Global blueprints, national problem constructions and local contradictions in Norwegian teacher training

publishedVersio

Gør mændene en forskel i børnehaven: Rapport fra et studie af børnehavens pædagogiske kønskarakter

Do men make a difference in kindergartens? Report from a study of the gendered character of the kindergarten. Several kindergarten policies identify men as an exceptional educational resource in kindergartens. An increased male presence supposedly promotes gender equality, as men are thought better suited to meet the gender specific needs of the young boys. We investigate these assumptions in light of a major research project on gender dimensions in female employees’ educational values. Our data consist of answers to a questionnaire from over 700 staff members in all of the 80 kindergartens in two Danish municipalities. The framework of Pierre Bourdieu and Mary Douglas’ Grid Group Cultural Theory informs our theoretical approach. We find that there are no defining differences between women and men’s pedagogical contribution in the kindergarten, in contrary to underlying assumptions of several policy programs. Further, we discuss how these policies contains assumptions of gender essentialism. The discussion addresses how female staff members receives a pedagogical inferior position, while men are favoured for their unique desirable properties, all which are homologous to an increasing polarization between care and economy of the State

Developing a Digital Learning Community: How a Campus Lockdown Made Us Rethink Our Teaching

Norwegian universities cancelled all campus activity as a response to a nationwide increase in Covid-19 cases. Lectures were moved to online platforms. The pandemic regulations forced us to redesign our teaching for a group of adult learners at the vocational lecturer education. Moving away from traditional lectures and discussion seminars, we designed new collaborative ‘work packages’ accompanied with various practical tasks. Our analysis is based on our teaching material, written student feedback and in-depth interviews. A combination of asynchronous teaching, collaborative groups and online meetings with supervisors created a confidence-building learning community and a safe learning environment. The study shows how students mastered the situation during a national lockdown and took responsibility for their own progress in the course. In the discussion, we highlight how an active two-way communication can foster an online learning community that has a positive impact on students’ learning experiences, and how our strategies led to student empowerment

Konstruksjonen av den problematiske lærerutdanningen Lærerutdanningen i et institusjonelt og politisk landskap

Sammendrag Norsk lærerutdanning er under stort press fra media, politikere og ett offentlig utdanningssystem opptatt av hvordan man kan reformere og forbedre norsk skole og lærerutdanningen. Avhandlingen retter fokuset på hvordan problemer og løsninger defineres av ulike aktører tilknyttet lærerutdanningen og lærerprofesjonen. Ett ensidig fokus på lærerutdanningens formelle organisering, og hvordan ting burde være, gir et lite nyansert bilde av de faktiske utfordringer lærerutdanningen og nyutdannede lærere møter i praksis. Studien er orientert av to forskningsspørsmål. For det første hvilke forståelser av problemer og løsninger sentrale aktører i lærerutdanningen og i utdanningsfeltets institusjonelle omgivelser har. For det andre hvordan læreres kompetanser verdsettes og omsettes i og utenfor skolen. Studien viser hvordan lærerstudentene og lærerutdannerne møtes av motstridende forventninger knyttet til spørsmålet om hva lærerutdanningen er og bør være. Mange studenter starter ved utdanningen ut i fra sin interesse for barn og unges oppvekstsvilkår og trivsel i skolen. Et økt faglig fokus i lærerutdanningen fører til at deres pedagogiske kompetanse og interesser miskjennes og underkommuniseres. De må derfor selv bygge bro mellom en økende akademisk orientert opplæring og et praksisfelt i skolen hvor de må beherske en hel rekke praktiske utfordringer som ikke gis prioritet i lærerutdanningen. Lærerutdannerene, som må forholde seg til organisatoriske og ytre politiske målsetninger i sin yrkesrolle har en delvis annen oppfatning enn studentene om formålet med lærerutdanningens organisering. Spriket mellom formell struktur og praksis blir dermed løst koblet. Analysene knyttet til læreres kompetanser viser hvordan de kan omsettes i og utenfor skolen. Utdanningen motiverer og kvalifiserer til ulike karrierer. Dette belyser frafall fra læreryrket som et mer sammensatt fenomen. Prosjektet kombinerer metodiske tilnærminger gjennom tematisk analyse av dokumenter, fokusgruppeintervju, dybdeintervju og spørreskjema. Ved å sammenligne stemmene til ulike aktører tilknyttet lærerutdanningen utfordres ideen om en lærerutdanning i krise. Nøkkelord: Lærerutdanning, utdanningspolitikk, nyutdannede lærere, nyinstitusjonell teori, avkoblin

Den norske kjønnsforskningen: Forskning, politikk, diskurser og makt

Oppgavens tema er forskning, politikk og makt. Prosjektet er en kvalitativ analyse av den norske kjønnsforskningen. Det norske kjønnsforskningsprogrammet legges ned fra 2012. I kjølvannet av dette handler oppgaven om hva norsk kjønnsforskning har fokusert på gjennom fire programperioder. Ved å se på forskningsdokumenter fra programperiodene vises hvilke perspektiver som går igjen mellom programmene og hvilke prosesser som representerer endringer. Prosjektet er en diskursanalyse inspirert av Michel Foucaults arkeologi med en sammenligning til nordisk kjønnsforskning som kontrast. I den norske forskningsmodellen er maktbalansen påvirket av nasjonale og internasjonale diskurser, den historiske konteksten for forskningen, og prioriteringer av noen tema fremfor andre gjennom tildelingen av ressurser. Gjennom analysen belyses spørsmål knyttet til hvordan forskerne beskriver nytten til forskningen, og hvordan de forholder seg til stat og politikk. I Norge er den tidlige kjønnsforskningen opptatt av kvinner, men skifter fokus gjennom forskningsprogrammene. Norske trender som også gjenspeiles i annen nordisk kjønnsforskning er en økning i sosiale kategorier kjønnsforskningen handler om, og hvordan kjønnsforskning motiveres av en urettferdighetsdiskurs, som handler om synliggjøring av undertrykte. I diskusjonen drøftes makten som finnes i forskningsfeltet, akademisering av kjønnsforskningen, den norske forskningsmodellen og hvorfor forskningsfeltet fragmenteres. Den norske kjønnsforskningen bærer preg av at forskjellige vitenskapsleire må sameksistere under forskningsprogrammer, til tross for at det mangler felles faglig tradisjon. Forskningsmodellen bidrar til at forskningsprogrammer reflekterer politiske interesser gjennom oversettelsesprosesser mellom politikere og forskere

Gør mændene en forskel i børnehaven? Rapport fra et studie af børnehavens pædagogiske kønskarakter

Do men make a difference in kindergartens? Report from a study of the gendered character of the kindergarten. Several kindergarten policies identify men as an exceptional educational resource in kindergartens. An increased male presence supposedly promotes gender equality, as men are thought better suited to meet the gender specific needs of the young boys. We investigate these assumptions in light of a major research project on gender dimensions in female employees’ educational values. Our data consist of answers to a questionnaire from over 700 staff members in all of the 80 kindergartens in two Danish municipalities. The framework of Pierre Bourdieu and Mary Douglas’ Grid Group Cultural Theory informs our theoretical approach. We find that there are no defining differences between women and men’s pedagogical contribution in the kindergarten, in contrary to underlying assumptions of several policy programs. Further, we discuss how these policies contains assumptions of gender essentialism. The discussion addresses how female staff members receives a pedagogical inferior position, while men are favoured for their unique desirable properties, all which are homologous to an increasing polarization between care and economy of the State. Keywords: Educational values, gender, preschool teacher, symbolic dominance, Bourdieu

Developing a Digital Learning Community: How a Campus Lockdown Made Us Rethink Our Teaching

Norwegian universities cancelled all campus activity as a response to a nationwide increase in Covid-19 cases. Lectures were moved to online platforms. The pandemic regulations forced us to redesign our teaching for a group of adult learners at the vocational lecturer education. Moving away from traditional lectures and discussion seminars, we designed new collaborative ‘work packages’ accompanied with various practical tasks. Our analysis is based on our teaching material, written student feedback and in-depth interviews. A combination of asynchronous teaching, collaborative groups and online meetings with supervisors created a confidence-building learning community and a safe learning environment. The study shows how students mastered the situation during a national lockdown and took responsibility for their own progress in the course. In the discussion, we highlight how an active two-way communication can foster an online learning community that has a positive impact on students’ learning experiences, and how our strategies led to student empowerment

Mænd i børnehaven – gør de egentlig nogen forskel?

Det er en udbredt opfattelse, at mænd er en ekstraordinær pædagogisk ressource i børnehaverne, og at man derfor bør fremme en større andel af mandligt ansatte i børnehaverne. Vi skal undersøge og problematisere denne præmis sammen med andre forestillinger om kønsopdelingen på børnehaveområdet