Size- and stage-dependence in cause-specific mortality of migratory brown trout

Evidence‐based management of natural populations under strong human influence frequently requires not only estimates of survival but also knowledge about how much mortality is due to anthropogenic vs. natural causes. This is the case particularly when individuals vary in their vulnerability to different causes of mortality due to traits, life history stages, or locations. Here, we estimated harvest and background (other cause) mortality of landlocked migratory salmonids over half a century. In doing so, we quantified among‐individual variation in vulnerability to cause‐specific mortality resulting from differences in body size and spawning location relative to a hydropower dam. We constructed a multistate mark–recapture model to estimate harvest and background mortality hazard rates as functions of a discrete state (spawning location) and an individual time‐varying covariate (body size). We further accounted for among‐year variation in mortality and migratory behaviour and fit the model to a unique 50‐year time series of mark–recapture–recovery data on brown trout (Salmo trutta ) in Norway. Harvest mortality was highest for intermediate‐sized trout, and outweighed background mortality for most of the observed size range. Background mortality decreased with body size for trout spawning above the dam and increased for those spawning below. All vital rates varied substantially over time, but a trend was evident only in estimates of fishers' reporting rate, which decreased from over 50% to less than 10% throughout the study period. We highlight the importance of body size for cause‐specific mortality and demonstrate how this can be estimated using a novel hazard rate parameterization for mark–recapture models. Our approach allows estimating effects of individual traits and environment on cause‐specific mortality without confounding, and provides an intuitive way to estimate temporal patterns within and correlation among different mortality sources

Tilstandsvurdering av siken i Sølensjøen, Rendalen kommune 2013

På oppdrag fra Sølensjøen Lotteierforening har det blitt utarbeidet en statusbeskrivelse av siken i Sølensjøen, Rendalen kommune. Resultatene fra denne undersøkelsen indikerer at lite endringer har forekommet siden forrige undersøkelse fant sted i 2009. Typisk størrelse på sik levert til mottaket fra Sølensjøen er 35 cm og 450 g. Til tross for dette ser det ut til at siken starter vekststagnering allerede etter tredje vinter. En høy andel av hunnene er kjønnsmodne ved fjerde vinter. Dette kan tyde på at siken, til tross for en økt beskatning de siste tre år, ikke får utnyttet sitt vekstpotensial fullt ut. Ingen parasitter ble funnet blant 85 sik undersøkt. Et begrenset datamateriale av røye viser en klar vekststagnasjon ved fem års alder, som nok betyr at sikbestanden fortsatt er så stor at den undertrykker røya. Resultater fra en undersøkelse av dyreplanktonsammensetning understøtter dette gjennom en dominans av småvokste arter og små individstørrelser. Dette tyder på markert beitepress fra planktonspisende fisk som sik i Sølensjøen. For å oppnå økt vekst hos sik samt å øke andelen røye i fangstene, anbefales det å opprettholde/øke beskatningen av sik til mellom 15 og 20 tonn per år. Det anbefales videre å prøve ut et intensivt bruk av storruser i Sølensjøen. På den måten maksimeres fiskekvaliteten. Storruser høster også mer på tvers av størrelsessammensetningen enn ordinære garnbruk, noe som igjen vil motvirke evt. fiskeriindusert seleksjon som kan forringe størrelsen på siken

Utforming av badestrender i Mjøsa ved Brumunddal med hensyn til erosjon og vannkvalitet

Ringsaker kommune har som mål å lage badestrender og arealer til fritidsbruk i og ved Mjøsa ved Brumunddal. De to hovedområdene kalles Bystranda i nord og Holmene i sør. Vi anbefaler å bruke «meget grov sand», dvs. korn med diameter 1-2 mm for strendene ved Holmene og «grov sand», dvs. diameter 0,5-1 mm ved Bystranda. På yttersiden av holmene/øyene, dvs. mot åpent vann der områdene er utsatt for bølger og de største strømhastighetene, anbefales bruk av grovt materiale som blokker, stein og grus. Ved å bruke tilsvarende materiale på toppen av holmene/øyene/utfyllingene sikrer man seg mot erosjon og transport av materialet i sjeldent forekommende høyvannssituasjoner samt også ved regn og menneskelige aktiviteter. Planlagte mindre utfyllinger og utgravinger er uproblematiske. Av hensyn til mulige forurensninger fra Brumunda anbefales det at tangen nordvest i Holmene området beholdes sammenhengende, dvs. ingen kanal. Fyllingene er planlagt å ha toppnivå på 124,0-124,5 moh. og sandstrendene er planlagt anlagt opp til 123,5 moh. I følge de historiske vannstandsobservasjonene sammenholdt med simulerte resultater, er dette en bra utforming. Vi kan neppe oppnå konstant varmere vann ved å lage grunne bassenger eller ved å redusere vannutskiftningen

Fargemerking av lakserogn i Glomma kultiveringsanlegg, Borregaard, 2014

Når egg- eller larveoverlevelse i substratet er begrensende for produksjon av smolt fra ei elv, vil utsetting av kunstig klekket fisk kunne virke avbøtende. Fra Glomma kultiveringsanlegget ble det våren 2014 satt ut lakseyngel merket med fargede otolitter. Fisken ble merket som øyerogn i februar–mars 2014. Fargestoff var Alizarin Red S. Merkingen var vellykket. Både kontrollmaterialet og merket fisk som ble gjenfanget i elva i september hadde otolittmerker av meget god kvalitet. Massemerkingen gjør det dermed mulig å skille settefisk fra villfisk i fangster der otolitter undersøkes med fluorescerende mikroskop

Design of bathing beaches in lake Mjøsa at Brumundal with regard to erosion and water quality

Ringsaker kommune har som mål å lage badestrender og arealer til fritidsbruk i og ved Mjøsa ved Brumunddal. De to hovedområdene kalles Bystranda i nord og Holmene i sør. Vi anbefaler å bruke «meget grov sand», dvs. korn med diameter 1-2 mm for strendene ved Holmene og «grov sand», dvs. diameter 0,5-1 mm ved Bystranda. På yttersiden av holmene/øyene, dvs. mot åpent vann der områdene er utsatt for bølger og de største strømhastighetene, anbefales bruk av grovt materiale som blokker, stein og grus. Ved å bruke tilsvarende materiale på toppen av holmene/øyene/utfyllingene sikrer man seg mot erosjon og transport av materialet i sjeldent forekommende høyvannssituasjoner samt også ved regn og menneskelige aktiviteter. Planlagte mindre utfyllinger og utgravinger er uproblematiske. Av hensyn til mulige forurensninger fra Brumunda anbefales det at tangen nordvest i Holmene området beholdes sammenhengende, dvs. ingen kanal. Fyllingene er planlagt å ha toppnivå på 124,0-124,5 moh. og sandstrendene er planlagt anlagt opp til 123,5 moh. I følge de historiske vannstandsobservasjonene sammenholdt med simulerte resultater, er dette en bra utforming. Vi kan neppe oppnå konstant varmere vann ved å lage grunne bassenger eller ved å redusere vannutskiftningen.Ringsaker kommun

Design of bathing beaches in lake Mjøsa at Brumundal with regard to erosion and water quality

Ringsaker kommune har som mål å lage badestrender og arealer til fritidsbruk i og ved Mjøsa ved Brumunddal. De to hovedområdene kalles Bystranda i nord og Holmene i sør. Vi anbefaler å bruke «meget grov sand», dvs. korn med diameter 1-2 mm for strendene ved Holmene og «grov sand», dvs. diameter 0,5-1 mm ved Bystranda. På yttersiden av holmene/øyene, dvs. mot åpent vann der områdene er utsatt for bølger og de største strømhastighetene, anbefales bruk av grovt materiale som blokker, stein og grus. Ved å bruke tilsvarende materiale på toppen av holmene/øyene/utfyllingene sikrer man seg mot erosjon og transport av materialet i sjeldent forekommende høyvannssituasjoner samt også ved regn og menneskelige aktiviteter. Planlagte mindre utfyllinger og utgravinger er uproblematiske. Av hensyn til mulige forurensninger fra Brumunda anbefales det at tangen nordvest i Holmene området beholdes sammenhengende, dvs. ingen kanal. Fyllingene er planlagt å ha toppnivå på 124,0-124,5 moh. og sandstrendene er planlagt anlagt opp til 123,5 moh. I følge de historiske vannstandsobservasjonene sammenholdt med simulerte resultater, er dette en bra utforming. Vi kan neppe oppnå konstant varmere vann ved å lage grunne bassenger eller ved å redusere vannutskiftningen.Ringsaker kommun

Evaluation of the quality of whitefish (Coregonus lavaretus) in Lake Sølensjøen in the municipality Rendalen, SE Norway

På oppdrag fra Sølensjøen Lotteierforening har det blitt utarbeidet en statusbeskrivelse av siken i Sølensjøen, Rendalen kommune. Resultatene fra denne undersøkelsen indikerer at lite endringer har forekommet siden forrige undersøkelse fant sted i 2009. Typisk størrelse på sik levert til mottaket fra Sølensjøen er 35 cm og 450 g. Til tross for dette ser det ut til at siken starter vekststagnering allerede etter tredje vinter. En høy andel av hunnene er kjønnsmodne ved fjerde vinter. Dette kan tyde på at siken, til tross for en økt beskatning de siste tre år, ikke får utnyttet sitt vekstpotensial fullt ut. Ingen parasitter ble funnet blant 85 sik undersøkt. Et begrenset datamateriale av røye viser en klar vekststagnasjon ved fem års alder, som nok betyr at sikbestanden fortsatt er så stor at den undertrykker røya. Resultater fra en undersøkelse av dyreplanktonsammensetning understøtter dette gjennom en dominans av småvokste arter og små individstørrelser. Dette tyder på markert beitepress fra planktonspisende fisk som sik i Sølensjøen. For å oppnå økt vekst hos sik samt å øke andelen røye i fangstene, anbefales det å opprettholde/øke beskatningen av sik til mellom 15 og 20 tonn per år. Det anbefales videre å prøve ut et intensivt bruk av storruser i Sølensjøen. På den måten maksimeres fiskekvaliteten. Storruser høster også mer på tvers av størrelsessammensetningen enn ordinære garnbruk, noe som igjen vil motvirke evt. fiskeriindusert seleksjon som kan forringe størrelsen på siken.Sølensjøen Lotteierforenin

Tiltaksrettet overvåkning i Glomma 2014 – Utslipp fra Borregaard

Borregaard har installert nytt renseanlegg for å redusere sine utslipp av lettomsettelig organisk materiale til Glomma. Basert på Borregaards regulerte utslippskomponenter og tidligere erfaringer har NIVA utformet et tiltaksorientert overvåkingsprogram for Borregaard i henhold til vannforskriften. Dekningsgrad av heterotrof begroing, ASPT indeks for bunnfauna og PIT indeks for begroingsalger ble valgt ut som de mest følsomme og velegnede biologiske kvalitetselementer for de ulike belastningene. Resultater fra 2014 viser at eutrofiindeksen PIT varierer mellom god og moderat økologisk tilstand fra referansestasjonen fram til den nederste stasjonen, hvor den var nær grensen til dårlig tilstand. Dekningsgrad av lammehaler for 2014 viste at de to øverste stasjonene var i god eller svært god tilstand, mens de resterende stasjonene var i moderat, dårlig eller svært dårlig økologisk tilstand. I 2014 var den økologiske tilstanden for bunndyrsamfunnet god for referansestasjonen. Nedstrøms utslippene var tilstanden moderat eller dårligere. Det var ingen endring i samlet tilstandsklassifisering av de påvirkede stasjonene fra 2013 til 2014, selv om enkelte indeksverdier antyder forbedret tilstand. Det ble funnet lakseunger på grusørene i 2013 og 2014. Tettheten var lav. I september 2014 ble det i tillegg til 0+ også funnet 1+. Fargemerking av egg antyder at innslaget av naturlig produksjon er stort. Blant andre fiskearter ble det funnet ål, steinsmett, gjedde og abbor

Reproductive migration of brown trout in a small Norwegian river studied by telemetry

The movement of 34 large (39–73 cm standard length) brown trout Salmo trutta was monitored using radio telemetry for up to 74 days in Brumunda, a small Norwegian river (mean annual discharge 3·3 m3 s−1) flowing into the large Lake Mjøsa. The maximum range of movement in the river was 20 km. No clear relationships existed between individual movement and water discharge, temperature and barometric pressure. Brown trout migrated at all levels of water discharge. At low discharge (3 s−1) movements were nocturnal. A weir 5·3 km from the outlet restricted ascending brown trout at low (c. 6° C), but not at high (c. 8° C) water temperatures. Spawning occurred in September to October and tagged individuals spent 2–51 days at the spawning sites. Mean migration speed from tagging to when the fish reached the spawning area, and from when they left the spawning areas and reached the lake was 1·0 and 2·3 km day−1, respectively. All tagged brown trout that survived spawning returned to the lake after spawning