Dagens norske jordbæråkrer sprøytes i gjennomsnitt seks

ganger og potetåkrer sju ganger i løpet av sesongen.Framtidas matproduksjon må i langt

sterkere grad baseres på resirkulering av

organiske ressurser slik økologisk landbruk

gjør

Solemdal, Liv

Sørheim, Kristin

Organic Eprints

NORDNORSK DEBATTNORDLYS LØRDAG  8. MARS 2014 B 3Kronikkansvarlig:Krav til lengde:Kronikkforslag sendes til: kronikk@nordlys.noJustisministeren harrett<@$p> i at meto-debruken må vurde-res med et helhetlig blikk,hvis eller når PSTs loven-dringsønske fremmes forStortinget. Og vi trenger både fagutdan-ninger, og høyere utdanning.Praktisk rettede gruvelinjer,lengre ingeniørløp og gjerne ogsåhelse, økonomi og pedagogikk. Barefor å nevne noe.  Kommunene som vil prøve ut kommunaltansvar for videregående opplæring har dettil felles at de er Høyre-styrt. Både Høyre ogFremskrittspartiet har programfestet nedleg-ging av ordningen med fylkeskommune.kommersielt uklok. Dette gjør seggjeldende i de fleste virksomheter, forkundene har som regel to kjønn. Da erdet også lurt å la produktet bli formetmed utgangspunkt i både den kvinne-lige og den mannlige referanseram-men. Du skaper simpelthen noe somtreffer bedre.Samtidig har jeg en pekefinger tildere kvinner. Noe av ansvaret forat det er slik, må dere ta selv. Jeghar mange ganger utfordret kvinneligekolleger til å ta lederskap, og formange ganger har svaret vært nei. Det-te handler helt sikkert om mange kvin-ners egen demon, hun tar ikke en ar-beidsoppgave uten å være sikker på atden blir utført med glans. Det er i ogfor seg en stor styrke, i en verden hvoralfahanner stadig vekk går på trynet.Men legg flink pike-syndromet tilside, bruk det på rett måte når posisjo-nen er vunnet. Flere kvinner må tørre åta sjanser. Norske virksomheter, bådeoffentlige og private, trenger flerekvinnelige ledere. Og kvinnenes am-bisjoner er der. Det er grundig kart-lagt. De må bare settes ut i livet!Karer: Å legge til rette for det, erlike mye vår jobb. Dette gjelderbåde ledere og vanlige arbeids-takere. Og det gjelder politikere.  I fjorhøst fikk vi en ny regjering. Den ledesav to dyktige kvinner. Det skal vi værestolte av. Men regjeringen består ogsåav mange menn, som må bruke maktasi, både innenfor egne sektorer, og isamfunnsdebatten. Det er når mennsom Jan Tore Sanner, Torbjørn RøeIsaksen, Robert Eriksson, Bent Høieog Børge Brende snakker likestilling ,at endringene blir store. Å la dette barevære Solveig Hornes departement, eringen god ide…Norge kan med stolthet kalle segverdens mest likestilte land,men fullkommen er vi ikke. Ogdet blir vi ikke de neste 200 årene hel-ler. Forskjellene mellom menn ogkvinner er skapt gjennom tusenvis avår, forkledt som naturlige forskjeller.Å få bukt med disse krever klarsyn ogfortsatt kamp.Dessuten er faren for tilbakeslag all-tid til stede. Det har saken om reserva-sjonsretten vist for all verden. For ikkeå snakke om kontantstøtten og fedre-kvoten.Karer: Gratulerer med 8. mars!Kvinner: God helg!    er entydig: nei.Dyrt å ta bussen? Må-nedskort et helt år foren på 30+ i Tromsøkoster 18 kroner da-gen. Vis meg den bi-len du kan drifte tilden prisen.Frode Henriksen@frodehaugstvedt«Kroppene våre inneholder flerehundre miljøgifter. Dette er 40ganger mer enn for 60 år siden»,fastslår forskere fra Norsk instituttfor luftforsking.  Miljøgiftene kommer fra en rek-ke forskjellige kilder, blant annetfra plantevernmidler som brukes ilandbruket. Selv om det er lite restmengderi mat av hvert enkelt sprøytemid-del, vet vi lite om konsekvenseneav å innta små mengder avmange forskjellige giftige stofferover lang tid. Professor og forsker i miljømed-isin, Philippe Grandjean, anbefalergravide og ammende kvinner å spi-se økologisk mat for sikkerhetsskyld, fordi små giftmengder er po-tensielt skadelige for foster og småbarn. Ny forskning viser at det erstort behov for å se nærmere på det-te.Selv med en offentlig handlings-plan for redusert risiko ved bruk avplantevernmidler, sprøytes dagensnorske jordbæråkrer i gjennomsnittseks ganger og potetåkrer sju gang-er i løpet av sesongen. Dette er noedagens dyrkingssystem er gjort av-hengig av. I importert mat kan detvære mer og andre stoffer enn desom brukes her. I 2012 ble det påvist rester avplantevernmidler i 71 prosent avprøvene av norsk frukt og bær. Det-te bestod av 32 forskjellige stoffer.Selv om restmengdene av hvert en-kelt stoff var under grenseverdi,inneholdt to av de norske jordbær-prøvene hele åtte forskjellige vir-kestoffer. Grenseverdien for tillattinnhold av plantevernmiddelresterhar for flere stoffer blitt justert oppi løpet av det siste året, av handels-politiske årsaker. Sprøytemidler kan ta mange vei-er i naturen, oppkonsentreres oggjøre skade på utilsiktede måter.Bioforsk har nylig påvist at plante-avfall/kompost fra veksthusakti-vitet som inneholder rester av bei-semiddelet imidakloprid, kan tasopp og overføres i nektar og polleni trekkplanter og medføre uheldigeksponering av pollinerende insek-ter. Plantevernmidler gjenfinnes ivannmiljø, også i konsentrasjonersom kan ha negative effekter.Økologisk landbrukDet er derfor merkelig når land-bruksforskere ikke ønsker økolo-gisk mat og landbruk velkommen. Iøkologisk drift er det ikke tillattbrukt kjemiske plantevernmidler.Det betyr at bønder, veiledere ogforskere må lete etter andre måter åkontrollere ugras og skadegjørerepå enn å sprøyte med gift når pro-blemer oppstår. Dette krever en grunnleggendeannerledes tilnærming, og løs-ningene vil bestå av sammensattestrategier som krever inngåendekunnskap om biologi og agrono-mi. Vekstskifte, sortsvalg, gjøds-ling, jordarbeiding og kunnskapom ugrasbiologi er viktige stik-kord.Gjennom forskning og utviklingog ved at de om lag 2600 bøndenesom driver økologisk, prøver ogfeiler, blir metodene bedre og bed-re. Dette er nyttig kunnskap for helelandbruket og bidrar til å reduserebruken av kjemiske sprøytemidler.BærekraftigDet finnes god og dårlig økologiskpraksis, akkurat som det finnes godog dårlig konvensjonell praksis.Det er behov for å dokumentere ogforbedre landbrukspraksis uansettdriftsretning. Når det gjelder gradav bærekraft er det mange forskjel-lige aspekter som kan trekkes inn. En sammenlignende undersø-kelse på økologiske og konvensjo-nelle melkeproduksjonsbruk iMidt-Norge, viser f.eks. at nitro-geneffektiviteten er klart bedre påde økologiske gardsbruka. Det vilsi at det blir mer produkter i form avmelk og kjøtt for hver enhet nitro-gen som settes inn i produksjonen. Det hevdes av enkelte at økologisklandbruk fører til for lite husdyr-gjødsel. Det burde bekymre minstlike mye at dagens intensive hus-dyrproduksjon representerer etstort forurensingsproblem. På Jæren er det regnet ut at mel-keproduksjonsbruk har så mye hus-dyrgjødsel at det blir 26 kg nitro-gen i overskudd per dekar nårgjødslingsbehovet er dekket. Myeav dette vil gå tapt til omgivelseneog forurense lokale vassdrag ogNordsjøen. Med store andeler innkjøpt kraft-fôr er husdyrproduksjonen stadigkoblet mer fra de arealene der fôreter produsert og der gjødsla burdetilbakeføres til. En så skeiv forde-ling av husdyrgjødselressursen inorsk landbruk ville ikke vært mu-lig om landbruket ble drevet økolo-gisk. Påvirker floraDet er et tidsspørsmål før råstoff tilfosfor i kunstgjødsel vil ta slutt, dapraktisk nyttbare mineralske fore-komster er begrenset. Produksjonog bruk av nitrogengjødsel bidrarsterkt til å øke mengden av biolo-gisk tilgjengelig nitrogen i vann ogjord. Dette påvirker flora og fauna,og er et stort miljøproblem. Framti-das matproduksjon må i langt ster-kere grad baseres på resirkuleringav organiske ressurser slik økolo-gisk landbruk gjør.At økologisk mat er uten kunsti-ge konserveringsmidler og derforkan ha mindre holdbarhet, er et liteproblem i vår tid med både fryse-boks og kjølelager. Det er ikke nød-vendig å kaste mer mat av dengrunn.  Mange forbrukere foretrek-ker å lage mat av ekte råvarer utenkunstige tilsetningsstoffer. Fordem er det et stort pluss at økolo-gisk mat blir mer tilgjengelig. SPRØYTES JEVNLIG: Dagens norske jordbæråkrer sprøytes i gjennomsnitt seksganger og potetåkrer sju ganger i løpet av sesongen.Bærekraftig matproduksjonKristin Sørheim, direktør Bio-forsk ØkologiskLiv Solemdal, rådgiver Bio-forsk ØkologiskFramtidas matproduksjon må i langtsterkere grad baseres på resirkulering avorganiske ressurser slik økologisk land-bruk gjør.På den 3. sideI JORDBÆRLANDET: Asbjørn Nilsen driver Kvalnes Hagebruk på Kvaløya, en økologisk drevet gård som blant an-net har selvplukk av jordbær. Foto: Vidar Dons Lindrupsen

Bærekraftig matproduksjon

Abstract

Similar works

Full text

Available Versions

Organic Eprints