Creating or Destructing Value in Use? Handling Cognitive Impairments in Co-Creation with Serious and Chronically Ill Users

Theoretically based on public service logic (PSL), this article addresses how users’ cognitive impairments can affect co-creation processes and value outcomes in a public sector environment, and how the service providers can handle this issue. It directs attention to value creation in the context of vulnerable and unwilling service users and contributes to understanding how cognitive gaps between public health care services and users inhibit value co-creation. Based on qualitative interview data, findings substantiate that cognitive impairments reduce the users’ health literacy and therefore affect both their ability and willingness to participate in co-creation. The study recognizes that there is a built-in asymmetry between the involved actors and that failing to reduce this asymmetry through adequate facilitation by the service providers, can result in co-destruction of value in use. It is acknowledged that the users might not be cognitively able to determine whether they actually come better or worse off in the end. Therefore, it is suggested that the service provider might need to play a larger role in determining what is positive or negative value in use. Hence, this article adds to PSL by clearly emphasizing the key role played by public service organizations (PSOs) in facilitating the value creation process, which takes place during service deliver

Etablering og gjennomføring av dag-, aktivitets- og treningstilbud til personer med nevrologiske skader og sykdommer - En oppsummering av kunnskap

KOMMUNALE ERFARINGER OG VARIERENDE FORSKNINGSEVIDENS Oppsummeringen illustrerer at det er gjennomført relativt mange studier som omhandler effekter av trening og aktivitet for brukergruppen. Noen nevrologiske tilstander er særlig representert i denne sammenheng, spesielt Parkinsons sykdom og hjerneslag. Positive effekter av trening og aktivitetstilbud for disse gruppene synes godt dokumentert. Forskningen viser også at personer i denne målgruppen ofte har sammensatte behov, noe som kan inkludere kognitive og emosjonelle utfall, samt psykiatriske symptomer som angst og depresjon. Dette styrker forståelsen av at personer med nevrologiske tilstander har behov for tverrfaglig tilnærming og individuelle tilpasninger i tjenestene. Det er også funnet forskning som omhandler etablering, organisering og gjennomføring av slike tilbud som er gjenstand for denne oppsummeringen, men det er få resultater på dette området. Kommunale utviklingsprosjekter illustrerer at det er mange aktuelle problemstillinger det må tas stilling til ved etablering av tilbud til målgruppen. Disse erfaringene representerer nyttig kunnskap for andre kommuner som ønsker å etablere denne typen tilbud. Mange av problemstillingene som erfaringsmessig dukker opp er av praktisk art og relatert til tematikk som logistikk, transport og lokaler. Samtidig tydeliggjør utviklingsprosjektene også heterogeniteten innad i denne brukergruppen og hvordan dette blant annet har følger for behovet for tilføring av (spesialisert) kompetanse ved etablering av tilbud til brukergruppen. BEHOV FOR TILFØRING AV KUNNSKAP På bakgrunn av denne oppsummeringen synliggjøres det flere områder hvor det er behov for ytterligere kunnskapstilføring: Utviklingsprosjektene i kommunene rapporterer ofte positive resultater relatert til for eksempel bedret funksjonsnivå og brukertilfredshet. Samtidig mangler det større og mer systematiske undersøkelser av denne type data. Det underbygges av at det er funnet få forskningsstudier som omhandler etablering, organisering og gjennomføring av slike tilbud som er gjenstand for denne oppsummeringen. Det er behov for forskning på brukergruppen over tid. Hvordan utvikler brukerbehovene seg med og uten tilbud? Hvilken effekt har senrehabilitering og lærings- og mestringstilbud på gruppen over tid? I hvilken grad klarer kommunene som har igangsatt tilbud å videreføre disse? Det synes å være et behov for tilføring av kunnskap om brukermedvirkning i tjenesteutformingen. Dette kanskje spesielt på individnivå, i tråd med det identifiserte behovet for individuelt tilpassede tjenester. Tilbudenes betydning for pårørende er et annet område som forstås som lite dokumentert. Kunnskapsoppsummeringen synliggjør at kommunene ofte har behov for tverrfaglig kompetanse relatert til brukergruppen. Bruken av tverrfaglige team og samarbeid mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten på dette feltet er en annen tematikk hvor økt kunnskap hadde vært ønskelig

Informasjon virker: tilskudd til informasjons- og veiledningsarbeid i regi av brukerorganisasjoner for personer med nevrologiske skader og sykdommer

Helsedirektoratet har som et av tiltakene i Nevroplan 2015 forvaltet et tilskudd til informasjons- og veiledningsarbeid i regi av brukerorganisasjoner for personer med nevrologiske skader og sykdommer. Målet for tilskuddet har vært å øke kunnskap og bevissthet blant beslutningstakere, omsorgstjenestens ytere, brukere og pårørende om nevrologiske skader og sykdommer. Med nevrologiske skader og sykdommer menes skader og sykdommer i det sentrale nervesystemet, som eksempel multippel sklerose, cerebral parese, parkinsons sykdom, hjerneslag, epilepsi og hjerneskader etter ulykker, kreft med videre. Tilskuddet skulle benyttes til å styrke informasjons- og veiledningsarbeid i regi av aktuelle brukerorganisasjoner for å gi brukere, pårørende og tjenesteytere i kommunen mer kunnskap om nevrologiske skader og sykdommer, spesielt hvordan det er å leve med nevrologiske tilstander. Styrking av bruker- og pårørendeorganisasjonenes informasjons- og veiledningsarbeid kan fremme brukermedvirkning gjennom økt bevissthet om hvordan brukergruppen selv definerer hva som er viktigst å formidle. Det kan igjen påvirke utforming av tilbud og tjenester til målgruppen

Prestasjonsutvikling på skøyter : en casestudie på tre juniorverdensmestere på skøyter

Background: The lack of studies regarding training characteristics among speed skaters. Aim: The aim of the study was to quantify in detail the physiological development, training distribution, and success factors of three international successful junior athletes in order to better understand best practice development for speed skaters. Subjects: Three male skaters with a total of 25 medals at the Junior World Championships Methods: Training and test data were retrospective and collected from documented test and performance results, plus training diaries and interviews with coaches. Workouts were digitized and summarized using standardized intensity and training type nomenclature. A personal interview was conducted to determine which factors the athletes themselves thought had been qualitatively most important to their success. Results: The average training time for the participants was 16.7±2 hr.wk-1, distributed over 9.3±0.8 workouts. The distribution between intensity zones 1-5 was 77.5, 12, 7, 3, and 0.5% respectively. No training month was identified where athletes performed more than 39% of all the endurance training in skating position. The athletes averaged 5.9±0.2 L.min-1 in VO2 max. Family, training environment and coaches were highlighted as important supporting factors for their success. Conclusion: The study shows that the athletes had a continuous development in performance and a gradual progression in their training. In contrast to other endurance sports, these athletes only averaged 26% of all the endurance training in the specific skating position. Low-intensity training accounted for 87% of the total amount of endurance training. Supportive environment and long-term coach relationships were identified as key success factors

Sammensatte behov og store variasjoner

Bakgrunn: Kommunene har ansvaret for tjenestetilbudet til mange brukere med nevrologiske tilstander, med store variasjoner i funksjonsnivå. Myndighetene har en målsetting om brukerorienterte tjenester, samtidig som de erkjenner at det mangler kunnskap om hvor godt tjenestene legger til rette for mestring og egenverdi for disse brukerne. Artikkelen retter søkelys på hvordan kommuner gjennom en brukerorientering i offentlige tjenesteinnovasjoner tilrettelegger for brukernes mestring og verdiskaping. Dette gjøres ved å kombinere en tradisjonell forståelse av brukerorientering i omsorgstjenestene med verdibegrep fra tjenesteforskning, hvor verdi forstås som bruksverdi for brukeren. Metode: Artikkelen bygger på en dokumentstudie av rapporter fra 19 kommunale prosjekter som mottok tilskudd fra Helsedirektoratet for å utvikle tilbud til målgruppen. Datamaterialet er analysert ved bruk av kvalitativ innholdsanalyse. Resultat og konklusjon: Studien illustrerer at brukerorientering i form av tilgjengelighet, individuell tilpasning, samordnende og helhetlige tjenester og brukermedvirkning kommer til uttrykk i kommunenes beskrivelser. I prosjektenes utviklingsfase fremkommer dette først og fremst på gruppenivå, mens det i større grad er knyttet til den enkelte bruker i gjennomføringsfasen. Samtidig gir brukernes sammensatte behov og variasjoner i funksjonsnivå kommunene utfordringer knyttet til å etablere og tilby tjenester som fanger opp bredden av målgruppen, og samtidig ivaretar den enkelte brukerens behov. Studien synliggjør et behov for ytterligere kunnskap om bruksverdi for brukerne, samt forholdet mellom kommunenes tilrettelegging av tjenestene og slik bruksverdi

Etablering og gjennomføring av dag-, aktivitets- og treningstilbud til personer med nevrologiske skader og sykdommer - En oppsummering av kunnskap

KOMMUNALE ERFARINGER OG VARIERENDE FORSKNINGSEVIDENS Oppsummeringen illustrerer at det er gjennomført relativt mange studier som omhandler effekter av trening og aktivitet for brukergruppen. Noen nevrologiske tilstander er særlig representert i denne sammenheng, spesielt Parkinsons sykdom og hjerneslag. Positive effekter av trening og aktivitetstilbud for disse gruppene synes godt dokumentert. Forskningen viser også at personer i denne målgruppen ofte har sammensatte behov, noe som kan inkludere kognitive og emosjonelle utfall, samt psykiatriske symptomer som angst og depresjon. Dette styrker forståelsen av at personer med nevrologiske tilstander har behov for tverrfaglig tilnærming og individuelle tilpasninger i tjenestene. Det er også funnet forskning som omhandler etablering, organisering og gjennomføring av slike tilbud som er gjenstand for denne oppsummeringen, men det er få resultater på dette området. Kommunale utviklingsprosjekter illustrerer at det er mange aktuelle problemstillinger det må tas stilling til ved etablering av tilbud til målgruppen. Disse erfaringene representerer nyttig kunnskap for andre kommuner som ønsker å etablere denne typen tilbud. Mange av problemstillingene som erfaringsmessig dukker opp er av praktisk art og relatert til tematikk som logistikk, transport og lokaler. Samtidig tydeliggjør utviklingsprosjektene også heterogeniteten innad i denne brukergruppen og hvordan dette blant annet har følger for behovet for tilføring av (spesialisert) kompetanse ved etablering av tilbud til brukergruppen. BEHOV FOR TILFØRING AV KUNNSKAP På bakgrunn av denne oppsummeringen synliggjøres det flere områder hvor det er behov for ytterligere kunnskapstilføring: Utviklingsprosjektene i kommunene rapporterer ofte positive resultater relatert til for eksempel bedret funksjonsnivå og brukertilfredshet. Samtidig mangler det større og mer systematiske undersøkelser av denne type data. Det underbygges av at det er funnet få forskningsstudier som omhandler etablering, organisering og gjennomføring av slike tilbud som er gjenstand for denne oppsummeringen. Det er behov for forskning på brukergruppen over tid. Hvordan utvikler brukerbehovene seg med og uten tilbud? Hvilken effekt har senrehabilitering og lærings- og mestringstilbud på gruppen over tid? I hvilken grad klarer kommunene som har igangsatt tilbud å videreføre disse? Det synes å være et behov for tilføring av kunnskap om brukermedvirkning i tjenesteutformingen. Dette kanskje spesielt på individnivå, i tråd med det identifiserte behovet for individuelt tilpassede tjenester. Tilbudenes betydning for pårørende er et annet område som forstås som lite dokumentert. Kunnskapsoppsummeringen synliggjør at kommunene ofte har behov for tverrfaglig kompetanse relatert til brukergruppen. Bruken av tverrfaglige team og samarbeid mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten på dette feltet er en annen tematikk hvor økt kunnskap hadde vært ønskelig

Prestasjonsutvikling på skøyter : en casestudie på tre juniorverdensmestere på skøyter

Masteroppgave i idrettsvitenskap - Universitetet i Agder 2013Background: The lack of studies regarding training characteristics among speed skaters. Aim: The aim of the study was to quantify in detail the physiological development, training distribution, and success factors of three international successful junior athletes in order to better understand best practice development for speed skaters. Subjects: Three male skaters with a total of 25 medals at the Junior World Championships Methods: Training and test data were retrospective and collected from documented test and performance results, plus training diaries and interviews with coaches. Workouts were digitized and summarized using standardized intensity and training type nomenclature. A personal interview was conducted to determine which factors the athletes themselves thought had been qualitatively most important to their success. Results: The average training time for the participants was 16.7±2 hr.wk-1, distributed over 9.3±0.8 workouts. The distribution between intensity zones 1-5 was 77.5, 12, 7, 3, and 0.5% respectively. No training month was identified where athletes performed more than 39% of all the endurance training in skating position. The athletes averaged 5.9±0.2 L.min-1 in VO2 max. Family, training environment and coaches were highlighted as important supporting factors for their success. Conclusion: The study shows that the athletes had a continuous development in performance and a gradual progression in their training. In contrast to other endurance sports, these athletes only averaged 26% of all the endurance training in the specific skating position. Low-intensity training accounted for 87% of the total amount of endurance training. Supportive environment and long-term coach relationships were identified as key success factors

«Det hender det er noen konflikter» : Et offentlig tjenestelogikkperspektiv på sårbare brukere og deres pårørende som aktører i samskaping

Formålet med denne avhandlingen er å bidra med kunnskap om hvordan verdi kan skapes, men også ødelegges for sårbare brukere og deres pårørende i offentlige helse- og omsorgstjenester, gjennom en økt forståelse av deres roller som aktører i samskaping. Med empirisk utgangspunkt i tjenesteinnovasjoner rettet mot sårbare brukere, studerer avhandlingen samskapingsprosesser som involverer brukere, pårørende og tjenestetilbydere. Avhandlingen er teoretisk forankret i offentlig tjenestelogikk (OTL) og tar utgangspunkt i perspektivets forståelse av brukeren som den grunnleggende analyseenheten, hvor brukerne oppfattes som aktive og likeverdige partnere i samskaping. Det argumenteres for at fremstillingen av brukeren som aktør i OTL, bygger på fire forutsetninger om brukernes ressurser og egenskaper. Gjennom de empiriske studiene problematiserer avhandlingen disse forutsetningene, og utforsker sammenhenger mellom brukernes og pårørendes ressurser og egenskaper og harmoniperspektivet i samskaping. Avhandlingen synliggjør at sårbare brukere ofte mangler ressurser og egenskaper som gjør de i stand til å delta som aktive og likeverdige partnere i samskaping og at pårørendes viktige rolle som aktør i denne konteksten, nettopp må forstås med bakgrunn i brukernes manglende ressurser og egenskaper. Samtidig underbygges det at pårørendes evne til å fylle denne rollen også må sees i sammenheng med deres egne ressurser og egenskaper, samt den konteksten de befinner seg i. Avhandlingen knytter svak helsekompetanse hos brukerne og ansvarliggjøring av pårørende til samødeleggelse og konflikt, og etablerer slik en sammenheng mellom brukere og pårørende sine ressurser og egenskaper og harmoniperspektivet i samskaping. Videre tas implikasjoner for tjenestetilbydernes rolle i OTL opp. Det synliggjøres blant annet at det kan være nødvendig med en større grad av paternalisme knyttet til vurdering av verdi i konteksten av sårbare brukere. Avhandlingen bidrar til å utvikle forståelsen av brukere og pårørende som aktører, samt til å øke kunnskapen om verdiskaping, verdiødeleggelse og konflikt, i samskapingsprosesser og tjenesteinnovasjoner rettet mot sårbare brukere. Arbeidet er artikkelbasert og består av tre artikler og denne kappa. Avhandlingen er kvalitativ og bygger på en dokumentstudie av kommunale rapporter (artikkel 1) og en intervjuundersøkelse av brukere, pårørende, kommunale ledere og ansatte (artikkel 2 og 3)

En må jo ha ei hånd: en kvalitativ undersøkelse av hvordan pårørende til personer med nevrologiske lidelser opplever sin hverdag, hvilke behov og ønsker de har

Pårørende utfører viktige omsorgsoppgaver og er en verdifull ressurs i omsorgsfelleskapet. Mange pårørende har store og tyngende omsorgsoppgaver. Det er derfor viktig at pårørende verdsettes for innsatsen de gjør, mottar veiledning og støtte når det er behov for det. Et godt samspill mellom pårørende og tjenesteyter, hvor de kjenner hverandres roller, behov og innsats, vil bidra til forutsigbarhet og trygghet i omsorgssituasjonen