Om effektiviteten økes kan kilenot bli et alternativt redskap for den minste kystflåten i fisket etter makrell. I et forprosjekt har vi brukt videokamera og sonar for å studere adferd i fangstfasen og fått ny kunnskap for å designe kilenøter med forbedret fangsteffektivitet.publishedVersio

Jørgensen, Terje

Saltskår, Jostein

Norwegian

Brage IMR

I Norge brukes kilenot etter makrell av et fåtall fiskere i Roga-land og Hordaland. Ei kilenot er ei fangstfelle og består av et fangstkammer og ledegarn der sistnevnte er formet som en kile inn mot fangstkammeret. Nøtene plasseres på steder makrellen oppsøker på næringsvandring, ofte viker som fra gammelt av er brukt som kaste- og låssettingsplasser. De settes oftest ut om våren når temperaturen kommer opp i 10 oC. Da er det gjerne lite fisk på markedet og prisene er gode. Problemet er imidlertid at mye makrell snur i inngangspartiet, og mye av fisken som går inn, rømmer. For å gjøre fisket mer lønnsomt, tok Matre Fiskeriselskap initiativ til et forsknings-prosjekt for i samarbeid med Havforskningsinstituttet å for-bedre fangsteffektiviteten til settenøter. Prosjektet var støttet av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond og brukerstyrt i regi av Matre Fiskeriselskap AS som stilte med bruk og båt.TO ÅR MED FISKEFORSØKI arbeidet med å forbedre effektiviteten ble det gjort fiskeforsøk i mai 2016 og 2017. Begge år var nota plassert ved Kjereidet på Sotra, en gammel kasteplass for sild og makrell.I 2016 testet vi effektiviteten til ei tradisjonell kilenot etter modell fra de som benyttes mye i Rogaland (Figur 1). Nota hadde et rektangulært formet fangstkammer. To ledegarn som dannet en V-formet inngang, var montert midt på en av lang-sidene av fangstkammeret. Denne nota ble satt ut 11. mai og stod ute i tre uker. Visuelle observasjoner fra land og videoob-servasjon fra inngangspartiet indikerte at 80–90 % av makrel-len som var inne i vika, ikke ble fanget. Stim som kom inn i kileområdet på nota, snudde ofte og svømte ut igjen før de kom inn til fangstkammeret. Videoobservasjoner av notlinet i ledegarnene på kilen viste at linet var svært løst og stod og flagret i strømmen. Dette kan ha hatt en skremmeeffekt på stim på vei inn kilen. I 2016 var nota satt på østsida av vika med det ene ledegarnet inn mot land og åpningen utover vika. Det ble imidlertid observert flere stimer som kom inn på vestsida av vika og svømte ut igjen på østsida. Disse kom derfor mot nota fra baksiden og kunne ikke fanges. Totalt ble det fanget 2,5 tonn makrell i forsøksperioden.ENDRET NOTABasert på erfaringene fra 2016-sesongen ble det gjort flere endringer på nota i 2017 (Figur 2). Det ble montert et ca. 100 m langt ledegarn fra land til indre del av kilen. Garnet var sen-trert mellom de to ledegarnene som dannet kilen, og var laget med kvadratmasker. Notlinet i kilene ble byttet ut med notlin med kvadratmasker for at det skulle stå stramt og ikke flagre i strømmen. Bredden på kilen ved inngangen til fangstkammeret ble redusert fra 8 til 6 m og flyttet mot venstre side. Dybden på høyre halvdel av fangstkammeret ble økt fra 6 til 15 m, og det ble montert et panel ved overgangen mellom den grunne og den dype delen av fangstkammeret som skulle sikre at fisk i den dype delen forble der.Av Jostein Saltskår og Terje JørgensenOm effektiviteten økes kan kilenot bli et alternativt redskap for den minste kyst-flåten i fisket etter makrell. I et forprosjekt har vi brukt videokamera og sonar for å studere adferd i fangstfasen og fått ny kunnskap for å designe kilenøter med for-bedret fangsteffektivitet.Utvikler ny kilenot til makrellfiskeNR. 1– 2018H A V F O R S K N I N G S N Y T TRetur: Havforskningsinstituttet, Postboks 1870 Nordnes, NO-5817 BergenI tillegg til visuelle- og videoobservasjoner ble det i 2017 gjort observasjoner i fangstkammeret med en høyfrekvent bildesonar (Aris 1800).I løpet av seks dager i mai 2016 ble det fanget ca. 200 kg makrell. Det ble kun observert to stimer, og begge gikk inn i nota. Sonarobservasjonene viste at da sti-mene kom inn i fangstkammeret, fortsatte de rett fram (Figur 3). Etter å ha møtt notveggen i fangstkammeret på motsatt side av inngangen, snudde de imidlertid 180 grader og svømte rett ut igjen. DISKUSJON OG ANBEFALINGER Forsøket viste at inngangssannsynligheten forbedres ved bruk av stramt notlin i kilen. Et lengre, sentralt montert ledegarn fra land bidrar til å øke fangstom-rådet og fange opp stim som kommer fra begge ret-ninger i forhold til landgarnet.Stim som kom inn i fangstkammeret snudde 180 grader når de traff notveggen på motsatt side av inn-gangen og svømte direkte ut igjen. Inngangen bør derfor monteres på kortsiden av fangstkammeret, slik at stim kan svømme en lengre avstand (40 vs HAVFORSKNINGSINSTITUTTETNordnesgaten 50 Postboks 1870 NordnesNO-5817 Bergen Tlf.: 55 23 85 00 Faks: 55 23 85 31www.hi.noAVDELING FOR SAMFUNNSKONTAKT OG KOMMUNIKASJONE-post: samkom@hi.noKONTAKTPERSONER: Jostein SaltskårTlf.: 415 50 708E-post: jostein.saltskaar@hi.noTerje JørgensenTlf.: 55 23 85 54  E-post: terje.jorgensen@hi.noFigur 2: Den modifiserte nota som ble benyttet i 2017. Et 100 m langt ledegarn ble sentrert mellom de to ledegarnene som danner kilen. Både dette og de to sidene i kilen ble nå laget med kvadratmasker for at det skulle stå stramt og ikke flagre i strømmen. Bredden på kilen ved inn-gangen til fangstkammeret ble redu-sert fra 8 til 6 m og flyttet mot venstre side (sett fra kilen). Dybden på høyre halvdel av fangstkammeret ble økt fra 6 til 15 m, og et panel ble montert ved overgangen mellom den grunne og den dype delen av fangstkammeret som skulle sikre at fisk i den dype delen forble der.Figur 1:  Konstruksjonstegning av kilenota som ble benyttet i 2016-forsøkene. Den hadde et rektangulært fangstkammer på 20 x 40 m med en dybde på 8 m. Nota hadde to 42 m lange ledegarn som dannet en kileformet inngang som var montert midt på fangstkammerets langside. De innerste 2/3 av kilen hadde bunn og en dybde på 6 m. Bredden på inngangen til fangstkammeret var 8 m.20 m) før de støter på en notvegg. For ytterligere å redusere sannsynligheten for at stim som er kommet inn i nota skal rømme igjen, bør fisk ledes videre inn i et sekundærkammer ved hjelp av et kilesystem. Sekundærkammeret monteres i direkte tilknytning til hovedkammeret.Matre Fiskeriselskap tok initiativ til prosjektet og stilte med bruk og båt. Økonomisk støtte kom fra Fiskeri- og havbruksnæ-ringens forskningsfond. Prosjektdeltakere har vært Erlend Matre fra Matre Fiskeriselskap AS og Jostein Saltskår, Bjørn Totland og Terje Jørgensen fra HI.Figur 3:  Billedramme fra videoopptakene som viser en makrellstim som kommer inn gjennom åpningen til fangstkammeret. Enden av ledegarnet er synlig over stimen. Trekanten nederst i midten av bildet er skråpanelet som skal hindre fisk som er kommet inn i den dype delen av fangstkammeret å finne veien ut igjen.

Utvikler ny kilenot til makrellfiske

https://imr.brage.unit.no/imr-xmlui/bitstream/11250/2569988/2/HI%2bnytt%2b1%2b2018.pdf

Utvikler ny kilenot til makrellfiske

Abstract

Similar works

Full text

Available Versions

Brage IMR