Understanding Growing Climate Policy Differences in the EU and the United States: Scientific knowledge meets governance systems

The EU and the United States disagree deeply about the need for more stringent climate policies. Increased climate change concern in 2006-2008 created new opportunities for convergence, but ended in sharp policy differences. We explore two related explanations. First, scientific input was used to frame joint gains among stakeholders differently in the EU and US. Framing was different concerning the consequences of the problem, and particularly in the impact assessments of proposed policy. Second, different governance systems enabled distinctive responses to new opportunities in the EU and United States. Differences in how new policies were initiated and negotiated caused divergent climate policies. The paper tentatively concludes that the relationship and interaction between scientific input and governance systems resulted in distinctively different policy-making processes. This relationship reinforced a cooperative attitude to identify joint gains among EU decision- makers. In contrast, the framing of scientific knowledge reinforced a competitive attitude among US lawmakers, fueled by different stakeholder interests. Scientific knowledge was used and applied to reinforce differences in governance systems. The main lesson from this case is that the framing and application of scientific knowledge in the debate matters, but differences in governance systems are more instrumental for policy outcome

Implementing the EU renewable energy directive in Norway: from Tailwind to Headwind

acceptedVersio

På tide å tenke smart?

Utvikling og stadig omlegging av Forsvaret gjøres i stor grad på bakgrunn av de økonomiske midlene framfor reelle risikovurderinger. Resultatet er blitt en kontinuerlig nedbygging av Forsvaret. Forsvaret evner ikke lenger å produsere tilstrekkelig kampkraft. Deler av det norske forsvaret nærmer seg kritisk masse som gir seg utslag i svak reaksjonsevne og utholdenhet. For å forhindre at Forsvaret avvikles helt må vi begynne å tenke smart. Temaet for denne oppgaven er NATOs policy Smart Defence og policyens betydning for Norge. Oppgaven undersøker hvordan Norge skal praktisere Smart Defence slik at det gir den best tenkelige nytten for landet, og hvem Norge bør satse på å samarbeide med. Undersøkelsen tar utgangspunkt i den norske målsettingen om kostnadsbesparelser og økt operativ evne, samtidig som kapabilitetsbredden skal bevares og videreutvikles. Oppgavens problemstilling er operasjonalisert i tre underproblemstillinger som studeres i hvert sitt kapittel. I den første delen benyttes en deskriptiv metode for å se nærmere på hva Smart Defence er og drivkreftene bak policyen. I den andre delen anvendes en induktiv metode for å kartlegge de mest sentrale utfordringene ved Smart Defence. Til sist benyttes en deduktiv metode med utgangspunkt i Sverre Diesen sin modell for Smart Defence, hvor de tre ulike strategiene spesialisering, sammenslåing & deling og felles styrkeutvikling drøftes. Oppgavens funn viser at Norge er best tjent med å praktisere Smart Defence-strategien felles styrkeutvikling når der gjelder samarbeid om operative kapabiliteter. Denne strategien støtter opp om den norske målsettingen og får små konsekvenser for norsk suverenitetshevdelse og autonomi. Utfordringene knyttet til Smart Defence er samtidig langt mindre fremtredende for denne strategien enn for de to andre. Spesialisering av operative- og støtte kapabiliteter anbefales ikke i stor grad. Strategien krever enormt mye tillit til samarbeidsnasjonene, samtidig som den vil redusere bredden og svekke autonomien. Kun spesialisering av kurs og utdanning kan anbefales. For samarbeid vedrørende støttefunksjoner og støtte kapabiliteter anbefales strategien sammenslåing & deling, og da primært med de nordiske landene, eller eventuelt Beneluxlandene. Opparbeidelse av tillit, få samarbeidspartnere, forholdsvis små ulikheter mellom de samarbeidende nasjonene, langsiktig tenkning vedrørende forsvarsindustri og stor grad av tilpasningsevne blir spesielt viktige nøkkelord for at Norge skal lykkes med denne strategien og sin målsetting

Biofuelling the energy transition in Nordic countries: explaining overachievement of EU renewable transport obligations

acceptedVersio

The Self-Selection of Democracies into Treaty Design: Insights from International Environmental Agreements

Generally, democratic regime type is positively associated with participating in international environmental agreements. In this context, this study focuses on the legal nature of an agreement, which is linked to audience costs primarily at the domestic level that occur in case of non-compliance and are felt especially by democracies. Eventually, more legalized (\hard-law") treaties make compliance potentially more challenging and democratic leaders may anticipate the corresponding audience costs, which decreases the likelihood that democracies select themselves into such treaties. The empirical implication of our theory follows that environmental agreements with a larger share of democratic members are less likely to be characterized by hard law. This claim is tested using quantitative data on global environmental treaties. The results strongly support our argument, shed new light on the relationship between participation in international agreements and the form of government, and also have implications for the \words-deeds" debate in international environmental policy-making

Towards a European Green Deal: The evolution of EU climate and energy policy mixes

acceptedVersio

Governance by EU emissions trading: resistance or innovation in the oil industry?

acceptedVersio

The European Commission’s Shifting Climate Leadership

publishedVersio