Nye beregninger av sysselsetting og lønn i nasjonalregnskapet

Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. Artiklene er tilgjengelig på internett: www.ssb.no/oaI forbindelse med hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet er det gjort nye beregninger av sysselsetting og arbeidstid for årene 2000-2004. De nye beregningene viser sterkere vekst i antall sysselsatte personer og høyere gjennomsnittlig arbeidstid per sysselsatt enn tidligere publiserte tall. I de nye beregningene har en utnyttet ny informasjon om blant annet utenlandsk arbeidskraft. Det er også laget konsistente tidsserier tilbake til 1970 basert på tidligere publiserte sysselsettings- og lønnstall

Reviderte nasjonalregnskapstall 1970-2010

Næringsinndelingen i nasjonalregnskapet er nå tilpasset SSBs nye næringsstandard SN2007 som bygger på EU-standarden NACE Rev. 2. Alle EU- og EØS-land er forpliktet til å ta i bruk denne standarden fra høsten 2011. Statistisk sentralbyrå (2008) gir en detaljert beskrivelse av SN2007. Sammenliknet med den tidligere næringsstandarden, SN2002, som lå til grunn for nasjonalregnskapet, er det nå en mer detaljert inndeling av tjenesteytende næringer og en mer aggregert beskrivelse av industrien. Den nye inndelingen innebærer omfattende flytting av produksjonsaktiviteter mellom hovednæringer. informasjon og kommunikasjon, som omfatter forlagsvirksomhet (overført fra industri), telekommunikasjon (overført fra samferdsel), databehandling (overført fra forretningsmessig tjenesteyting), og dessuten film- og fjernsynsproduksjon (overført fra kulturell tjenesteyting). Bruttoproduktet i denne næringen utgjorde 83 milliarder kroner i 2010, og næringen sysselsatte 86 000 personer. Forlagsvirksomhet, telekommunikasjon og databehandling (tjenester tilknyttet informasjonsteknologi) er omtrent like store og utgjør hovedtyngden av virksomheten. Vannforsyning, avløp og renovasjon er også en ny hovednæring i næringsstandarden og i nasjonalregnskapet. Denne næringen inneholder blant annet gjenvinning av avfall som tidligere var en del av industrien. Den nye næringsstandarden er innarbeidet i nasjonalregnskapets tidsserier ved å omklassifisere produksjonsenheter i overensstemmelse med den nye næringsstandarden. Dette betyr at nasjonalregnskapet gir sammenliknbare tall over en 40-årsperiode for utviklingen i industri og andre næringer. I SSBs næringsstatistikk er den nye næringsstandarden lagt til grunn for tallene fra og med 2007

Patterns of use, perceived benefits and reported effects of access to navigation support systems: an inter-European field operational test

The study presents findings regarding drivers’ patterns of use, attitude towards, and reported effects of access to mature nomadic navigation support systems. Three different systems were tested by 582 drivers in four-field operational tests for a period of six months. A majority of the participants used the support system for trips where the route/destination was unfamiliar but there were also other use scenarios. The main benefits entailed convenience and comfort. Reported effects involved increased possibilities to choose the route according to preferences; a decrease in the time it took to reach destinations and in the distance covered to reach the destination. One in four reported a decrease in fuel consumption attributed an increased compliance with speed limits and/or that driving around and searching for the correct route to reach the desired destination could be avoided. A majority reported ‘no change’ regarding the number of journeys made by car. Reported effects (whether increases or decreases) were however smaller than expected before the trial

Rømt oppdrettslaks i vassdrag i 2018 : Rapport fra det nasjonale overvåkningsprogrammet

Det nasjonale programmet for overvåking av rømt oppdrettslaks, som ble utformet og etablert på oppdrag fra Fiskeridirektoratet etter føringer fra Nærings- og fiskeridepartementet i 2014, har tallfestet innslagene av rømt oppdrettslaks i 205 vassdrag i 2018. Vassdragene som er overvåket, er valgt ut fra en rekke kriterier. Blant disse er god geografisk spredning, inkludering av de nasjonale laksevassdragene, og representasjon av vassdrag av ulik størrelse. Det har også blitt lagt vekt på å bygge videre på vassdrag med tidsserier og med gode lokale nettverk. Data ble samlet inn fra sportsfiske om sommeren, høstfiske, stamfiske og drivtellinger om høsten (også kalt gytefisktelling). De tre førstnevnte metodene er i hovedsak basert på stangfiske og skiller mellom rømt oppdrettslaks og villaks ved å undersøke fiskens skjell, noe som også gir et bilde av fiskens vekstbetingelser tidligere i livet. Drivtellinger innebærer at snorklere foretar en visuell inspeksjon av fisken i elven og teller opp og karakteriserer vill og rømt oppdrettet laks på basis av utseende og adferd i hele, eller deler av lakseførende strekning. I et flertall av elvene ble det benyttet mer enn én metode. Alle innsamlete data har vært gjennom en kvalitetssikringsprosess og har blitt gitt en score i henhold til en rekke kriterier for å få en vurdering av dataenes representativitet. Innslaget av rømt oppdrettslaks for hver elv presenteres som prosentandeler registrert ved de ulike metodene, samt som en ”årsprosent” som beregnes fra andel oppdrettslaks i sportsfisket og/eller høstfiske/stamfiske. Denne tar hensyn til at sportsfiske ofte gir et lavt, og høstfiske sannsynligvis et for høyt estimat av innslaget av rømt oppdrettslaks gjennom en sesong. Det ble beregnet årsprosent for 123 elver, og det presenteres data fra drivtellinger fra 122 elver.Resultatene fra alle 205 vassdragene, også de med kun drivtelling, blir presentert i en forenklet form der det gis en totalvurdering av hver elv hvor det vurderes om innslaget av oppdrettslaks er under 4 %, mellom 4 og 10 %, eller over 10 %. Vurderingen som ble gjort av vassdragene i 2018 skiller seg derfor noe fra vurderingene i tidligere år, hvor vi har vurdert om innslaget med sikkerhet kan sies å være over eller under 10 %, og med en usikker kategori for vassdragene hvor vi hvor det ble vurdert at innslaget av oppdrettslaks ikke kunne fastslås med sikkerhet. I 2018 ble til sammen 153 elver (75 %) vurdert til å ha lavt innslag av rømt oppdrettslaks (mindre enn 4 %), 33 vassdrag (16 %) ble vurdert til å ha moderat innslag (mellom 4 og 10 %), mens 19 (9 %) vassdrag ble vurdert til å ha et høyt innslag av rømt oppdrettslaks. Det var en økning i både antall og andel elver med høyt innslag i 2018 sammenliknet med 2017 (15 vassdrag, 8 %). Innslaget av rømt oppdrettslaks varierte langs norskekysten, for eksempel ved at Hardangerfjorden, som i tidligere år, hadde mange av vassdragene med høyt innslag av rømt oppdrettslaks. Det var også vassdrag med høyt innslag av rømt oppdrettslaks i Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland og Troms. Tilstanden var derimot god, med lave innslag av rømt oppdrettslaks, på hele strekningen fra Akershus til Rogaland. Det uveide gjennomsnittet av innslaget av rømt oppdrettslaks i sportsfisket og i høstfisket var 2,8 og 4,1 % (med median på henholdsvis 1,0 og 0,2 %), og gjennomsnittlig årsprosent var 4,2 % (median på 1,3 %). I drivtellingene var gjennomsnitt og median henholdsvis 2,7 og 1,0 %. Gjennomsnittlig andel rømt oppdrettslaks i sportsfisket, og særlig i høstfisket har vist en fallende tendens gjennom de siste årene, mens tallene for 2018 er omtrent på samme nivå som i 2017. Ulike kilder til usikkerhet i dataene blir diskutert i rapporten. De ulike metodene som har blitt benyttet i de forskjellige elvene har sine styrker og svakheter, både i forhold til prøvestørrelsene og sikker identifikasjon av rømt oppdrettslaks. At innslaget av rømt oppdrettslaks i vassdragene endrer seg i løpet av sesongen, og at rømt oppdrettslaks til dels har en annen adferd enn villaks, bidrar til usikkerheten i dataene og gjør det nødvendig å benytte informasjon fra flere metoder. Ved å benytte de samme metodene i de samme vassdragene i påfølgende år får man en god indikasjon på utviklingen av rømt oppdrettslaks i vassdragene. Den store mengden data som er samlet inn og systematisert i løpet av de fem første årene av overvåkingsprogrammet gir imidlertid berettiget optimisme om at man i fortsettelsen av programmet kan få en bedre forståelse av metodiske problemstillinger og forbedre kvaliteten på overvåkingen ytterligere. Rapporten består av to deler; i denne hovedrapporten som oppsummerer resultatene og Del 2 – Vassdragsvise rapporter, som viser resultatene for det enkelte vassdrag, samlet i fylkesvise rapporter. De ulike delrapportene som utgjør Del 2 er tilgjengelig elektronisk på www.hi.no.publishedVersio

Rømt oppdrettslaks i vassdrag i 2022 — Rapport fra det Nasjonale Overvåkningsprogrammet for Rømt Oppdrettslaks

Det nasjonale programmet for overvåking av rømt oppdrettslakshar vurdert innslaget av rømt oppdrettslaks i 195 vassdrag i 2022. Vassdragene som er overvåket, er valgt ut fra en rekke kriterier. Blant disse er god geografisk spredning, inkludering av de nasjonale laksevassdragene, og representasjon av vassdrag av ulik størrelse. Det har også blitt lagt vekt på å bygge videre på vassdrag med tidsserier og med gode lokale nettverk. Data ble samlet inn fra sportsfiske om sommeren, høstfiske, stamfiske og drivtellinger om høsten (også kalt gytefisktelling). De tre førstnevnte metodene er i hovedsak basert på stangfiske og skiller mellom rømt oppdrettslaks og villaks ved å undersøke fiskens skjell, noe som også gir et bilde av fiskens vekstbetingelser tidligere i livet. Drivtellinger innebærer at snorklere foretar en visuell inspeksjon av fisken i elven og teller opp og karakteriserer vill og rømt oppdrettet laks på basis av utseende i hele, eller deler av lakseførende strekning. I et flertall av elvene ble det benyttet mer enn én metode. Alle innsamlete data har vært gjennom en kvalitetssikringsprosess og har blitt gitt en score i henhold til en rekke kriterier for å få en vurdering av dataenes representativitet. Innslaget av rømt oppdrettslaks for hver elv presenteres som prosentandeler registrert ved de ulike metodene, samt som en 'årsprosent' som beregnes fra andel oppdrettslaks i sportsfisket og/eller høstfiske/stamfiske. Denne tar hensyn til at sportsfiske ofte gir et lavt, og høstfiske sannsynligvis et for høyt estimat av innslaget av rømt oppdrettslaks gjennom en sesong. Det ble beregnet årsprosent for 122 elver, og det presenteres data fra drivtellinger fra 131 elver.Rømt oppdrettslaks i vassdrag i 2022 — Rapport fra det Nasjonale Overvåkningsprogrammet for Rømt OppdrettslakspublishedVersio

Rømt oppdrettslaks i vassdrag i 2020 - Rapport fra det nasjonale overvåkningsprogrammet

I 2014 ble et nytt nasjonalt overvåkningsprogram for rømt oppdrettslaks i vassdrag utformet og etablert på oppdrag fra Fiskeridirektoratet etter føringer fra Nærings- og Fiskeridepartementet. Dette overvåkingsprogrammet bygger på tidligere overvåking som ble etablert i 1989. Det overordnete målet for programmet er å øke både kvantitet og kvalitet på overvåkningsdata som gir grunnlag for å estimere prosentandel rømt oppdrettslaks i vassdrag. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra undersøkelser utført i 2020.publishedVersio

Problems of linking single-region and multiregional economic models

Paper presented at the 28th European Congress of the Regional Science Association, Stockholm, Sweden, August 23-26, 1988. This research has been supported by the Norwegian Research Council for Applied Social Science and the Ministry of Environment.Norway has, like many other countries, experienced a growth in the development of single-region and multiregional economic models during the last ten years. The models are mainly used for planning purposes and forecasting by national and regional governmental agencies. The majority of the models are applying input-output techniques. This paper discusses general problems of linking such models. Particular attention is paid to coordination problems in using the models. The paper also contains some proposals aiming at improving the treatment of this type of linkages in the Norwegian models. The proposals concern both the structure of the models and the use of the models within the existing planning framework

Investigating the impacts of ICT-mediated services - The case of public transport traveller information

Transport is of fundamental importance to modern societies but adjustments are needed to improve the sustainability of the transport systems. Transport of people is an important part of the transport system but also regarding transport of people a shift is necessary from less to more sustainable transport patterns. Information and communication technology (ICT) and ICT-mediated travel information are considered important means to achieve the overall aim and influence travel behaviours. However, knowledge is lacking as to the actual effects of introducing ICT-mediated information services.The overall aim of this thesis has been to investigate the effects of introducing systems for ICT-mediated traveller information services related to public transport.Altogether three studies have been carried out. Study A was an interview study with representatives for Swedish public transport organisations in order to explore which the objectives for implementing real- time traveller information systems in public transport organizations had been and if these objectives had been fulfilled. Study A also explored how the systems were introduced into the organizations and what consequences, or effects, of the deployment of real-time traveller information systems had been noted. Study B involved a survey to travellers in Gothenburg in order to investigate travellers’ assessment of and their use of ICT-mediated information services such as real-time information; the use of different media (computers, mobile phones) for accessing ICT-mediated information services and if any changes in the choice of information channel(s) can be noted over time; and the self-reported effects of travellers’ access to ICT-mediated services. Study C, finally, included a survey to a subjective sample of travellers in Stockholm in order to investigate travellers’ attitudes towards and assessment of a co-modal travel planner, and if access to the travel planner resulted in any changes in the travellers’ travel behaviour in terms of e.g. choice of travel modes.The results from Study A show that the motives among Swedish public transport authorities for introducing systems for real-time traveller information varied and, furthermore, that the motives were sometimes unclear. Whether the goals for the introduction had been met or not had, in most cases, not been addressed. No organisational changes were reported as a direct consequence of the introduction but might over time have triggered changes.Study B showed that real-time information (at bus and tram stops and on the web) and travel planner information (on the web) were highly rated, also over time, and several benefits of access to the information were reported (Less stress, More efficient travel, Reduced waiting times, etc.). In addition, between 17% and 19% of the travellers reported to have increased their use of public transport as a consequence of having access to ICT-mediated traveller information. This numbers had risen significantly over time.Study C showed that the initial assessment of the co-modal travel planner fairly positive but declined over a period of nine months. Nine per cent of the respondents claim to travel more with public transport as a consequence of having had access the co-modal travel planner but no change could be found when analysing actual travel mode choice.In sum, both travellers and public transport organisations have been affected by introductions of systems for ICT-mediated traveller information. The goals of introduction are in some cases met but the implementation and adoption processes could become more efficient