A replication study of the attitudes of selected academics and decision-makers towards adult students.

The investigation examined the attitudes of selected academics and decision-makers towards adult students 15 years after the original study was conducted, in another rural state, and in another region of the United States. While the primary purpose was to replicate the original study, a secondary purpose was to compare and identify changes in attitude

Cold Moderator Hydrogen Flow and Cooling

In this master thesis, cold moderator flow concepts have been developed on behalf of the European Spallation Source, ESS AB in Lund. The function of the cold moderator is to slow down neutrons, generated in the spallation process. The moderation is done in liquid para-hydrogen at 15 bar and 17 K. Moderating neutrons is the primary function of the liquid hydrogen, but it also removes nuclear heat load, which is deposited in the hydrogen and the moderator aluminum vessel. The flow in the cold moderator has to therefore meet requirements for the cooling performance and limit pressure losses. In order to analyze and develop the flow in the cold moderator, commercial CFD and structural analysis codes has been used

The curriculum in textbooks: a qualitative analysis of functional grammar teaching

Mastergradsoppgave i lektorutdanning, Høgskolen i Innlandet, 2021.Norsk: Målet med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan lærebøkene i norsk for vg1 studieforberedende linje har utformet sine grammatikkoppgaver, og hvordan eleven blir bedt om å jobbe med grammatikken. Det har vært en lang debatt om hvilken plass grammatikken skal ha i skolen, og hvordan den best kan integreres i undervisningssammenheng. Gjennom de siste tiårene har synet på grammatikken i skolen endret seg, og det har blitt lagt et større fokus på at grammatikkens undervisning skal baseres på en bruksbasert og funksjonell tilnærming. Likevel er det fortsatt spor etter en tradisjonell tilnærming på grammatikken, som skiller tydelig mellom språket som system og språket i bruk. I 2013 startet arbeidet med fagfornyelsen som har resultert i Kunnskapsløftet 2020, med ny overordnet del og nye læreplaner. Nye læreplaner har ført til nye lærebøker, og denne studien gå dypere inn i hvordan tre lærebøker for vg1 studieforberedende linje har blitt utformet til å tilrettelegge innholdet etter Kunnskapsløftets intensjoner om grammatikkundervisningen. Med det er det et særlig fokus på Kunnskapsløftets kjerneelement om «Språket som system og mulighet», der det kommer fram hvordan grammatikkundervisningen i skolen bør være funksjonell og tekstbasert. I det denne masteravhandlingen skrives, har LK20 nylig blitt innført, og vg1 har fulgt den nye læreplanen for trinnet i ett år. Forskning tilsier at lærebøker fortsatt har en viktig plass i skolehverdagen, noe som gjør at lærebøkenes tilnærming til grammatikk i stor grad påvirker elevenes læringsutbytte. Det empiriske materialet utgjør de tre lærebøkene Appell, Grip teksten og Intertekst. Studien vil baserer seg på en kvalitativ, komparativ analyse av utvalgte grammatikkoppgaver i de tre lærebøkenes språk-kapitler, og analysere de ut ifra i hvilken grad de tolkes til å ha en funksjonell tilnærming til grammatikken. Resultatene fra studien viser at det ene læreverket utmerker seg tydelig med en høyere andel oppgaver som har en funksjonell tilnærming, der de to andre lærebøkene i større grad preges av tradisjonelle grammatikkoppgaver.English: The aim of this Master’s thesis is to examine how the textbooks for year 11 (vg1) general studies in the Norwegian subject have shaped their grammar exercises, and how the pupils are asked to work with the grammar. There has been a big debate about how grammar should be taught in school, and how it should be integrated into teaching contexts in a good way. The view on grammar in school has changed during the last decades, and a bigger focus has been placed on how the grammar teaching should be based on a practical and functional approach. Yet, there are still traces of a traditional approach to grammar teaching, which clearly separates the language as a system and language as a practice. The construction of a new curriculum was started in 2013 and has resulted in the Knowledge Promotion 2020 (LK20), with both a new overarching part and new curricula for every subject. The new curricula have led to new textbooks, and this study aims to investigate how three textbooks for vg1 general studies have been shaped in order to facilitate to the content of the new curriculum’s intentions about grammar teaching. In particular, there is a focus on the curriculum’s core value about “The language as a system and opportunity”, where it becomes clear that the grammar teaching in school should be functional and text-based. At the time that this Master’s thesis is being written, the LK20 has recently been implemented, and vg1 is following the new curricula for a year. According to previous research, textbooks are still an important part of teaching, which makes their approach to grammar teaching a large factor in students’ learning outcomes. The empirical material in the study are the three textbooks Appell, Grip teksten and Intertekst. The study is based on a qualitative, comparative analysis of selected grammar exercises in the language chapters of the three textbooks, where the exercises’ designs are analyzed in terms of whether they can be interpreted to have a functional approach to grammar. The results of the study show that one of the textbooks clearly stand out with a higher share of exercises that include a functional approach, and that the other two textbooks are more characterized by traditional grammar exercises

Practice educators’ emphasis on research in supervision of occupational therapy students

Background One approach to promote students’ use of research in future practice involves integrating students’ research use in supervision during practice placements. Studies examining this aspect of supervision in practice placements are lacking. Aim To explore how practice educators perceive and emphasise research in their supervision of occupational therapy students during practice placements. Materials and methods A qualitative study was conducted. A purposive sample was recruited, consisting of participants from community-based health services and hospitals in Norway. We conducted three focus groups and one individual interview with occupational therapists (n = 9). The qualitative data analysis was based on interpretive description. Results We identified four themes: ‘emphasis on research in supervision of students’; ‘practice educators’ research competence and awareness of research’; ‘institutionalisation of research use in everyday practice’; and ‘communication and cooperation between education and practice regarding research’. Despite highlighting several benefits of research use, the practice educators focused rarely on students’ research use in practice placements. Conclusions and significance: Cooperation between practice educators and faculty members regarding students’ training in research use seems essential. Practice educators may need additional training in how research should be emphasised in supervision.acceptedVersio

Special Issue: Complexity, Routines, and Reflexivity in Professional Work

Vol 8, No 1 (2018

Benchmarking. Et verktøy for måloppnåelse og forbedring også i Sykehuset Innlandet HF?

Denne oppgaven setter fokus på hva som kjennetegner oppfatninger om benchmarking hos ledere og controllere i Sykehuset Innlandet HF. Bakgrunnen for fokuset er at det i NOU 2000:19 blir gitt føringer for bruk av benchmarking som styringsverktøy i offentlig virksomhet. Med utgangspunkt i de tre organisasjonsteoretiske perspektivene det instrumentelle, det kulturelle og det mytiske , ble det satt opp i alt ni empiriske forventninger til hva som kjennetegner oppfatningene. Etter et strategisk utvalg blant ledere og controllere ble det gjennomført 16 dybdeintervjuer. De empiriske funnene fra intervjuene viser at det generelt er et lavt kunnskapsnivå i forhold til kunnskapsstatus på området benchmarking særlig når det gjelder lederne. Controllerne har gjennom sin økonomiske utdanning bedre kunnskaper og ser derfor også et videre spekter av muligheter for bruk av benchmarking. Uavhengig av demografisk profil og ledernivå så er alle opptatt av ulike typer sammenligning og styring som uttrykk for benchmarking. Selv om mange ser den positive muligheten for kvalitetsforbedring gjennom benchmarking, så er lederne og særlig de på nivå 3 skeptiske til benchmarking. De instrumentelle faktorene er de som har størst påvirkning på oppfatningene, og de er forankret i den generelle kunnskapsstatus. Samtidig forsterkes de instrumentelle forventningene gjennom de kulturelle faktorene ved at sykehsuet er en ekspertorganisasjon som vektlegger fagkunnskap som legitimt beslutnings- og handlingsgrunnlag. Oppfatningene er ikke rene reflekser av kunnskapsstatus i tråd med de instrumentelle forventningene, men også fortolkninger av kunnskapsstatus i tråd med institusjonelle forventninger. Vi finner også at de kulturelle faktorene har så stor gjennomslagskraft at den motemessige påvirkningen blir liten. Under gitte forutsetninger finner vi også at benchmarking kan benyttes både som styringsverktøy og i kvalitetsforbedringsarbeid i Sykehuset Innlande HF

Motivasjon og holdninger til HMS og rapportering ombord

Denne oppgaven handler om motivasjon og holdninger til HMS og rapportering ombord. Problemstillingen for oppgaven var: Hvordan påvirker rederiene og kollegaer den enkelte arbeidstakers motivasjon og holdninger til HMS og rapportering ombord? Oppgaven ble begrenset geografisk til fem rederier i nærområdet til skolen, videre ble oppgaven begrenset til å inkludere rederier kun innen tank- og supplynæringen. For å løse oppgaven måtte tilstander ombord kartlegges. Det ble gjort gjennom et spørreskjema som ble sendt ut til båter i de fem aktuelle rederiene. Videre ble det gjort telefonintervjuer med HMS-sjefer i de fem rederiene, og intervjuer med kollegaer ombord. Informasjonen som har kommet frem av spørreskjemaene og intervjuene er grunnlaget for oppgaven. Det ble funnet ut at HMS og rapportering ombord ikke samsvarer helt med bildet som gis fra næringen. Og at det ofte gjøres brudd på regelverk i forbindelse med rapportering og HMS

Barn og unges psykiske helse : hvilke faktorer fremmer psykisk helse hos barn og unge, og i hvilken grad ivaretar opplæringsprogrammene i «Psykisk helse i skolen» disse faktorene sett i lys av resilienceforskningen?

Problemområde: Forskning fra blant annet Folkehelseinstituttet (FHI) viser at stadig flere norske barn og unge får psykiske vansker som kan ha en stor innvirkning på deres daglige liv. Det kommer fram av forskningsrapportene at det ikke er økende grad eller et økt symptomnivå av spesifikke sykdommer, men derimot et økende antall barn og unge som får psykiske vansker. Det økende antallet antas å grunne i at mange barn og unge er utsatt for stress og risikoforhold som de ikke er istand til å håndtere. Det har i de siste årene blitt et større fokus på hva som kan gjøres i det offentlige for å bedre barn og unges psykiske helse, og dette er blitt et satsingsområde gjennom «Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2008», en omfattende statlig helsepolitisk satsing for å styrke og utvikle tjenestetilbudet til mennesker med psykiske vansker. Denne planen har som målsetting blant annet å sette inn forebyggende tiltak i settinger hvor barn og unge oppholder seg, slik at hovedfokus ikke lenger kun ligger på å styrke eller utvide behandlende tiltak for allerede psykisk psyke barn og unge. En del av «Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2008» er «Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse...sammen om psykisk helse...». Et tiltak som er forankret i denne planen er skolesatsingen «Psykisk helse i skolen», en satsing som består av fem ulike helsefremmende og forebyggende tiltak rettet mot alle barn og unge i alderen 6-18 år, og ett rettet mot lærere. I utformingen av forebyggende og helsefremmende tiltak trenger man kunnskap om hva som kan virke forebyggende og helsefremmende. Kunnskapen man baserer slike tiltak på blir hentet fra longitudinelle studier av individer som har en god psykisk helse, men som har vært utsatt for stress og risikofohold, altså fra resilienceforskningen. Dermed brukes det en kaller beskyttelsesfaktorer og helsebringende faktorer identifisert gjennom resilienceforskningen som grunnlag for utformingen av ulike forebyggende og helsefremmende tiltak for barn og unge. Med dette som utgangspunkt vil jeg i avhandlingen svare på følgende problemstilling: «Hvilke faktorer fremmer psykisk helse hos barn og unge, og i hvilken grad ivaretar opplæringsprogrammene i «Psykisk helse i skolen» disse faktorene sett i lys av resilienceforskningen?» Metode: Den metodiske tilnærmingen i avhandlingen er teoretisk, og består av en fremstilling av begrepene risiko, stress og resilience (som inkluderer mestring, beskyttelsesfaktorer og helsebringende faktorer) i forhold til psykisk helse. Avhandlingen er delt inn i to hoveddeler basert på todelingen i problemstillingen. En teoretisk del hvor de ovennevnte begrepene blir definert, redegjort for og drøftet, og en analysedel som tar for seg i hvilken grad beskyttelsesfaktorer og helsebringende faktorer ivaretas i opplæringsprogrammene i skolesatsingen «Psykisk helse i skolen». Kilder: Fremstillingene og vurderingene i avhandlingen bygger på original litteratur fra ulike fagfelt blant annet pedagogikk, psykologi og medisin, supplert med sekundær litteratur. Litteraturen består i hovedsak av trykt materiale som bøker, artikler og dokumenter, men også ulike internettsider har vært nødvendige og nyttige for fremstillingen av oppgaven. Avhandlingen støtter seg på litteratur av sentrale internasjonale og norske forskere innenfor feltene risiko, stress, resilience, mestring og helsebringende faktorer, som Rutter & Garmezy; Masten; Lazarus & Folkman; Werner & Smith; Luthar, Cicchetti & Becker; Antonovsky; Borge; Waaktaar & Christie. Hovedfunn: For å kunne svare på problemstillingen analyseres tre av opplæringsprogrammene i «Psykisk helse i skolen» i forhold til utvalgte beskyttelsesfaktorer og helsebringende faktorer identifisert gjennom resilienceforskningen. Disse faktorene er: mestring, høy grad av Self-efficacy, sosiale ferdigheter, sosial støtte, gode sosiale relasjoner og «Følelse av Sammenheng». Analysen av «Psykisk helse i skolen» viser at alle de utvalgte faktorene er ivaretatt i programmene, da de danner grunnlag for både oppbygging og gjennomføring. I programmet «Zippys venner» vektlegges mestring, sosial støtte, sosiale ferdigheter og sosiale relasjoner. Programmet «Alle har en psykisk helse» har det salutogenesiske perspektivet på mestring og begrepet «Følelse av Sammenheng» som teoretisk utgangspunkt. Self-efficacy er gjenkjennelig i dette programmet, da det er knyttet til komponenten håndterbarhet i begrepet «Følelse av Sammenheng». I lærerprogrammet «Hva er det med Monica?» fremheves viktigheten av sosiale relasjoner, sosial støtte og lærerens rolle i forhold til elever med psykiske vansker. I analysen kom jeg fram til at beskyttelsesfaktorer og helsebringende faktorer er ivaretatt i opplæringsprogrammene i «Psykisk helse i skolen», men for å kunne avgjøre hvorvidt programmene har en dokumentert positiv effekt på barn og unges psykiske helse, må programmene effektevalueres. Effektevalueringen av «Zippys venner» konkluderer med at programmet har positiv effekt på barn og unges psykiske helse, da programmet viste til tydelig bedring på mestring og ulike sosiale ferdigheter, egenskaper som hjelper barn og unge i å håndtere utfordringer og dermed virker beskyttende på individet. De resterende programmene er under evaluering, og vi kan foreløpig ikke si noe om effekten av de. Derimot kan vi anta at også disse programmene har en positiv effekt på barn og unges psykiske helse, fordi de er basert på beskyttelsesfaktorer og helsebringende faktorer, faktorer vi fra vitenskapelig forskning vet virker beskyttende på individets utvikling, og forebygger psykiske vansker