Knowledge and possible application of urban vegetation patches as a technique to create biodiversity in landscape architecture

Biodiversity loss is a global issue that is due to land-use changes. A driver behind land use-changes is urbanization. To counter this development, cities create ways to support biodiversity through urban green spaces. Although urban spaces are fragmented, landscape architecture can assist the colonization of species. However, much of urban biodiversity supporting strategies focus on green corridors and connectivity. Even though corridors and patches both have significant positive effects on biodiversity, there is a lack of biodiversity supporting strategies for urban green/vegetation patches. This master thesis addresses the globally applicable factors that has the potential of creating biodiversity in and with urban vegetation patches. The thesis will also include a practical example of how these factors can be applicated in a design. The reason for including a practical example, is because there is lacking a conversion from theory to practise in this field. There can be many interpretations of how to create biodiversity in urban vegetation patches, and practical examples can improve the theoretical information by making it applicable for reality

Kreftpasienters erfaring med å bruke et dataverktøy som støtte i kommunikasjon med helsepersonell, samt muligheter og utfordringer for sykepleier

Formål: Denne masteroppgaven har to formål: 1) Utforske kreftpasienters erfaring med å bruke et data-verktøy som støtte i kartlegging av symptomer og kommunikasjon med helsepersonell. 2) Drøfte muligheter og utfordringer bruken av et slikt verktøy kan innebære for sykepleiere i klinisk praksis. Funnene fra studien er presentert i artikkelform. Med utgangspunkt i funn fra studien drøftes i essayet muligheter og utfordringer dette kan innebære for sykepleiere i klinisk praksis Teoretisk forankring: For bedre å kunne hjelpe pasientene til å mestre sine problemer, må helsepersonell også innhente informasjon og kunnskap om pasientens individuelle perspektiv og opplevelse av sykdommen. Data-verktøyet Choice er et interaktivt symptomkartleggingsverktøy og støttesystem som kan hjelpe pasientene å kommunisere sine symptomer til helsepersonell. Dette er utarbeidet etter teori og modell for Shared Decision Making, som vektlegger pasienten som den viktigste kilden til å formidle sine problemer. Denne modellen utgjør oppgavens teoretiske forankring. Metode: I forlengelsen av en randomisert kontrollert studie som ble gjennomført på Riks-og Radiumhospitalet 2003-2006, for å måle effekten av Choice-verktøyet, ble 16 pasienter, diagnostisert med leukemi eller lymfom, og som hadde brukt verktøyet regelmessig, intervjuet for å fortelle om sine erfaringer med dette. Metning var oppnådd etter 16 intervjuer. Det ble foretatt en kvalitativ analyse av intervjuene. Resultater: Pasientenes erfaring med å bruke data-verktøyet Choice kan oppsummeres i fire temaer som gjensidig påvirker hverandre. Pasientene rapporterer at Choice gir: 1) Økt bevisstgjøring og innsikt i egen helsetilstand, 2) økt kommunikasjon og informasjonsutveksling med helsepersonell, 3) økt forutsigbarhet og 4) styrket opplevelse av å ha kontroll. Med utgangspunkt i funn fra denne studien, rettes i essayet fokus fra pasient til sykepleier, hvor muligheter og utfordringer bruken av Choice-verktøyet kan innebære for sykepleiere i klinisk praksis blir diskutert. Konklusjon: Studien indikerer at data-verktøyet Choice kan bidra til å sikre pasientens perspektiv en plass i behandlingsbilde og gjøre det lettere for sykepleiere og gi individuell pleie, men vil også utfordre sykepleiere på holdninger, kommunikasjonsferdigheter, kunnskapsbasert praksis og evt. mulig motstand av innføring av nye arbeidsmetoder. Nøkkelord: Kreftpasienter, data-verktøy, støtte, symptomkartlegging, kommunikasjon, pasientsentrert kommunikasjon

Who is doing what in home care services?

Background: This paper investigates the distribution of work hours by activity, for the main staff categories in home care services in three rural Norwegian municipalities. In Norway these categories are registered nurses, assistant nurses and assistant health workers. (2) Methods: The three categories of home care staff recorded 20,964 eligible observations over 8 weeks. We identified 19 activities, which were recorded. The majority of staff used a smartphone application for the time measuring, while some staff used a manual form for reporting purposes. (3) Results: The registered nurses (RNs) spent 32% of their time on direct patient work, while driving accounted for 18%. Direct patient work and driving accounted for the majority of activities performed by assistant nurses (48% and 29%, respectively) and assistant health workers (70% and 17%, respectively). (4) Conclusions: The demand for home care services is increasing in terms of both size and complexity. Simultaneously, there is a growing shortage of skilled staff. RNs is the group with the least face-toface time with patients. To meet the patients’ needs, it is necessary to discuss and modify existing home care service systems in order to use resources appropriately and effectively. Keywords: home care, staffing, health care organizations and systemspublishedVersio

Innovasjoner i arbeidslivet – hva forventer generasjon y?

Denne bacheloroppgaven omhandler generasjon Y sine forventinger til forandringer i fremtiden og hvordan disse forandringene påvirker arbeidslivet. Problemstillingen er: «Hvilke ulike forventninger har generasjon Y til fremtidens innovasjoner, og hvordan tenker de dette kommer til å påvirke arbeidslivet?» I tillegg ser jeg på individuelle forskjeller mellom informantene, for å se om dette påvirker resultatet. Oppgaven baserer seg på kvalitativ metode og fenomenologisk design. Undersøkelsen gjennomføres som strukturerte dybdeintervjuer, utvalget består av 11 informanter som er strategisk utvalgt. Oppgavens funn viser først og fremst at det er klare likhetstrekk for hvilke forventninger generasjon har til innovasjoner i arbeidslivet, og hva generasjon Y drives av. Her stemte utvalget godt med anvendt teori om generasjon Y. De fleste forventer teknologiske endringer, og innovasjoner innenfor teknologi som kommer til å påvirke samfunnet og deres arbeidssituasjon. Utvalget ser også for seg sosiale endringer, herunder også økonomiske, og at samfunnet og deres arbeidssituasjon kan bli påvirket av samfunnet for øvrig. Informantene har ulike refleksjonsnivå, og funnene tyder på at de med høyt refleksjonsnivå, også stemmer bedre overens med teori om generasjon Y, og derfor har større samfunnsengasjement, og ser for seg flere endringer og innovasjoner på globalt nivå som eventuelt kommer til å påvirke dem Dermed konkluderer oppgaven med det i hovedsak forventes teknologiske, sosiale og økonomiske endringer som påvirker arbeidslivet og samfunnet for øvrig, og at generasjon Y på et generelt nivå drives av de samme faktorene. Den subjektive fortolkningen av verden kan ha noe å si for hvilke forventninger til innovasjoner som påvirker arbeidslivet. Det ble ikke funnet noen åpenbare årsakssammenhenger blant personlighet eller kongruens og inkongruens hos informantene for hvilke innovasjoner de ser for seg påvirker arbeidslivet

«Effektiv omsorg» - et paradoks?

Innledning: I en kreftpoliklinikk med høy behandlings-effektivitet er det viktig å få kunnskap om hva pasientene trenger av omsorg, og å se dette fra pasientens perspektiv. Hensikten med studien er å få innsikt i pasientenes egne opplevelser av omsorg fra sykepleier. Videre å få forståelse av hva pasientene savner, og hva som da kan forbedres. Problemstilling: Hvordan beskriver kreftpasienter opplevelsen av omsorg fra sykepleier i en kreftpoliklinikk? Metode: Det er en litteraturstudie, hvor allerede eksisterende forskning benyttes for å belyse en problemstilling. Det er anvendt ni kvalitative fagfellevurderte forskningsartikler. I tillegg er det anvendt noe faglitteratur. Kvalitativ metode er anvendt, fordi det er pasientens perspektiv og opplevelser som ønskes belyst. Litteratursøk er gjort i Idunn, PubMed og Cinahl. Resultat: God kommunikasjon med sykepleier opplevdes som basis for god omsorg, og som god kvalitet på sykepleien. Til tross for behandlingssentrert kommunikasjon opplevde pasientene omsorg når de ble sett som personer, og ikke bare pasienter. Kontinuitet i relasjonen med sykepleier ble høyt verdsatt, da dette ga personlig oppmerksomhet og tid til mer dybde i samtalen. God fagkunnskap hos sykepleier ga trygghet og forutsigbarhet hos pasientene, og opplevelse av omsorg. Imidlertid ble omsorgsopplevelsen sterkere når sykepleier formidlet kunnskapen på en følelsesmessig måte. Konklusjon: Behandlingssentrert kommunikasjon dominerer, men ved sykepleiers helhetlige tilnærming føler de seg sett som en person, og ikke «bare en pasient». Dette gir opplevelse av omsorg. Mangel på tid og kontinuitet i relasjonen er barrierer her

Involving patients in medicines optimisation in general practice:a development study of the "PREparing Patients for Active Involvement in medication Review" (PREPAIR) tool

BACKGROUND: Many patients have multiple health conditions and take multiple medications (polypharmacy). Active patient involvement may improve treatment outcomes and ensure patient-centred care. Yet, patient involvement remains a challenge in clinical practice. We aimed to develop and pilot test a questionnaire-based preparation and dialogue tool, the PREparing Patients for Active Involvement in medication Review (PREPAIR) tool, to encourage the involvement of patients with polypharmacy in medicines optimisation in general practice. METHODS: We conducted a literature review followed by a co-production process to develop the tool: a workshop with six GPs and pilot testing, including observations and interviews, with 22 patients, three GPs and three practice staff. During this process, we made continuous adaptations to the prototype. We analysed the qualitative data thematically, focusing on the development process and mechanisms of impact. FINDINGS: The final PREPAIR tool included five items concerning the patient’s experience of 1) adverse drug reactions, 2) excess medication, 3) unnecessary medication, 4) medication satisfaction and 5) medication-related topics to discuss with the GP (open-ended question). The applied workflow during testing was as follows; the patient completed the PREPAIR tool at home, to encourage reflection on the medication, and brought it to the GP consultation. During the consultation, the GP and the patient reviewed the patient’s responses and discussed potential medication-related problems. For some patients, the increased reflection led to worries about the medications. Still, the pilot testing showed that, when using the PREPAIR tool, the patients arrived at the clinic well prepared and empowered to speak. From the PREPAIR-supported dialogue, the GPs obtained a better understanding of patients’ perspectives and provided a more patient-centred consultation. For the patients, the PREPAIR-supported dialogue ultimately promoted an increased sense of security, satisfaction and insight into their medication, despite initial worries for some patients. CONCLUSIONS: We developed a brief tool to support active patient involvement in medication review in general practice. The PREPAIR-tool was well received by both patients and GPs and fitted well into the existing clinical practice. Our findings suggest that the PREPAIR-tool can support patient involvement during consultations and facilitate patient-centred care. SUPPLEMENTARY INFORMATION: The online version contains supplementary material available at 10.1186/s12875-022-01733-8

«See me!»

Fordypningsoppgave i kreftsykepleie, 2016Bakgrunn: I Norge mister rundt 700 barn årlig mor eller far i kreft (2012). Vår erfaring fra praksisfeltet, er at det er mye usikkerhet blant personalet da vi får kreftsyk forelder med barn til avdelingen. Hvordan tilnærme seg barnet? Hvordan samhandle med barnet, for at barnet skal føle seg trygt og oppleve mestring? Hensikt: Å avdekke hvordan kreftsykepleier med sine egenskaper og kunnskaper best kan legge til rette for samhandling med barnet, for å vinne tillit, skape trygghet og øke barnets mestringsevne i situasjonen som pårørende, på fritiden og etter oppholdet på lindrende enhet. Problemstilling: Hvordan kan kreftsykepleier skape trygghet gjennom samhandling med barn som pårørende på lindrende enhet, slik at barnet opplever mestring? Metode: Oppgaven er en litteraturstudie basert på allerede eksisterende kunnskap og egen erfaringsbasert kunnskap. Funn/diskusjon: Funn viser at kreftsykepleier trenger gode kommunikasjonskunnskaper og personlig egnethet i møte med barnet (og deres familie). Dette for å skape tillit og trygghet på veien mot mestring. Barn ønsker å bli inkludert i foreldres sykdom, og ønsker primært informasjon fra sine foreldre. Men kreftsykepleier kan være en god støtte for dem i situasjonen. Konklusjon: Kreftsykepleier har en sentral rolle i å trygge barn som pårørende, men vi ser at et bredt tverrfaglig samarbeid er viktig for å ivareta barnet, den syke og den friske forelder. Vi ser et stort behov for å systematisere oppfølgingen, og savner et pålagt ansvar for barneansvarlig i kommunehelsetjenesten. Vi mener funnene i oppgaven er overførbare til annet helsepersonell, og til andre diagnoser der barn er pårørende.Abstract: Background: 700 children lose a parent annually in Norway (2012). The experience we have from our field of practice is that there is a great deal of insecurity amongst the staff when we encounter children of a cancer-ridden parent on the ward. How do we approach the child? How do we interact with the child so that it feels secure and able to cope with the situation? Purpose: To uncover how oncology nurses with their characteristics and knowledge can interact to create an atmosphere of trust, security and increase the child’s coping skills in their role as dependant, in their leisure time and after their stay in a palliative unit. Problem: How can the oncology nurse create an atmosphere trust through interaction with the dependent child in the palliative unit, such that the child develops coping skills? Findings/discussion: Finds show that oncology nurses are in need of good communication skills and personal characteristics in the interaction with children (and their families). This is important for instilling trust and security for coping. Children wish to be included in their parents’ sickness, and wish primarily information from their parents, but the oncology nurse can be a good support for them in this situation. Conclusion: The oncology nurse plays an important role in helping dependant children as to feel safe, but we see that a broad interdisciplinary cooperation is important to safeguard the child, the affected and the healthy parent. We see a great need to systematize care, and want an imposed responsibility to coordinate care by the municipal health care services for children. We feel that what we have found in our study is transferable to other health care workers and to other diagnoses of parents where dependent children are involved