The Selectivity of Milking of Dunaliella salina

The process of the simultaneous production and extraction of carotenoids, milking, of Dunaliella salina was studied. We would like to know the selectivity of this process. Could all the carotenoids produced be extracted? And would it be possible to vary the profile of the produced carotenoids and, consequently, influence the type of carotenoids extracted? By using three different D. salina strains and three different stress conditions, we varied the profiles of the carotenoids produced. Between Dunaliella bardawil and D. salina 19/18, no remarkable differences were seen in the extraction profiles, although D. salina 19/18 seemed to be better extractable. D. salina 19/25 was not “milkable” at all. The milking process could only be called selective for secondary carotenoids in case gentle mixing was used. In aerated flat-panel photobioreactors, extraction was much better, but selectiveness decreased and also chlorophyll and primary carotenoids were extracted. This was possibly related to cell damage due to shear stress

The Next Generation Event Horizon Telescope Collaboration: History, Philosophy, and Culture

This white paper outlines the plans of the History Philosophy Culture Working Group of the Next Generation Event Horizon Telescope Collaboration.Comment: 23 pages, 1 figur

Recreational and occupational field exposure to freshwater cyanobacteria – a review of anecdotal and case reports, epidemiological studies and the challenges for epidemiologic assessment

Cyanobacteria are common inhabitants of freshwater lakes and reservoirs throughout the world. Under favourable conditions, certain cyanobacteria can dominate the phytoplankton within a waterbody and form nuisance blooms. Case reports and anecdotal references dating from 1949 describe a range of illnesses associated with recreational exposure to cyanobacteria: hay fever-like symptoms, pruritic skin rashes and gastro-intestinal symptoms are most frequently reported. Some papers give convincing descriptions of allergic reactions while others describe more serious acute illnesses, with symptoms such as severe headache, pneumonia, fever, myalgia, vertigo and blistering in the mouth. A coroner in the United States found that a teenage boy died as a result of accidentally ingesting a neurotoxic cyanotoxin from a golf course pond. This death is the first recorded human fatality attributed to recreational exposure to cyanobacteria, although uncertainties surround the forensic identification of the suspected cyanotoxin in this case. We systematically reviewed the literature on recreational exposure to freshwater cyanobacteria. Epidemiological data are limited, with six studies conducted since 1990. Statistically significant increases in symptoms were reported in individuals exposed to cyanobacteria compared to unexposed counterparts in two Australian cohort studies, though minor morbidity appeared to be the main finding. The four other small studies (three from the UK, one Australian) did not report any significant association. However, the potential for serious injury or death remains, as freshwater cyanobacteria under bloom conditions are capable of producing potent toxins that cause specific and severe dysfunction to hepatic or central nervous systems. The exposure route for these toxins is oral, from ingestion of recreational water, and possibly by inhalation. A range of freshwater microbial agents may cause acute conditions that present with features that resemble illnesses attributed to contact with cyanobacteria and, conversely, acute illness resulting from exposure to cyanobacteria or cyanotoxins in recreational waters could be misdiagnosed. Accurately assessing exposure to cyanobacteria in recreational waters is difficult and unreliable at present, as specific biomarkers are unavailable. However, diagnosis of cyanobacteria-related illness should be considered for individuals presenting with acute illness following freshwater contact if a description is given of a waterbody visibly affected by planktonic mass development

The Next Generation Event Horizon Telescope Collaboration: History, Philosophy, and Culture

This white paper outlines the plans of the History Philosophy Culture Working Group of the Next Generation Event Horizon Telescope Collaboration

Rutineovervåking i Surna, 1983

Surna har et saltrikt, godt buffret vann og er ikke påvirket av sur nedbør. Ut fra algetester og begroingsforhold er Surna mest forurenset oppstrøms Rindal sentrum, trolig grunnet jordbruksforurensninger. Nedstrøms Rindal var forurensningspåvirkningene mindre. Det var her skjedd en forbedring sammenlignet med undersøkelsene i 1976/77, utvilsomt grunnet renseanlegget som ble satt i drift i 1980. Virkninger av vassdragsreguleringene var lite markert i 1983 grunnet høye vannføringer i restnedbørfeltene. Surna er betydelig forurenset med fekale indikatorbakterierStatens forurensningstilsyn (SFT

Økotoksikologiske forsøk (allelopati) med algegiftstoffer fra Chrysochromulina polylepis i det marine miljø

Rapporten gir en sammenfatning av arbeidet med å produsere og ekstrahere toksin av algen Chrysochromulina polylepis, samt forsøk med å etablere metoder for påvisning av hemolytisk effekt og toksikologiske effekter på laks. Det gis også en oversikt over forskningsområder som det vil være aktuelt å videreføre

Økotoksikologiske forsøk (allelopati) med algegiftstoffer fra Chrysochromulina polylepis i det marine miljø

Rapporten gir en sammenfatning av arbeidet med å produsere og ekstrahere toksin av algen Chrysochromulina polylepis, samt forsøk med å etablere metoder for påvisning av hemolytisk effekt og toksikologiske effekter på laks. Det gis også en oversikt over forskningsområder som det vil være aktuelt å videreføre.Statens forurensningstilsyn (SFT

Undersøkelse av begroingsorganismer og makrobunnndyr i Hunnselva ved to lokaliteter nedstrøms utslippet av prosessvann fra Skjelbreia Vannverk

Årsliste 2002Rapporten presenterer resultater fra biologiske undersøkelser i øvre del av Hunnselva i perioden 1997-2001. Hensikten med prosjektet er å registrere forekomster av begroingsorganismer og makrobunndyr ved to lokaliteter nedstrøms utslippet av prosessvannet fra Skjelbreia vannverk i Vestre Toten kommune. Vannverket ble satt i kontinuerlig drift 10. oktober i 1998, og benytter Hunnselva som resipient for utslipp av prosessvann (konsentrat og skyllevann). Det ble i likhet med de registreringer som er utført i perioden 1998 - 2000 ikke funnet sikker dokumentasjon på biologiske skadeeffekter i 2001. De variasjoner og endringer i biota som er observert i tidsperioden 1997 - 2001, kan være en effekt av prosessvannutslippet, men betydningen var relativt liten sett i forhold til naturlige år til år variasjoner, og annen menneskelig påvirkning i vassdraget. Vesentlige negative effekter ble ikke registrert. For å dokumentere eventuelle akutte og/eller sentvirkende skadeeffekter må undersøkelsen pågå over lengre tid. Videre må betydningen av andre forurensningskilder vurderes mer inngående.Vestre Toten kommun