Chapter 30 The role of the UN Security Council in cybersecurity

The Routledge Handbook of International Cybersecurity examines the development and use of information and communication technologies (ICTs) from the perspective of international peace and security. Acknowledging that the very notion of peace and security has become more complex, the volume seeks to determine which questions of cybersecurity are indeed of relevance for international peace and security and which, while requiring international attention, are simply issues of contemporary governance or development. The Handbook offers a variety of thematic, regional and disciplinary perspectives on the question of international cybersecurity, and the chapters contextualize cybersecurity in the broader contestation over the world order, international law, conflict, human rights, governance and development. This book will be of much interest to students of cybersecurity, computer science, sociology, international law, defence studies and International Relations in general

Everyday sovereignty:International experts, brokers and local ownership in peacebuilding Liberia

publishedVersio

3D modelling of geological and anthropogenic deposits at the World Heritage Site of Bryggen in Bergen, Norway

The landscape of many historic cities and the character of their shallow subsurface environments are defined by a legacy of interaction between anthropogenic and geological processes. Anthropogenic deposits and excavations result from processes ranging from archaeological activities to modern urban development. Hence, in heritage cities, any geological investigation should acknowledge the role of past and ongoing human activities, while any archaeological investigation should be conducted with geological processes in mind. In this paper it is shown that 3D geological and anthropogenic models at different scales can provide a holistic system for the management of the subsurface. It provides a framework for the integration of other spatial and processmodels to help assess the preservationpotential for buried heritage. Such an integrated framework model is thus contributing to a decision support system for sustainable urban (re)development and regeneration in cities, while preserving cultural heritage. A collaborative approach is proposed to enhance research and implementation of combined geological and archaeological modelling for sustainable land use planning and heritage preservation, using York and Bryggen as prime examples. This paper presents the status of 3D framework modelling at Bryggen in Norway as an example

Norge i FNs Sikkerhetsråd : standardisering, kreativitet, plastisitet

Det empiriske fokuset for oppgaven er beslutningsprosesser i Norges arbeid med Sikkerhetsrådet. For å få et mest mulig helhetlig bilde på organiseringen av disse prosessene var det nødvendig å studere dem både i Oslo hos UDs FN-seksjon og i den norske delegasjonen til Sikkerhetsrådet i New York. Oppgaven bygger på de intervjuene, samtalene og observasjonene jeg gjorde under mitt feltarbeide, i perioden august - januar 2002 -2003, samt antropologisk faglitteratur, historisk og juridisk litteratur om FN, FN-dokumenter og presseklipp. Hovedproblemet som utforskes er, hvorfor det er nødvendig å inkludere de uformelle prosessene for å forstå hvordan Sikkerhetsrådet fungerer. Dette beskrives mer inngående i kapittel 1. I kapittel 2 skisserer jeg teoretiske perspektiver og metodologisk framgang, samt hvilke problemer og utfordringer jeg møtte i et felt som ikke åpenbart egner seg for sosialantropologer. I kapittel 3 (standardisering) forsøker jeg å vise hvordan det formelle var organisert slik at Utenriksdepartementet kunne gi et mest mulig kompatibelt inntrykk utad og i Sikkerhetsrådet. Gjennom en beskrivelse av de formelle strukturene i Norges Utenriksdepartement og i Sikkerhetsrådet vil jeg vise hvordan strukturer er en forenkling av virkeligheten og at uformelle prosesser tok over der de formelle ikke strakk til. I Kapittel 4(kreativitet) presenterer jeg en rekke emiske betraktninger på både formelle og uformelle prosesser i Norges arbeid med Sikkerhetsrådsengasjementet 2001-2002. Kapittel 3 sammen med kapittel 4 legger til rette for diskusjonen i analysekapittelet (Kapittel 5) om hvorfor det er nødvendig å se på uformelle prosesser. I kapittel 5 (plastisitet) analyserer jeg hvordan sammenhengen mellom formelle og uformelle prosesser har implikasjoner for hvordan og hvor norsk politikk utøves. Ved hjelp av et utvalg caser, utforsker jeg grenseovergangene mellom formelle og uformelle prosesser i Norges rolle i Sikkerhetsrådet. Dette synliggjør effekter av norsk utenrikspolitikk og av Sikkerhetsrådet som et utøvende internasjonalt organ. Gjennom å studere disse effektene blir det også mulig å si noe om maktforholdet mellom store og små stater i utformingen av legitime internasjonale vedtak. Konklusjonen ser perspektivet formell-uformell i sammenheng med maktforhold i Sikkerhetsrådet og konkluderer med at det ikke er mulig å forstå Norges rolle i Sikkerhetsrådet uten å studere både formelle og uformelle prosesser i dette engasjementet Studiet er viktig på tre hovedområder. For det første representerer det et studium av et nytt sosialt felt for sosialantropologiske og kulturanalytiske studier. For det andre er det et studium som innebærer nye perspektiver på maktforholdene i beslutningsprosessen i Sikkerhetsrådet. For det tredje bidrar det med nye perspektiver på studiet av internasjonal politikk som vitensområde

The Cyber Frontier and Digital Pitfalls in the Global South

How does digitalisation lead to new kinds of global connections and disconnections in the Global South? And what are the pitfalls that accompany this development? Much of the policy literature on digitalisation and development has focused on the importance of connecting developing countries to digital networks. Good connection to digital networks may have a fundamental impact on societies, changing not only how individuals and businesses navigate, operate and seek opportunities, but also as regards relations between government and the citizenry. However, the rapid pace of this development implies that digital technologies are being put to use before good, functional regulatory mechanisms have been developed and installed. The resultant shortcomings – in state mechanisms, institutions, coordination mechanisms, private mechanisms, general awareness, public knowledge and skills – open the door to new kinds of vulnerabilities. Herein lie dangers, but also opportunities for donor/recipient country exchange. Instead of adding to the already substantial literature on the potential dividends, this article examines a less studied issue: the new societal vulnerabilities emerging from digitalisation in developing countries. While there is wide agreement about the need to bridge the gap between the connected and the disconnected, the pitfalls are many

Barn som pårørende

Bakgrunn: Voksenpsykiatrien har historisk sett vært det vi kan kalle et «lukket land for omverdenen». Ifølge helsepersonelloven er helsepersonell pliktig til å ivareta barn som pårørende sitt behov for informasjon og nødvendig oppfølging. Barn som pårørende er et viktig tema i sykepleie, fordi helsepersonell kan bidra til å forebygge at barnet selv utvikler problemer, samt støtte barnet i å mestre livssituasjonen sin. Hensikt: Hensikten med dette litteraturstudiet er å belyse hvordan sykepleieren kan ivareta barn som pårørende når en forelder er innlagt på psykiatrisk avdeling, slik at sykepleieren i større grad kan utøve kunnskapsbasert praksis til denne målgruppen. Metode: Systematisk litteraturstudie, basert på kvalitativ og kvantitativ forskning. Resultater: Barn som pårørende ønsker å komme på besøk når en forelder er innlagt på psykiatrisk avdeling, og de har behov for informasjon og støtte fra helsepersonell. Både sykepleiere og barn ønsker seg familievennlige fasiliteter på psykiatriske avdelinger. Samtidig opplever sykepleierne mangel på tid, kunnskap og retningslinjer i møte med barn som pårørende. Både opplæring og erfaringsbasert kunnskap oppleves som viktig for å kunne ivareta barna best mulig. Konklusjon: Barn som pårørende må bli sett og inkludert i sykepleieutøvelsen når en forelder er innlagt på psykiatrisk avdeling. Det er behov for et kunnskapsløft i sykepleiefaget knyttet til temaet barn som pårørende. Både forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap har betydning for at sykepleieren skal kunne utøve kunnskapsbasert praksis til denne målgruppen. Nok tid i arbeidshverdagen, samt tydelige retningslinjer for arbeidet, vil også være av betydning for ivaretakelsen av barn som pårørende. Nøkkelord: Barn som pårørende, psykiatrisk avdeling, sykepleie.