Seehusen, Till

Norwegian

NIBIO Brage

111KornSeehusen, T. / NIBIO BOK  5(1)InnledningJordarbeiding er viktig for å innarbeide planterester, bekjempe ugras og plantesykdommer samt å tilrette-legge for høye avlinger av god kvalitet. Men, jordar-beiding, spesielt pløying, er ressurskrevende. Dette fører til en interesse i å redusere jordarbeidingsinten-siteten. Harving istedenfor pløying er både energi og tidsbesparende. Dette er av økt interesse i sammen-heng med klimadebatten og en mulig reduksjon i dieselforbruket. Mindre intensiv jordarbeiding kan også spare tid i travle perioder og er interessant ved en reduksjon i antall dager med lagelige forhold. Erfaringer viser at redusert jordarbeiding ofte fører til problemer med ugras, og at metoden derfor er basert på økt bruk av glyfosat (Roundup). En annen begrensning kan være halmen. For å oppnå best mulig erosjonsbeskyttelse, er det ønskelig med en bevaring av halmrestene, helst mer enn 30 %, på overflaten gjennom høsten og vinteren. Samtidig viser studier at halm på jordoverflaten gir økt risiko for overvintring av plantesykdommer, f.eks. Fusarium (Seehusen m.fl. 2016; Hofgaard m.fl. 2016). Halmen kan være en mekanisk hindring for jordarbeiding og såing og kan redusere spiring og planteetablering. I praksis er det derfor ønskelig med en halmbehandling som beholder mest mulig halm gjennom vinteren, men hvor en blir kvitt halmen på våren. Effekt av halmbehandling og jordarbeiding på dekningsgrad av halmen og på avlingTill SeehusenNIBIO Korn og frøvekster, till.seehusen@nibio.noBilde 1. Jordoverflate etter stubbharving (6 cm) om høsten. Foto: Till Seehusen.Tabell 1: Ulike typer halmbehandling og jordarbeidingLedd Høstbeh. etter tresking Høstbehandling seinere Vårbehandling1 Stubbharving 6cm Pløying 25cm Harving 6cm2 Ingen Pløying 25cm Harving 6cm3 Stubbharving 6cm Harving 15cm Harving 6cm4 Ingen Harving 15cm Harving 6cm5 Stubbharving 6cm Pløying 15cm Harving 6cm6 Ingen Pløying 15cm Harving 6cm7 Stubbharving 6cm Harving 6cm8 Ingen Harving 6cm112Seehusen, T. / NIBIO BOK  5(1)Materiale og metodeMålet med prosjektet er å kartlegge i hvilken grad ulike jordarbeidingsmetoder sprer og innarbeider halmen. Dette skal oppnås ved å svare på følgende delmål, a) om halmmengden på jordoverflaten etter de forskjellige typer jordarbeiding er tilstrekkelig til å redusere erosjon (>30 %), b) om halmfordeling/ innblanding av halmen påvirker halmnedbryting over tid, c) innflytelsen som innarbeidingsdybden har på nedbrytingen, d) effekt av ulik jordarbeiding og halminnblanding på jordstrukturen, e) effekt av jordarbeiding og halmbehandling på planteetablering, avling og kvalitet.Det ble anlagt et forsøksfelt i bygg (Hordeum vulgare) på Apelsvoll høsten 2016. Feltet er delt inn i 2 blokker (15 x 24 m) med stubbharving/ ikke stubbharving rett etter tresking som hovedfaktor. Blokkene er delt opp i 4 ulike jordarbeidingsruter (15 x 6 m) (tabell 1). Halmen ble beholdt. For å sikre optimal fordeling ble halmen kuttet og fordelt med halmsnitter. Feltet blir behandlet med glyfosat om høsten og sprøyting mot ugras i sesongen. Det er ingen behandling mot sopp. Feltet ble vannet i 2018. Værdata i forsøksperioden Tabell 2: Temperatur (°C) og nedbør (mm) i vekstperioden, normalverdier og som avvik fra normalen (1961-1990)Temperatur °C Nedbør (mm)Normal 2016 2017 2018 Normal 2016 2017 2018April 2,3 +8,4 +1,4 +1,2 32 +34,1 +1,2 +8,4Mai 9,0 +6,1 +1,1 +6,1 44 -14,5 +15,3 -21,3Juni 13,7 +2,1 -0,2 +2,3 60 -0,6 -1,7 -4,2Juli 14,8 -0,6 +0,2 +5,9 77 +32,1 -18,2 -50August 13,5 +0,1 +0,2 +1,2 72 -50,6 +72,2 -13September 9,1 +4,5 +1,2 +2 66 -44,6 -1,7 +19,1Temperaturen i vekstperioden i 2017 var omtrent normal, mens det kom mindre nedbøren i juni og juli og mer i mai og august. Vekstsesongen i 2018 var både varmere og tørrere enn normalen (tabell 2).C CB BABc cb bab01020304050607080ingen stubbharving ingen stubbharving ingen stubbharvingDjup pløying Djup harving ingenHalmdekke om høsten %20162017ønsket mengde halm (erosjon/ tilskudd)Figur 1. Halmdekke målt om høsten etter ulike jordarbeidingsmetoder. Strekk viser 30 % halmdekke som er ønsket for å redusere erosjon. Ulike bokstaver viser signifikante forskjeller, store bokstaver 2016, små bokstaver 2017, n= 2.ResultaterHalmdekke om høsten113KornSeehusen, T. / NIBIO BOK  5(1)Både stubbharving og jordarbeiding har hatt signi-fikant effekt på innarbeidingen av halmen (figur 1). Pløying er et effektiv tiltak til å begrave halmen, noe som fører til at jordoverflaten er udekket gjennom vinteren. Djup høstharving bevarte mer halm på overflaten enn pløying, men reduserte halmmengden til mindre enn 30 %. Stubbharving i kombinasjon med djup harving førte til en signifikant reduksjon av halmmengden på overflaten sammenliknet med samme harving uten forutgående stubbharving. Resultatene viser at stubbharving som eneste jord-arbeidingstiltak om høsten reduserte halmdekke på overflaten til mindre enn 30 %. Avling Resultatene viser effekt av både behandlingene og år. Resultat 2017Jo mer intensiv jordarbeiding, jo mindre halm var det igjen på overflaten etter såing om våren.Gjentatt harving, stubbharving om høsten og grunn-harving den påfølgende våren, har hatt en betydelig bedre effekt på innarbeiding av planterestene enn kun engangs grunn harving om våren. På rutene med bare grunn harving om våren er det fortsatt opp til  20 % halm på overflaten, noe som fører til at halmen på overflaten er fortsatt god synlig etter såing  (figur 2).Jordarbeidingen har hatt signifikant effekt på  avlingene i 2017. Resultatene viser at pløying uten stubbharving (djup> grunn pløying) ga det beste resultatet i 2017. Harving om våren ga lavest avling sammenliknet med alle andre jordarbeidingsbehand-lingene. Avlingene etter vårharving i 2017 var mellom 95 kg/ daa (med stubbharving) og 151 kg/ daa (uten stubbharving) lavere enn ved djup pløying. Med unntak grunn harving om våren har stubbharving  (6 cm dybde) den forutgående høsten ført til en avlingsreduksjon sammenliknet med rutene som ikke ble stubbharvet. Store mengder halm på overflaten har ført til en avlingsreduksjon.Resultat 2018Vi fant samme effekt av jordarbeidingen og stubb- harving på halmmengden på overflaten som i 2017 (figur 3).aab ab aba abb bCCABCBCCBCAAB05101520250100200300400500600700800ingen stubbharving ingen stubbharving ingen stubbharving ingen stubbharvingDjup pløying Djup harving Grunn pløying Grunn harvinghøst vårHalmdekke (våren) %Avling kg/daakg/daa halmdekke %Figur 2. Halmdekke om våren etter såing og bygg avling (kg/daa) i 2017. Ulike bokstaver viser signifikante forskjeller, n= 4.114Seehusen, T. / NIBIO BOK  5(1)Avlingsnivået i 2018 er generelt lavere enn i 2017. Jordarbeidingen har ikke hatt signifikant avlingseffekt i 2018, avlingsforskjellene mellom ulike behandlin-gene er mindre enn i 2017. Stubbharving høsten før førte til en avlingsreduksjon i alle tilfeller i 2018. Halmmengden på overflaten har ikke hatt signifikant effekt på avlingene det året.Diskusjon Resultatene fra de første to årene viser at, til tross for at redusert jordarbeiding er effektiv til å bevare halmen på overflaten, den eneste muligheten til å oppnå en plantedekke > 30 % (krav for å få tilskudd) er å ikke bearbeide jorda om høsten i det hele tatt (figur 1). Å gjennomføre alle jordarbeidings- operasjoner om våren kan føre til utfordringer i den travle våronnperioden og fører til problemer med nedbryting av halmen gjennom vinteren og i sesongen (Christensen, 1986). Dersom jorda kun bearbeides om våren er det viktig med jevn og god innarbeidingen av halmen siden store mengder halm på overflaten kan føre til en avlingsreduksjon (figur 2). Avlingsresultatene viser forskjell mellom årene. I år med fuktige forhold gjennom vekstsesongen kan pløying før harving, enten om høsten eller om våren være fordelaktig. Resultatene for 2017 viser at redu-sert jordarbeiding, særlig grunn harving om våren, førte til avlingsnedgang sammenliknet med pløying. Det blir funnet liten avlingsforskjell mellom (dyp) høst og (grunn) vårpløying det året. Hele sesongen 2018 var mye tørrere enn gjennomsnittet (tabell 2) som førte til at avlingsnivået var lavere og avlings-forskjellen mellom jordarbeidingsstrategiene mindre enn i 2017 (figur 3). Dette er i tråd med andre norske forsøk som har vist en større positiv avlingseffekt av redusert jordarbeiding under tørre forhold (Riley m.fl. 2009), også i 2018 (Hugh Riley, pers. medde-lelse). Grunnen til at redusert jordarbeiding ikke ga tydeligere positiv effekt i 2018 er trolig at feltet ble vannet to ganger det året, slik at eventuelle effekter ble utjevnet. Stubbharving, en grunn harving rett etter tresking, har vist seg å være fordelaktig for bl.a. innblanding og nedbryting av halm (Pekrun m.fl. 2011) . Resul-tatene fra forsøket så langt viser at stubbharving aabcdabccdabbcdabcddCCABCBCCBCAAB05101520250100200300400500600700800ingen stubbharving ingen stubbharving ingen stubbharving ingen stubbharvingDjup pløying Djup harving Grunn pløying Grunn harvinghøst vårHalmdekke (våren) %Avling kg/ daakg/daa halmdekke (%)Figur 3: Halmdekke (våren etter såing) og bygg avling (kg/ daa) i 2018. Ulike bokstaver viser signifikante forskjeller, n= 4.115KornSeehusen, T. / NIBIO BOK  5(1)er effektiv til å blande inn halm og kan forbedre effekten av redusert jordarbeiding ganske betydelig. Selv om halmmengden på overflaten reduseres til under 30 % (figur 1) så forventes stubbharving å ha positiv effekt mot erosjon (sammenliknet med andre jordarbeidingsmetoder) siden halmrester som innar-beides grunt i det øverste jordlaget kan ha armerende virkning (Müller m.fl. 2009). Stubbharving har ført til en signifikant avlingsreduksjon i begge forsøksår som ikke er i samsvar med tidligere erfaring. Årsaken til denne effekten er foreløpig ukjent.OppsummeringValg av jordarbeidingsmetode må tilpasses forholdene som erosjonsfare, mengde halm, forekomst av ugras og ikke minst klimaforholdene. Særlig dersom det ikke pløyes er det avgjørende med riktig halmhandte-ring om høsten for å utnytte halmen best mulig men samtidig unngå problemer med å beholde halmen. I slike tilfeller fører gjentatt harving til et bedre resultat. I sammenheng med en eventuell overgang til en mindre intensiv jordarbeiding, er det avgjørende med nye strategier for mekanisk ugrasbekjempelse for å bli mindre avhengig av glyfosat. Videre under-søkelser i prosjekter skal gjøres på bl.a. effekten av de ulike jordarbeidingsmetodene på jordstrukturen og forekomst av ugras og det skal undersøkes mulige strategier for å erstatte glyfosat.LitteraturChristensen, B. T. (1986). “Barley straw decomposition under field conditions: Effect of placement and initial nitrogen content on weight loss and nitrogen dynamics.” Soil Biol. Biochem. 18(5): 523-529.Hofgaard, I. S., Seehusen, T., Aamot, H.U., Riley, H., Razzaghian, J., Lee, V. H., Hjelkrem, A.R., Dill-Macky, R. & Brodal, G. (2016). “Inoculum potential of Fusarium spp. relates to tillage and straw management in Norwegian fields of spring oats (in press).” Front. Microbiol. 7:556(566): 15.Müller, E., Becherer, U. & Haensel, M. (2009). Erosionsmin-derung in der Landwirtschaft. Schriftenreihe des Lande-samtes für Umwelt, Landwirtschaft und Geologie. L. u. G. Freistadt Sachsen - Landesamt für Umwelt, Landesamt für Umwelt, Landwirtschaft und Geologie 2/2009.Pekrun, C., Pflaum, S. & Henne, U. (2011). “What is known about the effecdt of stubble tillage - what is unknown.” Landtechnik 2.2011: 109-111.Riley, H., Børresen, T. & Lindemark, P.O. (2009). “Recent yield results and trends over time with conservation tillage on clay loam and silt loam soils in southeast Norway.” Acta Agriculturae Scandinavica Section B-Soil and Plant Science 59(4): 362-372.Seehusen, T., Hofgaard, I.S., Tørresen, K.S. & Riley, H. (2016). “Residue cover, soil structure, weed infestation and spring cereal yields as affected by tillage and straw manage-ment on three soils in Norway.” Acta Agric. Scand. , Sect. B, 67(2): 93-109.

Effekt av halmbehandling og jordarbeiding på dekningsgrad av halmen og på avling

https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/bitstream/11250/2605785/2/010_Effekt%2bav%2bhalmbehandling%2bog%2bjordarbeiding.pdf

Effekt av halmbehandling og jordarbeiding på dekningsgrad av halmen og på avling

Abstract

Similar works

Full text

Available Versions

NIBIO Brage