Governments should consider the consequences when they decide whether to adopt Internet voting

It sometimes seems to be a matter of when, and not if, online and remote voting will become available across advanced democracies. A combination of loyalty to the traditional model of voting that is generally still used, and concerns about privacy and security continue to hold back its wider application – despite successful trials in Estonia. Here Jo Saglie and Signe Bock Segaard discusses the findings of Norway’s recent e-voting trials, and argue that hat governments should consider the consequences when they decide whether they shall adopt Internet voting or remote voting in general

Promoting Active Citizenship: Markets and Choice in Scandinavian Welfare

This book analyses the considerable variation in the shares of private provision for core services in education, health and social services, in the Scandinavian countries. The chapters compare countries, service areas, and the for-profit, non-profit and public sectors. Each focuses on different levels of change: the mix of welfare providers, national laws and regulations, governance in municipalities, nursing homes and schools, and finally, the consequences experienced by the users of the services. The authors ask which combinations of governance structures, service sector providers, and user choice give the best results for active citizenship. Promoting Active Citizenship will be of interest to students and scholars across a range of disciplines, including Public Administration and Management, Non-Profit Management, Social Policy, Innovation in Public Service, Social Care and Education and School Research

Likestilt lokalpolitikk? En kunnskapsstatus

-Rapporten er en kunnskapsstatus som presenterer sentrale funn fra tidligere forskning om hva som har betydning for rekruttering generelt og kvinnerepresentasjon mer spesifikt i lokaldemokratiske organ. Her skiller vi mellom ulike nivåer av forhold: makronivå som omfatter institusjonelle og kulturelle faktorer på samfunnsnivå, mesonivå som omfatter forhold i partiene/listene og kommunene, mikronivå som omfatter kjennetegn hos individuelle aktører som kandidater og velgere. I tillegg skiller vi mellom en tilbudsside og en etterspørselsside. Etterspørselssiden omfatter de «utvelgerne» som prioriterer mannlige og kvinnelige kandidater. Gitt den valgordningen vi har ved kommunestyrevalg, er det to grupper utvelgere å ta hensyn til: partiene (ved nominasjonskomiteer og nominasjonsmøter) og velgerne som gir personstemmer. Tilbudssiden omfatter de potensielle kandidatene. Rapporten avsluttes med en kort oppsummering i form av noen generelle og sammenfattende perspektiver på hva som forklarer variasjon i kvinnerepresentasjon

Votes at 16: what the UK can learn from Austria, Norway and the Crown dependencies

Implementing the proposal in Ed Miliband’s party conference speech to lower the voting age would make Britain one of only a few countries to allow 16 year olds to vote. In this post, Democratic Audit asks leading democracy experts to share findings from nations that have introduced this change, focusing especially on Austria, Norway and, from closer to home, a number of the UK’s Crown dependencies

Lokale partilag og lister. Organisasjon, aktiviteter og økonomi

Lokale partilag og lokale lister har fått lite oppmerksomhet i forskningen til tross for deres viktige rolle i demokratiet. Denne rapporten gir et oversiktsbilde av kommunepartier og lokale lister i Norge og beskriver så vel deres interne arbeid og organisering som deres forhold til kommunestyret, lokalsamfunnet, partienes fylkesledd og nasjonale ledd samt de økonomiske rammebetingelsene for driften. Rapporten bygger på tre datakilder: en spørreundersøkelse til alle kommunepartier og lokale lister som ble representert i norske kommunestyrer etter valget i 2019, en spørreundersøkelse til alle norske kommuner og kvalitative intervjuer med 19 ledere av kommunepartier og lokale lister. Den overordnede konklusjonen er at det står nokså bra til med lokalpartiene og listene: De fungerer fortsatt som rekrutteringskanaler til lokalpolitikken, som medlemsorganisasjoner, som medspillere for kommunestyregruppene og som bindeledd til samfunnet for øvrig. De opplever også at rammevilkårene generelt er gode nok til at de kan utføre sine demokratiske kjernefunksjoner

Tilgjengelighet og tilrettelegging for funksjonshemmede ved stortingsvalget 2021

Et formål med valgloven er at alle personer med stemmerett skal kunne stemme uavhengig av funksjonsevne. Selv om tilgjengeligheten og tilretteleggingen er god for velgerne i norske valg, kan enkelte oppleve at praktiske forhold gjør det vanskelig å bruke stemmeretten. Med det som utgangspunkt undersøker denne rapporten tilgjengeligheten for velgere med funksjonsnedsettelser i stortingsvalget 2021. Kommunene har ansvaret for at formålet i valgloven blir realisert i landets i overkant av 2800 valglokaler. Måten kommunene løser denne oppgaven på, er dermed avgjørende for tilretteleggingen i og utenfor valglokalene. Rapporten konsentreres om kommunenes arbeid med tilrettelegging for velgerne under forberedelsene til valget, og i hvilken grad de oppfyller kravene til tilgjengelighet og tilrettelegging i og rundt valglokalene. Datamaterialet består av tre kilder: en elektronisk spørreundersøkelse til alle landets kommuner, kvalitative intervjuer med valgansvarlige i ni kommuner, og faktiske observasjoner i 27 valglokaler fordelt på de sistnevnte ni kommunene. Med hensyn til valgforberedelsene viser analysen at kun et mindretall av kommunene involverer representanter for velgere med funksjonsnedsettelser når valget planlegges. Det gjelder med hensyn til valg av valglokaler og i utformingen av informasjonsmateriell. Med hensyn til selve stemmegivningen mener hele 90 prosent av kommunene at den aktuelle velgergruppen vil kunne avgi stemme i samtlige valglokaler i kommunen. Likevel viser observasjonene i valglokalene at det er rom for forbedring når det gjelder blant annet framkommelighet og merking/skilting. Avslutningsvis diskuterer rapporten enkelte konkrete forslag til hvordan tilretteleggingen kan forbedres ytterligere for velgere med funksjonsnedsettelser.publishedVersio

Party Bureaucrats, Independent Professionals, or Politicians? A Study of Party Employees

The number of party employees is increasing, but to what extent and in what sense are party employees integrated into their parties? Based on the literature on party change, the article identifies three important dimensions ‒ ties, tasks, and career plans ‒ and constructs a typology of four ideal types of party employees – technical assistants, party bureaucrats, independent professionals, and unelected politicians. Data on Norwegian party employees suggest that they have strong party ties and are entrusted with a wide range of political tasks. However, career plans rarely include elected office. The results indicate that party employees have stronger party ties than envisaged in influential party models. Professionalisation does not render party grassroots irrelevant, but rather turns some grassroots activists into professionals – what can be called ‘unelected politicians’. In conclusion, the article discusses implications for contemporary understandings of political parties.publishedVersio

A gender-generation gap in political representation? The contingent impact of preference voting in Norwegian municipal elections

The article analyses the impact of preference votes on the gender balance in municipal councils in Norway, and to what extent this impact varies with candidates’ age, party and local context. We compare actual representation with a hypothetical closed-list outcome. The analyses show that both local political representation and the impact of preference votes are characterised by a gender-generation gap. Older women are underrepresented, while young women are represented on equal terms with young men. Young female candidates benefit from preference voting in larger municipalities, whereas the older generation of women loses out in both large and small municipalities. In conclusion, we argue that an intersectionality approach should pay more attention to variables other than ethnicity, including age and local context. Moreover, research on gender and political representation should take into account a gender-generation perspective.publishedVersio

Civil society institutions or semi-public agencies? State regulation of parties and voluntary organizations in Norway

The relationship between the Norwegian State on the one hand, and political parties and voluntary organizations on the other, has traditionally been based on mutual trust. To assess the claim that civil society institutions are developing towards ‘semi-public agencies’, we review state regulation of Norwegian voluntary organizations and political parties. The State does demand more accountability and transparency in return for public funding, but many aspects are also regulated scarcely or not at all. This indicates that substantial mutual trust remains. This relationship might be characterized as a partnership based on interdependence, rather than colonization.publishedVersio