Trends in the epidemiology of catheter-related bloodstream infections; towards a paradigm shift, Spain, 2007 to 2019

Altres ajuts: Departament de Salut. Generalitat de Catalunya ("Pla estratègic de recerca i innovació en salut (PERIS) 2019-2021"); Ministerio de Asuntos Económicos y Transformación Digital; Red Española de Investigación en Patología Infecciosa (REIPI).Background: Catheter-related bloodstream infections (CRBSI) are frequent healthcare-associated infections and an important cause of death. Aim: To analyse changes in CRBSI epidemiology observed by the Infection Control Catalan Programme (VINCat). Methods: A cohort study including all hospital-acquired CRBSI episodes diagnosed at 55 hospitals (2007-2019) in Catalonia, Spain, was prospectively conducted. CRBSI incidence rates were adjusted per 1,000patientdays. To assess the CRBSI rate trend per year, negative binomial models were used, with the number of events as the dependent variable, and the year as the main independent variable. From each model, the annual rate of CRBSI diagnosed per 1,000patientdays and the incidence rate ratio (IRR) with its 95% confidence intervals (CI) were reported. Results: During the study, 9,290 CRBSI episodes were diagnosed (mean annual incidence rate:0.20episodes/1,000patientdays). Patients' median age was 64.1years; 36.6% (3,403/9,290) were female. In total, 73.7% (n=6,845) of CRBSI occurred in non-intensive care unit (ICU) wards, 62.7% (n=5,822) were related to central venous catheter (CVC), 24.1% (n=2,236) to peripheral venous catheters (PVC) and 13.3% (n=1,232) to peripherally-inserted central venous catheters (PICVC). Incidence rate fell over the study period (IRR:0.94;95%CI:0.93-0.96), especially in the ICU (IRR:0.88;95%CI:0.87-0.89). As a whole, while episodes of CVC CRBSI fell significantly (IRR:0.88;95%CI:0.87-0.91), peripherally-inserted catheter CRBSI (PVC and PICVC) rose, especially in medical wards (IRR PICVC:1.08;95%CI:1.05-1.11; IRR PVC: 1.03; 95% 1.00-1.05). Conclusions: Over the study, CRBSIs associated with CVC and diagnosed in ICUs decreased while episodes in conventional wards involving peripherally-inserted catheters increased. Hospitals should implement preventive measures in conventional wards

CIBERER : Spanish national network for research on rare diseases: A highly productive collaborative initiative

Altres ajuts: Instituto de Salud Carlos III (ISCIII); Ministerio de Ciencia e Innovación.CIBER (Center for Biomedical Network Research; Centro de Investigación Biomédica En Red) is a public national consortium created in 2006 under the umbrella of the Spanish National Institute of Health Carlos III (ISCIII). This innovative research structure comprises 11 different specific areas dedicated to the main public health priorities in the National Health System. CIBERER, the thematic area of CIBER focused on rare diseases (RDs) currently consists of 75 research groups belonging to universities, research centers, and hospitals of the entire country. CIBERER's mission is to be a center prioritizing and favoring collaboration and cooperation between biomedical and clinical research groups, with special emphasis on the aspects of genetic, molecular, biochemical, and cellular research of RDs. This research is the basis for providing new tools for the diagnosis and therapy of low-prevalence diseases, in line with the International Rare Diseases Research Consortium (IRDiRC) objectives, thus favoring translational research between the scientific environment of the laboratory and the clinical setting of health centers. In this article, we intend to review CIBERER's 15-year journey and summarize the main results obtained in terms of internationalization, scientific production, contributions toward the discovery of new therapies and novel genes associated to diseases, cooperation with patients' associations and many other topics related to RD research

Atteintes sexuelles sans violence sur mineurs de 15 ans (art. 227-26)

International audienc

Lakselusinfestasjon på vill laksefisk langs Norskekysten i 2019 : Sluttrapport til Mattilsynet

Overvåkingsprogrammet for lakselus på vill laksefisk (NALO) ble i 2019 gjennomført på oppdrag fra Mattilsynet. Innsatsen ble noe økt på utvandrende postsmolt laks sammenlignet med tidligere år. Samtidig ble innsatsen på sjøørret/sjørøye mer konsentrert rundt tidspunktet for forventet smoltutvandring. Det er gjort undersøkelser med én eller flere metoder i samtlige 13 produksjonsområder langs kysten. Feltarbeidet i NALO startet 29. april i Sør-Norge og ble avsluttet 4. august i Finnmark. I ca. fire uker ble det utført pelagisk tråling etter utvandrende postsmolt laks i henholdsvis; Rogaland, Hardanger, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Trøndelag og Altafjorden i Finnmark. I 2019 ble det også forsøkt fanget postsmolt laks med ruser ved enkelte stasjoner. Ruse/garnfangst av sjøørret/sjørøye ble hovedsakelig gjennomført i en perioder på tre sammenhengende uker på en rekke stasjoner langs hele kysten. Fangsten ble gjennomført kort tid etter forventet utvandringstidspunkt for smolt i området, og hadde som mål å kartlegge smittepresset av lakselus i dette tidsrommet. Ved noen stasjoner ble det også gjennomført en utvidet undersøkelse både i tiden før og etter perioden for smoltutvandring. Det ble i tillegg benyttet vaktbur i en eller flere perioder i flere av de samme fjordsystemene som ble undersøkt med tråling. I 2019 ble det funnet store forskjeller i de observerte påslagene av lakselus på vill laksefisk i både tid og rom. De største påslagene ble observert i området fra Vestlandet til Trøndelag. På Sørlandet og i Nord-Norge var påslagene generelt mindre selv om det det også var en del lokal variasjon i disse områdene. Resultatene er presentert med kart, tabeller og figurer for de 13 produksjonsområder fra sør til nord. I tillegg er mer detaljerte resultater oppgitt i tabeller i et eget appendiks til rapporten. Den etablerte grensen for begynnende negativ fysiologisk effekt fra lakselus er på 0,1 lus per gram kroppsvekt, og er illustrert i de fleste figurer. I oppsummeringen er det gjort en helhetlig vurdering av lusesituasjonene på vill laksefisk langs hele kysten både i 2019 og i et litt lengre perspektiv. Det er ikke gjort noen forsøk på vurdering risiko for vill laksefisk i denne rapporten. Begrepene lite, moderat og mye benyttes for å illustrere forskjeller i tid og rom og er derfor ikke definert kvantitativt i denne rapporten. Resultatene er vist for hvert av de 13 produksjonsområdene, mens oppsummeringen er mer generell