The effect of physical activity on quality of life in breast cancer patients – A literature review.

Bacheloroppgave folkehelse, 2015Forfatter: Grethe Emilie Roer, Bachelor i Folkehelse, 2012-2015. Høgskolen i Hedmark, avdeling for folkehelsefag, Elverum. Tittel: Effekten av fysisk aktivitet på livskvalitet hos brystkreftpasienter – en litteraturstudie. Problemstilling: Har fysisk aktivitet under brystkreftbehandling positiv effekt på livskvaliteten hos brystkreftpasienter? Teori: Her fremgår problemområdets relevans for folkehelsen og samfunnet samt hvordan livskvalitet kan defineres og oppleves i ulike sammenhenger. I tillegg gis det et innblikk i fysisk aktivitet anbefalinger for brystkreftpasienter og hvordan fysisk aktivitet under og etter behandling kan påvirke overlevelse og livskvalitet. Metode: Litteraturstudie. Resultater: Datapresentasjon og kritisk vurdering av inkluderte artikler som alle har studert sammenhengen mellom fysisk aktivitet og livskvalitet hos brystkreftpasienter som er under aktiv behandling. Diskusjon: Sammenlikning og vurdering av inkluderte artikler. Konklusjon: Resultatene fra denne litteraturstudien tyder på at fysisk aktivitet har gunstig effekt på livskvaliteten til brystkreftpasienter som befinner seg i en aktiv behandlingsperiode. Hvilke form for fysisk aktivitet er imidlertid vanskelig å fastslå, men fysisk aktivitet som systematisk trening ser ut til å vise størst effekt

The correlation between self-esteem and physical activity patterns in adults in treatment for severe mental illness.

Norsk sammendrag Bakgrunn: En stor andel av Norges befolkning vil i løpet av livet rammes av en psykisk lidelse. Lavere forventet levealder og høyere forekomst av livsstilssykdommer er rapportert hos gruppen. I tråd med Meld. St. 19, 2018-2019, pakkeforløpet for psykisk helse og rus, som trådte i kraft 1.januar 2019, og forskning som viser til positive sammenhenger mellom fysisk aktivitet, levealder og forebygging av livsstilssykdommer, kan fysisk aktivitet kan med fordel inngå som en del av behandlingen hos personer med psykiske lidelser. Likevel når på langt nær alle anbefalingene. Motivasjon, som driver mennesket til handling og derfor en viktig faktor i den sammenheng, er angitt som en barriere for deltakelse i fysisk aktivitet blant mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Selvfølelsen, som kan sees på som drivkraften bak motivasjonsprosessen, tenderer også til å være lav hos personer med alvorlige psykiske lidelser. Formål: Hovedformålet med masteravhandlingen var å fremskaffe ny kunnskap om fysiske aktivitetsmønstre hos voksne i behandling for alvorlige psykiske lidelser, gjennom å se på sammenhengen mellom selvfølelse og indreregulert motivasjon for fysisk aktivitet, fysisk aktivitetsnivå og preferanser for fysisk aktivitet, og sammenhengen mellom selvfølelse og fysiske aktivitetsmønstre på barrierer, motiver og sosiodemografiske variabler. Metode: Gjennom kvantitativ metode og tverrsnittsundersøkelse, deltok totalt 39 voksne (>18 år) kvinner (n=31) og menn (n=8) (24-65 år), som var i behandling hos Friskstiftelsen, i studien. Bivariat analyse, herunder korrelasjonsanalyse med korrelasjonskoeffisienten Spearman rho er gjennomført. Resultater: Flere signifikante sammenhenger ble funnet mellom variablene. Hovedfunnene i studien viser signifikant positiv sammenheng mellom grad av selvfølelse og indreregulert motivasjon for fysisk aktivitet (p=<.01) og fysisk aktivitetsnivå (MET) (p=<.01), indreregulert motivasjon for fysisk aktivitet og MET (p= <.001) og MET og preferert fysisk aktivitet utendørs (p=<.05). Konklusjon: Til tross for flere signifikante funn, som kan tyde på mulige sammenhenger mellom selvfølelse og fysiske aktivitetsmønstre hos mennesker i behandling for alvorlige psykiske lidelser, er det flere svakheter ved avhandlingen, og ytterligere forskning for å undersøke sammenhengene nærmere er nødvendig.Engelsk sammendrag (abstract) Background: A large proportion of Norway's population will be affected by a mental disorder during their lives. Lower life expectancy and higher incidence of lifestyle diseases have been reported in the group. In line with Meld. Stage 19, 2018-2019, the package course for mental health and intoxication, which came into force on January 1, 2019, and research that points to positive connections between physical activity, longevity and prevention of lifestyle diseases, physical activity can advantageously be included as a part of the treatment in people with mental disorders. Nevertheless, many do not reach the recommendations. Motivation, which can be termed as the human impetus to action, and therefore an important factor in this context, is defined as a barrier to participation in physical activity among people with severe mental illness. Self-esteem, which can be described as the impetus behind the motivational process, also tends to be low in people with severe mental illness. Purpose: The main purpose of the Master's thesis was to provide new knowledge about physical activity patterns in adults in treatment for serious mental illness, through looking at whether there is a relationship between self-esteem and internal-regulated motivation for physical activity, physical activity level and preferences for physical activity, and also between self-esteem and physical activity. activity patterns on barriers, motifs and socio- demographic variables. Method: Quantitative method and cross-sectional study has been used. The study included 39 adults (> 18 years) women (n = 31) and males (n = 8) (24-65 years), who were in treatment by the Friskstiftelsen. Bivariate analysis, including correlation analysis with the correlation coefficient Spearman rho, has been conducted. Results: Several significant relationships were found between the variables. The main findings of the study show a significant positive correlation between degree of self-esteem and internal-regulated motivation for physical activity (p = <01) and physical activity level (MET) (p = <.01), internal-regulated motivation for physical activity and MET (p = <. 001) and MET and preferred physical activity outdoors (p = <.05). Conclusion: Despite several significant findings, which indicate possible relationships between self-esteem and physical activity patterns in adults in treatment for severe mental illness, there is several limitation in this study, and further research is needed to investigate relationships more closely

The impact of PTSD on risk of cardiometabolic diseases: a national patient cohort study in Norway

Background: Posttraumatic stress disorder (PTSD) is associated with cardiometabolic diseases, concurrent anxiety, alcohol use disorder and depression. The relationship between PTSD and cardiometabolic diseases are still unclear, and less is known about the effects of socioeconomic status, comorbid anxiety, comorbid alcohol use disorder and comorbid depression. The study, therefore, aims to examine the risk of developing cardiometabolic diseases including type 2 diabetes mellitus over time in PTSD patients, and to what extent socioeconomic status, comorbid anxiety, comorbid alcohol use disorder and comorbid depression attenuate associations between PTSD and risk of developing cardiometabolic diseases. Method: A retrospective, register-based cohort study with 6-years follow-up of adult (> 18 years) PTSD patients (N = 7 852) compared with the general population (N = 4 041 366), was performed. Data were acquired from the Norwegian Patient Registry and Statistic Norway. Cox proportional regression models were applied to estimate hazard ratios (HRs) (99% confidence intervals) of cardiometabolic diseases among PTSD patients. Results: Significantly (p < 0.001) higher age and gender adjusted HRs were disclosed for all cardiometabolic diseases among PTSD patients compared to the population without PTSD, with a variation in HR from 3.5 (99% CI 3.1-3.9) for hypertensive diseases to HR = 6.5 (5.7-7.5) for obesity. When adjusted for socioeconomic status and comorbid mental disorders, reductions were observed, especially for comorbid depression, for which the adjustment resulted in HR reduction of about 48.6% for hypertensive diseases and 67.7% for obesity. Conclusions: PTSD was associated with increased risk of developing cardiometabolic diseases, though attenuated by socioeconomic status and comorbid mental disorders. Health care professionals should be attentive towards the burden and increased risk that low socioeconomic status and comorbid mental disorders may represent for PTSD patients' cardiometabolic health. Keywords: Alcohol use disorder; Cardiovascular diseases; Cohort study; Comorbidity; Depression; Diabetes mellitus; Epidemiology; Metabolic diseases; Posttraumatic stress disorder; Register data. © 2023. The Author(s).This research were funded by Innlandet Hospital Trust through the research project awarded to Ph.D. fellow Roer ‘Is traumatic experiences a risk factor for metabolic syndrome and type 2 diabetes mellitus?’ (project number 150632) and from the Southern and Eastern Norway Regional Health Authority through the research project awarded to Professor Abebe ‘Patterns and courses of somatic illness and the utilization of health services among patients with substance use disorders and/or mental disorders in Norway’ (project number 150901).publishedVersio

Inpatients experiences about the impact of traumatic stress on eating behaviors: an exploratory focus group study

This study aimed to explore trauma-exposed inpatients experiences about the impact of traumatic stress on eating behavior. Thirteen female and two male inpatients with a history of trauma, recruited from a psychiatric clinic in Norway, participated in this qualitative explorative focus group study. The results in the present study describe the participants’ experiences about the impact of after effects of traumatic experiences on eating behaviors. The findings are summarized into four main themes: “experiencing eating behaviors as coping strategies”; “experiencing being addicted to food and sweets”; “experiencing eating behaviors controlled by stress and emotions”; and “experiencing lack of appetite and reduced capacity to plan and prepare meals”. The results contribute to the existing literature and provide an important understanding of changes in eating behavior that might appear in people struggling with traumatic stress after traumatic experiences. This knowledge is important and useful for health professionals offering help to those struggling with their eating behavior after traumatic experiences.publishedVersio

Sammenhengen mellom selvfølelse og fysiske aktivitetsmønstre hos voksne i behandling for alvorlige psykiske lidelser.

Norsk sammendrag Bakgrunn: En stor andel av Norges befolkning vil i løpet av livet rammes av en psykisk lidelse. Lavere forventet levealder og høyere forekomst av livsstilssykdommer er rapportert hos gruppen. I tråd med Meld. St. 19, 2018-2019, pakkeforløpet for psykisk helse og rus, som trådte i kraft 1.januar 2019, og forskning som viser til positive sammenhenger mellom fysisk aktivitet, levealder og forebygging av livsstilssykdommer, kan fysisk aktivitet kan med fordel inngå som en del av behandlingen hos personer med psykiske lidelser. Likevel når på langt nær alle anbefalingene. Motivasjon, som driver mennesket til handling og derfor en viktig faktor i den sammenheng, er angitt som en barriere for deltakelse i fysisk aktivitet blant mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Selvfølelsen, som kan sees på som drivkraften bak motivasjonsprosessen, tenderer også til å være lav hos personer med alvorlige psykiske lidelser. Formål: Hovedformålet med masteravhandlingen var å fremskaffe ny kunnskap om fysiske aktivitetsmønstre hos voksne i behandling for alvorlige psykiske lidelser, gjennom å se på sammenhengen mellom selvfølelse og indreregulert motivasjon for fysisk aktivitet, fysisk aktivitetsnivå og preferanser for fysisk aktivitet, og sammenhengen mellom selvfølelse og fysiske aktivitetsmønstre på barrierer, motiver og sosiodemografiske variabler. Metode: Gjennom kvantitativ metode og tverrsnittsundersøkelse, deltok totalt 39 voksne (>18 år) kvinner (n=31) og menn (n=8) (24-65 år), som var i behandling hos Friskstiftelsen, i studien. Bivariat analyse, herunder korrelasjonsanalyse med korrelasjonskoeffisienten Spearman rho er gjennomført. Resultater: Flere signifikante sammenhenger ble funnet mellom variablene. Hovedfunnene i studien viser signifikant positiv sammenheng mellom grad av selvfølelse og indreregulert motivasjon for fysisk aktivitet (p=<.01) og fysisk aktivitetsnivå (MET) (p=<.01), indreregulert motivasjon for fysisk aktivitet og MET (p= <.001) og MET og preferert fysisk aktivitet utendørs (p=<.05). Konklusjon: Til tross for flere signifikante funn, som kan tyde på mulige sammenhenger mellom selvfølelse og fysiske aktivitetsmønstre hos mennesker i behandling for alvorlige psykiske lidelser, er det flere svakheter ved avhandlingen, og ytterligere forskning for å undersøke sammenhengene nærmere er nødvendig

Effekten av fysisk aktivitet på livskvalitet hos brystkreftpasienter – En litteraturstudie.

Forfatter: Grethe Emilie Roer, Bachelor i Folkehelse, 2012-2015. Høgskolen i Hedmark, avdeling for folkehelsefag, Elverum. Tittel: Effekten av fysisk aktivitet på livskvalitet hos brystkreftpasienter – en litteraturstudie. Problemstilling: Har fysisk aktivitet under brystkreftbehandling positiv effekt på livskvaliteten hos brystkreftpasienter? Teori: Her fremgår problemområdets relevans for folkehelsen og samfunnet samt hvordan livskvalitet kan defineres og oppleves i ulike sammenhenger. I tillegg gis det et innblikk i fysisk aktivitet anbefalinger for brystkreftpasienter og hvordan fysisk aktivitet under og etter behandling kan påvirke overlevelse og livskvalitet. Metode: Litteraturstudie. Resultater: Datapresentasjon og kritisk vurdering av inkluderte artikler som alle har studert sammenhengen mellom fysisk aktivitet og livskvalitet hos brystkreftpasienter som er under aktiv behandling. Diskusjon: Sammenlikning og vurdering av inkluderte artikler. Konklusjon: Resultatene fra denne litteraturstudien tyder på at fysisk aktivitet har gunstig effekt på livskvaliteten til brystkreftpasienter som befinner seg i en aktiv behandlingsperiode. Hvilke form for fysisk aktivitet er imidlertid vanskelig å fastslå, men fysisk aktivitet som systematisk trening ser ut til å vise størst effekt

Is there a relationship between PTSD and complicated obesity? A review of the literature

Recent research strongly supports the hypothesis that posttraumatic stress disorder (PTSD) can be accompanied by obesity and related metabolic disturbances. The mechanisms of these associations are however still not well defined, although disturbed functions in the sympathetic-adrenergic nervous system together with the disturbed release of hormones via the endocrine HPA (hypothalamic-pituitary-adrenal) axis apparently play a role. Leptin resistance and ghrelin excesses might contribute to a disturbed hypothalamic function, and also disturb other cerebral functions, leading to dysfunctional reward signaling and uncontrolled appetite combined with a tendency to alcohol abuse. Secondarily, cortisol stimulation will contribute to the development of central obesity which is known to facilitate the development of metabolic syndrome, including slightly increased levels of inflammatory biomarkers such as C-reactive protein and fibrinogen. While previous therapeutic strategies have focused on early psychotherapeutic interventions in PTSD, the present review emphasizes the importance of better therapeutic approaches regarding the somatic correlates of the syndrome. Strict regulation of dietary meals and food composition with minimal intake of sweets and saturated fat, as well as alcohol avoidance, can provide a basic therapeutic framework. A cognitive psychotherapeutic approach with graduated desensitization toward trigging factors, combined with pharmacotherapy, is discussed in the present review

Inpatients experiences about the impact of traumatic stress on eating behaviors: an exploratory focus group study

Background Unhealthy changes in eating behavior among people experiencing trauma have been observed. There is, however, a lack of in-depth knowledge regarding the impact of the after effects of traumatic life experiences on eating behavior. Because eating behavior represents important components for promotion and maintenance of good health throughout life, this study aimed to explore inpatients’ lived experiences of the impact of traumatic stress on eating behavior. Method Thirteen female and two male inpatients (age range 28–62 years), recruited from a psychiatric clinic in Norway, participated in this qualitative explorative focus group study. The data analysis was performed using systematic text condensation. Results The results in the present study describe the participants’ experiences about the impact of traumatic stress on their eating behavior. Their discussions and descriptions disclosed problems that could be summarized into four main themes: “experiencing eating behaviors as coping strategies”; “experiencing being addicted to food and sweets”; “experiencing eating behaviors controlled by stress and emotions”; and “experiencing lack of appetite and reduced capacity to plan and prepare meals”. Conclusion Traumatic stress can impact eating behavior in several complex ways that over time may cause adverse health consequences. The results add to an important understanding of changes in eating behavior that might appear in people struggling to cope with the after effects of traumatic life experiences to the existing literature. To better understand the complexity of how traumatic experiences may impact eating behavior, this knowledge is important and useful for health professionals offering support to those who experience struggling with eating behavior after traumatic experiences

Inpatients experiences about the impact of traumatic stress on eating behaviors: an exploratory focus group study

This study aimed to explore trauma-exposed inpatients experiences about the impact of traumatic stress on eating behavior. Thirteen female and two male inpatients with a history of trauma, recruited from a psychiatric clinic in Norway, participated in this qualitative explorative focus group study. The results in the present study describe the participants’ experiences about the impact of after effects of traumatic experiences on eating behaviors. The findings are summarized into four main themes: “experiencing eating behaviors as coping strategies”; “experiencing being addicted to food and sweets”; “experiencing eating behaviors controlled by stress and emotions”; and “experiencing lack of appetite and reduced capacity to plan and prepare meals”. The results contribute to the existing literature and provide an important understanding of changes in eating behavior that might appear in people struggling with traumatic stress after traumatic experiences. This knowledge is important and useful for health professionals offering help to those struggling with their eating behavior after traumatic experiences