Photoproduction of rho0 in ultra--peripheral nuclear collisions at ALICE

Photoproduction of $\rho^0$ mesons in ultra-peripheral Pb+Pb collisions has been studied by the ALICE Collaboration at the CERN LHC. The strong photon flux associated with relativistic charged nuclei leads to a very large cross section for exclusive photoproduction of $\rho^0$ meson in interactions of the type $Pb + Pb \rightarrow Pb + Pb + \rho^0$. For a $\rho^0$ produced at mid-rapidity at the LHC, the photon-nucleus center of mass energy is higher than in any previous experiment. The ALICE detector is a general purpose detector dedicated to study heavy--ion collisions. ALICE has excellent performance in the low $p_T$ region, and can reconstruct charged particle tracks with 0.1 GeV/c $\leq p_T \leq 100$ GeV/c. In this analysis all tracks were required to be within ALICE's central barrel. Analysis of data from the first heavy ion run at the LHC in 2010 will be discussed in this paper.Comment: 8 pages, 8 figures, prepared for the Proceedings of the International Workshop On Physics At The LHC (Kruger 2012) December 3 - 7, 2012 Protea Hotel, Kruger Gate South Afric

Journalists or activists? Self - identity in the Ethiopian diaspora online community

This study investigates the role of the diaspora online media as stakeholders in the transnational Ethiopian media landscape. Through content analysis of selected websites and interviews with editors, the research discusses how the sites relate to recognized journalistic ideals and how the editors view themselves in regard to journalistic professionalism. It is argued that the journalistic ideals of the diaspora media must be understood towards the particular political conditions in homeland Ethiopia. Highly politicized, the diaspora websites display a marked critical attitude towards the Ethiopian government through an activist journalism approach. The editors differ slightly among themselves in the perception of whether activist journalism is in conflict with ideal-type professional norms, but they justify the practice either because of the less than ideal conditions back home or because they maintain that the combination of activism and professionalism is a forward-looking journalism ideology. The online initiatives of the Ethiopian diaspora are found to prolong media contestations in the homeland as well as reinforcing an ideal-type professional journalism paradigm

A Study of Wind-Wave Interactions using Offshore High-Frequency Wind and Wave Measurements

Masteroppgave i energiENERGI399MAMN-ENER

"That something better ought to come". Structure and canon formation in British literary history

Literary historiography may, among other things, mean the study of how literary history is written. Taking as my departurepoint Hayden White's claim that history is fictional as well as factual, and that writing history has more in common with fiction than scientific discourse, I study structure and canon formation in three British literary histories, A Manual of English Literature by Thomas Arnold (1862), A Short History of English Literature by George Saintsbury (1898) and A Short History of English Literature by B. Ifor Evans (1940).I engelsk språkdrakt er litterær historiografi, mellom andre ting, læra om korleis litteraturhistorie vert skriven. Med utgangspunkt i historikaren Hayden White sin påstand om at historie er fiksjon vel så mykje som fakta, og at historieskriving har meir til felles med skjønnlitteratur enn med vitskapleg diskursformer, tek eg føre meg struktur og kanonformasjon i tre britiske litteraturhistorier, A Manual of English Literature av Thomas Arnold (1862), A Short History of English Literature av George Saintsbury (1898) og A Short History of English Literature av B. Ifor Evans (1940). Desse litteraturhistoriene er skrivne i ein periode då det var stor tiltru både til positivistisk historisme, vitskaplege metodar og den litterære kanon sin funksjon. Det er stilt spørsmål ved alle desse områda dei seinare år, og eit studie av litteraturhistorier frå denne tida vil gje innblikk i eit område i omvelting frå eit meir stabilt tidspunkt. Likevel kan desse gje verdifull innsikt i litteraturhistorieskriving i dag, med dei utfordringar sjangeren møter i høve post-moderne skeptisisme og sterk kritikk av den litterære kanon. Eg har i denne oppgåva vist korleis ein kan lesa litteraturhistorie både som historie og litteratur, og som eit uttrykk for tida den er skriven i. Eg har vore meir interessert i å visa korleis denne sjangeren gir uttrykk for tidstypiske ideologiar enn kva for nokre, om nokon, ideologiske implikasjonar dei ulike historiene presenterer. Eg har særleg sett på struktur og kanonformasjon, då eg meinar at den grunnleggande strukturen i historiene vil leggja føringar for kva verk dei meinar fortener ein plass i den litterære kanon. Dei strukturelle, og strukturerande, trekka eg har sett på er i hovudsak periodisering, plot og metaforar. Alle desse er sentrale område for historieskriving, og like sentrale i produksjon av fiksjon. Eg har gjennom studiet av desse illustrert at litteraturhistorie ikkje representerer objektiv kunnskap, men er eit uttrykk for historikaren si tilnærming til både litteratur og historie. Studiet av litteraturhistorie som sjanger er lite utbreidd i Storbritannia i høve andre deler av verda. Litteraturhistorier av ulike typar vert enno skrivne, og eg meinar studiar av litteraturhistorie både som uttrykk for ideologiar og som litterær sjanger er verdifulle både for å lettare kunne ha ein kritisk tilnærming til det som vert presentert, for å lettare skriva gode, nyttige litteraturhistorier, og for å komma fram til kanonar som høver i eit skiftande samfunn.Master i EngelskMAHF-ENGENG35

Musikk, dans og drama - til nytte? : Korleis opplever tidlegare elevar nytteverdien av å ha gjennomført utdanningsprogram for musikk, dans og drama på Dahlske videregående skole? Kva ressurs representerer denne gruppa for fylket/regionen?

Masteroppgave ledelse ORG917 - Universitetet i Agder 2016I denne oppgåva har eg forska på korleis elevar som har gått på utdanningsprogram for musikk, dans og drama (heretter kalla MDD) på Dahlske videregående skole i Grimstad, sjølve oppgir nytteverdien av å ha teke denne utdanninga. MDD er ei studieførebuande utdanning. Det vil seia at det primære målet med utdanningsprogrammet er å kvalifisera for vidare studiar. MDD gir generell studiekompetanse. Det vil seia at ein er kvalifisert for dei fleste høgare utdanningar. Det er dermed ikkje eit mål at desse elevane primært skal gå vidare til høgare utdanning innanfor musikk, dans eller drama. Men utdanninga skal òg gjera elevane best mogleg skikka til å gjera det, dersom dei ynskjer det. Avgangselevar i åra 2006, 2007 og 2008 har fått høve til å svara på ei i utgangspunktet kvantitativ spørjeundersøking der eg har stilt spørsmål om kva utdanning dei har teke, kva yrkesval dei har teke og om dei har vore aktive i frivillig arbeid relatert til musikk, dans eller drama etter fullført vidaregåande. Noko har eg tolka på grunnlag av talmateriale; til dømes kor mange som har teke kunstfagleg utdanning eller som arbeider direkte innanfor eitt av kunstfelta. Men det er ikkje all denne informasjonen som er lett å systematisera i kategoriar, og då har eg gjort ei meir generell tolking. Vidare er dei spurde om kva nytteverdi dei meiner det har hatt for utdanning, yrkesval og frivillig engasjement at dei har gått på MDD. I tillegg har eg hatt eit ynskje om å la respondentane sleppa til med eigne ord for å beskriva kva nytteverdien består i, og dei har difor fått ein del opne tekstfelt i undersøkinga. Undersøkinga ligg difor i grenseland mellom kvantitativ og kvalitativ metode. Undersøkinga viser i korte trekk at ein knapp tredel av respondentane har teke utdanning der heile eller delar av utdanninga kan reknast som kulturfagleg utdanning. Ikkje heilt overraskande har òg eit tilsvarande tal hatt løna arbeid innanfor kulturrelaterte yrke, og det er naturleg nok stor grad av samanfall mellom kven dette gjeld. Når dei blir spurde om nytteverdien av å ha gått på MDD, er det mange fleire av respondentane som svarer at det har hatt middels eller høg nytteverdi enn berre dei som har teke utdanning eller yrkesval i kulturfagleg lei. Relatert til utdaning er det rundt rekna åtte av ti som meiner det har hatt middels eller høg nytteverdi for dei å ha gått på MDD, medan talet når det gjeld nytteverdi for løna arbeid dei har hatt, er omtrent sju av ti. Litt mindre enn seks av ti har delteke i frivillig (organisert) aktivitet relatert til musikk, dans eller drama. Nesten alle i denne kategorien seier at det har hatt middels eller høg nytteverdi for aktiviteten at dei har gått på MDD. Fylkeskommunen er eigar av dei offentleg drivne vidaregåande skulane. Hovudtyngda av føringar for korleis desse skal drivast, fylgjer av nasjonalt lovverk i form av lov om vidaregåande utdanning og ei mengd forskrifter som presiserer lovverket. Men likevel har skuleeigar eit styrings- og forvaltaransvar når det gjeld ressursbruk, dimensjonering av ulike utdanningsprogram, pedagogisk og administrativ leiing og så vidare. I arbeidet med denne styringa er det viktig for administrativ og politisk leiing å ha best mogleg grunnlagsinformasjon. Som ansvarleg for MDD som eit utdanningsprogram som ikkje er av dei billegaste (men heller ikkje av dei dyraste) målt per elevplass per år, er det eit mål å vita noko om nytteverdien av denne ressursbruken. Kort sagt melder respondentane om gjennomgåande høg nytteverdi av MDD-utdanninga. Dette samsvarer og med forsking som dokumenterer at det er av høg verdi i eit samfunnsutviklingsperspektiv at det bur menneske med høg og variert kulturfagleg kompetanse i ein region, og at kreativ kompetanse er viktig når det gjeld næringsutvikling og andre former for samfunnsutvikling. Det står som eit paradoks at MDD-utdanninga på Dahlske og skulen som ein av dei største kulturarbeidsplassane i fylket, knapt er nemnt med eitt ord i fylkeskommunale plandokument for kultur- og regionalutvikling.