Intracellular MMP-2 Activity in Skeletal Muscle is Associated with Type II Fibers

Matrix metalloproteinase 2 (MMP-2) is a proteolytic enzyme implicated in motility, differentiation, and regeneration of skeletal muscle fibers through processing of extracellular substrates. Although MMP-2 has been found to be localized intracellularly in cardiomyocytes where the enzyme is thought to contribute to post-ischemic loss of contractility, little is known about intracellular MMP-2 activity in skeletal muscle fibers. In the present study we demonstrate intracellular MMP-2 in normal skeletal muscle by immunohistochemical staining. Immunogold electron microscopic analyses indicated that the enzyme was concentrated in Z-lines of the sarcomers, in the nuclear membrane, and in mitochondria. By use of in situ zymography, we found that gelatinolytic activity in muscle fibers was co-localized with immunofluorecent staining for MMP-2. Staining for MMP-9, the other member of the gelatinase group of the MMPs, was negative. The broad-spectrum metalloprotease inhibitor EDTA and the selective gelatinase inhibitor CTT2, but not the cysteine inhibitor E64, strongly reduced the gelatinolytic activity. The intracellular gelatinolytic activity was much more prominent in fast twitch type II fibers than in slow twitch type I fibers, and there was a decrease in intracellular gelatinolytic activity and MMP-2 expression in muscles from mice exposed to high intensity interval training. Together our results indicate that MMP-2 is part of the intracellular proteolytic network in normal skeletal muscle, especially in fast twitch type II fibers. Further, the results suggest that intracellular MMP-2 in skeletal muscle fibers is active during normal homeostasis, and affected by the level of physical activity

Praksisstudienes omfang og organisering i bioingeniørutdanningen

Source at https://www.bioingenioren.no/arkiv/.Siden 2005 har omfang og innhold i bioingeniørutdanningen vært definert av en nasjonal rammeplan for å sikre likeverdig sluttkompetanse for alle kandidater. Fra 2019 ble en ny forskrift om nasjonale retningslinjer fastsatt. Både tidligere rammeplan og nye retningslinjer har regulert læringsutbyttene og omfang av praksis i utdanningen. I denne studien kartlegges omfang og organisering av praksisstudiene ved de ulike studieprogrammene, dette for å undersøke forskjeller og likheter og tilrettelegge for at studiestedene kan lære av hverandre. Det er innhentet data fra hvert studieprogram for omfang og organisering av veiledet intern praksis, ekstern praksis samt bacheloroppgaven. Dette ble kartlagt for alle studiestedene før og etter innføring av nye retningslinjer. Resultatene viser ulikheter i omfang og organisering av praksisstudiene og bacheloroppgaven mellom studieprogrammene i Norge og da særlig i organisering av intern praksis. De nye retningslinjene åpner samtidig opp for en videre fortolkning av praksisbegrepet og av krav til omfang og organisering av praksis. For å sikre likeverdig sluttkompetanse for ferdigutdannede, uavhengig av studiested, er det behov for i større grad enes om hva som gir tilstrekkelig omfang og god kvalitet i praksis i bioingeniørutdanningen. Denne deskriptive studien viser behov for videre forskningssamarbeid mellom studiestedene, for å utvikle en bioingeniørutdanning av best mulig kvalitet for fremtiden

Praksisstudienes omfang og organisering i bioingeniørutdanningen

Siden 2005 har omfang og innhold i bioingeniørutdanningen vært definert av en nasjonal rammeplan for å sikre likeverdig sluttkompetanse for alle kandidater. Fra 2019 ble en ny forskrift om nasjonale retningslinjer fastsatt. Både tidligere rammeplan og nye retningslinjer har regulert læringsutbyttene og omfang av praksis i utdanningen. I denne studien kartlegges omfang og organisering av praksisstudiene ved de ulike studieprogrammene, dette for å undersøke forskjeller og likheter og tilrettelegge for at studiestedene kan lære av hverandre. Det er innhentet data fra hvert studieprogram for omfang og organisering av veiledet intern praksis, ekstern praksis samt bacheloroppgaven. Dette ble kartlagt for alle studiestedene før og etter innføring av nye retningslinjer. Resultatene viser ulikheter i omfang og organisering av praksisstudiene og bacheloroppgaven mellom studieprogrammene i Norge og da særlig i organisering av intern praksis. De nye retningslinjene åpner samtidig opp for en videre fortolkning av praksisbegrepet og av krav til omfang og organisering av praksis. For å sikre likeverdig sluttkompetanse for ferdigutdannede, uavhengig av studiested, er det behov for i større grad enes om hva som gir tilstrekkelig omfang og god kvalitet i praksis i bioingeniørutdanningen. Denne deskriptive studien viser behov for videre forskningssamarbeid mellom studiestedene, for å utvikle en bioingeniørutdanning av best mulig kvalitet for fremtiden.publishedVersio

Praksisstudienes omfang og organisering i bioingeniørutdanningen

Since 2005, scope and content of the biomedical laboratory scientist education have been defined by national guidelines to ensure equal final competence for all candidates. From 2019, a new regulation on national guidelines was approved. Both new and old guidelines have regulated the learning outcomes and scope of practice in education. In this study, the scope and organization of the practical studies at the various study programs are characterized, in order to investigate differences and similarities and to facilitate that the study programs can learn from each other. Data has been obtained from each study program for the scope and organization of supervised internal practice, external practice and the bachelor thesis are reported for all study programs before and after the introduction of new guidelines. This study shows differences in the scope and organization of the practice and the bachelor thesis between the study programs in Norway and especially in the organization of internal practice. At the same time, the new guidelines open up for a further interpretation of the concept of practice and of requirements for the scope and organization of practice. In order to ensure equal final competence for the graduates, regardless of place of study, there is a need to agree to a greater extent on what provides sufficient scope and good quality of clinical practice in the study programs of biomedical laboratory scientists. This descriptive study shows the need for further research collaboration between the educational institutions, in order to develop a biomedical laboratory scientist education of the best possible quality for the future.publishedVersio

Praksisstudienes omfang og organisering i bioingeniørutdanningen

Siden 2005 har omfang og innhold i bioingeniørutdanningen vært definert av en nasjonal rammeplan for å sikre likeverdig sluttkompetanse for alle kandidater. Fra 2019 ble en ny forskrift om nasjonale retningslinjer fastsatt. Både tidligere rammeplan og nye retningslinjer har regulert læringsutbyttene og omfang av praksis i utdanningen. I denne studien kartlegges omfang og organisering av praksisstudiene ved de ulike studieprogrammene, dette for å undersøke forskjeller og likheter og tilrettelegge for at studiestedene kan lære av hverandre. Det er innhentet data fra hvert studieprogram for omfang og organisering av veiledet intern praksis, ekstern praksis samt bacheloroppgaven. Dette ble kartlagt for alle studiestedene før og etter innføring av nye retningslinjer. Resultatene viser ulikheter i omfang og organisering av praksisstudiene og bacheloroppgaven mellom studieprogrammene i Norge og da særlig i organisering av intern praksis. De nye retningslinjene åpner samtidig opp for en videre fortolkning av praksisbegrepet og av krav til omfang og organisering av praksis. For å sikre likeverdig sluttkompetanse for ferdigutdannede, uavhengig av studiested, er det behov for i større grad enes om hva som gir tilstrekkelig omfang og god kvalitet i praksis i bioingeniørutdanningen. Denne deskriptive studien viser behov for videre forskningssamarbeid mellom studiestedene, for å utvikle en bioingeniørutdanning av best mulig kvalitet for fremtiden.publishedVersio

Intracellular gelatinolytic activity in mouse tissues

Matrix metalloproteinases have traditionally been thought to act only extracellulary. However, increasing evidence has revealed intracellular localization as well as several alternative substrates and novel biological roles for these proteinases. The aims of this master thesis were to map intracellular localization of MMP-2 and MMP-9 in different tissues from mouse, determine if detected enzymes were active and investigate subcellular localization of MMP-2 and MMP-9 by the use of cell fractions from isolated cells

Praksisstudienes omfang og organisering i bioingeniørutdanningen

Siden 2005 har omfang og innhold i bioingeniørutdanningen vært definert av en nasjonal rammeplan for å sikre likeverdig sluttkompetanse for alle kandidater. Fra 2019 ble en ny forskrift om nasjonale retningslinjer fastsatt. Både tidligere rammeplan og nye retningslinjer har regulert læringsutbyttene og omfang av praksis i utdanningen. I denne studien kartlegges omfang og organisering av praksisstudiene ved de ulike studieprogrammene, dette for å undersøke forskjeller og likheter og tilrettelegge for at studiestedene kan lære av hverandre. Det er innhentet data fra hvert studieprogram for omfang og organisering av veiledet intern praksis, ekstern praksis samt bacheloroppgaven. Dette ble kartlagt for alle studiestedene før og etter innføring av nye retningslinjer. Resultatene viser ulikheter i omfang og organisering av praksisstudiene og bacheloroppgaven mellom studieprogrammene i Norge og da særlig i organisering av intern praksis. De nye retningslinjene åpner samtidig opp for en videre fortolkning av praksisbegrepet og av krav til omfang og organisering av praksis. For å sikre likeverdig sluttkompetanse for ferdigutdannede, uavhengig av studiested, er det behov for i større grad enes om hva som gir tilstrekkelig omfang og god kvalitet i praksis i bioingeniørutdanningen. Denne deskriptive studien viser behov for videre forskningssamarbeid mellom studiestedene, for å utvikle en bioingeniørutdanning av best mulig kvalitet for fremtiden

Praksisstudienes omfang og organisering i bioingeniørutdanningen

Siden 2005 har omfang og innhold i bioingeniørutdanningen vært definert av en nasjonal rammeplan for å sikre likeverdig sluttkompetanse for alle kandidater. Fra 2019 ble en ny forskrift om nasjonale retningslinjer fastsatt. Både tidligere rammeplan og nye retningslinjer har regulert læringsutbyttene og omfang av praksis i utdanningen. I denne studien kartlegges omfang og organisering av praksisstudiene ved de ulike studieprogrammene, dette for å undersøke forskjeller og likheter og tilrettelegge for at studiestedene kan lære av hverandre. Det er innhentet data fra hvert studieprogram for omfang og organisering av veiledet intern praksis, ekstern praksis samt bacheloroppgaven. Dette ble kartlagt for alle studiestedene før og etter innføring av nye retningslinjer. Resultatene viser ulikheter i omfang og organisering av praksisstudiene og bacheloroppgaven mellom studieprogrammene i Norge og da særlig i organisering av intern praksis. De nye retningslinjene åpner samtidig opp for en videre fortolkning av praksisbegrepet og av krav til omfang og organisering av praksis. For å sikre likeverdig sluttkompetanse for ferdigutdannede, uavhengig av studiested, er det behov for i større grad enes om hva som gir tilstrekkelig omfang og god kvalitet i praksis i bioingeniørutdanningen. Denne deskriptive studien viser behov for videre forskningssamarbeid mellom studiestedene, for å utvikle en bioingeniørutdanning av best mulig kvalitet for fremtiden.publishedVersio

Praksisstudienes omfang og organisering i bioingeniørutdanningen

Siden 2005 har omfang og innhold i bioingeniørutdanningen vært definert av en nasjonal rammeplan for å sikre likeverdig sluttkompetanse for alle kandidater. Fra 2019 ble en ny forskrift om nasjonale retningslinjer fastsatt. Både tidligere rammeplan og nye retningslinjer har regulert læringsutbyttene og omfang av praksis i utdanningen. I denne studien kartlegges omfang og organisering av praksisstudiene ved de ulike studieprogrammene, dette for å undersøke forskjeller og likheter og tilrettelegge for at studiestedene kan lære av hverandre. Det er innhentet data fra hvert studieprogram for omfang og organisering av veiledet intern praksis, ekstern praksis samt bacheloroppgaven. Dette ble kartlagt for alle studiestedene før og etter innføring av nye retningslinjer. Resultatene viser ulikheter i omfang og organisering av praksisstudiene og bacheloroppgaven mellom studieprogrammene i Norge og da særlig i organisering av intern praksis. De nye retningslinjene åpner samtidig opp for en videre fortolkning av praksisbegrepet og av krav til omfang og organisering av praksis. For å sikre likeverdig sluttkompetanse for ferdigutdannede, uavhengig av studiested, er det behov for i større grad enes om hva som gir tilstrekkelig omfang og god kvalitet i praksis i bioingeniørutdanningen. Denne deskriptive studien viser behov for videre forskningssamarbeid mellom studiestedene, for å utvikle en bioingeniørutdanning av best mulig kvalitet for fremtiden

The selectivity of galardin and an azasugar-based hydroxamate compound for human matrix metalloproteases and bacterial metalloproteases

<div><p>Inhibitors targeting bacterial enzymes should not interfere with enzymes of the host, and knowledge about structural determinants for selectivity is important for designing inhibitors with a therapeutic potential. We have determined the binding strengths of two hydroxamate compounds, galardin and compound <b>1b</b> for the bacterial zinc metalloproteases, thermolysin, pseudolysin and auerolysin, known to be bacterial virulence factors, and the two human zinc metalloproteases MMP-9 and MMP-14. The active sites of the bacterial and human enzymes have huge similarities. In addition, we also studied the enzyme-inhibitor interactions by molecular modelling. The obtained <i>K</i>_i values of galardin for MMP-9 and MMP-14 and compound <b>1b</b> for MMP-9 are approximately ten times lower than previously reported. Compound <b>1b</b> binds stronger than galardin to both MMP-9 and MMP-14, and docking studies indicated that the diphenyl ether moiety of compound <b>1b</b> obtains more favourable interactions within the S´₁-subpocket than the 4-methylpentanoyl moiety of galardin. Both compounds bind stronger to MMP-9 than to MMP-14, which appears to be due to a larger S´₁-subpocket in the former enzyme. Galardin, but not <b>1b</b>, inhibits the bacterial enzymes, but the galardin <i>K</i>_i values were much larger than for the MMPs. The docking indicates that the S´₁-subpockets of the bacterial proteases are too small to accommodate the diphenyl ether moiety of <b>1b</b>, while the 4-methylpentanoyl moiety of galardin enters the pocket. The present study indicates that the size and shape of the ligand structural moiety entering the S´₁-subpocket is an important determinant for selectivity between the studied MMPs and bacterial MPs.</p></div