Hvorfor så mye motstand mot økologisk landbruk?

Økologisk produksjon møter mange unødvendige barrierer. Etterspørselen etter økologiske produkter øker i Norge, mens produksjonen har stagnert. Det betyr at norske bønder ikke får ta del i et marked i sterk vekst, slik bl.a. Oikos påpeker. Utviklingsmidlene til økologisk produksjon over jordbruksavtalen har i stor grad vært brukt til markedstiltak, mens tiltak for å øke produksjonen og forskning for å utvikle økologisk landbruk og ta tak i flaskehalsene har vært nesten fraværende. Det er en av årsakene til nå-situasjonen. I Norge har det vært vanskelig å få aksept for at økologisk produksjon har flere fortrinn

Hvordan kan sykepleiere gi god omsorg til eldre pasienter som er i delirium?

Bakgrunn: Delirium er en vanlig tilstand, men den blir ofte oversett eller forvekslet med demens. Delirium er forbundet med forlenget liggetid i sykehus, funksjonssvikt, økt dødelighet og økte kostnader. Det skilles mellom hypermotorisk delirium, hypomotorisk delirium og blandet type. Det er lite forskning på temaet omsorg til eldre pasienter i delirium, og dette sammen med manglende kunnskap om emnet gjør at pasientene ikke får det tilbudet de trenger. Hensikt: Hensikten med å skrive om dette temaet er å øke kunnskapen om delirium, og å få en økt forståelse for hvordan sykepleieren kan gi god omsorg til eldre pasienter som er i delirium. Problemstilling: ”Hvordan kan sykepleiere gi god omsorg til eldre pasienter som er i delirium?” Metode: Oppgaven er en litteraturstudie hvor relevant litteratur for min problemstilling er benyttet. Funn: Delirium kan være en ubehagelig opplevelse for pasienten og deres pårørende. Det kan også være vanskelig for sykepleieren som ikke forstår pasientens handlinger, og som ser hvor ubehagelig det er for dem. Mer kunnskap om delirium kan gjøre sykepleieren bedre i stand til å forebygge og oppdage delirium, og å gi pasienter som er i delirium et bedre tilbud. Å lære av pasientens opplevelse, og å gi dem trygghet er viktig

Kartlegging av helsestatus og bruk av antibiotika i økologisk kylling- og kalkunproduksjon

Vi har undersøkt bruken av antibiotika i norske økologiske slaktekylling- og kalkunbesetninger. Bakgrunnen er at det har vært antatt at forbudet mot bruk av koksidiostatika i økologisk produksjon vil føre til mer sjukdom og økt bruk av antibiotika. Med forbehold om at det er svært få økologiske besetninger, gir undersøkelsen ikke indikasjoner på at kokidiostatikaforbudet fører til økt bruk av antibiotika i økologisk fjørfekjøttproduksjon. Ingen av de fire økologiske besetningene har brukt noen form for antibiotika i kyllingproduksjonen i tidsrommet 2012-2015, som er tidsintervallet for undersøkelsen. Det har vært noen få tilfeller av antibiotikabehandling av økologisk kalkun. Vaksine som forebyggende tiltak er brukt rutinemessig i en av de fire besetningene, to besetninger vaksinerer ikke, mens en besetning har en liten andel vaksinerte kyllinger. Det har vært registrert lite sykdom og marginalt økt dødelighet i de økologiske besetningene sammenligna med konvensjonelle. Danske undersøkelser viser heller ingen økt bruk av antibiotika i økologiske besetninger i forhold til konvensjonelle besetninger. I det tallmaterialet vi har hatt tilgang til, ser det ut til å være mindre antibiotikabruk i den konvensjonelle produksjonen der det har vært brukt narasin og i den økologiske produksjonen, enn det er i ikke-økologisk produksjon uten bruk av narasin. Det er derfor av interesse å studere nærmere om det er forhold i økologiske driftssystemer som kan være med og redusere risikoen for sykdom med påfølgende antibiotikabehandling, selv om vårt datamateriale er lite fordi det er få økologiske besetninger

Tiltak i Norge for kontroll av næringsmidler og for begrensning av skadevirkninger etter Tsjernobyl

Det norske Helsedirektoratet hadde et koordineringsansvar for de tiltak som ble iverksatt for kontroll av næringsmidler og for begrensning av skadevirkninger etter Tsjernobyl-ulykken. Etter råd fra hele vår ekspertise, gikk vi ut med informasjon om at ulykken ikke representerte noen akutt helsefare. Dette gjorde man for å avdempe eventuell engstelse i befolkningen. På den annen side iverksatte vi endel tiltak ut fra det råd at man måtte søke å redusere strålebelastningen totalt sett. For å forklare denne, tilsynelatende, motsetning oppsto det et øyeblikkelig informasjonsbehov som vi hverken hadde kapasitet til eller var forberedt på å møte

Obsessed by a Dream

This Open Access biography chronicles the life and achievements of the Norwegian engineer and physicist Rolf Widerøe. Readers who meet him in the pages of this book will wonder why he isn't better known. The first of Widerøe's many pioneering contributions in the field of accelerator physics was the betatron, the second, the linear accelerator, both summarized in a 27 page PhD. The betatron revolutionized the fields of cancer treatment through radiation therapy and also nondestructive testing; hospitals worldwide installed Widerøe's machine and today’s modern radiation treatment equipment is based on his inventions. The most recent renaissance of the linac provides unprecedented x-ray intensities at Free Electron Laser (FEL) facilities in operation and construction worldwide. . Widerøe’s story also includes a fair share of drama, particularly during World War II when both Germans and the Allies vied for his collaboration. Widerøe held leading positions in multinational industry groups and was one of the consultants for building the world's largest nuclear laboratory, CERN, in Switzerland. He gained over 200 patents, received several honorary doctorates and a number of international awards. The author, a professional writer and maker of TV documentaries, has gained access to hitherto restricted archives in several countries, which provided a wealth of new material and insights, in particular in relation to the war years. She tells here a gripping and illuminating story

Sau - Atferd og velferd hos sau

Faginfo om atferd og velferd hos sau

Velferdsprotokoller for husdyr

AssureWel (2010-2016) var et prosjekt med mål å utvikle et praktisk vurderingssystem for dyrevelferd for de største husdyrproduksjonene. Vurderingskriteriene og -systemet er utviklet og testet av forskere, veterinærer, rådgivere og bønder, og resultatet er manualer og sjekklister for hvordan en kan gjennomføre en velferdsvurdering i besetningen, og hvordan en kan benytte resultatene til forbedring i eget driftsopplegg. Prosjektet har bidratt til å løfte fram dyrevelferd som viktig for europeisk husdyrhold. For kyllingproduksjon spesielt er systemet utviklet så langt at det kan benyttes som et dyrevelferdsmerke om det er ønskelig hos prosjektdeltakerne i Storbritannia og andre EU-land. AssureWel har utarbeidet velferdsprotokoller for verpehøns, melkekyr, svin, kylling, kjøttfe og sau

Bærekraftig matproduksjon

Dagens norske jordbæråkrer sprøytes i gjennomsnitt seks ganger og potetåkrer sju ganger i løpet av sesongen.Framtidas matproduksjon må i langt sterkere grad baseres på resirkulering av organiske ressurser slik økologisk landbruk gjør

Fra sentralplanlegging til strategisk resultatstyring i universitets- og høgskolesektoren? : en casestudie av departementets tildelingsbrev og institusjonenes strategiske adferd fra 2003 - 2011

Oppgaven undersøker hvordan statlig styring i universitets- og høgskolesektoren vises gjennom tildelingsbrevene etter innføringen av Kvalitetsreformen fra 2003–2011. Den ser også på institusjonenes strategiske adferd gjennom å analysere iverksetting av tiltak. Formålet er å analysere om styringen går fra tradisjonell sentralplanlegging mot strategisk resultatstyring, og om vi finner en sammenheng mellom styring og strategi? Gjennom Kvalitetsreformen fikk universitetene og høgskolene økte frihetsgrader. Det oppstår da spørsmål om balansen mellom statlig styring og kontroll, og institusjonenes selvstendighet og handlingsrom. Oppgaven er en case-studie der vi undersøker seks universiteter og høgskoler som er valgt ut på bakgrunn av type, størrelse, geografisk plassering og representativitet i forhold til endring i institusjonskategorier. Departementets styring er analysert gjennom tildelingsbrevene i lys av teori knyttet til sentralplanleggig og strategisk resultatstyring. Strategisk adferd er analysert med utgangspunkt i universitetene og høgskolenes årsrapporter. Her har vi benyttet et teoretisk rammeverk som vektlegger endring i tiltak innen tjenester, marked og struktur, og kategoriserer institusjonene etter strategisk stilling som forsvarer, uforsker eller etternøler. Funnene viser at universiteter og høgskoler i perioden ikke ble styrt etter mål- og resultatstyring i teoriens forstand, til tross for at det var fremstilt slik. Empirien viste at sentralplanlegging, særlig i form av aktivitets- og oppgavestyring, holdt seg sterk i hele perioden, men at resultatstyring ble innført fra 2007. Analysen av strategisk adferd viste at institusjonene inntok ulike strategiske posisjoner i perioden og at innflytelsen fra styring gjennom tildelingsbrevene var lav. Av dette slutter vi at det kan diskuteres om tradisjonell operativ styring passer for institusjoner med stor frihetsgrad. Vi anbefaler at departementet rendyrker sin eierstyring med tydelige visjoner og strategier, og at det blir færre mål og løsere kobling mellom departement og institusjon, men at evalueringer og strategiske diskusjoner styrkes. Dette innebærer at universitetene og høgskolene må arbeide med egen virksomhetsstyring, og at strategier bør følges opp og iverksettes gjennom tiltak.This thesis examines how public management in higher education sector in Norway is reflected through the Norwegian Ministry of Education and Research’s allocation letters after the implementation of the Quality Reform from 2003-20011. The institutions’ strategic content on research and education is also analyzed. The purpose of the thesis is to analyze if the public management is shifting from traditional central planning towards strategic performance management, and if there is a link between public management and strategy content. The Quality Reform gave the universities and state colleges autonomy, and as a consequence of this there is a tension between state control and regulation on one hand, and the institutions’ need for strategic scope of action. Six representative institutions have been chosen as case for the study. The public management is analyzed trough the intuitions’ allocation letters from the Ministry of education and research, on the basis of theories on traditional hierarchical administration and performance measurement. Strategic content is analyzed through a framework for strategic stance and actions. The findings suggest that Norwegian universities and state colleges are managed through a mix of old central planning together with performance measurement, presented as a pure performance management system. The empirical findings showed that central planning, and in particular activity and process-based tools were used to a strong degree throughout the whole period, while performance measurement was adopted from 2007. The institutions placed themselves in different strategic positions as prospectors, defenders and reactors showing no influence on behaviour from the allocation letters. It may therefore be discussed whether traditional operative management, as it has been practiced from Ministry towards institutions with autonomy, is suitable. We recommend that the Ministry concentrate on strategic dialog with the institutions, and that management by objectives as a closely interacted system is left within the universities and state colleges. This implicates that the higher education institutions should focus on working with their own strategy and its implementation.Master i styring og ledels

Kortikosteron i fjær - en mulig velferdsindikator?

I dette prosjektet har vi utredet om kortikosteron målinger i fjær fra fjørfe kan være egnet som velferdsindikator.Vi har sammenligna tre besetninger: En liten økologisk eggproduksjonsbesetning og to slaktekyllingbesetninger med ordinære kyllinghus, syv åtte innsett per år og med tilnærmet lik utforming av hus og driftsopplegg. Det ble tatt fjærprøver (ryggfjær) fra 21 levende, 16 selvdøde og ti avlivede, totalt 47 fjørfe, av ulik alder. Analysene ble gjort ved NTNU Ålesund. Dataene ble sammenlignet i en enveis variansanalysemodell. Vi fant signifikante forskjeller i kortikosteron-nivå i fjær fra en besetning i forhold til de to andre. Vi fant ikke signifikante forskjeller på kortikosteron-nivået i forhold til alder eller mellom friske og selvdøde kyllinger i samme besetning. Vi har gjennomført en litteraturgjennomgang for å se hva som er gjort i forhold til måling av stresshormoner i fjær fra fjørfe og i hår fra ulike andre dyr. Det er gjort noen få studier med måling av stresshormoner (kortisol og kortisolmetabolitter) i hår fra storfe, og det er funnet indikasjoner på at nivå i hår følger nivå i avføring og blod, samt at høyt nivå av kortisol og kortisolmetabolitter kan ha sammenheng med klinisk sykdom eller andre påkjenninger. Det er også gjort noen studier på blant annet hund og på ville dyr, samt mange studier på ville fugler. Måling av kortison i hår og kortikosteron i fjær er en skånsom og ikke-invasiv metode. Våre undersøkelser indikerer at måling av stresshormoner muligens kan si noe om velferden hos både fjørfe og andre husdyr. Forsøket er et pilotstudium, og det er nødvendig å gjennomføre flere forsøk, både for ulike arter, og med større antall dyr for å verifisere resultatene og for å se hvordan dette kan utnyttes i praktisk husdyrhold