Fullskalaforsøk med fangst, føring og levering av levende torsk

Technology developed in the early nineties for catch, transport and delivery of alive, wild cod was used during a full-scale experiment March-May 2001. A total of about 200 tons of cod was delivered alive. The experience from the trials clearly shows that both the fishing practice as well as the laws that regulates conventional fishing have to be adjusted to ensure that a maximum survival of the cod is obtained. In addition to a legislation supporting this specialized fishery, the fishing vessel should preferable hold special equipment regarding loading, sorting and transport of alive cod. NORSK SAMMENDRAG: Teknologi utviklet for fangst, føring og levering av levende torsk tidlig på nittitallet, ble benyttet under et fullskalaforsøk våren 2001. Det ble tilsammen fanget rundt 200 tonn levende torsk som ble satt inn i mottaksmerd for videre oppforing. Erfaringene fra forsøkene viser at både den praktiske utøvelsen av fisket samt lovverk som regulerer vanlig konvensjonelt fiske, må justeres for at en skal oppnå maksimal overleving hos torsk. Foruten et lovverk som støtter opp om fangst av vill, levende torsk, bør fartøyene som skal drive denne typen fiske være spesielt utrustet med hensyn til ombordtaking, sortering og føring av levende torsk

Optimal føringskapasitet og velferd for levende, villfanget torsk. Teknisk tilrettelegging ombord på MS Trino

Fangstbasert akvakultur har lange tradisjoner i Norge. Næringen har et betydelig potensial for økt verdiskaping, særlig for mellomlagring og oppforing av villfanget torsk. Med en sikker tilgang av villfanget torsk i et oppforingssystem, vil en kunne oppnå en forutsigbar leveranse av fersk torsk i et internasjonalt marked. I tillegg vil industrien ha sikker tilgang til råstoff for en jevn produksjon av ferske fiskeprodukter. For å videreutvikle fangstbasert akvakultur som en lønnsom næring, må nye løsningerfor føring av vill fisk utvikles og utprøves

Utvikler ny kilenot til makrellfiske

Om effektiviteten økes kan kilenot bli et alternativt redskap for den minste kystflåten i fisket etter makrell. I et forprosjekt har vi brukt videokamera og sonar for å studere adferd i fangstfasen og fått ny kunnskap for å designe kilenøter med forbedret fangsteffektivitet.publishedVersio

Fangstkontroll i kolmulefisket - M/S Vikingbank, mars 2023

Prosjektet fokuserer på å utarbeide tekniske innretninger for å redusere faren for sprenging av trålposer i fisket etter kolmule. Fisket etter kolmule med norske fartøy foregår i all hovedsak med pelagisk trål og i størst grad i havområdene vest av Irland og videre opp i færøysk sone. Fiskeposen utsettes ofte for stor belastning som følge av store fangster. Den største belastningen inntreffer når posen er full når den kommer opp til havoverflaten. Årsaken til dette er de store trykkendringene som gjør at fisken får luft i svømmeblæren og volumet av fisk i fiskeposen øker og krever mere plass. Er det da for lite plass til å kunne kompensere for volumøkningen så kan fiskeposen sprekke (sprenges). Konsekvensen av dette er tap av fangst og ødelagt fiskepose. Prosjektet startet opp i 2018 med møter med næringen om problemstillingene i dette fiskeriet. Havforskningsinstituttet har det faglige ansvaret for prosjektet. I 2019 ble det fulgt opp med praktiske fiskeforsøk og logging av trålposer i fiske ved hjelp av sensorer som ble montert på trålen til seks kolmuletrålere. På grunn av koronasituasjonen ble det ikke gjennomført forsøk som planlagt i 2020, slik at det første organiserte fiskeforsøket i prosjektet ble gjennomført i mars 2021. Det som ble testet da gav oss et godt bilde av hva en burde utvikle videre for å imøtekomme ovennevnte problemstillinger. For videre forsøk i 2022 tok vi med oss erfaringene fra 2021, og kom fram til et konsept som ut fra forsøkene kan være en god løsning for videre praktisk uttesting i kommersielt fiske. Konseptet er et fangstbegrensningssystem som fungerer slik at overskuddsfangst slippes ut av trålen på fiskedypet gjennom stor åpning i trålens underpanel. Fisken som er kommet inn i fiskeposen holdes tilbake ved hjelp av et fiskelås som hindrer utslipp av fisk fra fiskeposen i havoverflaten. Størrelsen på fangstene reguleres ved å binde over fiskeposen slik at den tar ønsket mengde fisk.Fangstkontroll i kolmulefisket - M/S Vikingbank, mars 2023publishedVersio

Mortality of North Sea herring that is crowded and subsequently slipped from a purse seine

Catch regulation by slipping whole or parts of the catch has traditionally been used in NE-Atlantic purse seine fisheries for pelagic species if the catches are considered too big or the quality or size of the fish is considered unsatisfactory. This is particularly the case when the prize differs between sizes or quality groups of fish (high grading) as is often found with herring. No information is, however, available on the survival rate of herring that is slipped from the purse seine or how significant this mortality is in relation to total fishing mortality. The aim of this study is to quantify mortality of herring crowded to different degrees in the purse seine and subsequently slipped. Large-scale open-sea survival experiments were carried out in the North Sea in 2008 and in 2009. Herring caught by purse seine were allowed to swim from the seine to large circular net pens in an early phase of hauling. Commercial crowding conditions were simulated by lifting the bottom of the net pen. The mortality rate four to five days after crowding ranged from 1.8% in the least crowded to 50.7% and 52.0% in the hardest crowded groups. Control group mortality was low, between 0.9% and 2.0%. These results provide important information on what crowding densities can be tolerated in the purse seine fisheries for herring and suggest a need to revise the legislation on slipping in these fisheries. Keywords: unaccounted mortality, slipping, purse seine, herring, crowdin

Full scale trials with catch, transport and delivery of alive, wild cod in 2001

Technology developed in the early nineties for catch, transport and delivery of alive, wild cod was used during a full-scale experiment March-May 2001. A total of about 200 tons of cod was delivered alive. The experience from the trials clearly shows that both the fishing practice as well as the laws that regulates conventional fishing have to be adjusted to ensure that a maximum survival of the cod is obtained. In addition to a legislation supporting this specialized fishery, the fishing vessel should preferable hold special equipment regarding loading, sorting and transport of alive cod. NORSK SAMMENDRAG: Teknologi utviklet for fangst, føring og levering av levende torsk tidlig på nittitallet, ble benyttet under et fullskalaforsøk våren 2001. Det ble tilsammen fanget rundt 200 tonn levende torsk som ble satt inn i mottaksmerd for videre oppforing. Erfaringene fra forsøkene viser at både den praktiske utøvelsen av fisket samt lovverk som regulerer vanlig konvensjonelt fiske, må justeres for at en skal oppnå maksimal overleving hos torsk. Foruten et lovverk som støtter opp om fangst av vill, levende torsk, bør fartøyene som skal drive denne typen fiske være spesielt utrustet med hensyn til ombordtaking, sortering og føring av levende torsk

Størrelsesseleksjon i torsk- og hysefiske med snurrevad ‑ Nedskalering av kvadratmaskesekk. Delrapport FHF-prosjekt 900865

Dimensjoner på kvadratmaskesekker, som definert i regelverket, har vist seg å være en håndteringsmessig utfordring for de minste snurrevadbåtene. Før det gis aksept for endringer av seleksjonsinnretninger som er beskrevet i forskrift for utøvelse av fiske i sjøen, kreves det at seleksjonsegenskapene dokumenteres. For å sammenligne seleksjonsegenskaper til fullskala vs nedskalerte kvadratmaskesekker har forskningsgruppe Fangst ved Havforskningsinstituttet gjennomført to seleksjonstokt i fiske etter torsk og hyse. Det ene ved Finnmarkskysten (Vardø) i juni 2014 med båten Thea Dalwhinnie, og det andre i Lofoten (Kleppstad) i desember samme år med båten Ida Beate. I begge forsøkene brukte en dekknettsmetoden, hvor fisk som passerte gjennom maskene på sekken, ble holdt igjen i et småmasket dekknett som dekket selve sekkene. Dekknettet ble spilt ut med hydrodynamisk løft ved hjelp av kiter. På toktet i juni ble fire gyldige hal med hver sekk ble tatt med samme snurrevad. I tillegg ble fire hal tatt med den nedskalerte sekken med en mindre snurrevad. I sammenligningsforsøkene var L50 høyere for den nedskalerte sekken, men forskjellen var verken signifikant for hyse eller torsk; 42,0 cm for hyse med fullskala sekk, 43,1 cm med den nedskalerte sekken. For torsk var L50 48,1 cm og 50,2 cm for henholdsvis fullskala og nedskalert sekk. Den nedskalerte sekken resulterte i signifikant skarpere seleksjon (smalere SR) for både torsk og hyse. SR for hyse for den fullskala sekken var 9,9 cm og 6,7 cm for den nedskalerte. For torsk var SR 8,4 cm for den fullskala sekken og 6,2 cm for den nedskalerte. I tillegg ble det tatt fire til med den nedskalerte sekken med en mindre snurrevad. L50 for hyse var da lavere, 39,9 cm for hyse og 45,6 cm for torsk. SR for hyse var det samme for den nedskalerte på begge snurrevadnøtene, men økte fra 6,3 til 8,5 cm med å sette sekken på en mindre not. I forsøkene i desember ble det samlet inn mer data for hyse med en nedskalert sekk. Syv hal ble oppnådd med L50 på 44,0 cm og SR på 7,1 cm. Basert på disse forsøkene er det konkludert at en nedskalert kvadratmaskesekk gir minst like god seleksjon som en fullskala sekk, og middelseleksjon ligger over minstemålene for hyse (40 cm) og torsk (44 cm)