Migration of postsmolt of Atlantic salmon from Vikedals- and Dirdalsriver in Boknafjorden 2021

publishedVersio

Salmon lice dispersion in a northern Norwegian fjord system and the impact of vertical movements

-The abundance and distribution of salmon lice Lepeophtheirus salmons originating from fish farms in a northern Norwegian fjord during the summer of 2010 was investigated by means of a numerical model, underpinned by field observations. In order to evaluate the robustness of the simulated distribution of the lice, we re-ran the simulation several times, changing the vertical responses of the lice to environmental cues such as light and turbulence, in addition to altering their vertical swimming velocity. The model was able to realistically reproduce the observed currents and stratification in the region. The simulated distribution of lice was not sensitive to different implementations of surface light nor to the light sensitivity level of the lice. However, the vertical swimming velocity and a mixing parameter influenced both their vertical distribution and horizontal dispersion. The aggregation of lice along land was influenced by their response to turbulent water. The simulated infectious stages of the lice were transported on average 20 to 45 km from their release site. The simulated concentrations of infectious lice varied in sync with lice infestations observed on wild fish in the area. Less than 1% of the simulated lice reached a farm site. The ratio between internal and external exposure ranged from 7 to 57%. Farms in the north of the fjord system were more exposed to lice released in the south than vice versa

Vandring hos postsmolt av laks i Boknafjorden 2020 - Status for første året

For å kartlegge utvandringsperiode og vandring til smolt gjennom Boknafjorden ble laksesmolt fra Dirdalselven (N=48) i Høgsfjorden og Vikadalselven (N=23) i Vindafjord fanget og merket med akustiske merker. Fisken i Dirdalselven ble merket mellom 18. april – 1. mai, i Vikadalselven 22. april. Smoltens utvandring fra elvene og deres vandring i Boknafjorden ble undersøkt ved å sette ut lyttebøyer som registrerer lydsignalet fra de akustiske merkene. Halvparten av fisken hadde vandret ut 22. og 19. mai for henholdsvis Dirdals og Vikadalselven. Utvandringen fra Dirdalselven var spredt over en lang tidsperiode (29. april – 5. juni), men høyest antall vandret ut 4.-5. og 20.-23. mai. Utvandringen fra Vikadalselven var konsentrert til tidsrommet 12.-23. mai, med størst utvandring 21.-23. mai. I Dirdalselven startet 25 fisk vandringen, 8 av disse er registrert på en av de ytterste bøyene. De fleste av disse svømte ut Byfjorden eller Mastrasundet. I Vikadalselven startet 16 fisk vandringen, men bare 4 ble registrert i ytterst i Vindafjorden. 3 av disse svømte videre utover på nordsiden av Boknafjorden, og 1 av disse ble videre registrert på en av de ytterste bøyene. Fisken holdt seg nær overflaten under utvandringen fra begge elvene. I snitt hadde fisken fra Dirdalselven en progresjonshastighet utover Høgsfjorden med 1,03 km/time, og derfra til Byfjorden med 0,28 km/time, totalt har de brukt ca. 4-5 døgn på vandringen fra elv til Byfjorden. Progresjonshastigheten til fisken fra Vikadalselven var mye lavere i starten av vandringen, hvor de hadde en progresjonshastighet på 0,18 km/time til ute i Vindafjorden, men deretter svømte de med 0,46 km/time frem til lyttebøyene ved Nedstrand. I snitt har de brukt i underkant av 5 døgn fra elv til bøyene ved Nedstrand.publishedVersio

En vurdering av lakselusinfestasjonen i produksjonsområdene 2021 - Basert på data fra den nasjonale overvåkingen av lakselus på vill laksefisk (NALO)

For å estimere smittepresset i fjordene og langs kysten under smoltutvandringen, gjennomføres årlig en undersøkelse av lakselus på vill laksefisk basert på fangst av sjøørret og sjørøye med garn og ruse i alle de 13 produksjonsområdene. Det er i tillegg trålt i 4 sammenhengende uker under smoltutvandringen i Boknafjorden, Hardangerfjorden og Romsdalsfjorden, 5 sammenhengende uker i Sognefjorden og 8 sammenhengende uker i Trondheimsfjorden. For alle fjordene foruten Trondheimsfjorden er det også gjennomført genetiske analyser for å bestemme hvilken elv fisken har utvandret fra. Det også benyttet vaktbur hvor det settes ut oppdrettssmolt i Hardanger- og Boknafjorden.publishedVersio

En vurdering av lakselusinfestasjonen i produksjonsområdene i 2020 - basert på data fra den nasjonale overvåkingen av lakselus på vill laksefisk (NALO)

Lakselus er en ektoparasitt som lever av slim, skinn, muskel og blod til laksefisk. Er antall lakselus høyt vil dette negativt påvirke vill laksefisk. For å estimere smittepresset av lakselus på vill laksefisk undersøkes smittepresset både med fangst av vill laksefisk samt at smittepresset estimeres basert på koblede biologisk-hydrodynamiske modeller. For å estimere smittepresset i fjordene og langs kysten under smoltutvandringen, gjennomføres årlig en undersøkelse av lakselus på vill laksefisk basert på fangst av sjøørret og sjørøye med garn og ruse i alle de 13 produksjonsområdene. Det er i tillegg trålt i de 6 fjordsystemer Boknafjorden, Hardangerfjorden, Sognefjorden, Romsdalsfjorden, Trondheimsfjorden og i Altafjorden i 2020. For de 4 sørligste fjordene er det også gjennomført genetiske analyser for å bestemme hvilken elv fisken har utvandret fra. Det også benyttet vaktbur hvor det settes ut oppdrettssmolt i Hardangerfjorden i 2020. Denne rapporten summerer dataene fra 2020, og er i stor grad basert på data innsamlet gjennom NALO. Nøyaktig plassering av stasjoner og områder er illustrert med kart i de årlige NALO rapportene.publishedVersio

En vurdering av lakselusinfestasjonen i produksjonsområdene 2022 - Basert på data fra den nasjonale overvåkingen av lakselus på vill laksefisk (NALO)

For å estimere smittepresset i fjordene og langs kysten under smoltutvandringen, gjennomføres årlig en undersøkelse av lakselus på vill laksefisk basert på fangst av sjøørret og sjørøye med garn og ruse i alle de 13 produksjonsområdene. Det er i tillegg trålt i 4 sammenhengende uker under smoltutvandringen i Boknafjorden, Hardangerfjorden, Romsdalsfjorden, Sognefjorden, Trondheimsfjorden og Altafjorden. For alle fjordene er det også gjennomført genetiske analyser for å bestemme hvilken elv fisken har utvandret fra. Det er også benyttet vaktbur hvor det settes ut oppdrettssmolt i Bokna-, Hardanger- og Sognefjorden.En vurdering av lakselusinfestasjonen i produksjonsområdene 2022 - Basert på data fra den nasjonale overvåkingen av lakselus på vill laksefisk (NALO)publishedVersio

Behaviour and habitat use of first-time migrant Arctic charr: novel insights from a subarctic marine area

Anadromous Arctic charr Salvelinus alpinus is a cold-adapted salmonid that is vulnerable to climate warming and anthropogenic activities including salmon farming, hydropower regulation, and pollution, which poses a multiple-stressor scenario that influences or threatens populations. We studied the horizontal and vertical behaviour of Arctic charr tagged with acoustic transmitters (n = 45, mean fish length: 22 cm) in a pristine, subarctic marine area to provide insights into the behaviour of first-time migrants. Tagged fish spent up to 78 d at sea, with high marine survival (82% returned to their native watercourse). While at sea, they utilized mostly near-shore areas, up to 45 km away from their native river. Arctic charr showed large variation in migration distance (mean ± SD: 222 ± 174 km), and the migration distance increased with body size. Although the fish displayed a strong fidelity to surface waters (0-3 m), spatiotemporal variation in depth use was evident, with fish utilizing deeper depths during the day and in late July. These results represent baseline data on Arctic charr’s marine behaviour in a pristine fjord system and highlight the importance of near-shore surface water as feeding areas for first-time migrants. Furthermore, the observed dependency on coastal areas implies a vulnerability to increasing human-induced perturbations, on top of impacts by large-scale climate change in marine and freshwater habitats.publishedVersio

En vurdering av lakselusinfestasjonen i produksjonsområdene i 2018 og 2019 - Basert på data fra den nasjonale overvåkingen av lakselus på vill laksefisk (NALO)

Sammendrag Lakselus er en ektoparasitt som lever av mucus, skinn, muskel og blod til laksefisk. Er antall lakselus høyt vil dette negativt påvirke vill laksefisk. For å estimere smittepresset av lakselus på vill laksefisk undersøkes smittepresset både med fangst av vill laksefisk samt at smittepresset estimeres basert på koblede biologisk-hydrodynamiske modeller. For å estimere smittepresset i fjordene og langs kysten under smoltutvandringen, gjennomføres årlig en undersøkelse basert på fangst av sjøørret og sjørøye med garn og ruse av lakselus på vill laksefisk på 3-6 stasjoner i hver av de 13 produksjonsområdene. Det er i tillegg både i 2018 og 2019 trålt i 6 fjordsystemer (Boknafjorden, Hardangerfjorden, Sognefjorden, Romsdalsfjorden, Trondheimsfjorden og i Altafjorden), i 2019 er det i tillegg trålt noe i Nordfjord, på Møre og i Namsen. Det er også benyttet vaktbur hvor det settes ut oppdrettssmolt i noen av samme fjordene som det tråles i, samt i Namsen/Vikna området. Denne rapporten summerer dataene fra 2018 og 2019, og er i stor grad basert på data innsamlet gjennom NALO. Posisjonene er vist i disse rapportene. Rapportene kan lastes ned her: https://www.hi.no/radgivning/akvakultur/nb-no.publishedVersio

Fremdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfestasjon på vill laksefisk langs norskekysten i mai og juni 2016

Havforskningsinstituttet (HI) har på oppdrag fra Mattilsynet (MT) og Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) ansvaret for å koordinere overvåkning, forskning og rådgivning vedrørende lakselusinfestasjon på vill laksefisk langs norskekysten (NALO-programmet). Overvåkningen ble fra 2015 lagt om til en risikobasert adaptiv overvåkning, og i 2016 kjøres Havforskningsinstituttets hydrodynamiske spredningsmodeller for lakselus operativt. Modellresultatene blir brukt til fastsettelse av fiskelokaliteter sammen med NINA og UNI Research Miljø. Lakselusinfestasjon på vill laksefisk blir undersøkt med garn- og rusefiske i to perioder à 14 dager, der første periode så langt det er mulig blir lagt til forventet utvandringsperiode for laksesmolten i området. Tråling etter utvandrende laksepostsmolt og smoltbur blir også benyttet i overvåkingen. Antallet stasjoner har økt vesentlig i 2016 sammenlignet med tidligere år. Resultatene i denne fremdriftsrapporten er foreløpige, og det presiseres at resultatene ikke er analysert. I denne rapporten er det tatt med data fra 21 stasjoner. Kontrollokalitetene på Sørlandet viser som tidligere lite lus på fisken og få fisk med lus. For de andre lokalitetene er det generelle bildet noe mer lus på fisken sammenlignet med 2015. Det er også noe mer fisk med så mye lus at det forventes en fysiologisk effekt

Lakselusinfestasjon på vill laksefisk våren 2020 - Framdriftsrapport til Mattilsynet

publishedVersio