Malignancies in Patients with Inflammatory Bowel Disease: Results from 20 Years of Follow-up in the IBSEN Study

Background and Aims: Whether patients with inflammatory bowel diseases [IBDs] have increased risk of developing cancer has been debated. The aims of the study were to determine the prevalence of intestinal/extraintestinal cancers in an IBD cohort 20 years after diagnosis and to assess whether these patients had an increased cancer-specific risk compared with a matched control population. Methods: Patients with ulcerative colitis [UC] and Crohn′s disease [CD] diagnosed 1990–1993 have been prospectively followed up for 20 years. Follow-up visits were carried out 1, 5, 10, and 20 years after inclusion. Data on all cancer cases, deaths, and causes of death were collected from the Cancer Registry of Norway and from the Norwegian Cause of Death Registry. Results: In all, 756 patients [519 UC and 237 CD] were diagnosed with IBD. Increased risk of cancer was seen in UC patients (hazard ratio [HR] = 1.40, 95% confidence interval [CI] 1.08–1.81, p < 0.01), but not in CD patients [HR = 1.23, 95% CI 0.80–2.03, p = 0.30]. Stratified by gender, our data revealed a statistically increased risk for all cancers only in male UC patients compared with the controls [HR = 1.51, 95% CI 1.08–2.11, p = 0.017]. In both groups breast cancer was seen more often than expected. Conclusions: Male UC patients display an increased risk of development of colorectal cancer and, also all cancers combined, compared with the controls. In both UC and CD, standardized incidence ratio for breast cancer was increased

Peripheral arthritis in patients with long-term inflammatory bowel disease. Results from 20 years of follow-up in the IBSEN study

Objectives: Peripheral arthritis and related musculoskeletal manifestations, often classified as peripheral spondyloarthritis, are frequently seen in patients with inflammatory bowel disease (IBD). Few long-term studies have reported on the prevalence of these conditions. The aim of this study was to determine the prevalence of IBD-related peripheral arthritis and peripheral spondyloarthritis in IBD patients during 20 years of disease course, and to assess whether these conditions were associated with the intestinal IBD severity and activity. Materials and methods: In an inception cohort (the IBSEN study), IBD patients were followed prospectively for 20 years. At the 5 year follow-up the patients underwent a rheumatological examination and at the 20 year follow-up they completed a questionnaire with identical questions. When peripheral arthritis was characteristic and not explained by other specific diagnoses, it was defined as IBD-related peripheral arthritis. The Assessment of Spondyloarthritis International Society criteria were used to define peripheral spondyloarthritis, including patients with peripheral arthritis, enthesitis and/or dactylitis. Results: After 20 years of follow-up, 441 patients were included (296 ulcerative colitis and 145 Crohn’s disease). The prevalence of IBD-related peripheral arthritis was 17.2% and peripheral spondyloarthritis 27.9% during the disease course. IBD severity and activity were not different between those with a history of IBD-related peripheral arthritis or peripheral spondyloarthritis and those without. A higher proportion of women had IBD-related peripheral arthritis and peripheral spondyloarthritis. Conclusion: During 20 years of disease course, more than every sixth patient had suffered from IBD-related peripheral arthritis and every fourth from peripheral spondyloarthritis

Outcome of Ulcerative Colitis 20 Years after Diagnosis in a Prospective Population-based Inception Cohort from South-Eastern Norway, the IBSEN Study

Background and aims: The long-term course of ulcerative colitis [UC] is difficult to predict. Mortality, colectomy, cancer, and hospitalisation represent hard outcomes of disease. Moreover, knowledge on the risk of relapses and need for potent medication add important information about living with UC. We aimed to evaluate the course and prognosis of UC during the first 20 years after diagnosis, and to identify early prognostic risk factors. Methods: From 1990 to 1994, a population-based inception cohort of patients with inflammatory bowel disease was enrolled in South-Eastern Norway. A systematic follow-up [FU] was conducted at 1,5, 10, and 20 years after diagnosis. Clinical outcomes were recorded continuously, and possible relationships between early disease characteristics and outcomes were analysed using multiple regression analysis. Results: Among 519 UC patients, 119 died, 60 were lost to FU, and 340 were included in the FU cohort. The 20-year cumulative risk of colectomy was 13.0% (95% confidence interval [CI] [11.4-14.6]). Extensive colitis at diagnosis was independently associated with an increased risk of colectomy compared with proctitis (hazard ratio [HR] = 2].8, 95% CI [1.3-6.1]). In contrast, mucosal healing at 1-year FU was independently associated with reduced risk of colectomy [HR = 0.4, 95% CI [0.2-0.8]), and inversely associated with subsequent risk of relapse [adjusted HR = 0.5, 95% CI [0.3-0.7]). Conclusions: The overall risk of colectomy in our cohort was lower than expected from previous studies, although considerable for patients with extensive colitis at diagnosis. Early mucosal healing was associated with better disease outcomes 20 years after diagnosis

Outcome of Ulcerative Colitis 20 Years after Diagnosis in a Prospective Population-based Inception Cohort from South-Eastern Norway, the IBSEN Study

Background and aims: The long-term course of ulcerative colitis [UC] is difficult to predict. Mortality, colectomy, cancer, and hospitalisation represent hard outcomes of disease. Moreover, knowledge on the risk of relapses and need for potent medication add important information about living with UC. We aimed to evaluate the course and prognosis of UC during the first 20 years after diagnosis, and to identify early prognostic risk factors. Methods: From 1990 to 1994, a population-based inception cohort of patients with inflammatory bowel disease was enrolled in South-Eastern Norway. A systematic follow-up [FU] was conducted at 1,5, 10, and 20 years after diagnosis. Clinical outcomes were recorded continuously, and possible relationships between early disease characteristics and outcomes were analysed using multiple regression analysis. Results: Among 519 UC patients, 119 died, 60 were lost to FU, and 340 were included in the FU cohort. The 20-year cumulative risk of colectomy was 13.0% (95% confidence interval [CI] [11.4-14.6]). Extensive colitis at diagnosis was independently associated with an increased risk of colectomy compared with proctitis (hazard ratio [HR] = 2].8, 95% CI [1.3-6.1]). In contrast, mucosal healing at 1-year FU was independently associated with reduced risk of colectomy [HR = 0.4, 95% CI [0.2-0.8]), and inversely associated with subsequent risk of relapse [adjusted HR = 0.5, 95% CI [0.3-0.7]). Conclusions: The overall risk of colectomy in our cohort was lower than expected from previous studies, although considerable for patients with extensive colitis at diagnosis. Early mucosal healing was associated with better disease outcomes 20 years after diagnosis

Risk of colorectal cancer in a population-based study 20 years after diagnosis of ulcerative colitis: results from the IBSEN study

The association between ulcerative colitis (UC) and colorectal cancer (CRC) is widely accepted, although attenuated risk has been reported in recent years. Colonoscopic surveillance is recommended with intervals based on established clinical risk factors. Nevertheless, a significant number of patients develop interval cancers, indicating the need of improved individualised assessment. In the present study, we evaluated clinical risk factors associated with CRC during a prescheduled follow-up 20 years after diagnosis, the IBSEN study.A population-based inception cohort of patients diagnosed with inflammatory bowel disease from 1 January 1990 until 31 December 1993, prospectively followed at 1, 5, 10 and 20 years after diagnosis. A total of 517 patients with UC were included; 264 (51 %) men; median age at inclusion 37.4 years (4–88).The overall incidence of CRC was 1.6% (8/517) at a 20-year follow-up. The total lifetime risk of CRC prior to or after UC diagnosis was 2.3%. (12/517). Patients older than 70 years at diagnosis had a 15-fold higher risk of CRC compared with those diagnosed when younger than 40 years, with HR 15.68 (95% CI: 1.31 to 187.92). Neither sex, first-degree relative with CRC, extent of colitis nor primary sclerosing cholangitis affected the risk of CRC.The risk of CRC in UC was low and comparable with the risk of CRC in the background population of Norway

Kunnskapsstatus og kunnskapsbehov for forvaltning av rovvilt i Norge

Miljødirektoratet har bestilt denne rapporten for å identifisere kunnskapshull vedrørende rovvilt (gaupe, brunbjørn, ulv, jerv og kongeørn) i Skandinavia, med særlig fokus på situasjonen i Norge. Over 20 forskere fra ulike institusjoner i Norge og Sverige har bidratt til prosessen. Arbeidet har primært fokusert på naturvitenskapelige problemstillinger. De siste 30 årene har det vært gjennomført en omfattende forskning på store rovdyr i Skandinavia. Særlig har det vært gjennomført mange feltbaserte studier som har samlet inn demografiske data og atferdsdata gjennom bruk av telemetribaserte metoder. Parallelt har det vært en stor innsats på bestandsovervåking både ved bruk av tradisjonelle overvåkingsmetoder og genetiske analyser. I tillegg har det vært en betydelig forskningsinnsats på rovvilt innen andre disipliner. Forskningen har bidratt til et stort antall vitenskapelige publikasjoner – over 650 publikasjoner har kommet ut siden 1987, og det utgis nå rundt 50 publikasjoner i året. Den generelle biologien til disse artene er nå godt kjent og det finnes en god del kvantitative data for mange demografiske parametre, atferd og predator-byttedyrsammenhenger. Følgelig er de gjenstående kunnskapshullene fragmentert, spredt og varierer mellom artene. Kunnskap om demografi og områdebruk kommer fra et begrenset antall studieområder over begrensede tidsrom. Det er derfor til dels ukjent hvordan disse variablene varierer med endringer i bestandsstørrelse, klimatiske forhold og landskap. Et annet spørsmål er hvilke effekter den store avskytingen av rovdyr i Skandinavia har på atferdsmessige og demografiske parametre. Mesteparten av eksisterende kunnskap er knyttet til voksne individer. Vi har identifisert en rekke kunnskapshull knyttet til atferd og overlevelse hos juvenile – fra fødsel, gjennom spredningsfasen og fram til uavhengighet. Det er videre et behov for å forstå hvordan forskjellen i forvaltningsregime mellom Norge og Sverige påvirker våre felles rovviltbestander. Generelle trekk ved predasjonen på byttedyr er godt beskrevet. Det er imidlertid mange ubesvarte spørsmål knyttet til betydningen av romlig variasjon og byttedyrenes bevegelse (spredning og migrasjon) på predator-byttedyrdynamikken. Tilsvarende er det en del ubesvarte spørsmål knyttet til interaksjoner (f. eks. åtselspising / kleptoparasittisme) mellom store rovdyr, og hvordan disse påvirker byttedyrene. Alle feltstudiene har vært gjennomført i flerbrukslandskap som utnyttes både til skogbruk, jakt, friluftsliv og husdyrbeite. Den menneskelige aktiviteten kan ha stor innvirkning på store rovdyrs økologi og bør undersøkes. Eksempler på dette er effekten av skogsdrift på bjørn og betydningen av et stadig økende veinett på alle artene, inkludert interaksjonen med deres byttedyr. Innen temaene dyrehelse er det mange kunnskapshull å tette. Økt fokus på dyrevelferd, og klimaendringer som forventes å påvirke utbredelsen av parasitter og sykdommer, understreker behovet for å undersøke disse forholdene. Det er stor variasjon i kunnskapen om hvordan de ulike rovviltartene påvirker saue- og reindriftsnæringen. Det finnes relativt mye kunnskap om gaupas predasjon på sau og rein, og om jervens predasjon på rein. For de andre rovviltartene er kunnskapen mer begrenset. Studiene som er gjennomført så langt har bare i begrenset grad evaluert sumeffekten av ulike tapsårsaker. I hvilken grad predasjon er påvirket av driftsforhold, klimatiske forhold, og tilgang til alternative byttedyr, er derfor bare delvis forstått. Framtidige studier bør designes spesifikt for å besvare disse forholdene. Framtidige studier må også sikre at effekten av variasjon i demografiske og klimatiske forhold kan håndteres når tap av beitedyr skal beregnes. En god forståelse av hvilke forhold som påvirker andre tapsårsaker og variasjon i normaltap mellom besetninger er essensielt. Studier som kan gi en bedre forståelse av tap på grunn av andre forhold enn rovvilt er avgjørende for håndtering av konflikter i forvaltningen av rovvilt og beitedyr. Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt er sentralt for den norske rovviltforvaltningen. Framtidige studier bør bidra med kunnskap som gjør at denne bestandsovervåkingen effektivt også kan utnyttes til å beregne rovvilttap i saue- og reindriftsnæringen. Det er kunnskapshull knyttet til effekten av ulike forvaltningsstrategier, som arealdifferensiert forvaltning og endret beitebruk. Her bør det utvikles driftsformer som både beskytter husdyr mot store rovdyr og som ivaretar hensynet til kulturbetinget biologisk mangfold. De sosioøkonomiske konsekvenser av endret beitesystem for den enkelte bonde og for samfunnet, og hvilke endringer i erstatningssystem og tilskuddssystem som er nødvendig for at sauehold bak rovviltavvisende gjerder blir lønnsomt, bør utredes. Sammenlignet med annet rovvilt i Norge, er det forsket lite på kongeørn. Aktiviteten har riktignok økt de siste årene, men fortsatt er det mangelfull kunnskap om kongeørnas romlige fordeling, populasjonsstørrelse, demografi og effekt på beitedyr. Det er følgelig et stort behov for forskningsaktivitet på alle aspekter av kongeørnas økologi. Mange av de identifiserte kunnskapshullene kan fylles ved videre analyser av allerede innsamlede data, ved bruk av data samlet inn gjennom de nasjonale overvåkingsprogrammene og ved å gjennomføre noen spesifikt designede feltstudier. Innsamling av lange tidsserier med individbaserte demografiske data vil kreve en fortsettelse av pågående feltprosjekter. Gitt den store forskjellen i forvaltningsregime mellom Norge og Sverige, er det trolig mest effektivt å gjennomføre disse studiene i Sverige. Selv om de identifiserte kunnskapshullene er diverse og fragmenterte, er det essensielt at forskningen organiseres i større arbeidspakker som sikrer effektiv datainnsamling, opprettholdelse av nødvendig kompetanse til gjennomføring av feltaktivitet og analyser av innsamlet materiale og potensielle synergier mellom ulike finansieringskilder. Avslutningsvis ønsker vi å peke på at kunnskapsmengden innen dette feltet har blitt så omfattende at det er behov for en strukturert prosess for å sikre overføringen av forskningsresultatene til alle brukere av kunnskapen