The Drug Situation in Norway 2011 : Annual report to the European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction - EMCDDA

Decline in the use of cannabis The most recent survey among the general population was carried out in 2009. A surprising matter in that survey was the relatively strong decrease since 2004 in the proportion that had used cannabis during the last 30 days in the under-35 age group. In 2004 it was 4.5 per cent, while in 2009 it was reduced to less than the half. The 2010 survey, which included people aged 18-30 years, showed that cannabis is still the illegal drug that most young people report having tried (29 %). Significantly fewer have tried amphetamine and cocaine (approx. 6 % for both). Ecstasy and sniffing have been tried by nearly four and three per cent, respectively, while around one per cent of this age group report ever having used LSD, GHB and heroin. Injecting users - stable situation The number of injecting users in Norway has probably been quite stable since 2003.In 2009, it was estimated to be between 8,800 and 12,500. Heroin is still the most common drug injected, but, for around 17 per cent, amphetamines are the main drug injected. Problem users of cocaine SIRUS has in 2010/2011 participated in a project in which the amount of cocaine used in Oslo was calculated using three different methods. The Norwegian Institute for Water Research has carried out measurements of cocaine in wastewater, while the Norwegian Institute of Public Health has carried out measurements of cocaine among drivers suspected of driving under the influence. SIRUS has used a method based on the reporting of the frequency of cocaine use in four different surveys, both population-based and among inmates in prisons and injecting users. The results of the surveys have not yet been published, however. In the questionnaire surveys, the respondents were also asked how often they used cocaine. It is thus possible to calculate an annual average number of cocaine users and the number of persons who used the drug more than once a week or more (problem users). On average for 2000-2009, there were approximately 1,800 problem users of cocaine per year in Oslo and 10,200 others who used the drug more rarely. The majority of the cocaine users, almost 50 per cent, were experimental users who had only used the drug one to four times during the last 12 months, while 35 per cent were recreational users (limited use)

Computational Fluid Dynamics Analysis of Two Savonius-Type Ocean Current Turbines with Augmentation Techniques

Ocean current turbines are one of many environmentally friendly, prospective energy sources out there, however, it is still at an embryonic stage in development. This thesis aims to build on the existing knowledge in the field, by investigating the design of two Savonius type ocean current turbines, both with- and without surrounding structures that augment their performances. The two profiles evaluated were the semi circular- and the elliptic blade profile. For this purpose, the computational fluid dynamics software, OpenFOAM, was utilised, with the geometry and mesh created in \textsc{Solidworks} and Gmsh, respectively. The Reynolds Average Navier-Stokes equations were used, employing the $k-\omega$ SST turbulence closure model, together with the PIMPLE pressure-velocity coupling algorithm. Wall functions were implemented to estimate the flow parameters in the wall boundaries, using an average $y^+$ value of 300. However, results show that this approach provided inaccurate results, most likely due to poor estimations of flow separation. Augmentations increased the power coefficient of the semi circular turbine by 50.78\%, from 0.258 to 0.389, whereas the elliptic profile saw a 79.71\% increase in power coefficient, from 0.276 to 0.496. Future work regarding this thesis should look at further enhancement of the elliptic profile, optimizing the augmentation around it. Moreover, a finer grid should be implemented

Ingen enkle løsninger. Evaluering av Tiltaksplan for alternativer til rusmiljøene i Oslo sentrum

Den tiltagende elendigheten blant rusmiddelmisbrukere og den åpenlyse bruken og omsetningen av narkotika på "Plata ", ble ved årtusenskiftet gjenstand fo r stigende b e kymring i Oslo kommune, hos politiet og hos sentrale myndigheter. Dette var b a kgrunnen for at en ar beidsgruppe bestående av representanter for Oslo kommune, Oslo politidistrikt og fem departementer, i januar 2003 framla en "Tiltaksplan for alternativer til rusmiljøene i Oslo sentrum". Det overord n ede m å let med Tiltaks p la nen var å skape alternativer til rusmiljøene i Oslo sentrum med den hensikt å: • Løse opp miljøet av rusmiddelmisbrukere i sentrum. • Hindre den omfattende s t offomsetningen samme s ted. • Redusere rekrutteringen til miljøet. Planen inneholdt en rek k e tiltak so m sammen tok sikte på å yte hjelp ti l rusmiddelmisbrukere og holde dem ve kke fra sentrumsmiljøet. Det ble lagt opp til at politiet skulle ha en aktiv rolle med he nsyn til å bistå rusmiddelmisbrukere i å få nødvendig hj elp fra sosialtjenesten. Videre ble tett s a marbeid mellom ulike kommunale eta ter, mellom Osl o kommune og andre ko mmuner, mellom Oslo kommune og Oslo politidistrikt, tillagt stor vekt. Utover statlige tilskudd fra den såkalte fattigdomsplanen, statlig tilskudd til ulike lavterskel helsetilbud og et ekstra eng a ngs tilskudd til Oslo politidistrikt, ble Tiltaksplanen finansiert gjennom ordinære budsjettmidler. SIRUS fikk i oppdrag fra det daværend e Sosialdepartementet å evaluere planen. Datakildene har dels bestått av kvantitative data som i hovedsak kommer fra Oslo kommune, dels av kvalitative data innsamlet av SIRUS gjennom observasjon, intervjuer og lignende. Resultater - enkelttiltak De mange enkelttiltaken e som inngikk i Tiltaksplanen ble stort sett igangsatt slik det var forutsatt. Selv om tidsrommet for planen er utløpt, fortsetter ma nge av tiltakene som prosje kter eller som del av ordinær drif

Nye lokaler – andre resultater?Videreført evaluering av sprøyteromsordningen i Oslo

Nye lokaler Oslo kommune åpnet sprøyterom i Tollbugata 3 i januar 2005. Etter en tids drift ble det tydelig at lokalene var lite egnet til formålet, og 1. juli 2007 flyttet sprøyterommet til en brakkerigg i Prindsenkvartalet i Storgata 36. Ny evaluering Den oppfølgende evalueringen er gjort på samme måte som den som ble levert i 2007 og gir en vurdering av om sprøyterommet, slik det fungerer i dag, innfrir formålene som ble satt i lov og forskrift. Oslo kommune ba også om en ”kost-nytte” vurdering av tilbudet. Forbedringer De ansattes situasjon er blitt langt bedre i nye lokaler, og brukerne gir også uttrykk for at de synes tilbudet har blitt bedre. Dette har ført til bedre trivsel for både ansatte og brukere. Det har vært en økning i helse- og sosialfaglig oppfølging av brukerne. Sårbehandling og samtaler er det som oftest går igjen. Dilemmaer Flere av dilemmaene som ble vurdert i den foregående evalueringen, er imidlertid fortsatt aktuelle. Ordningen omfatter fremdeles bare injisering av heroin, selv om røyking av stoffet er langt mindre helseskadelig. Omfanget av injisering i hals og lyske har økt, da dette medfører økt risiko for helseskade er det et dilemma hvorvidt sprøyterommet skal tillate slik injisering. Når det gjelder de ansattes meldeplikt til barnevern og sosialtjeneste, ser det nå ut til å være avklart at denne skal overholdes slik det fremkommer i helsepersonelloven. Tidligere ble det også opplevd som et dilemma at psykisk syke brukere ikke alltid kunne bruke sprøyterommet fordi de ikke greide å innordne seg reglene. Dette problemet er langt på vei løst med nye og større lokaler som bedre ivaretar de ansattes sikkerhet, samtidig som det gir brukerne mer armslag. ”Kost-nytte” Kost-nyttevurderingen av sprøyteromstilbudet blir i evalueringen vurdert ut fra om de oppsatte formålene med ordningen kan sies å være nådd, selv om disse ikke alltid er målbare. Det må kunne sies at tilbudet bidrar til økt verdighet for den aktuelle målgruppen, både på et individuelt og på et overordnet nivå. Sprøyterommet har også bidratt til økt mulighet for helse- og sosialfaglig oppfølging, og trolig også til bedre sprøytehygiene

Kernel recursive least squares dictionary learning algorithm

An online dictionary learning algorithm for kernel sparse representation is developed in the current paper. In this framework, the input signal nonlinearly mapped into the feature space is sparsely represented based on a virtual dictionary in the same space. At any instant, the dictionary is updated in two steps. In the first step, the input signal samples are sparsely represented in the feature space, using the dictionary that has been updated based on the previous data. In the second step, the dictionary is updated. In this paper, a novel recursive dictionary update algorithm is derived, based on the recursive least squares (RLS) approach. This algorithm gradually updates the dictionary, upon receiving one or a mini-batch of training samples. An efficient implementation of the algorithm is also formulated. Experimental results over four datasets in different fields show the superior performance of the proposed algorithm in comparison with its counterparts. In particular, the classification accuracy obtained by the dictionaries trained using the proposed algorithm gradually approaches that of the dictionaries trained in batch mode. Moreover, in spite of lower computational complexity, the proposed algorithm overdoes all existing online kernel dictionary learning algorithms.acceptedVersio

Ungdom og rusmidler.Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1968-2008

Rapporten gir en oversikt over bruk av rusmidler blant ungdom i alderen 15 til 20 år basert på to parallelle tverrsnittsundersøkelser utført av SIFA/SIRUS. Den ene undersøkelsen omfattet ungdom registrert bosatt i Oslo og ble gjennomført fra 1968 til og med 2008. Den andre omfattet hele landet, inkludert Oslo, og ble første gang foretatt i 1986. Fra og med 1990 ble også denne gjennomført som en årlig undersøkelse Alkohol Det store flertall (omkring 80 prosent) av 15 – 20-åringer svarte at de hadde drukket alkohol noen gang. I de senere år har det vært en større andel jenter enn gutter som oppgir at de noen gang har drukket alkohol. For årene 2006 – 2008 sett under ett, var den gjennomsnittlige debutalder i aldersgruppa 15 – 20 år i underkant av 15 år for øl, omkring 15 år for «rusbrus», og omkring 15,5 år for vin og brennevin. Den gjennomsnittlige debutalder har gått noe opp i de senere år. I perioden 2006 – 2008, oppga omkring 60 prosent av 15 – 20-åringene å ha drukket alkohol i løpet av de siste fire ukene. Øl var den drikkesorten flest oppga å ha drukket. Dette gjaldt både guttene og jentene. Beregnet årlig alkoholfo

Fylkeskommunenes tannhelsetilbud til rusmiddelmisbrukere. En kartlegging

Fylkeskommunene fikk i 2005 ansvar for å gi tilbud om tannhelsetjenester til rusmiddelmisbrukere som oppholdt seg i døgninstitusjon ut over tre måneder. I 2006 ble dette utvidet til å gjelde rusmiddelmisbrukere som mottok tjenester etter sosialtjenesteloven § 4–2 bokstav a-d, jf. § 4–3,og i 2008 til å gjelde pasienter i legemiddel assistert rehabilitering (LAR). SIRUS fikk i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) å kartlegge tilbudet. Datagrunnlaget er intervju med alle de 19 fylkestannlegene og aktuelle dokumenter gitt oss av fylkestannlegene. Fylkeskommunene hadde jevnt over problemer med å gi fyllestgjørende svar på mange av spørsmålene departementet ønsket besvart. Dette må sees i sammenheng med at det ikke var lagt opp til spesielle rapporteringsrutiner utover det som generelt gjelder for rammetilskudd. Det kan derfor være hensiktsmessig å gi fylkestannlegene informasjon om hva en i framtida ønsker at det skal rapporteres på. Godt i gang Kartleggingen viser at fylkeskommunene har fulgt opp ansvaret de er gitt, selv om det varierer noe «hvor langt en har kommet». Det rapporteres om engasjerte medarbeidere, og at etablering av tilbudet stort sett har gått greit. Fylkestannlegene rapporterer også at målgruppa jevnt over har vært enklere å behandle enn en på forhånd hadde antatt. Når tilbudet alle? Det er naturlig nok vanskelig å si i hvilken grad alle de aktuelle rusmiddelmisbrukerne har fått tilbudet. Dette har dels sammenheng med at fylkeskommunene ikke har den nødvendige oversikt over antall rusmiddelmisbrukere som omfattes av rettigheten, dels at ikke alle fylkeskommunene har lagt opp til et rapporteringssystem som kan gi formasjon om hvor mange i de aktuelle pasientgruppene som har mottatt tannbehandling. Fylkestannlegene rapporterer imidlertid om flere grupper de mener aller utenfor tilbudet slik det i dag er definert

Bruk av alkohol blant kvinner.Data fra ulike surveyundersøkelser

Rapporten tar sikte på å gi en oversikt over kvinners alkoholbruk, på bakgrunn av fire datasett fra SIRUS. De fire datasettene bygger på fire spørreundersøkelser om bruk av rusmidler i ulike grupper av befolkningen: Ungdomsundersøkelsen blant 15 til 20-åringer, Undersøkelsen blant unge voksne i alderen 21 til 30 år, Studentundersøkelsen ved Universitetet i Oslo og undersøkelsen om bruk av rusmidler i den voksne befolkningen (15 år+). Et fellestrekk for alle undersøkelsene er at forbruket av alkohol har økt. Blant jentene i ungdomsundersøkelsen fant vi en svak nedgang i andelen som hadde drukket alkohol noen gang, men samtidig hadde det gjennomsnittlige alkoholforbruket, andelen som oppga å ha vært beruset og andelen som hadde opplevd problemer som følge av egen drikking økt i undersøkelsesperioden (1973 – 2007 i Oslo og 1986 – 2007 i landet som helhet). Undersøkelsen blant unge voksne opererer med et kortere tidsperspektiv (1998, 2002 og 2006), men også her fant vi at så vel det gjennomsnittlige alkoholforbruket og problemer som følge av egen drikking, økte i undersøkelsesperioden. Andelen som hadde vært beruset i løpet av de siste seks månedene var rundt 80 prosent ved alle de tre undersøkelsestidspunktene. Vi fant òg at unge kvinner i Oslo drikker mer alkohol enn unge kvinner på landsbasis og at forbruket av alkohol avtok mindre med økende alder i Oslo sammenliknet med landet sett under ett. Blant de kvinnelige studentene ved Universitetet i Oslo fant vi at så godt som alle hadde drukket alkohol noen gang, og i underkant av 90 prosent hadde drukket i løpet av de siste fire uker. Vi fant også en økning i alkoholforbruket fra 1997 til 2006. Rundt 50 prosent av de kvinnelige studentene hadde opplevd problemer med studiene som følge av egen drikking og i overkant av 40 prosent hadde opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet, imidlertid fant vi ingen økning i selvrapporterte problemer fra 1997 til 2006. SIRUS R A pp ORT N R . 4/2009 8 I voksenbefolkningen økte det gjennomsnittlige alkoholforbruket blant kvinner fra én til to liter ren alkohol i perioden 1973 til 2004 og vin utgjorde en stadig større andel av det som ble drukket i denne perioden. Både andelen som svarte at de hadde vært beruset siste 12 måneder og andelen som drakk mye siste gang de drakk steg fra 1979 til 2004. Det er nærliggende å tro at det økte konsumet har negative konsekvenser for kvinnehelsen. Våre funn viser at andelen som rapporterte om problemer som følge av egen bruk av alkohol økte i takt med økende alkoholkonsum, særlig blant jentene i alderen 15–20 år. Kunnskap om hvilke følger bruk av alkohol har for kvinnehelsen er mangelfull. Tall fra Norsk pasientregister (NPR) viser imidlertid at antall kvinner som registreres med alkoholrelaterte diagnoser ved somatiske sykehus, har steget over det siste tiåre

What does your profile picture say about you? The accuracy of thin-slice personality judgments from social networking sites made at zero-acquaintance

The myocardium exhibits heterogeneous nature due to scarring after Myocardial Infarction (MI). In Cardiac Magnetic Resonance (CMR) imaging, Late Gadolinium (LG) contrast agent enhances the intensity of scarred area in the myocardium. In this paper, we propose a probability mapping technique using Texture and Intensity features to describe heterogeneous nature of the scarred myocardium in Cardiac Magnetic Resonance (CMR) images after Myocardial Infarction (MI). Scarred tissue and non-scarred tissue are represented with high and low probabilities, respectively. Intermediate values possibly indicate areas where the scarred and healthy tissues are interwoven. The probability map of scarred myocardium is calculated by using a probability function based on Bayes rule. Any set of features can be used in the probability function. In the present study, we demonstrate the use of two different types of features. One is based on the mean intensity of pixel and the other on underlying texture information of the scarred and non-scarred myocardium. Examples of probability maps computed using the mean intensity of pixel and the underlying texture information are presented. We hypothesize that the probability mapping of myocardium offers alternate visualization, possibly showing the details with physiological significance difficult to detect visually in the original CMR image. The probability mapping obtained from the two features provides a way to define different cardiac segments which offer a way to identify areas in the myocardium of diagnostic importance (like core and border areas in scarred myocardiu