lys av Link og Phelans Foudamental cause-teori, og annen relevant forskning og teori

Om idealer og realiteter i lærerutdanningers bruk av digital teknologi. En komparativ studie av lærerutdanninger i Norge og New Zealand.

Compared to most other countries, Norway has been exposed to a stronger top-down implementation of information and communication technologies (ICT) in education. The pervasive change in the Norwegian school curriculum has consequently resulted in changes in Norwegian initial teacher education. Over 10 years have passed since Norwegian educational reforms mandated teachers’ use of digital tools as a required basic skill in all subjects and at all levels of Norwegian schooling. However, government surveys show that there is still a significant gap between the aim of educational policies and what is actually practised in Norwegian teaching. This gap has often been attributed to deficiencies in practitioners’ skills. This thesis aims to broaden the understanding of the established gap between policies regarding the use of digital technology and the actual use of digital technology in Norway. To understand this gap a comparative study between teacher education in Norway and teacher education in New Zealand is conducted. This is two countries with quite different approaches to implementing digital technology in education, and we found several interesting differences between the countries

Flerspråklighet - en lite utvunnet ressurs. En kvalitativ studie av bruk av flerspråklighet som ressurs i undervisning, ved hjelp av drama som metode

I skolens styringsdokumenter understrekes det at flerspråklige elever og mangfold har en plass i norsk skole. Utdanningen skal formidle kunnskap om dette mangfoldet, og gi alle elever kompetanse til å kunne delta i et multikulturelt samfunn. Den norske samfunnsdebatten har de siste 50 årene båret preg av en problemorientert tilnærming til flerspråklighet (Aarsæther, 2017, s. 65), hvor elevenes språkkompetanse, utenom norsk, ikke ansees som ressurs. Bakgrunnen for valg av tema har vært et ønske om å ha en ressursorientert tilnærming til flerspråkligheten som er i klasserommet, hvor elevenes språkkompetanse synliggjøres som ressurs, både for den enkelte og for fellesskapet. Formålet med denne studien var å få innsikt og erfaring ved bruk av elevers språk som ressurs inn i undervisning gjennom drama som metode. Vi har ut i fra dette planlagt og gjennomført et dramabasert undervisningsopplegg i en klasse på småtrinnet, hvor elevenes flerspråklighet ble inkludert i det faglige arbeidet. Prosjektet har et kvalitativt forskningsdesign og vi har samlet inn data gjennom deltakende observasjon, gruppeintervjuer med elever, samtale med klassens lærer og refleksjonssamtaler oss imellom. Våre funn er mange og sammensatte da vi har vært interessert i effekter som er å finne i elevgruppen, men også muligheter og utfordringer knyttet til lærerrollen. Vi finner blant annet at dramabasert undervisning i kombinasjon med tematikken flerspråklighet gir muligheter for engasjerende og holdningsskapende undervisning der elevene kan utvikle sin flerspråklige identitet. Videre gir slik undervisning elevene mulighet til å få bruke og vise sin språkkompetanse, lære av hverandre og sammen utvikle sin metaspråklige bevissthet. Vi finner også at lærerens språkkompetanse kan utfordres når elevenes flerspråklighet inkluderes, men samtidig ser vi at dette byr på muligheten til å løfte frem elevene som ressurser inn i språkarbeidet

Pasientmedvirkning : en strategi som må oversettes : en empirisk undersøkelse bland noen ledere i UNN HF

Masteroppgave i helseledelse (EMBA) - Universitetet i Nordland, 2012Pasientmedvirkning er beskrevet som et av de overordnede målene i helsepolitikken, men det kan virke som om det har vært en motstand mot forpliktende pasientmedvirkning i helsetjenesten. Tema er aktualisert gjennom valget av pasientmedvirkning som strategisk hovedretning i Universitetssykehuset Nord-Norge. Satsningen på bedre pasientmedvirkning er i dag ikke konkretisert i UNN. Dette bidrar til at det er en stor oppgave for de lokale lederne i sykehuset å skulle gi medvirkningen fra pasientene innhold og overføre dette til virksomhetene. Problemstillingen i oppgaven er: Hvordan oversetter ledere i UNN pasientmedvirkning til virksomhetene? Oppgaven er en kvalitativ studie med en fenomenologisk tilnærming, hvor den primære datakilden er intervjuene med ledere. Hovedfunnene er følgende: - Pasientmedvirkning synes å være del av den individuelle relasjon mellom pasient og helsearbeider. - Pasientrettigheter fremstår som en ekstern drivkraft for større oppmerksomhet på pasientmedvirkning. - Pasientmedvirkning utfordres av etablerte strukturer og arbeidsformer. - Pasientmedvirkning innebærer endring av holdninger hos helsepersonell. Empirien og funnene er drøftet opp mot teorier om institusjonelle omgivelser, organisatorisk kontekst, læring, ledelse, samt translasjonsteori. Funnene viser til ledernes oversettelse av pasientmedvirkning, hvor tolkningen virker å være påvirket av både, interne og, eksterne forhold og krefter. Overføring av pasientmedvirkning utfordrer, i følge lederne, både strukturelle og kulturelle sammenhenger i virksomhetene. Lederens kompetanse og vilje til å involvere både pasienter og ansatte i prosessen vil dermed kunne være avgjørende i å få til en vellykket oversettelse av pasientmedvirkning inn i virksomhetene

Decoding the Digital Gap in Teacher Education: Three Perspectives across the Globe

Educational use of technology is regularly assessed, and results often show a gap between educational policies and what is actually practiced. This chapter will help clarify how teacher educators experience the changing educational contexts due to the digital revolution, how their meaning-making shifts, and how outside forces influence those processes. The results are based on comparative international studies. Central for this study is practitioners’ professional digital competence, their attitudes towards digital technology and the use of digital technology in education. We found that the influence and contribution of digital practice is carried out quite differently across the globe. Our research questions were: How do practitioners experience teaching in a rapidly changing context? How do attitudes change due to top-down governing of education? and What motivates teacher educators to implement digital technology