Effekt av halmbehandling og jordarbeiding på dekningsgrad av halmen og på avling

publishedVersio

Jordpakking – årsaker, konsekvenser og tiltak

Ønsket om forbedret effektivitet fører til bruk av stadig større og tyngre maskiner, og det gir økt risiko for jordpakking. Økende andel leiekjøring og lengre transportavstander gjør at de store, effektive maskinene ofte brukes under fuktige forhold når jorda ikke er laglig. Skadene på jordstrukturen som følge av dette kan redusere avlingene betydelig og ha negative miljøeffekter. Jordpakking er blant hovedårsakene til at avlingene har stagnert i mange av verdens største kornområder de seinere årene. Klimaforandringer i Norge vil trolig føre til fuktigere forhold og gir enda større fare for jordpakking. Det er derfor viktig å ivareta jordstrukturen i størst mulig grad, for å sikre vanninfiltrasjon og gode vekstbetingelser for kulturplantene gjennom sesongen.publishedVersio

Fangvekster: motivasjon og erfaringer

Som en del av prosjektet Våronn i fangvekster (2018−2022) finansiert av Klima- og miljøprogrammet i Landbruksdirektoratet har vi gjennomført en spørreundersøkelse blant kornprodusenter der målet var å 1) innhente og formidle erfaringer med dyrking av fangvekster, 2) finne ut hva som motiverer til eller hindrer bruk av fangvekster i kornproduksjonen og 3) avdekke kunnskapsbehov. Undersøkelsen viser at fangvekster blir brukt i forbindelse med vårkorn, høstkorn og andre åkervekster. Fangvekster praktiseres i vel så stor grad i allsidige vekstskifter som ved bare korndyrking. Undersøkelsen viser god oppslutning om hensikten med fangvekster, uavhengig av om kornprodusentene dyrket fangvekster eller ikke. Mange vurderer å dyrke fangvekster. Mangel på kunnskap om dyrkingsstrategier, ugrasproblematikk, frykt for utfordringer ved tresking, merarbeid og dårligere lønnsomhet er årsaker som oppgis til at de ikke dyrker fangvekster. Det er behov for å utvikle bærekraftige dyrkingsstrategier for bruk av fangvekster i allsidige vekstskifter med redusert jordarbeiding.Fangvekster: motivasjon og erfaringerpublishedVersio

Mekanisk og biologisk jordløsning - er det lønnsomt?

publishedVersio

Kartlegging av Presisjonshektaren – Hvordan kartlegge et skifte som skal presisjonsdyrkes?

Som en del av prosjektet Presisjonshektaren ved NIBIO Senter for Presisjonsjordbruk har det gjennom 2021 og 2022 blitt utført et demonstrasjonsforsøk hvor det ble prøvd ulike verktøy til jordkartlegging på et tilsynelatende homogent skifte gjennom en sesong. Denne rapporten oppsummerer dette arbeidet ved å beskrive resultatet fra kartleggingen og ser på sammenhenger mellom kartleggingsresultater og avlingsnivå. Resultatene viser at også innenfor et skifte som ser homogent ut, finnes det en god del variasjon på grunn av topografi (Figur 2) og forskjeller i jordegenskaper (Figur 8 - Figur 11) som kan føre til en betydelig variasjon i avling og proteininnhold (Figur 20 og Figur 21). Dette viser at dersom man skal kartlegge jorda som basis for presisjonstildeling av innsatsfaktorer, kan det være verdt å vurdere å ta jordprøver noe tettere enn den generelle anbefalingen. I dette forsøket viste høsteprøvene et spenn i kornavling tilsvarende 560-800 kg per daa minimum. Proteininnholdet varierte fra 11,2 til 13 %. Siden dette forsøket ble gjennomført som et ettårig forsøk uten gjentak, er det ikke mulig å konkludere med noen årsakssammenheng mellom de forskjellige variablene som er målt. Det er likevel observert interessante samvariasjoner mellom forskjellige typer kartlegging. Det kan være interessant å gjøre mer detaljerte forsøk for å undersøke disse nærmere på et senere tidspunkt. Ved konvensjonell, uniform dyrkingspraksis, vil hele skiftet behandles likt ved for eksempel gjødsling og jordarbeiding. Dette fører til at ikke alle områder blir behandlet etter behov og potensiale. Ved homogen gjødsling vil noen områder få mer gjødsel enn nødvendig. Dette reduserer utnyttelsen av innsatsfaktorene og kan føre til økt miljøbelastning og kostnader. Samtidig vil andre områder få for lite gjødsel, noe som kan begrense avlingspotensialet og produksjonseffektiviteten. Omfanget av variasjonen i dette forsøket illustrerer derfor behovet for stedspesifikk behandling. Med høye priser på innsatsfaktorer er det et stort innsparingspotensial i å behandle de ulike områdene ut fra behov og potensiale. Det finnes mange muligheter for kartlegging av åkeren, og gårdbrukeren møter mange ulike tilbud. Det er svært viktig at gårdbrukeren før hen benytter seg av et slikt tilbud ber om dokumentasjon på kvalitet og kalibrering for norske forhold. Ved omfattende kartlegging genereres også store mengder data som må ivaretas på en god måte for å kunne være til nytte for bonden. Som en del av arbeidet med Presisjonshektaren er det også utarbeidet en oversikt over forskjellige såkalte «Farm Management Information Systems» (FMIS) – informasjonsstyringssystemer for gårdsbruk (NIBIO Rapport – FMIS for norske gårdbrukere).) Et ettårig forsøk slik som det som er gjennomført her gir ikke muligheter for å konkludere om hvilken kartleggingsmetode som egner seg best. Resultatene og erfaringen fra det første året med forsøk på ‘Presisjonshektaren’ viser behovet for utvidet forskning på praktisk anvendelse av metodene for kartlegging for å prøve metodene gjennom flere sesonger og på ulike plasser for å også dekke variasjon i jordtype og klimatiske forhold. NIBIO driver med en rekke spennende forsøk innom presisionslandbruk i grensesnittet mellom agronomi, jordfag, plantedyrking og teknologi og dette blir også tema i nye forsøk i tida framover. Følg med på NIBIO’s aktivitet innenfor fagområdet: www.nibio.no https://precisionag.no/nb/hjem/Kartlegging av Presisjonshektaren – Hvordan kartlegge et skifte som skal presisjonsdyrkes?publishedVersio

Klimatilpasning av høstkornproduksjon i Østfold

Klimaendringer er i Norge ventet å gi en lenger vekstsesong som kan øke muligheten for å etablere høstkorn i tide om høsten og dermed øke høstkornarealet. Det er også forventet mer ekstremvær som store nedbørsmengder og tørke. Det kan gi utfordringer i forhold til etablering av høstkornet, påvirke planteproduksjonen og behovet for tilpasninger. Dette faktaarket omhandler strategier for klimatilpasning for høstkornproduksjon på leirjord i Østfold.Klimatilpasning av høstkornproduksjon i ØstfoldpublishedVersio

Klimatilpasning av byggdyrking i Hedmark

Klimaendringer er i Norge ventet å gi en lenger vekstsesong, men også risiko for mer ekstremvær som tørke og episoder med store nedbørsmengder. Dette vil påvirke planteproduksjonen og behovet for tilpasninger. Dette faktaarket omhandler strategier for klimatilpasning for byggdyrking på lettleire i Hedmark.Klimatilpasning av byggdyrking i HedmarkpublishedVersio

Endret klima- effekter og behov for tilpasninger i norsk kornproduksjon

publishedVersio

Effekt av redusert jordarbeiding på halmdekke, avling, ugras, Fusarium og mykotoksiner i havre

publishedVersio

Tiltak for bedre nitrogenforvaltning i norsk jordbruk

Rapporten er en del av et forprosjekt som skal gi grunnlag for utarbeidelse av en handlingsplan for god nitrogenutnyttelse i jordbruket. Det er beskrevet en rekke tiltak med potensiale for bedre utnyttelse av nitrogenressursene som forvaltes i norsk jordbruk. For mer detaljer henvises til teksten i rapporten og oversikten i tabell 1. Se side 5 for utfyllende sammendrag.Tiltak for bedre nitrogenforvaltning i norsk jordbrukpublishedVersio