Assessing the occurrence of egg stranding for trout and salmon in a regulated river

A key challenge in many regulated rivers is to define adequate flow levels to protect aquatic organisms. Provisioning of suitable flow can be pivotal bottlenecks for fishes such as salmon and trout that use the riverbed as an incubation habitat. Additionally, the locations where females spawn will define the probability that embryos will be dewatered during the incubation period in a regulated flow regime. We investigated the water flow, dewatering, and incubation mortality in Atlantic salmon and brown trout in natural nests over 19 years in the regulated Bjoreio River in western Norway. During the study period, different flow strategies were applied to mitigate the dewatering of incubating salmon and trout embryos. Average survival in nests sampled in late winter ranged from 54% to 92% among years and was significantly correlated with the minimum water flow occurring during the incubation period. Mortality was significantly higher in nests in shallow areas, reflecting nests exposed to dewatering. The results demonstrate a strong link between incubation mortality and managed flow regimes for river spawning salmonids. Using detailed information on the nest location and incubation mortality, we estimate minimum flow requirements for this river and demonstrate an approach to effectively mitigate the impact of river regulations on embryo survival in Atlantic salmon and brown trout.publishedVersio

Field report for snorkeling surveys and removal of escaped farmed salmon in 13 rivers in Iceland 2023

In August 2023, the aquaculture company Arctic Fish (Arctic Sea Farm) reported two small holes in one of its net-pens in Patreksfjörður in the Westfjords, Iceland. The Icelandic Food and Veterinary Authority estimated that about 3500 farmed salmon escaped from the net-pen. On assignment from the Directorate of fisheries in Iceland, NORCE LFI surveyed 13 rivers on the north and west coast of Iceland by snorkeling in September-October. The objective was to screen key segments of the rivers for farmed fish and remove as many as possible using spearguns, to limit negative impacts of farmed salmon spawning with wild salmon. Likely hotspots for occurrence of farmed salmon were chosen based on experience from Norway and guidance from local river owners and fishing guides. Escaped farmed salmon was found in 9 of the 13 rivers. A total of 79 farmed fish were observed, whereof 59 were caught, while 7 more were shot and wounded but managed to escape. The highest number of farmed salmon were found in Hrútafjarðará (34 observed, 32 caught). The farmed salmon were in general found in the upper reaches of the rivers, often in pools below rapids and waterfalls, or in association with holding pools/spawning areas together with aggregations of wild salmon. In some instances, farmed salmon were located more than 20 km upriver from the sea, demonstrating the possibility and motivation of the farmed salmon to migrate extensive distances up the rivers. All the surveyed rivers were considered suitable for performing snorkeling surveys, but varying visibility affected the possibilities to effectively observe and hunt farmed fish in the different rivers. The results suggest that snorkeling surveys and speargun fishing may be a useful approach to monitor and reduce the impacts of escaped farmed salmon in Icelandic rivers in case of future incidences.publishedVersio

Ungfiskundersøkelser, gytefisktelling i Nærøydalselva i 2021.

NORCE LFI har fått i oppdrag av Statkraft å overvåke utviklingen i bestandsstatus gjennom årlige ungfiskundersøkelser og resultater fra gytefisktelling i Nærøydalselva. I tillegg skal mulighetene for å gjennomføre habitattiltak som kan kompensere for reguleringspåvirkningen vurderes. Hensikten med slike tiltak vil være å bedre habitatet for laks og aure i vassdraget, og med det få økt fiskeproduksjon og bedre økologisk status i vassdraget.Ungfiskundersøkelser, gytefisktelling i Nærøydalselva i 2021.publishedVersio

Does vaterite otolith deformation affect post-release survival and predation susceptibility of hatchery-reared juvenile Atlantic salmon?

publishedVersio

Effekter av endret vanntemperatur på vekst og rekruttering hos laks i Bolstadelva

Evanger kraftverk fører til at vanntemperaturen i Bolstadelva blir kaldere om sommeren og varmere om vinteren. Lavere sommertemperatur resulterer i redusert vekst hos ungfisk av laks og aure, og dermed økt smoltalder. Det er beregnet at den økte smoltalderen reduserer overlevelse av lakseunger i Bolstadelva med om lag 20 %. Totalt fører dette til at den samlede produksjonen av laksesmolt i Vosso og Bolstadelva forventes å være redusert med om lag 7 %. Beregningene av ungfiskoverlevelse er ikke eksakte, men må ses som en tilnærming for å forstå hvilken størrelsesorden effekten av temperaturendringene kan ha på laksebestanden i Vossovassdraget.publishedVersio

Fiskebiologiske undersøkelser i Eidfjordvassdraget - Årsrapport for undersøkelser i 2022

Det er utført fiskebiologiske undersøkelser i Eidfjordvassdraget siden 2004. Denne rapporten er rapport for undersøkelsene gjort i 2022 og ettervinteren 2023, men inneholder også data for hele undersøkelsesperioden. Undersøkelsene er utført for å overvåke bestandene av laks og sjøaure i vassdraget, og for å evaluere tiltak for å styrke fiskebestandene. Undersøkelsene viser at gytebestandene av både laks og sjøaure har økt i årene etter 2010 sammenliknet med årene før. Gytebestandsmålet for laks har også vært nådd i enkelte av de siste årene, men bestandsstørrelsen har variert mellom år og forvaltningsmålet er ikke nådd. Bestanden av sjøaure kan i de senere årene karakteriseres som god. Tiltakene som så langt har vært gjennomført, har bidratt til at miljøbetingelsene i vassdraget har blitt bedre, men det anbefales at enkelte av tiltakene styrkes.publishedVersio

Fiskebiologiske undersøkelser i Eidfjordvassdraget - Rapport for undersøkelser i 2021

Eidfjordvassdraget munner ut i Eidfjord innerst i Hardangerfjordsystemet, og består av vassdragsavsnittene Bjoreio, Veig og Eio. Laksebestanden i Eidfjordvassdraget gikk kraftig tilbake på 1990-tallet, og har over lang tid vært kritisk lav. Vassdragsreguleringene på slutten av 1970-tallet har resultert i endringer i vannføring og temperaturforhold i vassdraget, og har hatt negative effekter på fiskebestandene i Bjoreio. Siden starten av 2000-tallet har det blitt gjennomført en rekke tiltak for å bedre bestandssituasjonen for laks og sjøaure. Viktige tiltak inkluderer slipp av vann fra Sysenmagasinet for å øke vintervannføring, slipp av vann fra vanninntakene i Isdal og Bjoreio sperredam ved Storlia for å øke sommertemperaturen, og utplanting av lakserogn fra genbanken. I perioden 2015-2021 er det også utført forsøk hvor klekkerismolt har blitt satt ut i vassdraget og/eller slept fra Eidfjordvassdraget og sluppet lenger ute i Hardangerfjorden.publishedVersio

Gytefisktelling i Suldalslågen høsten 2022

Ved drivtelling i Suldalslågen 22-23. november 2022 ble det registrert 1376 laks, fordelt på 280 smålaks, 686 mellomlaks og 410 storlaks, samt 1042 sjøaure. Blant 699 laks som var mulig å observere for merking, var 431 fettfinneklippet (dvs. 62 %), og stammer dermed fra smoltutsettigner fra klekkeriet. Som i tidligere drivtellinger var det en klar oppkonsentrering av fettfinneklippet fisk på elvestrekningen i nærheten av klekkeriet, men det var også en høyere andel fettfinneklippet laks i nedre del av vassdraget enn i øvre del. Tellingene ble gjennomført med fire observatører parallelt i elveprofilen, og observasjonsforholdene var gode. På generell basis vil drivtelling representere et minimumsestimat av gytebestanden, ettersom noe fisk vil kunne unngå tellemannskapet eller kan stå skjult på steder hvor de ikke blir observert. Vi anslår at tellingen fanger opp minimum 80 % av gytebestanden i elva ved undersøkelsestidspunktet. Suldalslågen var det undersøkte vassdraget i Ryfylke med den høyeste gytebestanden av laks registret ved gytefisktellinger høsten 2022, og var også det mest fiskerike vassdraget dersom en inkluderer fangst (dvs innsig). Antall gytefisk i Suldalslågen er imidlertid lavt i forhold til elvearealet sammenliknet med andre laksebestander i Ryfylke. Gytebestanden består i tillegg av en betydelig andel fettfinneklippet laks med opphav fra smoltutsettinger. Dette tilsier at bestanden av naturlig rekruttert laks er svakere enn i de øvrige laksevassdragene i regionen.publishedVersio

Gytefisktelling i Daleelva, Teigdalselva, Ekso, Modalselva, Tysseelva, Matreelva, Haugsdalselva og Dalselva høsten 2022

Høsten 2022 utførte LFI gytefisktellinger av laks og sjøaure i åtte elver hvor BKK er vassdragsregulant; Tyssevassdraget i Samnanger, Daleelva i Vaksdal, Ekso, Teigdalselva i Vossovassdraget, Modalselva, Matreelva, Haugsdalselva og Dalselva (Storelva i Dale). Det ble registret fra 0 -719 gytefisk av laks og fra 14 – 942 sjøaure i de aktuelle vassdragene. Dalselva i Sunnfjord hadde den største gytebestanden av laks mens Daleelva i Vaksdal hadde den største gytebestanden av sjøaure. Gytebestanden av laks i Daleelva var dominert av fettfinneklippet fisk som stammer fra utsettinger av settesmolt fra klekkeriet, og disse utgjorde 70 % av gytebestanden. I de fleste elvene har gytebestandene blitt overvåket årlig i en årrekke, og i enkelte av vassdragene siden 1991. Utviklingen i gytebestandene varierer noe mellom elvene, men fem av de syv vassdragene hadde en økning i laksebestanden sammenliknet med året før. De fleste sjøaurebestandene viser en negativ trend gjennom perioden det foreligger tellinger, noe som også gjelder flere av de øvrige vassdragene i regionen.publishedVersio

Utfisking av rømt oppdrettsfisk på oppdrag for OURO i utvalgte vassdrag i Sør-Norge høsten 2021

Høsten 2021 ble det planlagt utfisking av rømt oppdrettslaks i 13 vassdrag i Vestland og Rogaland etter avtale med oppdrettsnæringens sammenslutning for utfisking av rømt oppdrettsfisk (OURO). Hensikten var å redusere risiko for genetisk påvirkning på ville laksebestander ved å fjerne rømt oppdrettsfisk fra vassdragene. Arbeidet omfattet kartlegging av rømt oppdrettsfisk i gytebestandene gjennom drivtelling, og utfisking ved bruk av harpun og not. I tillegg ble det utført utfisking med stangfiske i samarbeid med lokale grunneierlag og/eller fiskerlag i åtte av elvene. Det ble fanget oppdrettsfisk i 8 av de 13 vassdragene. Totalt ble det tatt ut 138 oppdrettsfisk, hvorav 135 oppdrettslaks og 3 regnbueaure. Av disse ble 120 fisket ut av lokalt organiserte uttaksgrupper (grunneierlag/lokale fiskerlag) med stang eller utsortering i fisketrapp, 10 ble tatt ut av prosjektgruppen ved snorkling og bruk av harpun eller not, mens 8 laks tatt i kilenot driftet i regi av OURO i fjordsystemet utenfor Vossovassdraget. Det ble tatt ut rømt oppdrettsfisk med størrelse fra 0,6-8,1 kg (gjennomsnitt 2,8 kg). Det foreligger informasjon om kjønnsmodning for 37 av fiskene, hvorav 32 % var kjønnsmoden. De øvrige fiskene var umodne, og dermed ikke gyteklare høsten 2021. For mange av fiskene som er fanget ved lokalt fiske med stang mangler det informasjon om kjønnsmodning, men det er sannsynlig at mange av disse er umodne, og at andelen umodne fisk totalt sett er høyere. Lokalt uttaksfiske med stang er i de fleste tilfellene konsentrert i nedre del av elvene og i elveosen ved utløp i sjø, som også er det området hvor umodne rømt fisk erfaringsmessig ofte oppholder seg. Uttak med harpun, not og garn utføres i hovedsak på gyteplassene oppe i elven, hvor en finner den rømte oppdrettsfisken som er kjønnsmoden og gyteklar. Ved utfisking ble det avlivet til sammen 15 villaks som ble feilaktig bestemt som oppdrettslaks, eller som følge av skader oppstått under fiske. Basert på resultater fra drivtellinger ble andelen rømt oppdrettslaks i gytebestandene før utfisking beregnet å være lavere enn 4 % i de 6 elvene hvor det foreligger data. Uttak bidro også til å redusere innslaget ytterligere av rømt laks ytterligere i flere av elvene. I flere av elvene ble det observert og fanget færre rømt oppdrettslaks høsten 2021 sammenliknet med tidligere år.publishedVersio