Familien Herlofson sin rolle i Arendalskrakket på 1800-tallet.

Sammendrag Problemstillingen i denne studien er ikke lagt frem som et spørsmål, men mer som et studiefelt: Familien Herlofson sin rolle i Arendalskrakket på sent 1800 tallet. Det vil bli sett på hvordan en av de mest innflytelsesrike og rike familiene i Arendal på tiden rundt et stort økonomisk krakk var involvert. Og da hvordan Arendal som sjøfarts by har endret seg både før og etter dette krakket.Summary The issue in this study is not presented as a question, but more as a field of study: The Herlofson family's role in the Arendal crash in the late 19th century. It will be focused on how one of the most influential and wealthy families in Arendal at the time around a major economic crash was involved. And then how Arendal as a maritime city has changed both before and after this crash

"Er du Den som ser meg?" : - hvordan kan vi som helsepersonell så tidlig som mulig oppdage barn som rammes av omsorgssvikt, for å ivareta barnas helse og livskvalitet på beste måte?

I løpet av de senere år har flere tilfeller avdekket forferdelige forhold av omsorgssvikt. Saken om Christoffer Gjerstad Kihle blir stående som et av de mest alvorlige eksemplene på omsorgssvikt, med det grufulle resultat døden til følge. Hvordan kan vi som helsearbeidere være del av et system som oppdager slike forhold så tidlig som mulig? Både for å hindre at fremtidige episoder skjer, men også for å redusere konsekvensene og senskadene som følger i kjølvannet av slike handlinger. Disse spørsmålene har satt meg i kontakt med tre viktige intervjupersoner, og møtet med disse helsearbeiderne og deres erfaringer har dannet grunnlaget for kunnskapen presentert i denne oppgaven. Først og fremst har det vist oss at dette temaet er omfattende, gripende og vanskelig, og må berøres varsomt. Vi trenger tilstrekkelig med kunnskap for å være i stand til å oppdage slike tilfeller. Slik vet vi hva vi skal se etter. Videre må vi være villige til å se individene, åpne opp for at det av og til må søkes dypere enn en tilsynelatende plettfri overflate. Muliggjøring av dette forutsetter at det dannes en arena der det utvises trygghet, forståelse og tillit. Til sist må vi formidle disse menneskene at vi vil være der for dem, selv når andre snur dem ryggen

Barnehagepedagogen i møte med barn med svak språkforståelse : som brobygger eller som fartsdump?

Den mest grunnleggende kompetansen en barnehagepedagog skal beherske er å være i samspill med barn. Dette krever at pedagogen har tilegnet seg kunnskap og ferdighet i samspill med og at han/hun er engasjert i barnet. Dette mastergradsstudiet er en casestudie om barnehagepedagogen i møte med barn med svak språkforståelse. Problemstillingen for prosjektet er: Hvilke samspillselementer bruker barnehagepedagogen når hun samhandler med barn med svak språkforståelse? En videoanalyse av samspillet mellom en pedagog og et barn med språkvansker. For å finne svaret på denne problemstillingen var det naturlig å bruke en kvalitativ forskningsmetode. Jeg valgte å bruke en mer inngående videostudie av et case for å belyse hvilke samspillselementer barnehagepedagogen bruker i samhandling med barn med svak språkforståelse. Metoden har vært videoobservasjon, hvor jeg har lagt til grunn Hafstad & Øvreeide (2011) sine elleve samspillselementer i analysen av samspillet mellom barnehagepedagogen og et barn med svak språkforståelse. Jeg har filmet ulike hverdagsaktiviteter i løpet av en barnehagedag for å belyse problemstillingen. Studien min viser at barnehagepedagogen bruker alle de elleve samspillselementene til Hafstad & Øvreeide i samhandlingen med barnet som har svak språkforståelse. Videofilmene viser at barnehagepedagogen bruker spesielt mye positiv ledelse og støtte i sosial kompetanse i samhandlingen. Hun er bevisst at barnet har språkvansker og viser dette gjennom sin støtte og samhandling med barnet. Barnehagepedagogen hjelper og støtter Pia i sosiale sammenhenger slik at hun blir som en brobygger mellom Pia og de andre barna. Jeg mener at funnene mine er viktig kunnskap å føre videre til pedagoger som jobber i barnehagen. Dette prosjektet viser at det er nyttig for barnehagepersonalet å være bevisst samspillselementene til Hafstad & Øvreeide (2011)

Hvorfor få fundamentalistene i tale? : en redegjørelse av fire forståelser av fundamentalisme og en analyse av deres bidrag til forståelse av grunnleggende forutsetninger for diskurs om kristen fundamentalisme

Hvorfor få fundamentalistene i tale? -En redegjørelse av fire forståelser av fundamentalisme og en analyse av deres bidrag til forståelse av grunnleggende forutsetninger for diskurs om kristen fundamentalisme. Først og fremst vil jeg poengtere at det er fundamentalistene jeg fokuserer på i oppgave teksten. Dette er således ikke fundamentalismen som ideologi, og det er ikke et spørsmål om hvorvidt fundamentalismen som ideologi skal være med i en diskurs. Under dette vil jeg også poengtere at diskursen skal være en diskurs om fundamentalisme, ikke om noe annet. Spørsmålet Hvorfor få fundamentalistene i tale? Forutsetter igjen noen som skal lytte. Den primære andre aktør i denne oppgaven vil være Kirken. Det vil derfor være av interesse å finne ut av om hvorvidt fundamentalistene er en del av Kirken, eller om den står utenfor. Videre vil Kirken primært bli forstått som Den norske Kirke, der hvor den verdensvide Kirken forstås, vil dette bli presisert. Dette medfører også at der det i kildematerialet er lagt vekt på den norske virkeligheten, vil dette veie tyngre enn motstridende informasjon om fundamentalismen i andre land

Traumeforståelse og sjelesorg : en eksplorerende analyse av tre vignetter i sjelesorgens rom i lys av traumeteori

I oppgaven har jeg jobbet med følgende problemstilling: Hvordan kan kunnskap om traumeteori bidra til gjenkjenning av utviklingstraumer i sjelesorgsamtalen? Jeg har sett nærmere på hvordan kunnskap om traumer generelt og utviklingstraumer spesielt kan hjelpe sjelesørgere til å gjenkjenne denne komplekse problematikken, og dermed bli bedre rustet til å gi god og relevant sjelesorg til mennesker som sliter med store belastninger fra barndom og oppvekst. Jeg har brukt teori fra to hovedområder: sjelesorgfaget og traumefeltet. Når det gjelder teori om traumer, har jeg lagt vekt på at litteraturen må være av nyere dato, og at den brukes i sammenhenger som har fokus på mennesker med utviklingstraumer. Innenfor sjelesorgfaget har jeg valgt å ta utgangspunkt i en artikkel som redegjør for sjelesorgens teoretiske egenart, og trukket inn relevante og nyere artikler som omhandler empirisk forskning på dagens sjelesorgpraksis. Tre kliniske vignetter utgjør oppgavens materiale. Disse vignettene baserer seg på sjelesorgsamtaler jeg har hatt i min egen praksis som prest og sjelesørger. Metoden jeg bruker er inspirert av Kirsti Malteruds trinnvise metodikk (STK). Inspirasjonen fra Malterud kommer blant annet til uttrykk gjennom en systematisk gjennomtenkning av egen praksis og en på tvers-analyse av de tre vignettene. Det jeg fant i analysen av vignettene og i drøftingen av hva som er god sjelesorgpraksis i møte med mennesker med utviklingstraumer, var at denne problematikken er skjult og vanskelig å oppdage, og krever en tilnærming som tar høyde for den sårbarheten og krenkbarheten disse konfidentene har med seg. Utviklingstraumer skjuler seg ofte bak andre mer synlige problemer, og får omfattende konsekvenser. Kunnskap om utviklingstraumer er helt avgjørende for å kunne gjenkjenne denne type problematikk, og dermed å være i stand til å nærme seg konfidenten på en varsom og respektfull måte som ikke krenker og trigger tidligere smertefulle opplevelser